Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i

Transkript

1

2 Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel 1 inneholder fellesfaglig informasjon og tar for seg studiets mål, jobb og karrieremuligheter, læringsutbytte etter endt studie, opptakskrav, tittel, litteratur, organisering, vurdering og eksamen. Kapittel 2 er delt inn i to deler, - kapittel 2a og 2b: - kapittel 2a inneholder beskrivelse av Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag - kapittel 2b inneholder beskrivelse av Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Kapittel 2a og b inneholder det overordna læringsutbytte for hver del (jf. Kapittel 1) samt følgende informasjon om emnene: - presentasjon av emne - emnekode - omfang (antall undervisningstimer og fagskolepoeng) - læringsutbyttebeskrivelse for hvert emne - tema og faglig innhold i hvert emne Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i A. S. Solberg fagskolestyret Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret A. S. Solberg NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne fagområder våren Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, Side 2 av 43

3 Innhold Kapittel 1 fellesfaglig informasjon 4 Innledning 4 Tittel 4 Yrkes- og karrieremuligheter 4 Overordna læringsutbytte 5 Opptakskrav 6 Litteratur og tekniske hjelpemidler 6 Organisering og arbeidsformer 6 Veas pedagogiske modell 8 Innhold i studiet 9 Mesterbrev 11 Arbeidskrav 11 Praksis 11 Yrkesfaglig dybde 11 Tverrfaglig bredde 12 Internasjonal opplevelse 12 Vurderings- og eksamensordningen 13 Eksamen 13 Vurdering av arbeidskrav 13 Mappeeksamen 13 Sensur 13 Kompetansebevis og Vitnemål 14 Karakterskala 14 Kapittel 2a emner og læreplaner Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag 15 Overordna læringsutbytte Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag 16 Emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk 17 Emnet Produktutvikling og kulturforståelse 21 Kapittel 2b emner og læreplaner Botanisk design del 2 ledelse, salg og service 26 Overordna læringsutbytte Botanisk design del 2 ledelse, salg og service 27 Emnet Bedriftsetablering 28 Emnet Blomsterfaglig ledelse 34 Emnet Salg, service og eksponering 39 Side 3 av 43

4 Kapittel 1 fellesfaglig informasjon Innledning Fagskolestudiet Botanisk design er en yrkesrettet videreutdanning for blomsterdekoratører som ønsker å videreutvikle seg som håndverker og som ønsker økt kompetanse innen ledelse, salg og service. Studiet er delt inn i to deler: Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag og Botanisk design del 2 - ledelse, salg og service. Studiets første del omhandler utvikling av tidsriktige håndverksprodukter innen faget, hvor håndverk, kreativitet og markeds- og bransjekunnskap står sentralt. I studiets andre del handler det om å opparbeide seg en helhetlig kompetanse innen ledelse og drift av bedrift/blomsterbutikk, samt salg, service og vareeksponering. Studenten får en rekke teoretiske og praktiske impulser i løpet av studiet for å utvikle en blomsterdekoratørfaglig kompetanse på fagskolenivå. Innholdet i emnene på studiet er spisset mot praktisk utøvelse og arbeidsledelse, en kompetanse som er etterspurt i fagmiljøet. Blomsterdekoratørbransjen trenger dyktige ledere, som også er reflekterte yrkesutøvere og håndverkere på et høyt faglig nivå. Tittel Etter å ha fullført studiets to deler oppnår man tittelen Fagtekniker Botanisk design. Etter å ha fullført studiets første del oppnår man tittelen Fagtekniker blomsterdekoratør Etter å ha fullført studiets andre del oppnår man tittelen Fagtekniker ledelse, salg og service. Andre del kvalifiserer også til å søke Mesterbrevsnemnda om mesterbrev i blomsterdekoratørfaget etter gitte kriterier. Yrkes- og karrieremuligheter Som Fagtekniker Botanisk design kan du: - starte opp og lede egen bedrift/blomsterbutikk - være ansatt som mellomleder i bedrift/blomsterbutikk - starte som freelancer og ta på deg dekoroppdrag, holde kurs og demonstrasjoner - være opplæringsansvarlig for lærlinger - jobbe som produktutvikler i blomsterbransjen og videreutvikle fagets disipliner - bli blomsterdekoratørmester - være leder av praktiske kreative prosjekter Side 4 av 43

