Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret"

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret A. S. Solberg NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne fagområder våren Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, Side 2 av 44

3 Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 TITTEL... 4 MÅL FOR STUDIET... 4 Generell kompetanse... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 5 OPPTAKSKRAV... 5 LITTERATUR OG TEKNISKE HJELPEMIDLER... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 VEAS PEDAGOGISKE MODELL... 7 INNHOLD I STUDIET... 8 Mesterbrev Merkantile fag, inndeling i emner og omfang: Arbeidskrav PRAKSIS Yrkesfaglig dybde Tverrfaglig bredde INTERNASJONAL OPPLEVELSE VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN Vurdering og eksamen i det enkelte fag og emne Vurdering av arbeidskrav Mappeeksamen Sensur Vitnemål Karakterskala Del 2 - emnebeskrivelser og læreplaner FAGLIG EGENUTVIKLING KULTURFORSTÅELSE ANVENDT BOTANIKK PRODUKTUTVIKLING VISUELL KOMMUNIKASJON MERKANTILE FAG DEL A ETABLERING OG LEDELSE ORGANISASJON OG LEDELSE ØKONOMISTYRING MARKEDSFØRINGSLEDELSE DEL B FELLES FAGLIG LEDELSE FOR ESTETISKE FAG BEDRIFTEN OG SAMFUNNET KVALITET OG FORM SALG OG MARKEDSLÆRE BLOMSTERDEKORATØRFAGET Side 3 av 44

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Fagskolestudiet Botanisk Design er en yrkesrettet utdanning for blomsterdekoratører, som går over ett år på heltid eller to år på deltid. Studiet tar sikte på å videreutvikle kreativiteten til studenten og det å opparbeide seg en helhetlig kompetanse innen ledelse og drift av bedrift/blomsterbutikk. Studenten får en rekke teoretiske og praktiske impulser i løpet av studiet for å utvikle en generell yrkesfaglig kompetanse på fagskolenivå. Innholdet i fag og emner på studiet er spisset mot praktisk utøvelse og arbeidsledelse, en kompetanse som er etterspurt i fagmiljøet. Blomsterdekoratørbransjen trenger dyktige ledere, som også er reflekterte yrkesutøvere på et høyt faglig nivå. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Fagtekniker Botanisk Design. Mål for studiet Målet er å videreutdanne dyktige blomsterdekoratører ved å bygge videre på kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom sin videregående utdanning og/eller praksis. Studentene vil, på et selvstendig og faglig grunnlag, kunne ta gode og bevisste beslutninger i arbeidsprosessen fra idé til ferdig produkt. Studenten får et grunnlag til å videreutvikle produkter ved praktisk og reflektert arbeid for å gi en økt faglig forståelse. Studenten får mulighet til å utvikle seg som leder i ulike sammenhenger i blomsterdekoratørfaget. Læringsutbyttet fra studiet kan deles opp slik i kategoriene generell kompetanse, kunnskap og ferdigheter. Generell kompetanse - kunne bruke sin helhetlige kompetanse til å fornye og videreutvikle blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og utrykk tilpasset samtiden og markedet - kunne bruke sin merkantile kompetanse for å rette søkelyset på lønnsomhet og økt inntjening i bedriften på en selvstendig og bevisst måte - på en reflektert og selvstendig måte, videreutvikle blomsterdekoratørfaget - bidra til økt synlighet av faget og rekruttering til bransjen Kunnskap - ha kunnskap om ulike kulturer og estetiske uttrykksmåter, og analysere disse - ha økt sin plantefaglige kunnskap, fått kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker dem - ha kunnskap om ulike produktutviklingsmetoder - kunne formidle kreative prosesser verbalt og visuelt - ha utvidet kunnskap om blomsterdekoratørfaget, dets historie, utfordringer og muligheter - ha kunnskap om ledelse og drift av bedrift/blomsterbutikk Side 4 av 44

5 Ferdigheter - bruke kunnskap innen kulturforståelse som inspirasjon i utvikling av nye estetiske uttrykk - kunne benytte plantefaglig kunnskap i egen praktisk utøvelse og i dialog med andre - kunne bruke ulike produktutviklingsmetoder i kreative prosesser - kunne kommunisere med kolleger og samarbeidspartnere visuelt og verbalt - kunne utarbeide praktiske arbeider med fokus på kreativitet, kvalitet og håndverk - kunne lede og drifte en håndverksbedrift På Botanisk Design får du videreutviklet deg som blomsterdekoratør gjennom: - å sette fokus på videreutvikling av fagets disipliner - å utvikle din egen faglige signatur - å prøve ut nye teknikker, materialer og hjelpemidler - å få fokus på lønnsomhet i bedriften - mesterbrevs-undervisning - planlegging, gjennomføring og evaluering av kreative prosesser - ledelse av praktiske prosjekter Som fagtekniker Botanisk Design kan du: - jobbe som leder i bedrift/blomsterbutikk - være ansatt som mellomleder i bedrift/blomsterbutikk - starte som freelancer og ta på deg dekoroppdrag, holde kurs og demonstrasjoner - få kompetanse til å lede og motivere andre - være opplæringsansvarlig Opptakskrav Opptakskravet til Botanisk Design er: Fagbrev som blomsterdekoratør eller Realkompetanse 1 tilsvarende fagbrev, - søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. 1 Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte (jfr. NOKUT sine retningslinjer for realkompetansevurdering.) Side 5 av 44

