Studieplan. Botanisk Design. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører

Transkript

1 Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Fagtekniker Botanisk design og blomsterdekoratørmester 2007

2 Forord Ettårig Botanisk Design Vi har valgt å kalle hele dette dokumentet for Studieplan for Botanisk Design. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studieåret samt læreplaner i hvert av fagområdene. Del 1 tar blant annet for seg informasjon om studiets mål, innhold, undervisningsmetoder og vurderingsformer, og elementer som er felles for fagene. Del 2 inneholder læreplanene for hvert enkelt fag, som grupperes under tre fagområder. Informasjonen om hvert fagområde settes opp etter følgende mal: Innledning med generell informasjon om fagområdet Overordna mål for fagområdet Fagområdets inndeling i fag Fagområdets omfang Timer fordelt på fag Presentasjon av fagene Læreplaner for hvert enkelt fag innenfor fagområdet Vea, den 1. august,

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 DEL Innledning Hva Botanisk Design er Hvilken kompetanse ettårig Botanisk Design gir Opptak av studenter Krav til forkunnskap Begrunnelse for krav til forkunnskap Mål for utdanningen Overordnede mål for utdanningen Botanisk Design Produktutvikling Merkantile fag Individuelle mål Mesterbrev Fag Faginndeling Fag og timefordeling Undervisningstimer og studentarbeidstimer Grad av obligatorisk fremmøte Fag, mål og innhold Botanisk design Produktutvikling Merkantile fag Internasjonalisering Internasjonalisering i studiet Internasjonalt samarbeid Organisering av studiet Inndeling i moduler Undervisningsmetoder Veas pedagogiske modell Metodikk Pensumlitteratur Vurdering og kompetansebevis Hvorfor vurdering Hva skal vurderes Hvordan skal vurderingen skje Vurdering gjennom skoleåret Kompetansebevis Karakterskala Internasjonalt sertifikat Evaluering og kvalitetssikring...22 DEL

4 Fagområdet Botanisk Design Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk Læreplaner Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk...33 Fagområdet Produktutvikling Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Produktutvikling Visuell kommunikasjon Verbal kommunikasjon Læreplaner Produktutvikling Visuell kommunikasjon Verbal kommunikasjon...42 Fagområdet Merkantile fag Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Organisasjon og ledelse Markedsføring Økonomi Læreplaner merkantile fag Organisasjon og ledelse Markedsføring Økonomi...51 Vedlegg 1. Oversikt over moduler...53 Vedlegg 2. Moduler, fag og antall timer...54 Vedlegg 3. Litteraturliste

5 DEL 1 Ettårig Botanisk Design 1. Innledning Samfunnet forandrer seg i dag raskere enn noen gang før, noe som naturlig nok også påvirker blomsterdekoratørens hverdag. Blomsterdekoratørbransjen i Norge er i stadig utvikling. Nye aktører kommer inn fra andre bransjer, noe som gir økt konkurranse. I denne konkurransesituasjonen avdekkes et stort behov for ny kompetanse innenfor håndverksfaget blomsterdekorering. Blant annet gjelder det utviklings- og endringskompetanse for å kunne omstille seg, løse nye oppgaver og problemer, tenke annerledes og forholde seg til en ny virkelighet. Det er viktig å være oppdatert og aller helst ligge i forkant av utviklingen for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Tilbudet vårt er skapt på bakgrunn av etterspørselen fra arbeidslivet, men mest av alt er det et tilbud som skal ta vare på de innen bransjene som vil noe mer. Prestisjen og statusen i faget vil øke med utdanningsnivået, noe som er nødvendig for å rekruttere nye eller ta vare på dyktige blomsterdekoratører. Studiet tar sikte på å gi næringslivet selvstendige problem- og oppgaveløsere. I tillegg til å øke de grønne fagenes andel av markedet og utvide mulighetene for disse. 1.1 Hva er Botanisk Design? Botanisk Design er en ettårig videreutdanning som rekrutterer studenter fra blomsterdekorfaget. Studiet er på fagskolenivå, en kreativ grønn utdanning, som omhandler fordypning og eksperimentering innen hvert fagområde. I tillegg er studiet et tilbud om en yrkesforankret mesterutdanning for blomsterdekoratører. Studiestedet er Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, i Moelv i Hedmark fylke. Studieåret deles i seks moduler med ulike fokus. Studiet er lagt opp som et modulbasert heltidsstudium. Eventuelt kan man ta studiet på noe lenger tid som deltidsstudent, maksimalt over tre år. Det er også mulig å ta enkeltmoduler. Studiet består av obligatoriske fagområder og fag, med rom for individuelle fordypningsemner. Dette innebærer at deler av studiet bestemmes ut i fra egne valg hvor studenten gis veiledning i å velge passende fagkombinasjoner til fordypning. Arbeidsmåter vil variere, men i hovedsak vil studentene arbeide løsningsorientert. Vea har gode internasjonale kontakter med muligheter for utveksling. Studenten har mulighet til å legge deler av studiet til utlandet etter avtale med skolen. Botanisk Design bygger videre på grunnleggende utdanning innenfor blomsterdekoratørfaget. Studiet skal kvalifisere til arbeid med botanisk materiale på en selvstendig og innovativ måte. Studenten vil lære seg å fange opp tidens trender og idéer for å tilpasse produkters design og anvendelsesområde. Studiet fokuserer på utvikling av nye ideer og konsepter knyttet til botanisk materiale. Det vil i praksis si at alle fagets disipliner og begreper blir utfordret og tøyd i forhold til dagens grenser. Det ettårige studiet Botanisk Design vil derfor være sentralt i utviklingen av blomsterdekoreringsfaget, samtidig som det også tar vare på dets tradisjoner. 5

