Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Førsteutkast til studieplan Bakken, Dybedal, From, Haugli, Menkerud og Viken Andre utkast, revidert etter høring Bakken, From, Haugli, Menkerud og Viken Tredje utkast revidert etter arbeidsmøte i Oslo og NOKUTs retningslinjer vedrørende læringsutbytte Bakken, From, Haugli, Menkerud og Viken Godkjent av Veas fagskolestyre <Angi navn> 2.0 NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren Derfor kan Vea opprette og revidere studier ved å følge skolens rutinebeskrivelse. Det er Veas fagskolestyre som godkjenner nye studier. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 12.mars Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Side 2 av 43

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 MÅL FOR STUDIET... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 5 OPPTAKSKRAV... 6 TITTEL... 7 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 7 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 7 INNHOLD I STUDIET... 7 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 9 Sensur Vitnemål Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte EMNE: PLANTEBIOLOGI EMNE: PRODUKTHÅNDTERING OG OMSETNING EMNE: PRODUKSJONSPLANLEGGING EMNE: PLANTEVERN I PRODUKSJON OG OMSETNING EMNE: PRODUKSJONSLÆRE EMNE: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING SPESIALISERING I BEDRIFT FORDYPNING Vedlegg Arbeidskrav spesialisering Vedlegg Fordypningsoppgave Vedlegg Realkompetansevurdering Vedlegg - Emnedetaljer for LØM-modulen Side 3 av 43

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2013/2014 fagskoleutdanning for gartnere. Tilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med fagmiljøet i Vestfold og Gjennestad videregående skole. Fagskolestudiet bygger på kompetanse knyttet mot gartneri- og grøntbransjen. Arbeidet med utvikling av studiet ble initiert av NLR Viken, Vestfold fylkeskommune og øvrig fagmiljø i Vestfold, etter uttrykt behov fra bransjen. Vestfold fylkeskommune ga midler til forstudiet. Det har i prosessen vært avholdt flere bransjemøter der bransjen har kommet med synspunkter og nyttige innspill. Studieplanen har vært på høring ute hos bransjefolk for å kvalitetssikre at studiet har nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Innholdet på studiet har tre hovedretninger: Økonomi, markedsføring og ledelse, basisemner og yrkesspesialisering rettet mot produksjon- og servicerelaterte gartneryrker. Disse tre hovedretningene gir deg som student en sterk, faglig basis som fagtekniker innen Driftsledelse gartner og grønt. Studiet retter seg mot gartnerbransjen, grossister og andre bedrifter som produserer og omsetter plantedeler. For eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon, planteskoledrift, kvalitetssikring og lagerhåndtering av grønne produkter, så som frukt- og grønthåndtering i dagligvare og grossistbransjen, samt grøntlogistikk. Driftsledelse gartner og grønt er et deltidsstudium over to år. Total arbeidsbelastning for deg som student er ca minutters timer fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 684 undervisningstimer, 187,5 praksistimer i spesialiseringsområdet med veiledning og oppfølging fra skole (5 uker à 37,5 t) og 1128,5 studentarbeidstimer. Mål for studiet Toårig Driftsledelse gartner og grønt er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt studium spesialkompetanse innen gartner- og grøntbransjen i tillegg til at de har kunnskap om å lede små og/eller mellomstore bedrifter. Dersom det innføres fagbrev for gartneryrket, kan man etter endt studium og to års praksis kunne søke Mesterbrevnemda 2 om mesterbrev. Studenten vil også ha grunnleggende kunnskap om omsetning og markedsføring ved gjennomført studium. Etter endt utdanning har studenten solide kunnskaper og ferdigheter i: Markedsføring, økonomi og ledelse Gjødsling, jord, plantebiologi, produksjonsplanlegging og plantevern Produkthåndtering og -omsetning Fagområdet man har valgt som spesialisering 2 Siden det pr. i dag ikke er noen mulighet til å søke Mesterbrevsnemnda om mesterbrev i noen av studiets fag, er det ikke søkt Mesterbrevsnemnda om godkjenning av denne læreplanen. Det tas derfor forbehold om enkelte endringer i studieplanen hvis dette blir aktuelt. Side 4 av 43