6 Litteratur og tekniske hjelpemidler Litteratur er ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse på Botanisk Design. Det er studieplanenes mål og hovedmomenter som danner utgangspunktet for studentenes læring. Bøker og kompendier må betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotekar er behjelpelige med å finne velegnet litteratur i bøker, tidsskrifter, internett, samt gjennom bibliotek-databaser. Opplæring i søk i bibliotek-databaser vil bli gitt. En eventuell bokliste vil bli fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må ha tilgang til egen bærbar pc med trådløs internettilkobling og digitalt kamera. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres som fulltidsstudium på ett år, eller som deltidsstudium over to år. Botanisk Design som fulltidsstudium Fulltidsstudiet Botanisk Design tilsvarer 1330 undervisningstimer. I tillegg beregnes ca. 400 studentarbeidstimer, noe som tilsvarer ca. 30 % av undervisningstimene. Studiets totale arbeidstimer blir da anslagsvis 1730 timer (Dette tallet er noe overestimert da det legges opp til undervisningstimer og hele skoledager hvor flere enn én faglærer er tilstede). Se under Innhold i studiet for en oversikt over dette. Botanisk Design som deltidsstudium Deltidsstudiet Botanisk Design gjennomføres på 28 samlingsuker over to år, noe som tilsvarer 1064 undervisningstimer. I tillegg beregnes ca. 660 studentarbeidstimer, noe som tilsvarer ca. 60 % av undervisningstimene. Studiets totale arbeidstimer blir da anslagsvis 1730 timer. Deltidsstudentene må påberegne seg en viktig egeninnsats mellom samlingene, hvor de fordyper seg i fag og emner. Det er en fordel at de arbeider i blomsterbutikk ved siden av, men ikke en forutsetning. Fordypningen kan også foregå på andre praksis- og læringsarenaer. Temaene i studiet er organisert ut fra sesongene og forankret i et samspill mellom Vea og bransjen. For mer informasjon om studiets konkrete faglige innhold, se Veas hjemmeside: Alle temaer har et sterkt fokus på faglig egenutvikling og avsluttes i all hovedsak med en utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Studenten gis en rekke impulser i læringsmiljøet, hvor kunnskap formidles og deles i dialog med sine medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. Studentene opparbeider egne erfaringer gjennom utprøving og eksperimentering. Refleksjon rundt egne valg i kreative prosesser er en viktig del av læringen (se figur 1 Veas pedagogiske modell). Undervisningen vil både foregå ved tradisjonell tavleundervisning, gruppearbeid, befaringer/ ekskursjoner og ved praktisk skapende arbeid. Delaktigheten skal søkes ved at studentene oppfordres til å være aktive i timene, delta på oppgaver i gruppe og individuelt. Fleksible arbeidsmetoder og undervisningsformer er viktig for at studiet på best mulig måte kan imøtekomme bransjenes krav til forandring. Ved proaktiv handling kvalitetssikres det at studentene får den nyeste og mest oppdaterte fagkunnskapen innen hovedfaget og ulike emner. Side 6 av 44

7 Det kan bli noe kveldsundervisning, men all kveldsundervisning er frivillig dersom ikke annet er avtalt med faglærer. Veas pedagogiske modell Veas pedagogiske modell ligger til grunn for undervisningen på Botanisk Design. Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor (Figur 1): Impuls Respons Refleksjon Figur 1: Pedagogisk modell Impuls: - Innføring/inspirasjon i temaer ved for eksempel forelesning, demonstrasjoner, workshops, ekskursjoner, litteratur, søk på nettet osv. Respons: - Oppgaveløsning/prosjekter/arbeidskrav/praktisk utforskning i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Refleksjon: - Egen vurdering av og refleksjoner rundt faglige utfordringer og løsninger, felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, refleksjonsnotat osv. Side 7 av 44

8 Innhold i studiet Studiet er bygget opp med to fag og flere emneområder under disse. Det gis muligheter for personlige valg i forbindelse med øvingsoppgaver og prosjekter. Tabellene som følger gir en oversikt over fagene og emneområdene, deres omfang basert på undervisningstid, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng gjeldende heltidsstudiet. Samme inndeling gjelder også for deltidsstudiet, hvor emnene har samme prosentandel i forhold til studiets totale omfang, hvor færre undervisningstimer i emnet gir økt antall studentarbeidstimer i emnet. Beskrivelse av innholdet i de enkelte emnene er gitt under emnebeskrivelser i studieplanens del 2. Det forutsettes at studenten er forberedt til undervisning, samt følger oppgaver og prosjekter. Tabell 1 viser antall undervisningstimer i de to fagene studiet er delt inn i: Praktiske og estetiske fag og merkantile fag. Tabellen viser også antall studentarbeidstimer som må påregnes og antall fagskolepoeng. Undervisningstimer er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i fagene. Studentarbeidstimer er den tiden studenten bruker på emnet ut over undervisning. Både undervisningstiden og egeninnsatsen er oppgitt med 45-minutters timer. Faget og emnets størrelse er oppgitt i prosent ut fra studiets totale timeantall. Kode Fag % av års-ramme Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Botanisk Design 100 % 1330 Ca Fordelt i 2 fag: PE Praktiske og 82,4 % estetiske fag MF Merkantile fag 17,6 % Tabell 1. Oversikt over fagskolestudiet Botanisk Design fordelt på to fag, med spesifisering av årsramme, undervisningstimer, studentarbeidstimer og fagskolepoeng. På deltidsstudiet er det færre undervisningstimer og flere studentarbeidstimer. Side 8 av 44

9 I Tabell 2 gis en oversikt over emnene i fagene Praktiske og estetiske fag og merkantile fag. Kode Fag % av års-ramme PE Praktiske og estetiske fag Emner i faget: Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng 82,4 % FEG Faglig egenutvikling 45 % Inngår i PE KF Kulturforståelse 8,9 % Inngår i PE BOT Anvendt botanikk 10 % Inngår i PE PU Produktutvikling 14 % Inngår i PE VIK Visuell kommunikasjon 4,5 % Inngår i PE MF Merkantile fag 17,6 % Emner i faget: EL Etablering og ledelse 12 % Inngår i MF FF Felles faglig ledelse for estetiske fag 5,6 % Inngår i MF Tabell 2: Oversikt over fagenes emner, antall undervisningstimer og studentarbeidstimer på heltidsstudiet. På deltidsstudiet er det færre undervisningstimer og flere studentarbeidstimer. Side 9 av 44

10 Mesterbrev Merkantile fag er bygget opp slik at de fører fram til mesterbrevet i blomsterdekoratørfaget. Gjennom to eksamener, en for Del A og en for Del B (se tabell under), skal studenten forsvare kunnskap i det merkantile med sikte på å kunne titulere seg som mester i blomsterdekoratørfaget (dette etter søknad til mesterbrevnemnda som gir rett til bruk av tittel). Undervisningen i mesterbrev-emnene vil periodiseres i løpet av studiet. Målene vil også forankres i studiets øvrige emneportefølje for å oppnå størst mulig tverrfaglig forståelse. Hvert merkantile emne er delt inn i underkategorier med hver sin læreplan, se tabell under for kategoriene. Se i studieplanens del 2 for læreplaner. Merkantile fag, inndeling i emner og omfang: Merkantile fag % Timer Del A: Etablering og ledelse 12 % 160 timer Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Del B: Felles faglig ledelse for estetiske fag 5,6 % 75 timer Bedriften og samfunnet Kvalitet og form Salg og markedslære Blomsterdekoratørfaget Sum merkantile emner 17,6 % 235 timer Tabell 2: Oversikt over merkantile fag inndeling og omfang Arbeidskrav Etter avslutningen av utvalgte temaer, oppgaver eller prosjekter på Botanisk Design, blir det stilt krav til studentene om å levere et arbeidskrav. Det kan være i form av et blomsterarbeid, en dokumentasjon, en presentasjon eller en kombinasjon av disse. Alle arbeidskravene vil studentene få en skriftlig tilbakemelding på fra faglærerne, hvorav noen også med karakter. Arbeidskravene fungerer som målepunkter underveis i studiet og som en kvalitetssikring. Disse arbeidskravene bygger på studieplanens innhold og mål, og har et tverrfaglig innhold som er vektet i forhold til størrelsen på emnene. Det kommer tydelig frem av årsplanene hvilke sekvenser som inneholder arbeidskrav. Alle arbeidskravene er obligatoriske og må gjennomføres og bestås for å kunne gå opp til eksamen. Side 10 av 44