6 1.2 Hvilken kompetanse gir ettårig Botanisk Design? Etter endt utdanning vil studenten oppnå tittelen Fagtekniker Botanisk Design. Denne tittelen innebærer at man har: endrings- og utviklingskompetanse for å kunne arbeide innovativt med botanisk materiale endrings- og utviklingskompetanse for å kunne arbeide innovativt med materialer fra nærliggende estetiske og formgivende fag knyttet opp mot eget fag utvikle god sosial- og yrkesetisk kompetanse Ved gjennomført og bestått eksamen i merkantile fag og yrkesteori, vil studenten også oppnå tittelen Blomsterdekoratørmester. Dette innebærer at studenten har oppnådd en mesterkompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjon og ledelse en yrkesteoretisk kompetanse gjennom fordypning innefor fagområdene botanisk design og visuell og verbal kommunikasjon 2. Opptak av studenter 2.1 Krav til forkunnskap Botanisk Design opererer med to ulike opptakskrav: a) fagbrev blomsterdekoratør b) fem års praksis innenfor blomsterdekoratørfaget Søkere som har praksis i faget/fagene, men ikke fagbrev, vil få sin kompetanse vurdert gjennom en realkompetansevurdering på skolen. Denne vurderingen følger skolens retningslinjer og mål for realkompetanse for grønne fag med vedlegg for Botanisk Design. Det kreves også realkompetanse tilsvarende Vg2-nivå i allmennfagene yrkesfaglig studieretning. Det anbefales at alle studenter har noe relevant arbeidserfaring. 2.2 Begrunnelse for krav til forkunnskap Opptakskrav er utarbeidet på bakgrunn av Botanisk Designs nivå i utdanningssystemet. At dette er et fagskoletilbud vil si at det bygger videre på utdanning fra videregående skole. Studentens forkunnskap fra videregående nivå blir et fundament det bygges videre på Botanisk Design. Den nye kunnskapen som opparbeides gjennom studiet, vil relateres til fundamentet fra videregående skole og bygges videre på ved at den vinkles mot den yrkesfunksjonen Fagtekniker Botanisk Design får. 6

7 3. Mål for utdanningen 3.1 Overordnede mål for utdanningen Ettårig Botanisk Design skal altså bygge videre på kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom sin videregående utdanning og/eller praksis. Se punkt 1.2 for utdypning av kompetanse. De overordnede målene for utdanningen er at studenten videreutvikler seg både i faglig bredde og dybde innenfor studiets tre fagområder: botanisk design, produktutvikling og merkantile fag. De overordnede målene for utdanningen kan deles inn i tre fagområder: Botanisk design Fagområdet botanisk design skal: sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget generelt, for å utvikle yrkesfunksjonen i sin helhet bidra til en økt kulturforståelse hos studenten, som kan anvendes som grunnlag for innovativt arbeid med plantemateriale sikre økt kunnskap om botanikk for å kunne velge å anvende hensiktsmessig materiale bidra til økt kunnskap om presentasjon og formidling av ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte Produktutvikling Fagområdet produktutvikling skal: bidra til innovativ kompetanse, herunder a) kunnskap om metoder og ulike verktøy som er relevante i arbeidet med prosessen fra idé til produkt b) evne til å arbeide bevisst med prosesser fra idé til produkt, og kunne reflektere over eget arbeid c) evne til å utvikle nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i tilknytning til plantemateriale bidra til utvikling av relevant fagterminologi for at studenten kan kommunisere på en bevisst og effektiv måte gi bidrag til å øke visualiserings- og formidlingsevnen av ideer på en effektiv, estetisk og profesjonell måte 7

8 3.1.3 Merkantile fag Fagområdet merkantile fag skal: gi studentene en best mulig bakgrunn for å kunne fungere som leder på ulike nivåer i en bedrift og i sin yrkesfunksjon generelt gi studenten kunnskap om markedsføring for å kunne kartlegge eksisterende og nye markeder i størst mulig grad, og kunne tilpasse produkter til målgrupper gi studenten kunnskap om økonomisk styring relevant til fremtidig yrkesfunksjon gi studenten kunnskap for å sette sin yrkesfunksjon inn i et samfunnsperspektiv 3.2 Individuelle mål Studenten vil også arbeide med individuelle mål underveis i studiet. Disse målene utarbeides ut i fra de problemstillinger eller valg av fokus i hver modul. Studenten kan fordype seg innen et eller flere emner innenfor fagene på studiet. For eksempel i faget Faglig egenutvikling og eksperimentering 1 kan studenten oppnå en bredere og dypere fagkompetanse innen blomsterdekoratørfaget. Det kan for eksempel være innenfor disiplinen brudearbeid eller innenfor teknikken liming, og at studenten utarbeider egne problemstillinger for arbeidet Mesterbrev De merkantile fagene inneholder de fleste mål som tilsvarer kravene til mesterbrev i blomsterdekoratørfaget. Det kreves at studentene arbeider selvstendig med målene til mesterbrev som fagplanen til ettårig Botanisk Design ikke dekker. Studenter med blomsterdekoratørbakgrunn kan velge å ta mesterbreveksamen som privatister. Studenter med mesterbrev fra før, vil få fritak i den obligatoriske undervisningen i de merkantile fagene om de ønsker det. De vil allikevel anvende de merkantile fagene i de tverrfaglige prosjektene. 1 Se oversikten over fag under basisfag, punkt

9 4. Fag Fagene på ettårig Botanisk Design er valgt på bakgrunn av målet med utdanningen og hvilken funksjon Fagteknikeren skal ha i yrkeslivet. Disse fagene skal bygge opp kompetansen som nevnt under punktet 1.2. Fagene er en klar videreutvikling av eksisterende kompetanse, slik at studenten forberedes til å arbeide på et høyere nivå i innovative sammenhenger. For hvert fag er det utarbeidet en læreplan som ytterligere beskriver: fagenes innhold faglige mål fagets omfang angitt i undervisningstimer målområder som vektlegges 4.1 Faginndeling Fagene på Botanisk Design er delt inn i botanisk design, produktutvikling og merkantile fag. Denne inndelingen sikrer en struktur som ivaretar overordnede mål med utdannelsen for studenten, samtidig som det gis rom for individuelle ønsker og behov. 4.2 Fag og timefordeling Fag og timefordeling er ikke jevnt fordelt gjennom studieåret. Enkelte fag vil kun fokuseres i enkelte moduler, mens andre fag er jevnere fordelt med hensyn på antall timer per modul. Tabell 1 illustrerer årsrammen per fag og fagområde. Det legges opp til noe egenstudietid, særlig mot slutten av hver modul. Tabell 1. Oversikt over fag og timefordeling på ettårig Botanisk Design. Fagområde Fag Prosent (%) avtotal årsramme Botanisk design Produktutvikling Antall timer Faglig egenutvikling og eksperimentering 40 % 532 Eksponering 5 % 66 Kulturforståelse 8,9 % 118 Anvendt botanikk 10 % 133 Sum fagområde 63,9 % 849 Produktutvikling 15 % 200 Visuell kommunikasjon 5 % 66 Verbal kommunikasjon 1,1 % 14 Sum fagområde 21,1 % 280 Merkantile fag (med prosjektfag) Organisasjon og ledelse 5 % 67 Markedsføring 5 % 67 Økonomifag 5 % 67 Sum fagområde 15 % 201 Total sum 100 %