5 Overordna læringsutbytte Det overordna læringsutbyttet for Botanisk design deles opp slik i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Fagteknikeren har innsikt i blomsterdekoratørfaget, dets historie, stilformer, disipliner og tekniske muligheter har innsikt i og forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap har innsikt i ulike kulturer, deres estetiske uttrykksmåter og kunnskap om blomstenes historie har plantefaglig innsikt, herunder kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker deres vekst og utvikling har kunnskap om ulike produktutviklingsmetoder relevante til blomsterdekoratørfaget har kunnskap om ledelse, bedriftsetablering og drift av bedrift/blomsterbutikk, herunder blomsterfaglig ledelse, kvalitetssikring, logistikk, salg og service relevant for blomsterbutikken har kunnskap om vareeksponering i blomsterbutikk og bruk av ulike visuelle virkemidler for å skape helhet og fremme salg Ferdigheter Fagteknikeren kan kartlegge kundenes behov, trender i markedet og identifisere blomsterfaglige problemstillinger og anvende denne kunnskapen i utviklingen av blomsterarbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk kan anvende sin kunnskap innen kulturforståelse som inspirasjon til utvikling av nye estetiske uttrykk i blomsterdekoratørfaget kan anvende sin plantefaglige kunnskap i sin yrkesutøvelse av blomsterdekoratørfaget kan anvende ulike produktutviklingsmetoder og verktøy i kreative prosesser i blomsterdekoratørfaget og utvikle lønnsomme produksjonsprosesser kan kommunisere med kolleger og samarbeidspartnere visuelt og verbalt kan lede og drifte en håndverksbedrift, og veilede kolleger og lærlinger i blomsterdekoratørfaget og anvende kunnskapen om salg og service kan anvende ulike visuelle virkemidler i vareeksponering i blomsterdekoratørfaget Generell kompetanse Fagteknikeren har forståelse for etiske prinsipper innen blomsterdekoratørbransjen og utviklet en etisk grunnholdning og materialfølelse i utøvelsen av blomsterfaget har forståelse for hvordan kulturhistorien kan anvendes som inspirasjonsgrunnlag i videreutviklingen av blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og uttrykk tilpasset samtiden kan anvende sin kunnskap innen bedriftsetablering og blomsterfaglig ledelse for å rette søkelyset på lønnsomhet, økt inntjening i bedriften, kvalitet og sikkerhet på en selvstendig og bevisst måte Side 5 av 43

6 kan anvende sin kompetanse innen salg og service og utforme blomsterbutikken til en lønnsom og estetisk servicebedrift kan utvikle blomsterdekoratørfaget, dets produkter og arbeidsmetoder, på en reflektert og selvstendig måte, tilpasset kundegruppers behov kan samarbeide med kolleger, andre yrkesutøvere og andre håndverksbedrifter og bidra til økt synlighet av håndverket for rekruttering til bransjen Opptakskrav Opptakskravet til Botanisk design er: Fagbrev som blomsterdekoratør eller Realkompetanse 1 tilsvarende fagbrev, - søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Litteratur og tekniske hjelpemidler Litteratur er ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse på Botanisk design. Det er studieplanens innhold med læringsutbytte etter endt studie som er utgangspunktet for læring. Bøker og kompendier betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det til dels være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring og behov for faglig fordypning, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotekar er behjelpelige med å finne velegnet litteratur i bøker, tidsskrifter, internett, samt gjennom bibliotek-databaser. Opplæring i søk i bibliotek-databaser vil bli gitt. Bokliste vil bli fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må ha tilgang til egen bærbar pc med trådløs internettilkobling og digitalt kamera. Organisering og arbeidsformer Studiet er samlingsbasert, gjennomføres over to år, gir 60 fagskolepoeng og inneholder 1000 undervisningstimer, fordelt på ca. 80 % praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea og ca. 20 % veiledning på arbeidskrav og praksis i yrkesfeltet. I tillegg beregnes 1100 studentarbeidstimer. Studiet er organisert i ukesamlinger som gjennomføres på Vea. Mellom samlingene jobber studentene med arbeidskrav som de får veiledning på. Studentene må derfor påberegne seg en viktig egeninnsats mellom samlingene, hvor de fordyper seg i emner og arbeidskrav. Det er en fordel at studenten jobber i blomsterbutikk ved siden av studiet, hvor bedriften ses på som en naturlig del av læringsarenaen. Studentens egenarbeid (studentarbeidstimer) kan utføres i yrkesfeltet, hvor studenten kan prøve ut, innhente informasjon og erfaring som er relevant for studiets læringsutbytte. 1 Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte (jfr. NOKUT sine retningslinjer for realkompetansevurdering.) Side 6 av 43