11 Hensiktene med arbeidskrav på Botanisk Design er blant annet: - å sikre en forutsigbarhet for studentene og alle andre involverte - å kvalitetssikre at studentene får opplæring i henhold til studieplanen - å sikre at studentene får jevnlig tilbakemelding på sin grad av måloppnåelse på varierte arbeidsoppgaver og klare mål - å sikre at både heltids- og deltidsstudenter leverer det samme og får det de har krav på av vurdering og tilbakemeldinger - å sikre at studentene er klare for a) mappeeksamen b) sin yrkesfunksjon som Fagtekniker Botanisk Design - å sikre at alle involverte på Botanisk Design har oversikt og forståelse arbeidskravene i forhold til hva, hvordan, hvem og hvorfor Praksis I løpet av studietiden skal studenten ha gjennomført 3-5 uker med praksis. Denne praksisen deles inn i yrkesfaglig DYBDE og yrkesfaglig BREDDE. For å dokumentere praksisen og få størst mulig læringsutbytte, fører studenten logg underveis i praksisen og får tilbakemelding fra faglig veileder. Føring av logg er obligatorisk. Yrkesfaglig dybde Yrkesfaglig dybde har til hensikt å utvikle studentenes kompetanse og evne til utvikling og fordypning innenfor eget fagbrevområde. Målet med praksisen i yrkesfaglig dybde er at student og bedrift skal få en gjensidig forståelse og interesse for både studiet og hverdagen i blomsterbutikken samt bidra til økt yrkesforankring av studiets fag og emneområder. Utplasseringen vil også sikre studenten nødvendig faglig fordypning for å kunne videreutvikle fagets disipliner og egen yrkeskompetanse. Fokuset i den yrkesfaglige dybden er blant annet yrkesfaglig ledelse og drift av blomsterbutikk. Hver utplasseringsperiode kan gjennomføres i en eller flere butikker/bedrifter. Tverrfaglig bredde Yrkesfaglig bredde har til hensikt å utvikle studentenes forståelse for tverrfaglig innsikt og samarbeid for å utvikle eget fag og håndverk. Målet med praksis i tverrfaglig bredde er å komme ut og få impulser fra andre yrker som igjen kan overføres til eget håndverk. Å bli kjent med andre yrkesgrupper, deres håndverksmessige tilnærming, utføring av tekniske løsninger og tradisjoner vil bidra til økt forståelse og videreutvikling av eget yrkesfelt. Studenten skal innhente kunnskap om teknikker og materialer som overføres til egen utøvelse av blomsterdekoratørfaget. Etter endt praksisperiode må studenten forberede en presentasjon av praksisen og sitt læringsutbytte, og gjennom eksempler på teknikker, produkter, bilder og andre referanser dele dette i sitt læringsmiljø. Side 11 av 44

12 Perioden kan være i ett eller flere nærliggende fagfelt/håndverk. Internasjonal opplevelse Internasjonaliseringen er integrert i flere fag på Botanisk Design, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene kan oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. Det legges opp til obligatorisk studietur til utlandet som har en varighet på ca. én skoleuke. Temaene og reisemålene for studieturene kan variere og avhenger av hva som skjer av aktiviteter i den store verden det aktuelle studieåret. Turen skal være tydelig forankret i studieplanmålene og resultere i et arbeidskrav som inngår i studiet. Vea er tilknyttet et spennende internasjonalt nettverk, Flornet ( med partnere fra over 20 sentrale gartner- og blomsterdekoratørskoler fra hele Europa. Studenter ved Vea vil ha mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltagelse på internasjonale aktiviteter eller utveksling. Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse i lys av de mål som er formulert i studieplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, - blant annet: Veilede studenten ut i fra grad av måloppnåelse og forbedringspotensial Motivere og videreutvikle studenten Motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis Å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd Ved vurderingen legges følgende til grunn: Målene for opplæringen slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede målene under punkt 3 og målene i læreplanene under del 2, danner utgangspunkt for vurderingen Vurdering av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen Til slutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede mål Vurdering og eksamen i det enkelte fag og emne Studenten vil få faglig vurdering underveis i prosjekter, arbeidskrav, andre oppgaver og øvelser, samt i studiet generelt og til slutt i en mappeeksamen (for praktiske og estetiske fag) og skriftlig eksamen (for merkantile fag). Side 12 av 44

13 Vurdering av arbeidskrav Vurderingen av arbeidskrav vil variere noe avhengig av arbeidskravets form og innhold. Noen arbeidskrav vil vurderes etter skalaen ikke bestått bestått, andre i bokstavkarakterene fra A F. Resultatet på tre av arbeidskravene, de med bokstavkarakter, vil bli en del av vitnemålet. Mappeeksamen Mappeeksamen ved endt studium er tverrfaglig og vurderes summativt. Sluttprodukt og læringsprogresjon vurderes av ekstern sensor og interne veiledere (faglærere). Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrerer læringsprosess og resultat. Studenten dokumenterer og presenterer egen progresjon gjennom studieforløpet med utgangspunkt i tidligere arbeider i utvalgsmappe. Praktisk arbeid sammen med dokumentasjon, refleksjon og muntlig eksaminering vil belyse studentens progresjon i læreprosessen. Sensur Mappeeksamen er tverrfaglig ved at alle emnene i begge fagene må være representert, og gir én karakter i form av bokstavkarakter ut i fra Veas karaktersystem, - se bokstavkarakterene vist i Tabell 3 som er gjeldende for karakterfastsetting ved eksamen. Vitnemål Det blir utstedt et vitnemål etter fullført studium. Kompetansebeviset vil inneholde: - en beskrivelse av kompetansen til en Fagtekniker Botanisk Design - beskrivelser av innholdet i gjennomførte arbeidskrav - beskrivelser av innholdet i tre av arbeidskravene med karakter - karakter på mappeeksamen - samlet karakter på 2 eksamener gjennomført i merkantile fag Side 13 av 44

14 Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer på Botanisk Design. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Tabell 3. Karakterskala for fagskolestudiene på Vea Side 14 av 44