5 Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor varehandel av grøntprodukter, produksjon og lagring av blant annet frukt, bær, grønnsaker, blomster og planteskolevarer, samt hage- og planteservice. Studenten har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i gartner- og grøntnæringen. Har bransjekunnskap innenfor relevante fagområder i gartner- og grøntnæringen Studenten kan oppdatere sin grøntfaglige kunnskap, blant annet gjennom bruk av digitale og nettbaserte løsninger. Forstår egen bransjes samfunnsansvar, for eksempel vedrørende etiske og miljømessige dilemmaer. Ferdigheter Studenten kan finne og anvende faglig kunnskap innenfor plantebiologi, produkthåndtering- og omsetning, produksjonslære og -planlegging, plantevern og ledelse i grøntnæringen for å kunne utvikle og kvalitetssikre produkter og produksjon. Studenten kan anvende yrkesrelevante verktøy, materialer og teknikker innenfor studiets emner. Studenten kan innenfor grøntnæringen kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak for å sikre kvalitet på produkt og produksjon innenfor de enkelte fagområder. Generell kompetanse Studenten har god forståelse for faktorer som øker kvalitet og verdiskaping i hele kjeden fra produksjon til salg når det gjelder produkter fra grøntnæringen. Studenten har spesialisert fagkunnskap til å kunne utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen innen valgt område av gartneri- og hagebruksnæringa. Studenten kan etablere, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot produksjon innen gartnernæringen ut fra yrkes- og bransjeetiske prinsipper. Studenten kan etablere, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot omsetning og annen servicevirksomhet innen gartnernæringen ut fra en etisk grunnholdning og etter målgruppenes behov. Studenten kan bygge relasjoner med relevante aktører i gartner- og grøntbransjen. Gjennom spesialisering har studenten opparbeidet seg evne til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester innenfor sitt fagområde i gartner- og grøntbransjen. Side 5 av 43

6 Økt grad av spisskompetanse oppnås best ved å velge basisemner og læringsutbytte til modul 5: Spesialisering og fordypning, tilpasset eget spesialiseringsområde. Oversikt over basisemner i tabell side 8. Les mer om spesialisering og fordypning i faglig del side 29 og side 31, samt i vedlegg. Stillinger studiet kvalifiserer til Eier, leder og mellomleder innen Varehandel av grøntprodukter. Produksjon av frukt, bær, grønnsaker, blomster, planteskolevarer mm Hageservice Planteservice Grøntansvarlig hos grossist og i omsetning Forsøkstekniker Stillinger i offentlig forvaltning og private næringsorganisasjoner i gartner- og grøntbransjen. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er en av følgende alternativer: Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd), o VG3 gartnernæring o VG3 landbruk o Studieforberedende VG3 naturbruk o Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/ eksamensoppmelding Side 6 av 43

7 Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fagstoff i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom biblioteksdatabaser. Litteraturliste/utstyrsliste blir framlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og dokumentasjonsverktøy, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studenten må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av både PC og «Office». Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 24 uker fordelt på Gjennestad videregående skole, Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører og valgt praksissted. Ukesamlingene inneholder vanligvis flere emner. Undervisningen foregår på dagtid, men noe kveldsundervisning kan bli aktuelt. Det gjennomføres ca. seks samlingsuker pr. semester, med unntak av 2. undervisningsår da fem av de tolv samlingene er valgte praksisuker i bedrift. 1. og 2. skoleår: Skolestart i oktober. Skoleslutt første del av april. Spesialisering: Fem uker spesialisering kan starte opp april 1. skoleår og gjennomføres de ukene studenten velger i samråd med praksisplass. Det benyttes læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Det legges opp til arbeidskrav i de ulike emner, se omtale under vurdering. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 24 samlingsuker får studiet totalt 684 undervisningstimer og praksis i bedrift med veiledning 187,5 timer. Det er beregnet ca. 1128,5 studentarbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til årsstudium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Hver samlingsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, førsøk og praksis. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med fag- og yrkesspesialisering. Alle emnene er obligatoriske, dersom man vil oppnå tittelen Fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Side 7 av 43