10 4.3.1 Undervisningstimer og studentarbeidstimer Tallene i tabell 1 er utarbeidet på bakgrunn av en total årsramme på 38 undervisningsuker per år. Det kan bli noe kveldsundervisning da enkelte fredager og tidsrom blir undervisningsfrie. Dette må sees på som en tilrettelegging for studenter som arbeider ved siden av studiet. All kveldsundervisning er frivillig dersom ikke annet er avtalt med faglærer. I enkelte undervisningstimer og hele skoledager vil det være flere enn én faglærer tilstede. Dette ivaretar tverrfagligheten i studiet. Antall undervisningstimer per uke: 7 per dag, 5 dager = 35 timer Antall undervisningstimer: 35 timer, 38 uker = 1330 timer Undervisningstimer er her definert som timer som er organisert fra skolens side og hvor veiledere er tilgjengelige etter avtale med studenten. Studentens egenstudie og tid til fordypning ligger delvis inne i timene definert som undervisningstimer. I tillegg beregnes det ca. 300 studentarbeidstimer, noe som tilsvarer ca 30 % av undervisningstimene. Studiets totale arbeidstimer blir da anslagsvis 1630 timer. Dette tallet er noe overestimert da det legges opp til undervisningstimer og hele skoledager hvor flere enn én faglærer er tilstede Grad av obligatorisk fremmøte Det legges opp til en del obligatorisk fremmøte for å sikre et godt og inspirerende læringsmiljø. I hver modul vil studenten få innblikk i hva som er obligatorisk av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, oppgaveløsning, innleveringer, utstillinger, presentasjoner osv. Bakgrunnen for dette er å kvalitetssikre studiet for alle studenter. Botanisk Design er likevel et fleksibelt studium hvor ansvar for egen læring står sentralt, og hvor det er rom for egenutvikling og fordyping. Individuelle tilpasninger for studentene i forhold til obligatorisk fremmøte utarbeides ved behov. Ønsker og behov hos studentene kartlegges i samtaler, vurderes og eventuelt godkjennes av faglig veileder og teamleder på fagskoletilbudet. 10

11 4.4 Fag, mål 2 og innhold Botanisk design Fagområdet botanisk design er delt inn i fire fag (tabell 2). Tabell 2. Oversikt over fagområdet botanisk design. B O T A N I S K D E S I G N Fag og mål for faget Faglig egenutvikling og eksperimentering Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget, for å utvikle yrkesfunksjon generelt Anvendt botanikk Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens kunnskap om botanikk og bidra til innovativ bruk av plantemateriale Kulturforståelse Mål med faget: - tilegne seg kunnskap om hovedtrekk i kunst og designhistorien, estetikk, og blomstenes historie og kunne anvende denne i sitt arbeid Eksponering Mål med faget: - kunne presentere ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte Innhold Faget omhandler blant annet: fordypning i studentens eget fagområde eksperimentering i fagets disipliner og fagområder forvalte og utvikle håndverkskulturen innen faget utvikle nye teknikker, metoder og design Faget omhandler blant annet: plantebiologi plantekjennskap naturstudier plantegeografi floristikk og botanisk økologi systematikk Faget omhandler blant annet: kunsthistorie kulturforståelse estetikkens historie kunst- og designhistorie blomstenes historie Faget omhandler blant annet: estetikk presentasjon av praktiske arbeider og komposisjon arbeid med skriftlige presentasjoner, mapper og anbud 2 Mål = overordnede mål for faget. Se den enkelte læreplan for fullstendig oversikt over mål. 11

12 4.4.2 Produktutvikling Fagområdet produktutvikling er delt inn i tre fag (tabell 3). Tabell 3. Oversikt over kommunikasjonsfag. P R O D U K T U T V I K L I N G Fag og mål for faget Produktutvikling Mål med faget: - innarbeide en metode og ulike verktøy for å kunne arbeide med prosessen fra idé til produkt og kunne utarbeide nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i tilknytning til plantemateriale Verbal kommunikasjon Mål med faget: - bruke fagterminologi for å bygge nettverk og være en aktiv aktør i markedet - kommunisere på en bevisst og effektiv måte Innhold Faget omhandler blant annet: analyse av trender og behov i samfunnet utvikle nye produkter eksperimentering med sammenstilling av materialer og teknikker evaluere og reflektere over prosess fra idé til produkt Faget omhandler blant annet: muntlig og skriftlig språkbruk, norsk og engelsk, i kommunikasjonen fagterminologi og virkemidler i verbal kommunikasjon dokumentasjon av faglige resultater/arbeider bruk av IKT i verbal kommunikasjon bruk av kommunikasjonsteorier i kreative skriveprosesser og i argumentasjon 12

13 Forts. tabell 3. Oversikt over kommunikasjonsfag. P R O D U K T U T V I K L I N G Fag og mål for faget Visuell kommunikasjon Mål med faget: - studenten skal kunne visualisere og formidle sine ideer og bidrag i prosjekters faser - kunne kommunisere ved hjelp av skisser, tegninger, modeller, bilder osv. - lære seg ulike verktøy for visualisering Innhold Ettårig Botanisk Design Faget omhandler blant annet: Tegning: kunnskaper innenfor design, form og farge for å kunne utvikle, planlegge og gjennomføre faglige, estetiske oppgaver å forstå tegning som bruksområde og uttrykksmåte kunne bruke ulike teknikker og prinsipper innenfor tegnefaget for å visualisere 2- dimensjonal form og planlegge 3- dimensjonal form Teknologi: bruk av teknologi for visualisering 3D- forming: arbeide med modeller for å visualisere ideer brukes i planlegging for å utvikle ideene brukes ved innsalg ulike materialers egenskaper og bruksområder 13