7 Studiet er delt inn i to selvstendige deler á 30 fagskolepoeng og som hver avsluttes med eksamen og gir en egen fagtekniker-tittel. For å få den helhetlige kompetansen og tittelen Fagtekniker Botanisk design, må studentene ta begge delene. Botanisk design del 1 blomsterdekoratør Del 1 av Botanisk design gjennomføres over 14 samlingsuker, hvorav 2 av disse foregår i yrkesfeltet med veiledning fra faglærer og ekstern fagperson. Dette utgjør 500 undervisningstimer og 500 studentarbeidstimer. Denne delen av studiet tar for seg det håndverksmessige i faget med fokus på kreativitet, produktutvikling og fagets disipliner. Botanisk design del 2 ledelse, salg og service Del 2 av Botanisk design gjennomføres også på 14 samlingsuker, hvorav det i 12 av disse ukene blir gjennomført mesterbrevs undervisning i kombinasjon med praktisk klasseroms/verkstedundervisning og 2 uker foregår i yrkesfeltet med veiledning av faglærer og ekstern fagperson. Dette utgjør 500 undervisningstimer og 600 studentarbeidstimer. Den merkantile undervisningen vil bli knyttet opp mot analyse og refleksjon av yrkesfeltet, prosjektarbeid og praktiske workshops med tema vareeksponering, lønnsomhet og salg. Emnene i studiet er organisert ut fra sesongene og forankret i et samspill mellom Vea og bransjen. For mer informasjon om studiets konkrete faglige innhold, se Veas hjemmeside: Alle emnene har et sterkt fokus på faglig egenutvikling og avsluttes i all hovedsak med en utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Studenten gis en rekke impulser i læringsmiljøet, hvor kunnskap formidles og deles i dialog med sine medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. Studentene opparbeider egne erfaringer gjennom utprøving og eksperimentering. Refleksjon rundt egne valg i kreative prosesser er en viktig del av læringen (se figur 1 Veas pedagogiske modell). Undervisningen vil både foregå ved tradisjonell tavleundervisning, gruppearbeid, befaringer/ ekskursjoner og ved praktisk skapende arbeid. Delaktigheten skal søkes ved at studentene oppfordres til å være aktive i timene, delta på oppgaver i gruppe og individuelt. Fleksible arbeidsmetoder og undervisningsformer er viktig for at studiet på best mulig måte kan imøtekomme bransjenes krav til forandring. Ved proaktiv handling kvalitetssikres det at studentene får den nyeste og mest oppdaterte fagkunnskapen innen hovedfaget og ulike emner. Det kan bli noe kveldsundervisning, men all kveldsundervisning er frivillig dersom ikke annet er avtalt med faglærer. Side 7 av 43

8 Veas pedagogiske modell Veas pedagogiske modell ligger til grunn for undervisningen på Botanisk design. Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor (Figur 1): Impuls Respons Refleksjon Figur 1: Pedagogisk modell Impuls: Innføring/inspirasjon i temaer ved for eksempel forelesning, demonstrasjoner, workshops, ekskursjoner, litteratur, søk på nettet osv. Respons: Oppgaveløsning/prosjekter/arbeidskrav/praktisk utforskning i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Refleksjon: Egen vurdering av og refleksjoner rundt faglige utfordringer og løsninger, felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, refleksjonsnotat osv. Side 8 av 43