8 Yrkesspesialisering er undervisning gitt i praksisbedrift og er knyttet mot basisemnene. Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. Kun i Ledelse, økonomi og markedsføring er det to frittstående eksamener. Den ene av disse eksamenene bør knyttes mot valgt spesialisering. Ledelse skal integreres i alle emner. Tabellen under gir oversikt over emner, omfang, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng. Beskrivelser av de enkelte emner er gitt under emnebeskrivelser, studieplanens del 2. I tabellen nedenfor ser man antall undervisningstimer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten må beregne å bruke på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Emne Basisemne: Plantebiologi Basisemne: Produkthåndtering og - omsetning Basisemne: Produksjonsplanlegging Basisemne: Plantevern i produksjon og omsetning Basisemne: Produksjonslære Basisemne: Ledelse, økonomi og markedsføring Yrkesspesialisering: Spesialisering i bedrift Eksamen: Fordypning Totalt TF TF GF GF GF MF FD ,5 152, FD Emnekode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng SUM Side 8 av 43

9 Emnene i tabellen over vil bli fordelt på moduler slik det vises under: Lærested/ år Modul Navn på emne Antall timer undervisning/veil. Fagskolepoeng Vea år 1 Modul 1 Ledelse, økonomi og markedsføring Modul 2 Plantebiologi Produkthåndtering og - omsetning 60 Gjennestad år 2 Modul 5 Modul 3 Modul 4 Oppstart fordypning og spesialisering Produksjonsplanlegging Plantevern i produksjon og omsetning 36 - Produksjonslære Modul 5 Spesialisering (i bedrift) Fordypning 187, Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol A B C Betegnelse Fremragende Meget god God Generell, ikke emnespesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Side 9 av 43

10 D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det gis ett arbeidskrav i alle basisemner i tillegg til andre oppgaver og prosjekter. Arbeidskravene i hvert basisemne gis vurderingen bestått/ikke bestått. Arbeidskravet i spesialisering gis karakter og må bestås med minimum karakter D. Et arbeidskrav er en obligatorisk individuell oppgave og må være godkjent for å få levere studiets eksamensoppgave: Fordypningsoppgaven, se vedlegg. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamensoppgave for de øvrige emnene i studiet. Det gis én karakter på fordypningsoppgaven. Denne består av en skriftlig innlevering og en muntlig høring. Denne viser studentens måloppnåelse på studiet. Fagområdet for spesialisering vil spesifiseres på vitnemålet. Det er egne eksamener i Ledelse, økonomi og markedsføring. Hvordan hvert emne vurderes, står nærmere beskrevet under emnet, studieplanens del 2. Sensur Studentene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern(e) fagkyndig(e) sensor(er). Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere studentenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom studentene ønsker å klage på avgitt sensur, henvises det til skolens reglement for fagskolestudenter, kapittel 3, eksamensreglement. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål og eksamensutskrift vil følgende opplysninger bli oppgitt: Felles karakter på fordypningsoppgaven Felles karakter for Ledelse, økonomi og markedsføring Spesialiseringsområde og karakter på arbeidskravet tilknyttet dette Side 10 av 43

11 Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Plantebiologi Emnekode: GF 230 Omfang: 190 studentarbeidstimer 126 undervisningstimer 9 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Plantenæring og plantenæringsstoffer 2. Planteanatomi 3. Transport i planten 4. Vannhusholdning 5. Plantens stoffskifte 6. Regulering av vekst og utvikling 7. Rotvekst 8. Post Harvest fysiologi Læringsutbytte Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten har kunnskap om essensielle næringsstoffer og deres funksjon i planter (1) kan redegjøre for plantecellens oppbygging og funksjon i plantens vekst og utvikling (2) kan redegjøre for plantens ytre bygning (2) kan redegjøre for indre bygning av blad, stengel, rot og frukt (2) kan redegjøre for aktiv og passiv transport i planten (3) kan redegjøre for opptak og transport av næringsioner(3) har kunnskap om teorier knyttet til vann- og sukkertransport(3) kan redegjøre for mekanismene ved vannopptak og vanntransport, og teorier knyttet til dette (3) kan redegjøre for ytre faktorer som påvirker vannopptaket (4) kan redegjøre for hvordan lysmengde og lyskvalitet påvirker vegetativ og generativ vekst og utvikling (6) Side 11 av 43