15 Del 2 - emnebeskrivelser og læreplaner FAGLIG EGENUTVIKLING Emnekode: Omfang: FEG 179 studentarbeidstimer 598 undervisningstimer Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Fagteknikeren skal ha tilegnet seg kompetanse til å fornye og videreutvikle blomsterdekoratørfagets disipliner, teknikker og utrykk tilpasset samtiden. Kunnskap Fagteknikeren skal ha opparbeidet seg utvidet kunnskap om blomsterdekoratørfaget, dets historie, utfordringer og muligheter. Dette innebærer for eksempel kunnskap om ulike teknikker, materialer, komposisjonsprinsipper, fargelære og formalestetiske virkemidler. Ferdigheter Fagteknikeren skal ha ferdigheter til å overføre kunnskapen til praktisk gjennomføring som et ledd i det å videreutvikle egen kompetanse og fornye eget yrke. Utprøvinger av materialer og teknikker står her sentralt. Om emnet: En Fagtekniker Botanisk Design jobber i ulike faser gjennom ulike prosjekter. Hver av disse fasene krever en bevisst holdning og evne til refleksjon for å kvalitetssikre prosessen og resultatet. For å videreutvikle egne ferdigheter innen eget eller nærliggende fag er det viktig å jobbe med faglig retta eksperimentering, både i forhold til materialbruk, ulike disipliner, og valg av tekniske løsninger. Blomsterdekoratørfagets eksisterende disipliner kan videreutvikles og tilpasses dagens behov og trendbilde. I tillegg kan nye disipliner utvikles. Evalueringer: Eksamen: Emnet er sentralt i arbeidskravene. Emnet er en del av mappeeksamen. Side 15 av 44

16 Innhold: Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal Fagteknikeren skal kunne: kunne fordype seg 1a innenfor - eksperimentere innen fagets disipliner blomsterdekoratørfaget. 1b - velge levende materialer for å oppnå ønsket uttrykk 1c 1d 1e 1f - velge hensiktsmessig verktøy, redskap og teknikk - se nye muligheter for produksjon og kombinasjon av botanisk materiale - bidra til fagets videreutvikling - anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i kombinasjon med andre fag 2 Fagteknikeren skal kunne forvalte og utvikle håndverkskulturen innen faget. 2a 2b 2c Fagteknikeren skal kunne: - sette faget i et historisk perspektiv og se eget arbeid og yrkesrolle i lys av dette - bidra til videreutviklingen av håndverkskulturen innen faget - utvikle nye uttrykk, tilpasset dagens og fremtidens behov og trender 3 Fagteknikeren skal eksperimentere og anvende materialer fra andre håndverksfag i kombinasjon med plantematerialer. 4 Fagteknikeren skal kunne registrere og analysere ulike forutsetninger som utgangspunkt for et arbeid, og knytte dette opp mot egen yrkesfunksjon. 3a 3b 3c 3d 3e 4a 4b 4c - kjenne til tilstøtende fagområder som kan være nyttige å integrere i eget fag - kjenne til aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, kunne eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag - kjenne til og anvende nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper på en hensiktsmessig måte - dokumentere og presentere sine funn - kunne reflektere over funn og utarbeide anbefalinger om videre tiltak Fagteknikeren skal kunne: - formulere mål og problemstillinger - utarbeide handlingsplaner og konsepter, og komme med forslag til løsninger - utarbeide forslag som oppfyller både funksjonelle, estetiske, økologiske og økonomiske krav Side 16 av 44

17 5 Fagteknikeren skal dokumentere faglige resultater, både muntlig og skriftlig. 5a 5b 5c Fagteknikeren skal kunne: - dokumentere faglige resultater - forklare og kommentere en prosess fra ide til ferdig produkt - begrunne valg underveis i prosessen 6 Fagteknikeren skal kunne skape estetiske opplevelser for kunden på en bevisst måte, og kunne bruke de virkemidlene som må til for å oppnå dette. 6a 6b 6c Fagteknikeren skal kunne: - kunne skape helhetlige, estetiske og særegne opplevelser for kunden som salgsfremmende virkemiddel - kunne benytte seg av form-, farge- og materiallære i vareeksponeringen - kunne eksperimentere med teknikker og virkemidler i vareeksponeringen for å skape nye salgsfremmende tiltak 7 Fagteknikeren skal kunne drive faglig ledelse og opplæring i en blomsterfaglig kontekst 7a 7b - kunne lede produksjonsprosesser innen ulike disipliner og gjøre nødvendige tiltak for å forbedre kompetansen hos de ansatte - kunne veilede andre i en blomsterfaglig kontekst 8 Fagteknikeren skal ha et økonomisk perspektiv sett i forhold til eget håndverk 8a 8b 8c - kunne begrense svinnet i egen forretningsdrift - kunne se på avfall som en ressurs og bruke det hensiktsmessig i egen virksomhet - få et bevisst forhold til bruk av tid i forhold til valg av teknikk, materialer og uttrykk Side 17 av 44

18 KULTURFORSTÅELSE Emnekode: Omfang: KF 35 studentarbeidstimer 118 undervisningstimer Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Fagteknikeren skal kunne fornye og videreutvikle estetiske utrykk og praktisk skapende arbeider tilpasset samtiden. Kunnskap Fagteknikeren skal ha kunnskap om ulike kulturer og estetiske uttrykksmåter, og analysere disse. Ferdigheter Fagteknikeren skal ha ferdigheter til å bruke kunnskapen i kreative prosesser, som et ledd i det å skape nye uttrykk tilpasset samfunnets krav til design og nyskapning. Om emnet: Evalueringer: Eksamen: Fagteknikeren vil gjennom emnet kulturforståelse få en rekke impulser og inspirasjon fra fortid og samtid. For å kunne håndtere det eksisterende på en måte som uttrykker respekt og verdighet, er det viktig å kjenne historiens særegenheter. På den måten kan historien settes i en sammenheng, og det botaniske uttrykket kan tilpasses og brukes bevisst. Emnet er en del av arbeidskravene. Emnet er en del av tverrfaglig mappeeksamen. Side 18 av 44

19 Innhold: Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturens utvikling, kunne analysere de forskjellige formuttrykkene og kunne anvende denne kunnskapen. 1a 1b 1c 2 Fagteknikeren skal ha innsikt i samtidens kunst og design, deres utvikling og sentrale aktører. 1d 1e 2a 2b 2c 2d 2e - ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturhistorien, på bakgrunn av de viktigste perioder, monumenter og problemstillinger innenfor ulike kulturer - kunne anvende kulturen som inspirasjonsgrunnlag for sitt arbeid på en bevisst måte - kunne analysere kulturhistoriske uttrykk ved hjelp av formalbegreper - kunne sette eget arbeid inn i et kulturhistorisk perspektiv - kunne tilpasse et botanisk arbeid til sentrale epoker i den kulturhistoriske utviklingen Fagteknikeren skal kunne: - ha kunnskap om de mest sentrale formuttrykkene i nyere kunst og design - kunne sette nyere kunst og design inn i et kulturhistorisk perspektiv - kunne bruke formalbegreper for å analysere ulike stilarter innenfor kunst og design - kunne anvende analysen som grunnlag for eget arbeide - kunne tilpasse et botanisk uttrykk til samtidens kunst- og designuttrykk 3 Fagteknikeren skal ha innsikt i grunnleggende estetiske problemstillinger fra antikken til i dag, og kunne se paralleller til kulturhistorien og samtidens kunst og design. 3a 3b 3c 3d Fagteknikeren skal kunne: - kjenne til estetikkens opphav - kjenne til estetikk som begrep og kunne knytte det opp mot grønne fag - ha kjennskap til estetiske problemstillinger i installasjoner og kunne bruke estetikkens historie i resonnement/presentasjoner - kjenne til den historiske utviklingen innen design relatert til håndverks- og formgivingsfag, i perioden fra ca og frem til i dag, samt kunne relatere den til eget arbeid Side 19 av 44