9 Innhold i studiet Studiet er delt inn i to hoveddeler med emner i hver av disse. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver og prosjekter. Tabellene som følger gir en oversikt over delene og fordeling av emner, omfang basert på undervisningstid, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng. Beskrivelse av innholdet i de enkelte emnene er gitt under emnebeskrivelser i studieplanens del 2 og del 3. Det forutsettes at studenten er forberedt til undervisning, samt følger oppgaver og prosjekter. Tabell 1 viser oversikt over inndelingen av Botanisk design. Undervisningstimer er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i fagene. Studentene får også veiledning i praksis av både faglærer og ekstern fagperson, samt veiledning på arbeidskrav. Dette er inkludert i undervisningstimene. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisning. Både undervisningstiden og egeninnsatsen er oppgitt med 45-minutters timer. Kode Fagskolestudium Undervisnings Studentarbeids-timer Fagskole- -timer poeng BD Botanisk design BD1 Fordelt i 2 deler: Botanisk design Del 1 Blomsterdekoratørfag BD2 Botanisk design Del 2 ledelse, salg og service Tabell 1. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design fordelt i to deler, med spesifisering av årsramme, undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. 2 Undervisningstimene i del en fordeles omtrent slik: 400 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea, 80 timer til veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer til veiledning i yrkesfeltet av ekstern fagperson. 3 Undervisningstimene i del to fordeles omtrent slik: 210 timer undervisning i merkantile fag, 200 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea og 70 timer veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer veiledning i yrkesfeltet med ekstern fagperson. Side 9 av 43

10 I Tabell 2 gis en oversikt over emnene i Botanisk design del 1: Kode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng BD1 Blomsterdekoratørfag Emner i del 1: FEB Faglig egenutvikling og anvendt botanikk PK Produktutvikling og Kulturforståelse Tabell 2. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. I Tabell 3 gis en oversikt over emnene i Botanisk design del 2: Kode Del Undervisningstimearbeidstimer Student- BD2 Ledelse, salg og service Emner i del 2: BE Bedriftsetablering Ledelse, økonomi og markedsføring Fagskolepoeng BL SSE Blomsterfaglig ledelse: Ledelse og veiledning Salg, service og eksponering Visuell og verbal kommunikasjon Tabell 3. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 2 ledelse, salg og service, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. Side 10 av 43

11 Mesterbrev Botanisk design del 2 ledelse, salg og service inneholder merkantile emner tilsvarende mesterbrevs undervisning i ledelse, økonomi og markedsføring. Ved bestått eksamen i de merkantile emnene kan man søke om mesterbrev etter gitte kriterier 4. Arbeidskrav Etter avslutningen av emnene, blir det stilt krav til studentene om å levere et arbeidskrav. Det er i alt 5 formelle arbeidskrav i studiet, 2 i del 1 og 3 i del 2. Det kan være i form av et blomsterarbeid, en dokumentasjon, en presentasjon, en utstilling eller en kombinasjon av disse. Alle arbeidskravene vil studentene få en skriftlig tilbakemelding på fra faglærerne med karakter. Arbeidskravene fungerer som målepunkter underveis i studiet og som en kvalitetssikring. Disse arbeidskravene bygger på studieplanens læringsutbytte på emnenivå og har et tverrfaglig innhold. Alle de formelle arbeidskravene er obligatoriske, og må gjennomføres og bestås for å kunne gå opp til eksamen. Hensiktene med arbeidskrav på Botanisk design er blant annet: - å sikre en forutsigbarhet for studentene og alle andre involverte - å kvalitetssikre at studentene får opplæring i henhold til studieplanen - å sikre at studentene får jevnlig vurdering av læringsutbytte - å sikre at studentene er klare for a) mappeeksamen b) sin yrkesfunksjon som Fagtekniker Botanisk design Praksis I løpet av studietiden skal studenten ha gjennomført fire uker med praksis i yrkesfeltet, to uker på del 1 og to uker på del 2. Yrkesfeltet blir derfor en naturlig del av læringsmiljøet på Botanisk design, hvor det å prøve ut og reflektere rundt faglige problemstillinger er viktig. Dette vil også sikre at studenten har et relevant faglig fokus underveis i studiet og at både student og Vea har kontakt med yrkeslivet. Denne praksisen deles inn i yrkesfaglig DYBDE og yrkesfaglig BREDDE. Studenten velger selv type praksis i del 1 og 2 av studiet, ut fra egne behov og ønsker. Studenten utarbeider en plan for egen praksis og velger ut relevant læringsutbytte i samarbeid med faglig veileder. Planen kommuniseres med praksisplass og med ekstern faglig veileder. For å dokumentere praksisen og få størst mulig læringsutbytte, fører studenten logg underveis i praksisen og får tilbakemelding fra faglig veileder. Føring av logg er obligatorisk. Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig dybde har til hensikt å utvikle studentenes kompetanse og evne til utvikling og fordypning innenfor eget fagbrevområde. 4 Det er Mesterbrevnemnda som bestemmer disse kriteriene. Det er krav om 2 års praksis etter fagbrev og karakteren D eller bedre på eksamen. Side 11 av 43