12 kan redegjøre for hovedgruppene av plantehormoner og hvordan plantehormoner inngår i reguleringen av vekst og utvikling (6) kan redegjøre for hvile - knopp- og frøhvile (6) kan redegjøre for makroklimaets og mikroklimaets betydning for plantevekst (6) har særlig kunnskap om rotvekst, og kan redegjøre for vekstforholdenes betydning for normal rot-utvikling (7) har kunnskap om de biokjemiske forandringer som skjer i produktet etter innhøsting, herunder vanntap, endring i vitamininnhold og i tekstur og utseende (8) kan redegjøre for hvordan dyrkingsforhold påvirker produktets holdbarhet og kvalitet (8) kan redegjøre for hvordan ytre faktorer under innhøsting og lagring påvirker produktets holdbarhet og kvalitet (8) Ferdigheter Studenten kan identifisere mangelsymptomer (1) har god forståelse for faktorer som påvirker transpirasjon (4) kan identifisere rotskader som skyldes uttørking, overvanning og frostskader (7) Generell kompetanse Studenten har forståelse for samspillet mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda, herunder nitrogenfiksering og sopprot(1) har forståelse for hvordan ulike miljøfaktorer og fysiologiske faktorer påvirker fotosyntese og respirasjon (5) har forståelse for plantens energihusholdning, herunder især mekanismer for lagring av opplagsnæring (5) har forståelse for hvordan vekstfaktorer som temperatur, lys, vann, luftfuktighet og karbondioksid påvirker vekst og utvikling (6) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav og øvelser. Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 12 av 43

13 Emne: Produkthåndtering og omsetning Emnekode: TF 231 Omfang: 56 studentarbeidstimer 60 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Post Harvest i omsetningsleddet 2. Tekniske løsninger for å oppnå ønsket klima for produktene 3. Rammebetingelser, omsetningsformer og organisasjoner 4. Hygiene 5. Import, transport, logistikk og kvalitetskontroll 6. Profesjonell kundebehandling 7. Produktutvikling og produktpresentasjon Læringsutbytte Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten har kunnskap om de ulike produktgruppenes krav til lagringsmiljø i omsetningsfasen, herunder især krav til temperatur, luftfuktighet, luftsammensetning og lys (1) har kunnskap om hvordan tradisjonelle kjøleanlegg fungerer (2) kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (3) kan gjøre rede for bransjens nasjonale og internasjonale rammebetingelser, interne og eksterne (3) kjenner til egen bransjes næringsorganisasjoner og rådgivningstjenester (3) kan gjøre rede for relevante offentlige instanser, slik som Landbruks- og matdepartementet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet med mer (3) har kunnskap om hygienekrav og retningslinjer som er gjeldende for aktuelle produktgrupper (4) Side 13 av 43

14 Ferdigheter Kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: har kunnskap om rutiner og regelverk knyttet mot dokumentasjon som bedriften har relatert til hygiene og smittefare (4) kjenner til lover og regler som gjelder for import og omsetting av aktuelle produkter i det norske markedet inkl. toll og avgifter (5) kjenner til internasjonale aktører og samspillet med det norske markedet (5) kjenner til omfang av importerte produkter (5) kan beskrive de krav som stilles til transport av aktuelle produkter (5) kan forklare viktigheten av kundebehandling og kundekontakt (6) kjenner til vanlige utfordringer ved kundekontakt over landegrenser (6) kan gjøre rede for moter og trender i markedet (7) kan forklare de forskjellige forbrukernes behov og motiv (7) kan forklare hvordan presentasjon av aktuelle produkter kan gjøres ved bruk av forskjellige emballasjeløsninger og mulighetene ulike løsninger gir (7) Studenten kan vise hvordan emballasje gir mulighet for økt holdbarhet underveis til forbruker (1) kan vise hvordan innpakning, lagring og emballasje kan gjøres på mest hensiktsmessig måte (1) kan anvende og gjøre rede for ulike tekniske løsninger for å oppnå ett optimalt klima for produktene i omsetningsleddet (2) kan foreta en kvalitetskontroll av aktuelle varer (5) kan gjennomføre en idéprosess knyttet til produktutvikling (7) Studenten kan vurdere ulike alternative metoder for kjøling og optimalisering av klimaet rundt produktene og kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (2) kan utvikle gode dokumentasjonsrutiner for kvalitetskontroll og reklamasjon (5) kan forklare viktigheten av relasjons- og nettverksbygging og utvikle slike relasjoner (6) Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven Side 14 av 43