20 4 Fagteknikeren skal ha kunnskap om blomstenes historie, knytte den opp til blomsterdekoratørfage ts stilformer og kunne anvende historien på en bevisst måte. 4a 4b 4c 4d - kjenne til hvordan blomster har blitt brukt gjennom tidene, fra antikken til i dag - kunne sette blomstenes historie inn i et kunst- og designhistorisk perspektiv, og kunne anvende denne kunnskapen i eget arbeid på en bevisst måte - kunne knytte blomstenes historie opp mot fagets stilformer og historikk - kunne bidra til videre utvikling og nytenkning på bakgrunn av blomstenes historie Side 20 av 44

21 ANVENDT BOTANIKK Emnekode: Omfang: BOT 40 studentarbeidstimer 133 undervisningstimer Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Fagteknikeren skal ha en utvidet plantefaglig forståelse og oversikt, foreta hensiktsmessig varebehandling, finne egnet bruksområde og velge hensiktsmessig materiale. Fagteknikeren skal ha kunnskap om og respekt for naturen. Kunnskap Fagteknikeren skal øke sin plantefaglige kunnskap, få kjennskap til flere plantearter og faktorer som påvirker dem. Ferdigheter Fagteknikeren skal kunne benytte plantefaglig kunnskap i egen praktisk utøvelse og i dialog med andre. Om emnet: Plantene er ofte selve kjernen i fagteknikerens hverdag, og derfor vil kunnskap om disse organismene, og faktorer som påvirker dem, være svært viktig i utdanningen. Artskjennskap, systematikk, floristikk, økologi og morfologi er sentrale tema i emnet anvendt botanikk. Fagteknikeren vil lære å bruke korrekt terminologi, foreta best mulig varebehandling, samt å kjenne de vitenskapelige og norske artsnavnene for å kunne kommunisere med ulike aktører i bransjen. Med en bred artskjennskap vil Fagteknikeren kunne se og utnytte variasjonsmulighetene. Emnet anvendt botanikk vil også være grunnlag for inspirasjon og motivasjon. Gjennom studier av vegetasjonstyper og plantegeografi, samt studier av viltvoksende planters bruksområde, både estetisk og funksjonelt i henhold til lovverk, vil studenten få ideer til kombinasjonsmuligheter og uttrykksmåter fra naturen. Evalueringer: Eksamen: Emnet er en del av arbeidskravene. Emnet er en del av mappeeksamen. Side 21 av 44

22 Innhold: Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal identifisere og kjenne til vitenskapelig navn på et utvalg vanlige viltvoksende planter, prydplanter, moser og lav. Opparbeide seg erfaring med hensiktsmessige bruksområder for disse og bruke disse i blomsterdekoratøryrk et. Fagteknikeren skal kjenne til plantenes morfologi og ulike livsformer, og kunne foreta litteratursøk og korrekt referansebruk 1a 1b 1c 1d 1e 1f - kjenne til vanlige viltvoksende høyerestående plantearter og slekter i Norge med bruksverdi i blomsterfaget - ha kunnskap om økologien til lav og moser, samt kunne gjenkjenne og navngi vanlige norske lav- og mosearter med bruksverdi i blomsterfaget - ha kjennskap til løvfellende trær og busker om vinteren (vinterdendrologi) - ha kjennskap til planters livssyklus og krav til voksested (økologi) - kunne foreta litteratursøk i ulike medier og referere korrekt til kilder - kunne beskrive plantenes ytre oppbygning (ytre morfologi) 2 Fagteknikeren skal kunne velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet og kunne formidle kunnskapen til oppdragsgivere/kunder og samarbeidspartnere. 2a 2b 2c - kjenne plantenes systematiske inndeling og anvende vitenskapelige navn både muntlig og skriftlig - kunne utarbeide enkle og estetiske veiledningshefter til oppdragsgivere/kunder - kunne behandle plantene/det botaniske materialet riktig og velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet. Dette for at best mulig kvalitet kan sikres fram til forbruker, og i tillegg kunne veilede oppdragsgivere/kunder i videre stell og vedlikehold 3 Fagteknikeren skal bli mer bevisst på naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider, for å kunne bruke dette som inspirasjon og grunnlag for eget arbeid. 3a 3b 3c 3d 3e - ha innføring i plantenes evolusjonære utvikling og plantegeografi - ha kjennskap til hovedkategoriene av vegetasjonstyper - beskrive stemninger og variasjonen i årstidene - kunne velge planter/botanisk materiale for å oppnå ønsket uttrykk - bruke plantefaglig kunnskap som grunnlag i eget estetisk og kreativt arbeid Side 22 av 44

23 4 Fagteknikeren skal kjenne til egenskaper hos planter og plantemateriale som er vesentlige når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). 4a 4b 4c 4d - være oppmerksomme på planter/botanisk materiale som kan være årsak til allergiske reaksjoner - ha kjennskap til de farligste giftstoffene som finnes i enkelte plantearter - ha kjennskap til helsemessige følger ved bruk av sprøytet plantemateriale - kunne arbeide rasjonelt ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) 5 Gjennom naturstudier skal Fagteknikeren bli bevisst på hva skog, mark og fjellområder kan bidra med av materialer og se nye bruksområder og kombinasjoner, og kombinere dette med miljøvennlig og lovlig utnyttelse av naturen. 5a 5b 5c 5d - kunne utnytte naturens materialer - kjenne til egnet innhøstingstid for ulikt materiale, egnet lagringsmetode og holdbarhet for å sikre god kvalitet på sluttproduktet - ha kjennskap til lovverk som regulerer naturbruk og høsting - kunne høste materialer til eget bruk på en skånsom og bærekraftig måte i tråd med lovverket Side 23 av 44