14 4.4.3 Merkantile fag Fagområdet merkantile fag er delt inn i tre fag (tabell 4). Tabell 4. Oversikt over merkantile fag på ettårig Botanisk Design. M E R K A N T I L E F A G Fag og mål Organisasjon og ledelse Mål med faget: - å gi studenten en best mulig bakgrunn for å kunne fungere som leder på ulike nivåer i en bedrift og i yrkesfunksjonen generelt Markedsføring Mål med faget: - å gi studenten kunnskap om markedsføring for å kunne kartlegge eksisterende og nye markeder i størst mulig grad, og å kunne tilpasse produkter til målgruppen Økonomifag Mål med faget: - å sikre økonomisk styring i tilknytning til sin yrkesfunksjon - sette virksomheten inn i et samfunnsperspektiv Innhold Ettårig Botanisk Design Faget omhandler blant annet: kunnskap om hva ledelse er, og hvilke oppgaver en leder har aktuelt lovverk problemstillinger rundt personalarbeid ledelse av prosjekter og kvalitetssikring av prosjekter Faget omhandler blant annet: å gi studenten en grunnleggende oversikt over fagområdet markedsføring utarbeidelse av markedsføringsplaner og markedsføringstiltak utvikle nye konsepter tilpasset nye markeder se nye muligheter i markedet Faget omhandler blant annet: forståelse for de økonomiske oppgavene i forbindelse med prosjekt utarbeidelse av driftsregnskap, kalkyler kunne utvikle og drive egen virksomhet på en effektiv og økonomisk måte relevant lovverk 5. Internasjonalisering 5.1 Internasjonalisering i studiet Internasjonalisering er integrert i flere fag på Ettårig Botanisk Design, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som begge preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene kan oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. 14

15 5.2 Internasjonalt samarbeid Vea er hovedsenter i et spennende internasjonalt nettverk, Flornet ( ), med partnere fra 24 sentrale gartner og blomstredekoratørskoler fra hele Europa. Som student ved Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling, gjennom deltagelse på internasjonale moduler eller utveksling. Blant annet er det utviklet en internasjonal utdanning for blomsterdekoratører, som består av 9 moduler. Vea står for to av disse modulene: Modulen i blomsterdekorering og visualisering, og modulen i blomsterdekorering og didaktikk (i samarbeid med BLOK ( ). Se for mer informasjon. 6. Organisering av studiet Studiet er ettårig og deles inn i tre moduler i høst/vintersesongen, og tre moduler i vår/sommersesongen. Det vil si at studiet består av totalt 6 moduler, hvorav den siste er eksamensmodulen. Tema i modulene har ulike vinklinger og faglige fokus. Det vil gis en eller flere moduloppgaver i hver modul. Studenten får en rekke impulser som det kan arbeides videre med i læringsprosessen. Underveis i modulene kan det legges opp til fagsamlinger hvor kunnskap formidles og deles, og studentene får ytterligere impulser av medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. De fleste moduler avsluttes med en utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Her følges Veas pedagogiske modell (kapittel 7.1: skolens pedagogiske modell). Det kreves at modul 3 er gjennomført før modul 5 påbegynnes. Studiet organiseres ved hjelp av modulplaner som utgis ved moduloppstart. Denne er utarbeidet av faglærere, gruppeleder, teamleder og eventuell spisskompetanse. Studentene kan spille inn ønsker og behov. Heltidsstudiet starter med en individuell veiledningssamtale for å kartlegge kompetansen til studenten. Denne veiledningssamtalen vil danne grunnlaget for at studenten definerer sine utdanningsmål og en utarbeidelse av individuelle mål for studiet. De fem første modulene er satt sammen av relevante fag og tema, og forsøkes tilrettelagt ut fra studentenes behov og interesser. Fagene er obligatoriske, med mulighet for fordypning innenfor fagets emner (jfr. kapittel 4. Fag). Se også vedlegg 2 for mer informasjon om modulene. Tema for modulene er tilpasset sesongene i bransjene. Det vil gis anledning til å ta mesterbreveksamen for blomsterdekoratørene som ønsker det. Studiet avsluttes med to eksamener. Den ene av disse er et eksamensprosjekt som involverer merkantile fag. Den andre er eksamensmodulen, den sjette modulen rekken. Denne legges opp som en tverrfaglig mappeeksamen, hvor studenten blant annet skal dokumentere sin studieprosess og velge ut deler fra denne prosessen som det arbeides videre med underveis i eksamensperioden. Dette blir utvalgsmappen som mappeeksamenen skal bygge på. Den skal være lesbar for sensor og vise studentens læringsprogresjon. Mappeeksamen innebærer tverrfaglighet og presentasjon av prosess. Den vil ha hovedvekt på faget Faglig egenutvikling og eksperimentering. Mer informasjon om mappeeksamen gis av gruppeleder. 15

16 6.1 Inndeling i moduler Ettårig Botanisk Design Studieåret deles inn i seks moduler (tabell 6). Alle moduler har et sterkt fokus på Faglig egenutvikling og eksperimentering. Tabell 6. Eksempel på inndeling i moduler og tema for modulene. Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Modul 5 Modul 6 Periode 3 Høst Vår Faglig fokus Faglig egenutvikling og eksperimentering, anvendt botanikk Faglig egenutvikling og eksperimentering, visuell kommunikasjon, kulturforståelse, produktutvikling og anvendt botanikk Økonomi, markedsføring, faglig egenutvikling og eksperimentering, produktutvikling Eksponering, faglig egenutvikling og eksperimentering, produktutvikling, kulturforståelse Organisasjon og ledelse, verbal kommunikasjon, produktutvikling og økonomi Faglig egenutvikling og eksperimentering Prosjekt mappeeksamen Eksamen 7. Undervisningsmetoder Ettårig Botanisk Design er et studium som preges av variasjon og fleksibilitet. Det legges vekt på å velge undervisningsmetoder som tar hensyn til studentene og fagets/temaets art. Tverrfaglighet og praktisk tenkning er sentrale elementer i valg av metoder. Balansen mellom teori og praksis ligger på ca 40/60 % og varierer i forhold til fag og emne. Teoriundervisning vil fungere som introduksjon, impuls eller inspirasjon for å legge et kunnskapsgrunnlag, som studenten vil anvende i praktisk arbeid. Skolens pedagogiske modell er utgangspunkt for all undervisning. Undervisningen skal bygge på aktiviteter som bidrar til høy egenaktivitet og som vektlegger personlige utvikling, kreativitet, refleksjon og kritisk analyse hos den enkelte student. Fagområdene egner seg utmerket til individuelt studium og oppgaveløsning, men også til kollokvier og oppgaveløsning i grupper. Oppgavene vil variere i omfang og karakter. Det vil være naturlig i studiets moduler, å veksle mellom oppgaver av kortere varighet, individuelt eller i gruppe, og temaperioder, prosjekter og oppdragsvirksomhet som vil gå over noe lengre tid. Ulike typer gruppearbeid vil gi trening i teamarbeid. Erfaring fra arbeid i grupper gir studenten øvelse i å reflektere over og verdsette andres synspunkter. 3 Periodeinndeling er et eksempel, og vil endre seg etter gjeldende års skolerute 16