15 Emne: Produksjonsplanlegging Emnekode: GF 232 Omfang: 100 studentarbeidstimer 72 undervisningstimer 6 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Drenering 2. Vekstskifte 3. Energi 4. Maskiner, bygninger og teknisk utstyr 5. Produksjonsplanlegging produsent / omsetning 6. Driftsanalyse 7. Marked Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS (1) kan gjøre rede for de planleggingsrutiner og planleggingsverktøy bedriften bruker (2) kan beskrive bedriftens arbeidskraft, driftsapparat og forklare de økonomiske konsekvensene av å investere i dette (2) kjenner til veksthustekniske prinsipper (4) kjenner til at det finnes ulike standarder og krav til elektriske installasjoner i ulike bygningstyper (4) kan velge tekniske lagerløsninger som er rasjonelle og gir lavest forbruk av energi (4) har klar forståelse av betydningen av vekstskifte på lengre sikt, sett i biologisk sammenheng (6) forstår viktigheten av velfungerende drenering i forhold til jordtemperatur, tidlighet og bedre forhold for røttene (7) har innsikt i sammenheng mellom vanninnhold i jord, jordas bæreevne, kjøreskader, jordstruktur og jordpakking (7) Studenten kan innhente data fra hele eller deler av en produksjon eller omsetningsbedrift, herunder data knyttet til Side 15 av 43

16 Kompetanse produksjonsgrunnlaget, dagens produksjon, arbeidskraft, driftsapparat kostnadsbilde og omsetning (2) kan innhente data/statistikk på omsatt vare innen aktuelle varegrupper (1) kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet (1) kan tilpasse produksjon til markedet (1) kan utarbeide en produksjonsplan tilpasset en bedrift eller deler av en bedrift (3) kan vurdere behov for maskiner og utstyr sett i forhold til produksjon og økonomi (4) kan lede enkle produksjons- og omsetningsoppdrag (3) analysere bedriftens energiforbruk og behov, og gjennomføre energiøkonomiseringstiltak i produksjon, lagring og transport (5) legge til rette for energigjenvinning og resirkulering (5) ser sammenheng mellom drenering, høstetidspunkt og holdbarhet hos planteproduktene (7) kan gjennomføre kontroll av eksisterende dreneringssystem (7) Studenten kan vurdere behov for vedlikehold og endring i bygningsmasse og tilrettelegge for hensiktsmessig innredning, i forhold til produksjon, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet (4) kan utarbeide planer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr, som ivaretar hensyn til driftssikkerhet og HMS (4) kan vurdere bruken av ulike energikilder opp mot hverandre, og velge beste alternativ ut fra hensyn til kostnad og utslipp (5) kan planlegge og gjennomføre vekstskifte, og forstå sammenhengen mellom godt vekstskifte og forekomst av sykdommer og skadedyr (6) kan kombinere kunnskap om jordbiologi, skadegjørere, jordbearbeiding og forstå hvordan godt vekstskifte påvirker, forbruk av plantevernmidler, kvalitet på sluttprodukt og svinn i produksjonen (6) kan planlegge drenering av et areal og ta hensyn til arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt (7) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 16 av 43

17 Emne: Plantevern i produksjon og omsetning Emnekode: GF 233 Omfang: 65 studentarbeidstimer 48 undervisningstimer 4 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Forebyggende plantevern 2. Skadegjørere i kulturer 3. HMS 4. Plantevernstrategier 5. Lover, forskrifter og regelverk Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten kan analysere og foreslå tiltak i forhold til hygiene i plantebestanden (1) har god forståelse for sammenhengen mellom plantehelse, god jordkultur og drenering (1) har kunnskap om å hindre smittespredning ved bruk av rent plantemateriale (1) kan se nytten av å oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen plantevern (2) har kunnskap om livssyklus hos skadegjørere, og hvordan man best kan bryte livssyklusen (2) kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer (4) Studenten kan utføre kontroll av planter i hele verdikjeden (1) kan vurdere klima og jordtype, og kan velge riktig plantemateriale i forhold til dette, for å oppnå så god plantehelse som mulig ved utplanting og produksjon (1) kan vurdere situasjonen i produksjonen og velge riktig tidspunkt for ulike forebyggende tiltak (1) Side 17 av 43