24 PRODUKTUTVIKLING Emnekode: Omfang: PU 56 studentarbeidstimer 186 undervisningstimer Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Fagteknikeren skal tilegne seg kompetanse i produktutvikling og ulike metoder for å kommunisere kreative prosesser. Studenten skal kunne ta bevisste og selvstendige valg underveis i prosessen. Kunnskap Fagteknikeren skal opparbeide seg kunnskap om metoder og ulike verktøy som er relevante i prosessen fra idé til produkt. Ferdigheter Fagteknikeren skal kunne prøve og eksperimentere med ulike materialer og teknikker i en kreativ prosess. Om emnet: Emnet produktutvikling vil introdusere en metode og ulike verktøy for hvordan studenten kan arbeide med prosessen fra idé til produkt. I produktutviklingen vil studenten kunne utarbeide med nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i arbeidet med plantemateriale. For å styrke sin egen posisjon i markedet, er det viktig for Fagteknikeren å finne sin egen nisje, sitt eget uttrykk og sin egen design. Produktutviklingen vil være et arbeidsredskap for å nå dette målet. En Fagtekniker Botanisk Design skal kunne formidle sine tanker og ideer både verbalt og visuelt. For å kunne visualisere ideer overfor en kunde/oppdragsgiver er det viktig at Fagteknikeren lærer seg å bruke produktutviklingsfaget i prosessen fra idé til produkt. Evalueringer: Eksamen: Emnet er en del av arbeidskravene. Emnet er en del av den tverrfaglige mappeeksamen. Side 24 av 44

25 Innhold: Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal Fagteknikeren skal kunne: kunne analysere 1a trender og behov i samfunnet. - analysere og kartlegge trender og behov i samfunnet - drive kritisk og reflektert undersøkende arbeid 1b 1c 1d 1e - svare på markedets behov og krav til nytenkning i sitt arbeid - sette sine funn inn i en sammenheng/dimensjon, og tilpasse videre arbeid til denne sammenhengen/dimensjonen - se den estetiske betydningen av kartleggingen og anvende den gjennom utvikling, planlegging og gjennomføring av faglige oppgaver 2 Fagteknikeren skal kunne arbeide fra idé til produkt som en del av en formgivningsprosess. 2a 2b 2c 2d 2e 2f 2g Fagteknikeren skal kunne: - bruke idémyldring som metode i en formgivningsprosess - arbeide kreativt i en formgivningsprosess, både individuelt og i samarbeid med andre - foreta valg underveis i prosessen, og begrunne valgene ut i fra ønsket uttrykk og sammenheng/dimensjonering - eksperimentere med ulike materialer, redskaper, uttrykk og teknikker underveis i formgivningsprosessen - dokumentere og presentere formgivningsprosessen - anvende visualisering for å forstå og forklare motivets karakter og kommunisere med samarbeidspartnere og oppdragsgivere/kunder - visualisere egne ideer og inntrykk, i to- og tredimensjonale former Side 25 av 44

26 3 Fagteknikeren skal kunne anvende teorier og fagterminologi i formgivningsprosesser, samt kunne gjennomføre formanalyser innenfor ulike temaer og produkter. 3a 3b 3c 3d - ha kjennskap til teorier innenfor faget produktutvikling og de grønne fagene på en selvstendig og bevisst måte - kjenne til relevant fagterminologi i formgivningsprosessen ovenfor samarbeidspartnere og oppdragsgivere/kunder - kunne omsette ønsket formuttrykk, beskrevet ved hjelp av teorier og fagterminologi, til konkrete faglige og estetiske oppgaver - oppnå en bevisst holdning til det å uttrykke seg med formale virkemidler 4 Fagteknikeren skal kunne anvende ulike prinsipper innenfor fargelæren og anvende riktig fargebruk i forhold til ønsket uttrykk. 4a 4b Fagteknikeren skal kunne: - oppnå en bevisst holdning til å uttrykke seg med farger og kunne omsette ønsket fargeuttrykk til konkrete faglig estetiske oppgaver - visualisere egne ideer og inntrykk ved hjelp av fargelæren som del av en formgivningsprosess 5 Fagteknikeren skal kunne eksperimentere med sammenstilling av materialer og teknikker, og få kunnskap til å velge ut og benytte de best egnede materialene i en gitt situasjon. 6 Fagteknikeren skal kunne bruke egnede redskaper i produktutviklingen, se sammenhengen mellom valg av teknikker, redskaper og materialer, opp mot ønsket uttrykk. 5a 5b 5c 6a 6b 6c - kjenne til hensiktsmessige modellmaterialer - tilegne seg grunnleggende materialteknologisk forståelse - kunne utarbeide nye produkter som oppfyller krav til kvalitet, funksjon, holdbarhet og estetikk, og som er relevante til faget og tiden - kjenne til ulike redskaper, utstyr og hjelpemidler innenfor fagområdene - anvende denne kunnskapen for å utvikle nye redskaper, utstyr og hjelpemidler - tenke miljøvennlig og se mulighetene for å resirkulere materialer og produkter Side 26 av 44

27 7 Presentere idéutvikling, arbeidsprosess og ferdig produkt på en egnet og estetisk måte og kunne evaluere og reflektere over prosessen fra idé til produkt. 7a 7b 7c 7d Fagteknikeren skal kunne: - presentere ideer og produkter, både verbalt, visuelt og materielt - tilpasse presentasjoner til ønsket uttrykk ut i fra sammenheng - arbeide kreativt og målbevisst i presentasjonssammenheng - reflektere over prosessen fra idé til produkt og bruke erfaringene/kunnskapen i videre arbeid Side 27 av 44

28 VISUELL KOMMUNIKASJON Emnekode: Omfang: VIK 18 studentarbeidstimer 60 undervisningstimer Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Fagteknikeren skal tilegne seg kompetanse i visualisering og formidling av ideer på en profesjonell og estetisk måte. Kunnskap Fagteknikeren skal opparbeide seg kunnskap om ulike visualiseringsmetoder og verktøy relevante for å kommunisere en kreativ prosess. Ferdigheter Fagteknikeren skal ha ferdigheter i bruk av visuelle virkemidler til å formidle en prosess. Bruk av IKT og digitale verktøy, tegning og modellbygging vil være sentralt. Om emnet: Visuell kommunikasjon er en skapende prosess hvor formidling av informasjon, følelser og viljeimpulser er viktige elementer. Den visuelle kommunikasjonen kan være i todimensjonal eller i tredimensjonal form. Den todimensjonale innebærer det å kunne utarbeide skisser, tegninger, bilder, collager osv. ved hjelp av ulike teknikker og redskaper. IKT vil også her være et viktig hjelpemiddel. Den tredimensjonale visualiseringen innebærer modellbygging. Evalueringer: Eksamen: Emnet er en del av arbeidskravene. Emnet er en del av den tverrfaglige mappeeksamen. Side 28 av 44