17 7.1 Veas pedagogiske modell Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor: Impuls Respons Refleksjon Figur 1. Pedagogisk modell. Impuls: Respons: Refleksjon: Innføring i temaer ved forelesning, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteratur Oppgaveløsning/prosjekter i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Evalueringer, - felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling 7.2 Metodikk Studenter ved Vea skal gjennom skolens bevisste og varierte bruk av rasjonelle og utfordrende undervisningsmetoder for å nå Veas og sine egne målsettinger under utdanningen. Valg av metodikk fokuserer på å ivareta en helhetlig og god sammenheng mellom utdanningen og de krav som utdanningen skal forberede for. VeaVea kombinerer ulike valg av metoder for å kunne ivareta det hele mennesket ut fra studentenes modenhetsgrad. Metodene forutsetter en viss evne til selvstendighet. Valg av metoder i utdanningen tar utgangspunkt i den opplevelsesbaserte i kombinasjon med den løsningsorienterte metoden, men skiller seg ut på to områder: 17 Opplevelsesbasert metode: Studentene settes i situasjoner der de får en estetisk opplevelse, som starten på en prosess. Denne prosessen fører frem til et avgrenset

18 Læringsmiljøet ved skolen kjennetegnes gjennom egenopplevelse og veiledet erfaringslæring. Skolens verdigrunnlag og pedagogiske grunnsyn beskriver den tenkning som skolen legger til grunn for sin pedagogiske modell. Studenten har ulike referanserammer og vil sannsynligvis oppleve situasjoner ulikt. Valg av metode må derfor gi rom for ulike tolkninger og et fritt tankesett. Dette for å sikre at studenten tar utgangspunkt i sitt eget erfaringsgrunnlag og at dette er utgangspunktet for videre læring. Oppfølging Utdanningsbehov osv. Konkrete opplevelser Nye situasjoner Øvelser Kontroll. Figur 2. Opplevelsesbasert metode. Den opplevelsesbaserte metoden vil også gi en økt forståelse for helheten i yrkesutøvelsen, fordi metoden krever at studentene er i stand til å lære av hverandre sammen med oppdragsgiver. Kommunikasjon, demokrati og ansvar er stikkord i denne sammenheng. Den opplevelsesbaserte metoden gir gode læringsmuligheter uansett studentens individuelle læringsstil. 18

19 7.3 Pensumlitteratur Lærebøker er kun ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse. Det er fagplanenes mål og hovedmomenter som danner utgangspunktet for studentenes læring, og lærebøkene må betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotek er behjelpelige med å finne velegnet litteratur. Liste over pensumlitteratur og bakgrunnslitteratur utgis av hver faglærer ved studiestart. For studenter som tar enkeltmoduler utleveres oversikt over faglitteratur ved modulstart. 19

20 8. Vurdering og kompetansebevis Generelt Begrepet vurdering brukes om bedømming av eksamen, fremføringer, dokumentasjon, prosjekter, praktiske oppgaver, teoretiske oppgaver eller annen vurderingsordning underveis i studiet når resultatet inngår på modulbevis eller kompetansebevis. 8.1 Hvorfor vurdering Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i studieplanen. Vurdering av studentenes prestasjoner er svært sentralt for å kvalitetssikre studentens læreprosess og studiet generelt. Som en del av denne kvalitetssikringen, er det utarbeidet retningslinjer for vurdering på skolen. Disse skal bidra til et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.: veilede studenten ut i fra grad av måloppnåelse og forbedringspotensial motivere og videreutvikle studenten motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd 8.2 Hva skal vurderes Målene for opplæringen slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede målene under punkt 3 og målene i læreplanene under del 2, danner utgangspunkt for vurderingen. I moduloppgaver vil målene for opplæring være synonymt med arbeidskrav. Vurderingen av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. Tilslutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede mål. 8.3 Hvordan skal vurderingen skje Studenten vil få vurdering underveis - i prosjekter, moduloppgaver, andre oppgaver og øvelser, samt i studiet generelt (formativ vurdering) - og til slutt (summativ vurdering). Kompetansebeviset deles ut etter fullført studium, og vil dokumentere hvilke resultater studenten har oppnådd på eksamen. Dette beviset vil beskrive hvilken sluttkompetanse en Fagtekniker Botanisk Design har. 20

21 Alle moduler vil få vurderingen bestått ikke bestått (punkter under). Dette kommer frem på modulbevis og kompetansebevis. bestått ikke bestått Alle modulene må bestås for å kunne få utlevert kompetansebevis etter gjennomført studium Vurdering gjennom skoleåret Hver modul vil få en formativ og en summativ vurdering. Den summative vurderingen vil bli en del av kompetansebeviset. Mappeeksamen i modul 6 er tverrfaglig og vurderes summativt. Her blir sluttprodukt og læringsprogresjon vurdert av ekstern sensor og interne veiledere (faglærere). Studenten må presentere og forsvare denne eksamen muntlig. Dette gjør studenten gjennom å vise til dokumentasjon av arbeider og annet gjort i tidligere moduler, gjennom ei utvalgsmappe. Videre forklarer og reflekterer studenten over hvordan dette er benyttet og forbedret i eksamensoppgaven sin. Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrer læringsprosess og resultat. Eventuell mesterbreveksamen blir vurdert av andre Kompetansebevis Kompetansebeviset, som deles ut etter fullført studium, dokumenterer hvilke resultater studenten har oppnådd på eksamen (bokstavkarakter) (modul 6) og i modul 1-5 (bestått-ikke bestått). Dette beviset vil også beskrive hvilken sluttkompetanse en Fagtekniker Botanisk Design. Studenten vil ikke motta kompetansebeviset før alle moduler er bestått og eksamensresultatet er fra bokstavkrater E eller bedre. Får studenten karakteren F på studiets eksamen er dette å regne som stryk (mao. ikke bestått). 4 Mesterbrevnemndas sekretariat 21