12 Målet med praksisen i yrkesfaglig dybde er at student og bedrift skal få en gjensidig forståelse og interesse for både studiet og hverdagen i blomsterbutikken samt bidra til økt yrkesforankring av studiets læringsutbytte og emneområder. Praksisen vil også sikre studenten nødvendig faglig fordypning for å kunne videreutvikle fagets disipliner og egen yrkeskompetanse. Fokuset i den yrkesfaglige dybden er blant annet yrkesfaglig ledelse og drift av blomsterbutikk. Praksisen kan gjennomføres i en eller flere butikker/bedrifter. Tverrfaglig bredde Yrkesfaglig bredde har til hensikt å utvikle studentenes forståelse for tverrfaglig innsikt og samarbeid for å utvikle eget fag og håndverk. Målet med praksis i tverrfaglig bredde er å komme ut og få impulser fra andre yrker som igjen kan overføres til eget håndverk. Å bli kjent med andre yrkesgrupper, deres håndverksmessige tilnærming, utføring av tekniske løsninger og tradisjoner vil bidra til økt forståelse og videreutvikling av eget yrkesfelt. Studenten skal innhente kunnskap om teknikker og materialer som overføres til egen utøvelse av blomsterdekoratørfaget. Etter endt praksisperiode må studenten forberede en presentasjon av praksisen og sitt læringsutbytte, og gjennom eksempler på teknikker, produkter, bilder og andre referanser dele dette med medstudenter. Praksisen kan være i ett eller flere nærliggende fagfelt/håndverk. Internasjonal opplevelse Internasjonaliseringen er integrert i flere emner på Botanisk design, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene kan oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. Det legges opp til obligatorisk studietur til utlandet som har en varighet på ca. én skoleuke i løpet av hele studiet. Temaene og reisemålene for studieturene kan variere og avhenger av hva som skjer av aktiviteter i den store verden det aktuelle studieåret. Turen skal være tydelig forankret i læringsutbyttebeskrivelsene og resultere i et arbeidskrav som inngår i studiet. Vea er tilknyttet et spennende internasjonalt nettverk, Flornet ( med partnere fra over 24 sentrale gartner- og blomsterdekoratørskoler fra hele Europa. Studenter ved Vea vil ha mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltagelse på internasjonale aktiviteter eller utveksling. Side 12 av 43

13 Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy kvalitet i opplæringen. Ved vurdering legges følgende til grunn: Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå i del 1 og 2, danner utgangspunkt for vurderingen Vurdering av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har oppnådd læringsutbyttet på emnenivå Til slutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede læringsutbyttebeskrivelser Vurderingen vil ha ulike formål, - blant annet: Veilede studenten ut i fra grad av oppnådd læringsutbytte og forbedringspotensial Motivere og videreutvikle studenten Motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis Å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd Eksamen Studenten vil få faglig vurdering underveis i studiet i prosjekter, arbeidskrav, andre oppgaver og øvelser, samt i studiet generelt. Til slutt i hver av studiets to deler, gjennomføres en mappeeksamen, som har til hensikt å måle studentens progresjon gjennom studiet og helhetlige kompetanse opp mot læringsutbyttebeskrivelsene. I de merkantile emnene i studiets del 2 gjennomføres to skriftlige eksamener, og ved bestått kan man søke om mesterbrev etter gitte kriterier. Vurdering av arbeidskrav Vurderingen av de 5 formelle arbeidskravene vil både inneholde skriftlige tilbakemeldinger og karakter. Arbeidskravene vurderes med bokstavkarakterene fra A F. Resultatet på de formelle arbeidskravene blir en del av vitnemålet, sammen med arbeidskravets læringsutbyttebeskrivelse. Mappeeksamen Mappeeksamen ved endt studium er tverrfaglig og vurderes summativt. Sluttprodukt og læringsprogresjon vurderes av ekstern sensor og interne veiledere (faglærere). Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrerer læringsprosess og resultat. Studenten dokumenterer og presenterer egen progresjon gjennom studieforløpet med utgangspunkt i tidligere arbeider/arbeidskrav i en utvalgsmappe. Praktisk arbeid sammen med dokumentasjon, refleksjon og muntlig eksaminering vil belyse studentens progresjon i læreprosessen. Sensur Mappeeksamen er tverrfaglig ved at alle emnene må være representert, og gir én karakter i form av bokstavkarakter ut i fra Veas karaktersystem, - se bokstavkarakterene vist i Tabell 3 som er gjeldende for karakterfastsetting ved eksamen. Side 13 av 43