18 Kompetanse kan vurdere tilstanden i jord og plantemasse og kan treffe tiltak i form av vekstskifte, herunder forstå sammenhengen mellom kultur og skadegjører (1) kan utføre forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i alle typer driftsformer (1) kan evaluere sitt eget arbeid med forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler (1) kan anvende kunnskap om forebyggende plantevern inn i integrert og økologisk drift (1) kan bruke nytteorganismer i regulert klima og på friland (1) kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak (2) kan identifisere ulike grupper av ugras, voksemåte, spredningsmåte og utbredelse, samt foreslå tiltak for bekjempelse (2) kan holde seg oppdatert om godkjente plantevernmidler og nyttedyr, regelverk, samt informasjon om og tiltak mot nye skadegjørere via informasjon på internett gjennom relevante nettsider (2) kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig (3) kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne i veksthus og ute i produksjons- og salgsområder, samt områder som er åpen for fri ferdsel (3) kan kontrollere importert plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av nye skadegjørere (4) Studenten kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak (2) kan evaluere egen bedrift, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt (3) kan planlegge og iverksette ulike plantevernstrategier ut fra kunnskap om integrert-, økologisk- og konvensjonelt plantevern (4) Studenten har kunnskap om, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler (5) økologisk drift og plantevern ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk karantene-skadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler Side 18 av 43

19 Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 19 av 43

20 Emne: Produksjonslære Emnekode: GF 234 Omfang: 115 studentarbeidstimer 96 undervisningstimer 8 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Planteforståelse 2. De ytre faktorer som påvirker plantene 3. Vekstmedier 4. Jordlære 5. Næringsstoffer 6. Formering av planter 7. Vekst og utvikling av ulike kulturer 8. Vanning 9. Høsting og lagring 10. Klima 11. Økologisk planteproduksjon Læringsutbytte Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten kan gjøre rede for betydningen av C/N-forhold i vekstmediet for plantevekst (3) har kunnskap om bundet vann, kapillært vann og fritt vann i vekstmedium(3) har forståelse for betydningen av luftutveksling i vekstmediet for planteveksten (3) har innsikt i betydningen av bruk av sykdomsfritt og sortsekte plantemateriale for resultatet av formeringen på kort og lang sikt (6) kan foreslå egnede tiltak for optimalisering underveis i kulturen (7) har kunnskap om de ulike klimafaktorene og samspillet mellom dem (9) kan forklare begrepene mikro- og makroklima (9) kan analysere faktorer som påvirker planter og plantedelers lagringsevne i forhold til høstetidspunkt og metode (10) Side 20 av 43

21 Ferdigheter forstår sammenheng mellom ulike lagrings- og kjølemetoder og holdbarhet/lagringstid for produktet (10) kan velge håndteringsløsninger ved sortering og pakking som gir best mulig resultat (10) har god kunnskap om logistikk ved lagring og valg av riktig emballasje med tanke på transport internt på lager og ut av lager (10) kan analysere årsaker til svinn på lager og underveis til forbruker, og vurdere tiltak for å minimere dette (10) kan forklare prinsippene og ideologien bak økologisk produksjon (11) kan gjøre rede for en økologisk produksjon ved å kombinere kunnskap om jord, jordbiologi, planter og plantevekst og biologisk mangfold (11) Studenten kan anvende kunnskap om herdighet i forhold til plantevalg og plassering (1) produsere planter ut fra forståelse for ulike sortsegenskaper og kvalitetskriterier som smak, farge, innholdsstoffer og holdbarhet på salgbart produkt (1) anvende kunnskap om faktorer som styrer plantevekst og utvikling, slik som lys, luftfuktighet, CO2, næring, vann og temperatur (2) anvende kunnskap om ulike vekstmediers egnethet for plantevekst (3) vurdere jord og jordtypers egnethet opp mot ulike planters krav (4) gjøre undersøkelser av jordstruktur og foreslå jordforbedrende tiltak (4) vurdere forekomst av sykdommer og skadegjørere i produksjonen opp mot jordkultur, valg av planteart/sort og plantevernstrategi (4) vurdere og planlegge riktig jordarbeiding til rett tid i forhold til kulturvekst og klima (4) foreta innhøsting og lagring til riktig tid både med hensyn til jordstruktur, jordbiologi og planter, og på en slik måte at en tar vare på jorda for kommende generasjoner, samtidig som salgbar avling blir best mulig (4) beregne og lage til næringsløsning (5) planlegge grønngjødsling og andre jordforbedrende tiltak både i økologisk og konvensjonell drift, og se dette både i sammenheng med å øke biologiske liv i jorda, bedre jordstrukturen og bekjempe vanskelig ugras (5) benytte hensiktsmessige formeringsmetoder for ulike typer planter i produksjon (6) høste kulturen til riktig tidspunkt, ut fra produktkvalitet/modningsstadium og klimamessige forhold (7) Side 21 av 43