22 8.5 Karakterskala Til eksamensvurderingen benyttes bokstavkarakter. Til grunn for karakterfastsetting vises det til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august Tabell 7. Bokstavkarakterenes rangering og betydning. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det kreves at 40 % av målene er fullkomment oppnådd for å få beståttkarakter (mao. få karakteren E). Det er svært krevende å oppnå karakterene A (86 % av målene er fullkomment oppnådd) og B (75 % av målene er fullkomment oppnådd). 8.6 Internasjonalt sertifikat Dersom et fordypningsfag er gjennomført hos en av Veas samarbeidspartnere i utlandet, vil studenten få et sertifikat som bekreftelse på dette. 9. Evaluering og kvalitetssikring Vea vil kontinuerlig samarbeide med bransjene for å sikre at ettårig Botanisk Design har et innhold som markedet etterspør. Skolen har også en ledende rolle i det internasjonale nettverket Flornet, der vi kan få tilbakemelding på om studiet har faglig relevans internasjonalt. Det er svært viktig for skolen at studentene blir trukket aktivt med når det gjelder å forme innholdet i de ulike fagene. Det gjelder valg av pedagogiske metoder og organisering av moduler og semestre. Studentene vil opprette sitt eget studentforum og være representert i skolens kvalitetssikringsutvalg og styre. På den måten vil studentene få stor innflytelse på skolehverdagen, og delta aktivt i kvalitetssikringen av innhold og utvikling. Se Veas kvalitetssikringssystem og evalueringsrutiner for mer informasjon. 22

23 DEL 2 Fagområde Botanisk design Læreplaner for fagområdet Botanisk design Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

24 1 Innledning Blomsterdekoratørfaget er et fag med lange og sterke tradisjoner. Det er et håndverksfag med store variasjonsmuligheter, hvor hovedsakelig dekorasjonsmaterialer av levende og tørt plantemateriale anvendes på en kreativ og estetisk måte. Studenten vil i fagområdet Botanisk Design få mulighet til å fordype seg i innenfor eget fagfelt. Samfunnet forandrer seg i dag raskere enn noen gang før. Dette gjør det nødvendig med en utviklings- og endringskompetanse for å kunne omstille seg, løse nye oppgaver og problemer, tenke annerledes og forholde seg til en ny virkelighet. Som Fagtekniker Botanisk Design må en selv kunne gripe inn og påvirke utviklingen av denne virkeligheten. Det er viktig å være oppdatert og aller helst ligge i forkant av utviklingen for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Fagområdet Botanisk Design vil gi studenten mulighet til å opparbeide seg nødvendig utviklings- og endringskompetanse. 2 Overordna mål for fagområdet er: (Fra Del 1 kapittel 3, side 7, Mål med utdanningen ) Fagområdet Botanisk design skal: sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget generelt, for å utvikle yrkesfunksjonen i sin helhet bidra til en økt kulturforståelse hos studenten, som kan anvendes som grunnlag for innovativt arbeid med plantemateriale sikre økt kunnskap om botanikk for å kunne velge å anvende hensiktsmessig materiale bidra til økt kunnskap om presentasjon og formidling av ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte 3 Fagområdets omfang Fagområdets omfang er totalt 849 undervisningstimer, noe som tilsvarer 63,9 % av total årsramme. 4 Fagområdets inndeling Fagområdet deles inn i følgende fag: Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk 24

25 5 Timer fordelt på fag Fag % Timer Faglig egenutvikling og eksperimentering 40 % 532 timer Eksponering 5 % 66 timer Kulturforståelse 8,9 % 118 timer Anvendt botanikk 10 % 133 timer Sum 63,9 % 849 timer 6 Presentasjon av fag 6.1 Faglig egenutvikling og eksperimentering En Fagtekniker Botanisk Design jobber i ulike faser gjennom ulike prosjekter. Hver av disse fasene krever en bevisst holdning og evne til refleksjon for å kvalitetssikre prosessen og resultatet. Fagområdet gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor sitt eget fag- og interesseområde, og gir dermed erfaring i å tenke i prosessrelatert, samt være produktorientert innenfor blomsterdekoratørfaget. For å videreutvikle egne ferdigheter innen eget eller nærliggende fagområder er det viktig å jobbe med eksperimentering, både i forhold til materialbruk, ulike disipliner, valg av tekniske løsninger, presentasjonsmetoder og design. Det botaniske materialet er hovedmateriale og studenten får prøve ut ulike sammenstillinger av dette under ulike temaer og disipliner. Blomsterdekoratørfagets eksisterende disipliner kan videreutvikles og tilpasses dagens behov og trendbilde. I tillegg kan nye disipliner utvikles. Studentene vil også få et innblikk i materialer fra andre håndverksfag som kan kombineres med plantematerialer. Dette vil sikre at fagene er i stadig utvikling. 6.2 Eksponering For å skape en opplevelse for kunden er eksponering som teknikk og metode sentral. Deriblant står lyssetting og estetikk svært sentralt. I en eksponeringssammenheng skal det skapes en opplevelse, en stemning, som skal ende ut i et salg. Presentasjon av ideer, idéeksponering, er en viktig del av en Fagteknikers arbeidsoppgaver. For å kunne være konkurransedyktig i anbudsrunder og formidle sin idé, sin løsning på problemstillingen er det viktig å ha kompetanse innen god idéeksponering. Idéeksponering omhandler hvordan man best mulig skal presentere en idé eller et konsept til en kunde, for eksempel i form av et anbud i kombinasjon med modeller eller installasjoner Vareeksponering er en annen del av faget eksponering, og omhandler hvordan enkeltobjekter fremstilles i en helhetlig sammenheng. Vareeksponering tar for seg hvordan relevante varer, eller salgsartikler, bør kombineres for å fremme salg. Dette innebærer å ha kunnskap om ulike salgsfremmende virkemidler og teknikker som brukes i en eksponeringssammenheng. Vareeksponering tar for seg design, arealdisponering, sortimentsplassering og tilretteleggelse 25