14 Kompetansebevis og Vitnemål Det blir utstedt et kompetansebevis til studenter som har gjennomført enten Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag eller del 2 ledelse, salg og service. Kompetansebeviset vil inneholde: - tittelen (Fagtekniker blomsterdekoratør/fagtekniker ledelse, salg og service) - en beskrivelse av overordna læringsutbytte - beskrivelser av læringsutbytte i emnene/arbeidskrav - karakter på mappeeksamen - karakter på arbeidskravene - for Botanisk design del 2 karakter på merkantile eksamener De studentene som gjennomfører begge delene vil få utdelt et vitnemål, som beskriver den helhetlige kompetansen som en Fagtekniker Botanisk design har oppnådd. Vitnemålet vil inneholde: - tittelen Fagtekniker Botanisk design - en beskrivelse av det overordna læringsutbyttet - beskrivelser av læringsutbytte i emnene og gjennomførte arbeidskrav - karakter på mappeeksamen - karakter på arbeidskravene - karakter på merkantile eksamener Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer på Botanisk design. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Tabell 4. Karakterskala for fagskolestudiene på Vea Side 14 av 43

15 Kapittel 2a emner og læreplaner Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, tar for seg det håndverksmessige i faget med fokus på kreativitet, produktutvikling og fagets disipliner. Denne delen av studiet handler om inspirasjon og mulighet til å fordype seg i blomsterdekoratørfaget, samt også søke inspirasjon i tilstøtende håndverk og estetiske fag. Utvikling av fagets disipliner og teknikker, knyttet opp mot lønnsomhet, er sentralt. Kvalitet i håndverket, effektive produksjonsprosesser og trendtilpasset produktutvikling er sentralt i studiets første del. Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, er delt inn i 2 emner: Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Produktutvikling og kulturforståelse Kode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng BD1 Blomsterdekoratørfag Emner i del 1: FEB Faglig egenutvikling og anvendt botanikk PK Produktutvikling og kulturforståelse Tabell 2. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk design del 1 blomsterdekoratørfag, med spesifisering av undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. 5 Undervisningstimene i del en fordeles omtrent slik: 400 timer praktisk undervisning i klasserom/verksted på Vea, 80 timer til veiledning på arbeidskrav og i yrkesfeltet av faglærer og 20 timer til veiledning i yrkesfeltet av ekstern fagperson. Side 15 av 43