29 Innhold: Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal Fagteknikeren skal kunne: kunne anvende 1a tegnefaget for å kunne - bruke tegneferdigheter aktivt i idéutviklingsfasen utvikle, planlegge og visualisere ideer og forslag til løsninger. 1b 1c - kunne anvende de grunnleggende formale begrepene rom, form og farge i tegnefaget - kunne bruke tegnefaget på en hensiktsmessig måte for å kommunisere med andre 2 Fagteknikeren skal kunne forstå tegningens bruksområde og uttrykksmåte, og kunne anvende tegnefaget på en hensiktsmessig måte. 2a 2b - se hensikten med og behovet for tegnefaget i den enkelte sammenhengen og velge formålstjenlig uttrykksform - kunne vurdere nødvendig tidsbruk opp mot sammenheng, behov for detaljer og hensyn til økonomiske vurderinger 3 Fagteknikeren skal kunne bruke ulike teknikker og prinsipper innenfor tegnefaget for å visualisere todimensjonal og tredimensjonal form. 3a 3b 3c - kjenne til og kunne anvende ulike teknikker innenfor tegnefaget - kunne eksperimentere med de ulike teknikkene å anvende disse for å oppnå ønsket og nødvendig uttrykk ut i fra sammenhengen - kunne anvende de ulike tredimensjonale virkemidlene i tegnefaget for å skape en tredimensjonal virkning på et todimensjonalt underlag 4 Fagteknikeren skal kunne bruke egnet teknologi i arbeidet med å visualisere ideer, i foto/bildebehandling og i kreative prosesser, samt kunne presentere ideene ved innslag. 4a 4b 4c 4d - kjenne til ulike teknologiske tegneprogram for å visualisere ideer, både todimensjonale og tredimensjonale, i en arbeidsprosess - kunne eksperimentere med teknologi for å utarbeide kreative visualiseringsmåter - kunne bearbeide og redigere foto/bilder ved hjelp av IKT til bruk i presentasjon, eksponering eller lignende - kunne kombinere tegning, foto/bilder og IKT i idéutviklingen, utprøving og presentasjon av ideer og produkter Side 29 av 44

30 4e - kjenne til introduksjonsteknikker av ideer og løsninger for samarbeidspartnere og oppdragsgivere/kunder ved hjelp av teknologi, samt vurdere teknologi- og virkemiddelbruk i presentasjonen ut fra målgruppe Side 30 av 44

31 MERKANTILE FAG DEL A ETABLERING OG LEDELSE Emnekode: Omfang: Inndeling: Kvalifikasjoner etter endt studium: EL 48 studentarbeidstimer 160 undervisningstimer Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Generell kompetanse Ved å gjennomføre mesterbrevs-undervisningen vil Fagteknikeren få kompetanse i å lede og motivere andre. De vil også få kompetanse på hva som er nødvendige tiltak for å kunne drive en lønnsom bedrift. Kunnskap Fagteknikeren vil få kunnskap om hva det betyr å være leder, hva som ligger i begrepet og hvilke krav og forventinger som stilles til en leder i dagens samfunn. Ferdigheter Fagteknikeren skal utvikle praktiske ferdigheter i å gjennomføre egen etablering av bedrift og å utøve praktisk ledelse og organisasjonsutvikling på alle nivåer i en blomsterbedrift. Evalueringer: Eksamen: En del av mesterbrevs-undervisningen. Egne prosjektoppgaver blir gjennomført. Egen mesterbrevs-eksamen blir gjennomført. Emnet er også en del av tverrfaglig mappeeksamen. Side 31 av 44

32 Innhold: ORGANISASJON OG LEDELSE Emnet organisasjon og ledelse vil gi en innføring i hvordan en leder bør opptre ovenfor medarbeidere, samarbeidspartnere og oppdragsgivere/kunder. Hvordan planleggingen av og organiseringen av gjennomføringen bør foregå vil også stå sentralt i faget. Fagteknikeren vil få anledning til å prøve ut dette i tverrfaglige prosjekter, og kunne reflektere over prosessen i ettertid. Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner og kjenne til sentrale organisasjonsteoretiske begreper. 1a 1b 1c 1d - ha oversikt over håndverksfagenes historie, tradisjoner og opplæringsformer - ha kjennskap til ulike organisasjonsformer i håndverksbedrifter - kunne se sammenhengen mellom foretakets funksjonsområder - kunne bruke organisasjonsteoretisk kunnskap for å finne en hensiktsmessig måte å organisere egen bedrift på 2 Fagteknikeren skal forstå hva ledelse er og hvilke konkrete ledelsesoppgaver som må ivaretas i en håndverksbedrift. 2a 2b 2c 2d 2e 2f 2g 2h 2i - ha oversikt over tradisjonelle ledelsesformer i håndverksfagene - ha kjennskap til aktuelle ledelsesteorier - kunne gjøre rede for målstyring som lederverktøy - kunne gjøre rede for hva som menes med lederroller - kunne gjøre rede for ledelse på ulike nivåer, og oppgaver og ansvar som er knyttet til de enkelte nivåene - kunne beskrive og utføre relevante lederoppgaver i en håndverksbedrift - forstå betydningen av hensiktsmessig kommunikasjon - gjøre rede for ulike formidlingsmåter og metoder - kunne gjøre rede for hvordan lederen oppnår resultater gjennom sine medarbeidere Side 32 av 44

33 3 Fagteknikeren skal ha oversikt over og kunne anvende lover og avtaler som bedriften må forholde seg til. 4 Fagteknikeren skal kunne gjøre rede for håndverksbedriftens viktigste rammebetingelser, og ha oversikt over de viktigste interessenter bedriften må forholde seg til. Fagteknikeren skal kunne gjøre rede for hvordan bedriften kan omstille seg for å møte utfordringer og muligheter. 3a 3b 3c 4a 4b 4c 4d 4e 4f Fagteknikeren skal kunne: - finne fram til aktuelle lover, forskrifter og avtaler og kunne anvende reglene i ledelsen av egen bedrift - gjøre rede for intensjonene i hovedavtalen (NHO og LO) - gjøre rede for praktisk anvendelse av Internkontroll-forskriften og HMS-arbeidet - kunne gjøre rede for hva som menes med rammebetingelser - kunne finne frem til bedriftens sterke og svake sider, samt muligheter og utfordringer - ha oversikt over de viktige norske og internasjonale standarder - kunne gjøre rede for samspillet mellom bedriften og dens interessenter - kunne gjøre rede for hva organisasjonsutvikling er, og de viktigste virkemidlene i en omstillingsprosess - kunne utarbeide en plan for hvordan en omstilling gjennomføres 5 Fagteknikeren skal kunne gjøre rede for de viktigste elementene i personalarbeidet, utvikle en helhetlig personalpolitikk og kjenne til - og kunne anvende aktuelle lover og regler. 5a 5b 5c 5d 5e 5f 5g 5h 5i - kunne gjøre rede for betydningen av å ha et helhetlig syn på personalarbeidet - ha kunnskaper om og kunne beskrive rekrutteringsmetoder - kjenne til ulike utvelgelsesmetoder - kunne gjøre rede for betydningen av introduksjon og oppfølging av nyansatte - ha oversikt over aktuelle lover og regler som gjelder personalarbeidet - kunne gjøre rede for ulike motivasjonsfaktorer - forstå sammenhengen mellom trivsel i arbeidet, god motivasjon og høy produktivitet og kvalitet - ha kunnskaper i å forebygge, identifisere og løse konflikter - kjenne til lover som regulerer forholdet til lærlinger, og kunne redegjøre for hvilket ansvar bedriften Side 33 av 44