26 av effektiv kommunikasjon mellom kunde og sortiment. Det undervises også i lysets påvirkningskraft, for deretter å kunne utarbeide lysplaner som tar hensyn til det visuelle og det tekniske. 6.3 Kulturforståelse Studenten vil gjennom faget kulturforståelse få en rekke impulser og inspirasjon fra fortid og samtid. Faget omhandler kunst- og designhistorie og samtidens kunst og design. For å kunne håndtere det eksisterende på en måte som uttrykker respekt og verdighet, er det viktig å kjenne historiens særegenheter. På den måten kan historien settes i en sammenheng, og det botaniske uttrykket kan tilpasses og brukes bevisst. Faget omhandler også formalanalyse av objekter, bilder og andre kunstneriske uttrykk. Studenten vil også utarbeide skriftlige presentasjoner og dokumentasjon, tilpasset både innholdsmessig og estetisk, sett i et kunst- og kulturhistorisk perspektiv. 6.4 Anvendt botanikk Plantene er ofte selve kjernen i fagteknikerens hverdag, og derfor blir kunnskap om disse organismene, og faktorer som påvirker dem, være svært viktig i utdanningen. Artskjennskap, systematikk, floristikk, økologi og morfologi er sentrale temaer i faget botanikk. Studentene vil lære å bruke korrekt terminologi, foreta best mulig varebehandling, samt å kjenne de vitenskapelige og norske artsnavnene for å kunne kommunisere med ulike aktører i bransjen. Med en bred artskjennskap, vil fagteknikeren kunne se og utnytte variasjonsmulighetene. Faget Anvendt botanikk vil også være grunnlag for inspirasjon og motivasjon. Gjennom studier av vegetasjonstyper og plantegeografi, samt studier av viltvoksende planters bruksområde, både estetisk og funksjonelt i henhold til lovverk, vil studenten få ideer til kombinasjonsmuligheter og uttrykksmåter fra naturen. 26

27 7 Læreplaner i botanisk design 7.1 Faglig egenutvikling og eksperimentering Mål 1 Studenten skal kunne fordype seg innenfor blomsterdekoratørfaget. Studenten skal kunne: 1a - eksperimentere innen fagets disipliner, fagområder og/eller emner 1b - velge å bruke levende materialer for å oppnå ønsket uttrykk 1c - velge hensiktmessig verktøy, redskap og teknikk 1c - se nye muligheter for produksjon og kombinasjon av botanisk materiale 1c - bidra til fagets videreutvikling 1d - dokumentere arbeidet 1e - anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i kombinasjon med andre fag Mål 2 Studenten skal kunne forvalte og utvikle håndverkskulturen innen faget. Studenten skal kunne: 2a - sette faget i et historisk perspektiv og se eget arbeid og yrkesrolle i lys av dette 2b - bidra til videreutviklingen av håndverkskulturen innen faget 2c - utvikle nye uttrykk, tilpasset dagens og fremtidens behov og trender Mål 3 Studenten skal eksperimentere og anvende materialer fra andre håndverksfag i kombinasjon med plantematerialer. 3a - kjenne til tilstøtende fagområder som kan være nyttige å integrere i eget fag 3b - kjenne til aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, kunne eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag 3c - kjenne til å anvende nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper på en hensiktmessig måte 3d - dokumentere og presentere sine funn 3e - kunne reflektere over funn og utarbeide anbefalinger om videre tiltak 27

28 Mål 4 Studenten skal kunne registrere og analysere de menneskeskapte og naturgitte forutsetningene som utgangspunkt for et arbeid, og knytte dette opp mot egen yrkesfunksjon. Studenten skal kunne: 4a - formulere mål og problemstillinger 4b - utarbeide handlingsplaner og konsepter, og komme med forslag til løsninger 4c - utarbeide forslag som oppfyller både funksjonelle, estetiske, økologiske og økonomiske krav 28

29 7.2 Eksponering Mål 1 Studenten skal tilegne seg idéeksponeringskompetansen for å best mulig kunne presentere ideer til ulike kundegrupper i forskjellige sammenhenger. 1a - kunne formidle ideer på en informativ og estetisk måte 1b - kunne ta hensyn til målgruppen, gjeldende behov og oppdragets egenart og la disse hensyn gjenspeile idéeksponeringen 1c - kjenne til ulike virkemidler og teknikker som kan benyttes til idéeksponering, og kunne anvende disse på en hensiktsmessig og reflektert måte 1d - kunne utarbeide estetiske, informative og konkurransedyktige anbud Mål 2 Studenten skal oppøve seg en vareeksponeringskompetanse, som innebærer hvordan man best mulig utformer et salgsfremmende miljø og hvilke salgsfremmende tiltak som bør brukes. 2a - kunne designe salgsfremmede butikk-konsepter, som innebærer sortimentplassering, arealdisponering og tilretteleggelse av effektiv kommunikasjon mellom kunden og sortimentet 2b - kjenne til lysets påvirkningskraft og ut i fra det utarbeide lysplaner som tar hensyn til det estetiske og tekniske 2c - kjenne til salgsfremmende tiltak og iverksette disse ved behov 2d - ta hensyn til sesongvariasjoner og grønne fags særegenheter Mål 3 Studenten skal kunne skape estetiske opplevelser for kunden på en bevisst måte, og kunne bruke de virkemidlene som må til for å oppnå dette. 3a - kunne skape helhetlige, estetiske og særegne opplevelser for kunden som salgsfremmende virkemiddel 3b - kunne benytte seg av form-, farge- og materiallære i vareeksponeringen 3c - kunne eksperimentere med teknikker og virkemidler i vareeksponeringen for å skape nye salgsfremmende tiltak 29

30 Mål 4 Studenten skal kunne utnytte rommet, og de elementene som finnes i rommet, for å best mulig presentere installasjonen eller dekoren. 4a - kjenne til ulike hensyn man bør tenke på i forhold til rommets aura, bevegelsesmønster og interiør 4b - benytte data fra analysene, enten det er en historisk, en formal eller en klimatisk analyse, under montering og plassering av dekor Mål 5 Studenten skal kjenne til og benytte ulike eksponeringsvirkemidler for å best mulig fremheve dekoren og rommet. 5a - kjenne til ulike lyssettingsmuligheter og benytte seg av best egnede metode 5b - kunne kjenne til andre eksponeringsvirkemidler og kunne bruke dem på best mulig måte 30