16 Overordna læringsutbytte Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag Overordna 6 læringsutbytte Kunnskap Botanisk design del 1 - blomsterdekoratørfag Fagteknikeren har: har innsikt i blomsterdekoratørfaget, dets historie, stilformer, disipliner og tekniske muligheter har innsikt i og forståelse for fagets særtrekk og utfordringer, og kan oppdatere sin bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet har innsikt i ulike kulturer, deres estetiske uttrykksmåter og kunnskap om blomstenes historie har plantefaglig innsikt, herunder kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker deres vekst og utvikling har kunnskap om relevante produktutviklingsfaser og metoder relevante til blomsterdekoratørfaget Ferdigheter Generell kompetanse Fagteknikeren Fagteknikeren kan kartlegge kundenes behov, trender i markedet og identifisere blomsterfaglige problemstillinger og anvende denne kunnskapen i utviklingen av blomsterarbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk kan anvende sin kunnskap innen kulturforståelse som inspirasjon til utvikling av nye estetiske uttrykk i blomsterdekoratørfaget kan anvende sin plantefaglige kunnskap i sin yrkesutøvelse av blomsterdekoratørfaget kan anvende ulike produktutviklingsmetoder og verktøy i kreative prosesser i blomsterdekoratørfaget og utvikle lønnsomme produksjonsprosesser Fagteknikeren har forståelse for etiske prinsipper innen blomsterdekoratørbransjen og utviklet en etisk grunnholdning og materialfølelse i sin blomsterfaglige utøvelse har forståelse for hvordan kulturhistorien kan anvendes som inspirasjonsgrunnlag i videreutviklingen av blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og uttrykk tilpasset samtiden kan utvikle blomsterdekoratørfaget, dets produkter og arbeidsmetoder, på en reflektert og selvstendig måte, tilpasset kundegruppers behov 6 Overordna læringsutbytte er det samme som læringsutbytte etter endt studie Side 16 av 43

17 Emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Informasjon om emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Emnekode: FEB Tema: Omfang: Faglig egenutvikling Anvendt botanikk 250 undervisningstimer 250 studentarbeidstimer Antall fagskolepoeng: 15 Tema Faglig egenutvikling En Fagtekniker Botanisk design jobber i ulike faser gjennom prosjekter. Hver av disse fasene krever en bevisst holdning og evne til refleksjon for å kvalitetssikre prosessen og resultatet. For å videreutvikle egne ferdigheter innen eget eller nærliggende fag er det viktig å jobbe med faglig retta eksperimentering, både i forhold til materialbruk, ulike disipliner, og valg av tekniske løsninger. Blomsterdekoratørfagets eksisterende disipliner kan videreutvikles og tilpasses dagens behov og trendbilde. I tillegg kan nye disipliner utvikles. Tema Anvendt botanikk Plantene er ofte selve kjernen i fagteknikerens hverdag, og derfor vil kunnskap om disse organismene, og faktorer som påvirker dem, være svært viktig i utdanningen. Artskjennskap, systematikk, floristikk, økologi og morfologi er sentrale tema i anvendt botanikk. Fagteknikeren vil lære å bruke korrekt terminologi, foreta best mulig varebehandling, samt å kjenne de vitenskapelige og norske artsnavnene for å kunne kommunisere med ulike aktører i bransjen. Med en bred artskjennskap vil fagteknikeren kunne se og utnytte variasjonsmulighetene. Anvendt botanikk vil også være grunnlag for inspirasjon og motivasjon. Gjennom studier av vegetasjonstyper og plantegeografi, samt studier av viltvoksende planters bruksområde, både estetisk og funksjonelt i henhold til lovverk, vil studenten få ideer til kombinasjonsmuligheter og uttrykksmåter fra naturen. Side 17 av 43

18 Emnelæringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Fagteknikeren har kunnskap om et utvalg materialer, teknikker og verktøy som er relevante for utviklingen av blomsterdekoratørfaget på en økonomisk og trendtilpasset måte har innsikt i fasene i produksjonsprosessen i blomsterdekoratørfaget og forståelse for viktigheten av å effektivisere og kvalitetssikre har kunnskap om ulike måter å kommunisere faglige resultater på har kunnskap om komposisjonsprinsipper, fargelære og formalestetiske virkemidler har kunnskap om plantelære, deriblant valg og bruk av planter ut i fra kontekst og miljøvennlig forvaltning av naturen har kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker dem har forståelse for plantematerialers egenskaper sett i sammenheng med helse, miljø og sikkerhet Fagteknikeren kan anvende materialer, teknikker og verktøy fra blomsterdekoratørfaget og andre håndverksfag i kombinasjon med plantemateriale kan utvikle og gjennomføre lønnsomme produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget kan dokumentere og kommunisere faglige resultater, både muntlig og skriftlig kan anvende plantefaglig kunnskap i egen praktisk utøvelse og i dialog med andre kan forvalte naturen på en lovlig og miljøvennlig måte og nyttiggjøre seg kortreise materialer i blomsterdekoratørfaget Fagteknikeren kan lede og utføre produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget sett i et økonomisk, miljøvennlig og etisk perspektiv har forståelse for miljøvennlighet i valg og bruk av materialer, verktøy og teknikker har forståelse for høsting og bruk av kortreiste materialer, sett i et økonomisk, etisk og miljøvennlig perspektiv kan foreta hensiktsmessig varebehandling og forståelse for viktigheten av dette for oppnå lønnsomhet og kvalitet i håndverket Evalueringer: Emnet er sentralt i arbeidskrav 1. Eksamen: Emnet er en del av mappeeksamen. Side 18 av 43