34 6 Fagteknikeren skal forstå hva kompetanseutvikling er, og betydningen av kontinuerlig utvikling av bedriftens totalkompetanse. 7 Fagteknikeren skal forstå betydningen av å organisere og administrere bedriften på en effektiv måte. 6a 6b 7a 7b - kunne gjøre rede for metoder for å analysere og vurdere sin egen og medarbeidernes kompetanse - kunne sette opp en enkel plan for utvikling av bedriftens totale kompetanse - kunne gjøre rede for de vanligste kontorrutiner, og samordningen av disse - ha oversikt over de viktigste kontorhjelpemidler, og kunne vurdere kostnadene i forhold til bedriftens behov Side 34 av 44

35 Innhold: ØKONOMISTYRING Gjennom arbeidet med emnet vil Fagteknikerene gjøre seg kjent med bedriftsøkonomisk terminologi og bedriftsøkonomiske problemstillinger. I økonomistyringen vil det bli lagt vekt på bruk av informasjonsteknologi som teknisk hjelpemiddel. Det vil derfor være en fordel at Fagteknikeren behersker IKT, spesielt med tanke på regneark og tekstbehandling. Tema Mål Emne- og målbeskrivelser 1 Fagteknikeren skal ha kunnskap om bedriftens rolle som ressursforvalter og forstå hvilken rolle den spiller i samfunnet, blant annet som bidragsyter til sysselsetting og verdiskapning. 1a 1b - ha kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping - ha kjennskap til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, service- og tjenesteytelser og personalytelser 2 Fagteknikeren skal ha kunnskap om hvordan bedrifter etableres, valg av selskapsform og de viktigste lover og forskrifter som gjelder etablering, drift og avvikling. 2a 2b 2c 2d - kunne gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles - ha kjennskap til de viktigste lover og forskrifter for etablering, drift og avvikling av en bedrift - kunne gjøre rede for ulike selskapsformer - ha kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt i forhold til etablering, drift og utvidelse 3 Fagteknikeren skal forstå hva økonomisk ledelse betyr og hvor viktig det er å ha gode rutiner for dette. 3a 3b 3c 3d - ha kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift - ha kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso - kjenne de viktigste bestemmelsene for håndtering av bilag - kjenne til styringsprosessen i en bedrift: Analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering Side 35 av 44

Forord. Endringslogg. A. S. Solberg 0.10.0

Forord. Endringslogg. A. S. Solberg 0.10.0 Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel

Detaljer

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.08.2013 Versjon klar for godkjenning i

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.08.2013 Versjon klar for godkjenning i Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel

Detaljer

A. S. Solberg Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye mesterbrevsplaner

A. S. Solberg Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye mesterbrevsplaner Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel

Detaljer

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne.

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne. Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser

Detaljer

Studieplan Botanisk Design

Studieplan Botanisk Design Studieplan Botanisk Design Forord Dette dokumentet er studieplan for fagskolestudiet Botanisk Design. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt læreplaner i hvert av fagene.

Detaljer

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget.

Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget. Forord Dette dokumentet er studieplan for fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for

Detaljer

Utkast Studieplan Drift og skjøtsel

Utkast Studieplan Drift og skjøtsel Utkast Studieplan Drift og skjøtsel Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret 0.9.0 NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder

Detaljer

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Endringslogg. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole - Vea Moelv, Side 2 av 23

Endringslogg. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole - Vea Moelv, Side 2 av 23 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Studieplan. Botanisk Design. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører

Studieplan. Botanisk Design. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Fagtekniker Botanisk design og blomsterdekoratørmester 2007 Forord Ettårig

Detaljer

H.Aas og S fagskolestyret

H.Aas og S fagskolestyret Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Godkjent av NOKUT 1.0. 28.03.2014 Godkjent versjon lagt inn i mal Anne Stine Solberg 1.1. 30.01.2015 Revidert ihht ny NOKUT forskrift H. Aas og A.S.

Detaljer

A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye

A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye

Endringslogg. A. S. Solberg 1.2 Fagskoletilsynsforskriften Revidert i henhold til nye Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.05.2006 Godkjent av NOKUT A. S. Solberg 1.0 15.08.2013 Revidert i henhold til Veas KSS A. S. Solberg 1.1 30.01.2015 Revidert i henhold til A.

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Del 1 fellesfaglig informasjon... 4

Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 Bakgrunn for studiet... 4 Studiets målgrupper... 4 Studiet retter seg mot flere yrkesgrupper og fagmiljøer:... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE...

Detaljer

Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører v Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører v Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører v.3.0. 2009 Forord Ettårig Botanisk Design Vi har valgt å kalle hele dette dokumentet for Studieplan for Botanisk Design. Dokumentet

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Blomsterdekoratør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Mappeeksamen Botanisk Design. Versjon per 21. mai Eksamensoppgave. for fagskolestudiet Botanisk Design. Tverrfaglig mappeeksamen

Mappeeksamen Botanisk Design. Versjon per 21. mai Eksamensoppgave. for fagskolestudiet Botanisk Design. Tverrfaglig mappeeksamen Eksamensoppgave for fagskolestudiet Botanisk Design 1 Tverrfaglig mappeeksamen Botanisk Design 2013 2 Innhold Oppgavetekst... 3 Tidsfrister... 4 Kriterier for vurdering/rammer... 5 Vekting av fag... 6

Detaljer

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

FORORD. Del 2 viser læreplanene i de ulike programfagene på: 1. Vg1 design og Håndverk 2. Vg2 Blomsterdekoratør 3. Yrkesfaglig fordypning

FORORD. Del 2 viser læreplanene i de ulike programfagene på: 1. Vg1 design og Håndverk 2. Vg2 Blomsterdekoratør 3. Yrkesfaglig fordypning FORORD Denne læreplanen gjelder for utdanningen Blomsterdekoratør for voksne som gjennomføres på Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Dokumentet er delt inn i to deler: Del 1 tar for

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium

Detaljer

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kunst og håndverk, årsstudium

Kunst og håndverk, årsstudium Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kunst og håndverk, årsstudium Beskrivelse av studiet Kunst og håndverk bygger på rammeplan for

Detaljer

Nettpedagogikk i fleksible studier

Nettpedagogikk i fleksible studier Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på høyere nivå for barnehagelærere og styrere/fagledere

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. BLD Produktutvikling

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. BLD Produktutvikling Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BLD2002 - Produktutvikling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i

Detaljer

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon

Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon Vurderingskriterier for programområde: DESIGN OG HÅNDVERK Programfag: DHV1001 Produksjon Kompetansemål Karakteren 5 og 6 Utvikle ideer til produkter og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk Studietilbudet tar for seg visuell kommunikasjon, design, kunst, arkitektur og skulptur. Studiet er satt sammen av to emner fordelt over to semester, med avsluttende eksamen i hvert

Detaljer

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer. Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk

Detaljer

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske

Detaljer