31 7.3 Kulturforståelse Mål 1 Studenten skal ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturens utvikling, kunne analysere de forskjellige formuttrykkene og kunne anvende denne kunnskapen. 1a - ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturhistorien, på bakgrunn av de viktigste perioder, monumenter og problemstillinger innenfor ulike kulturer 1b - kunne anvende kulturen som inspirasjonsgrunnlag for sitt arbeid på en bevisst måte 1c - kunne analysere kulturhistoriske uttrykk ved hjelp av formalbegreper 1c - kunne sette eget arbeid inn i et kulturhistorisk perspektiv 1d - kunne tilpasse et botanisk arbeid til sentrale epoker i den kulturhistoriske utviklingen Mål 2 Studenten skal ha innsikt i samtidens kunst- og design, dens utvikling og sentrale aktører. 2a - ha kunnskap om de mest sentrale formuttrykkene i nyere kunst og design 2b - kunne sette nyere kunst og design inn i et kulturhistorisk perspektiv 2c - kunne bruke formalbegreper for å analysere ulike stilarter innenfor kunst og design 2d - kunne anvende analysen som grunnlag for eget arbeide 2e - kunne tilpasse et botanisk uttrykk til samtidens kunst- og designuttrykk Mål 3 Studenten skal ha innsikt i grunnleggende estetiske problemstillinger fra antikken til i dag, og kunne se paralleller til kulturhistorien og samtidens kunst- og design. 3a - kjenne til estetikkens opphav 3b - kjenne til estetikk som begrep, sett i lys av sentrale filosofer, og kunne knytte det opp mot grønne fag 3c - ha kjennskap til estetiske problemstillinger i installasjoner og kunne bruke estetikkens historie i resonnement/presentasjoner 3d - kjenne til den historiske utviklingen innen design relatert til håndverks- og formgivingsfag, i perioden fra ca.1850 og frem til i dag, samt kunne relatere den til eget arbeid 31

32 Mål 4 Studenten skal ha kunnskap om blomstenes historie, knytte den opp til blomsterdekoratørfagets stilformer og kunne anvende historien på en bevisst måte. 4a - kjenne til hvordan blomster har blitt brukt gjennom tidene, fra antikken til i dag 4b - kunne sette blomstenes historie inn i et kunst- og designhistorisk perspektiv, og kunne anvende denne kunnskapen i eget arbeid på en bevisst måte 4c - kunne knytte blomstenes historie opp mot fagets stilformer og historikk 4d - kunne bidra til videre utvikling og nytenkning på bakgrunn av blomstenes historie 32

33 7.4 Anvendt botanikk Mål 1 Studenten skal identifisere og kunne botanisk navn på vanlige viltvoksende planter, prydplanter og laver. Studenten skal kjenne til plantenes ulike livsformer og opparbeide seg erfaring med hensiktsmessige bruksmåter for disse. Studenten skal kunne foreta litteratursøk på en effektiv og selvstendig måte. 1a - kjenne til vanlige viltvoksende høyerestående plantearter og slekter i Norge med dekorverdi 1b - ha kunnskap om økologien til lav og moser, samt å gjenkjenne og navngi vanlige norske lav og moseartene med dekorverdi 1c - ha kjennskap til løvfellende trær og busker i om vinteren (vinterdendrologi) 1d - ha kjennskap til planters livssyklus og krav til voksested (økologi) 1e - kunne foreta litteratursøk på en selvstendig og effektiv måte i ulike medier 1f - kjenne til hensiktsmessig beskjæringstid og teknikk for lignoser 1g - kunne beskrive plantenes ytre oppbygning (ytre morfologi), og kjenne til bruken av bestemmelsesnøkler til høyerestående planter som finnes i norsk natur 1h - kunne anvende denne kunnskapen i estetiske og kreative sammenhenger Mål 2 Studenten skal kunne velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet, tilpasse utvalget til ønsket uttrykk og kunne formidle kunnskapen til oppdragsgivere/kunder og samarbeidspartnere. 2a - kjenne plantenes systematiske inndeling og anvende botaniske navn både muntlig og skriftlig 2b - kunne utarbeide enkle og estetiske veiledningshefter til kunder/oppdragsgivere 2c - kunne behandle plantene/det botaniske materialet riktig og velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet, slik at best mulig kvalitet kan sikres fram til forbruker, og i tillegg kunne veilede kunder/oppdragsgivere i stell og vedlikehold av planter/botanisk materiale 33

34 Mål 3 Studenten skal bli mer bevisst på naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider, for å kunne bruke den til inspirasjon og grunnlag for eget arbeid. 3a - ha innføring i plantenes evolusjonære utvikling og plantegeografi 3b - ha kjennskap til hovedkategoriene av vegetasjonstyper 3c - beskrive stemninger og variasjonen i årstidene 3d - kunne velge planter/botanisk materiale ut i fra ønsket uttrykk 3e - bruke sine funn i inspirasjon og som grunnlag for eget arbeid Mål 4 Studenten skal kjenne til egenskaper hos planter og plantemateriale som er vesentlige når det gjelder helse- miljø og sikkerhet (HMS). 4a - være oppmerksomme på planter/botanisk materiale som kan være årsak til allergiske reaksjoner 4b - ha kjennskap til de farligste giftstoffene som en finner i enkelte planter 4c - ha kjennskap til helsemessige følger ved bruk av sprøytet plantemateriale 4d - kunne arbeide på en rasjonell måte ut fra hensynet til HMS (helse, miljø og sikkerhet) Mål 5 Studenten skal, gjennom naturstudier, bli bevisst på hva skog, mark og fjellområder kan bidra med av materialer og se nye bruksområder og kombinasjoner, samt hvordan dette kombineres med miljøvennlig og lovlig utnyttelse av naturen. 5a - kunne utnytte naturens egenproduserte materialer 5b - kjenne til holdbarheten til ulike naturmaterialer 5c - kjenne til egnet innhøstingstid for ulikt materiale, egnet lagringsmetode og holdbarhet for å sikre god kvalitet og holdbarhet på sluttproduktet 5d - ha kjennskap til lovverk som regulerer naturbruk og høsting, samt korrekt oppførsel i verna og ikke-verna naturområder 5e - kunne høste materialer til eget bruk på en skånsom og bærekraftig måte som er i tråd med lovverket 34