19 Innhold i emnet Faglig egenutvikling og anvendt botanikk Tema FEB1 - Blomsterdekoratørfaglig fordypning FEB2 - Forvaltning og utvikling av håndverkskulturen innen blomsterdekoratørfaget FEB3 - Eksperimentering og anvendelse av materialer fra andre håndverksfag og plantemateriale Faglig innhold FAGLIG EGENUTVIKLING Videreutvikling av fagets disipliner Valg og bruk av levende materialer Hensiktsmessig verktøy, redskap og teknikk Produksjonsprosesser i blomsterdekoratørfaget Estetiske virkemidler Blomsterdekoratørfaget i et historisk perspektiv Blomsterdekoratørens yrkesrolle og yrkesfelt Videreutviklingen av håndverkskulturen i blomsterdekoratørfaget Utvikling av nye uttrykk, tilpasset dagens og fremtidens behov og trender Aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag Nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper FEB4 - Kreative prosesser FEB5 - Dokumentasjon av faglige resultater, både muntlig og skriftlig FEB6 - Økonomiske perspektiver på utøvelse av eget håndverk Formulering av mål og problemstillinger Utarbeidelse av handlingsplaner Utarbeidelse av idéforslag som oppfyller både funksjonelle, estetiske, økologiske og økonomiske krav Dokumentasjon av faglige resultater Forklaringer og kommenterer til en prosess fra ide til ferdig produkt Begrunnelser for valg underveis i prosessen Begrensning av svinn i egen forretningsdrift Avfallshåndtering, hensiktsmessig resirkulering og redesign Effektive produksjonsprosesser, bruk av tid i forhold til valg av teknikk, materialer og uttrykk Side 19 av 43

20 Tema FEB7 - Plantelære, litteratursøk og korrekt referansebruk FEB8 - Stell og holdbarhet av botaniske materialer og veiledning av kunder FEB9 - Naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider FEB10 - Planter og plantematerialers egenskaper vesentlig i helse, miljø og sikkerhet (HMS) FEB11 - Miljøvennlig og lovlig innhøsting, og lagring av naturmaterialer Faglig innhold ANVENDT BOTANIKK Vanlige viltvoksende høyerestående plantearter og slekter i Norge med bruksverdi i blomsterfaget Økologien til lav og moser, gjenkjennelse av og navn på vanlige norske lav- og mosearter Løvfellende trær og busker om vinteren (vinterdendrologi) Planters livssyklus og krav til voksested (økologi) Litteratursøk i ulike medier og referere korrekt til kilder Beskrivelse av plantenes ytre oppbygning (ytre morfologi) Plantenes systematiske inndeling og bruken av vitenskapelige navn både muntlig og skriftlig Utarbeidelse av enkle og estetiske veiledningshefter til oppdragsgivere/kunder Behandling av plantene/det botaniske materialet og valg av planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet Veiledning av oppdragsgivere/kunder i videre stell og vedlikehold Plantenes evolusjonære utvikling og plantegeografi Hovedkategoriene av vegetasjonstyper Planter/botanisk materiale som kan være årsak til allergiske reaksjoner Farlige giftstoffer som finnes i enkelte plantearter Helsemessige følger ved bruk av sprøytet plantemateriale Rasjonelt arbeid ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) Utnyttelse av naturens materialer, innhøstingstid for ulikt materiale, egnet lagringsmetode og holdbarhet for å sikre god kvalitet på sluttproduktet Lovverk som regulerer naturbruk og høsting Høsting av materialer til eget bruk, på en skånsom og bærekraftig måte i tråd med lovverket Side 20 av 43