Studieplan. Botanisk Design. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan. Botanisk Design. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører. Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører"

Transkript

1 Studieplan Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Fagtekniker Botanisk design og blomsterdekoratørmester 2007

2 Forord Ettårig Botanisk Design Vi har valgt å kalle hele dette dokumentet for Studieplan for Botanisk Design. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studieåret samt læreplaner i hvert av fagområdene. Del 1 tar blant annet for seg informasjon om studiets mål, innhold, undervisningsmetoder og vurderingsformer, og elementer som er felles for fagene. Del 2 inneholder læreplanene for hvert enkelt fag, som grupperes under tre fagområder. Informasjonen om hvert fagområde settes opp etter følgende mal: Innledning med generell informasjon om fagområdet Overordna mål for fagområdet Fagområdets inndeling i fag Fagområdets omfang Timer fordelt på fag Presentasjon av fagene Læreplaner for hvert enkelt fag innenfor fagområdet Vea, den 1. august,

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 DEL Innledning Hva Botanisk Design er Hvilken kompetanse ettårig Botanisk Design gir Opptak av studenter Krav til forkunnskap Begrunnelse for krav til forkunnskap Mål for utdanningen Overordnede mål for utdanningen Botanisk Design Produktutvikling Merkantile fag Individuelle mål Mesterbrev Fag Faginndeling Fag og timefordeling Undervisningstimer og studentarbeidstimer Grad av obligatorisk fremmøte Fag, mål og innhold Botanisk design Produktutvikling Merkantile fag Internasjonalisering Internasjonalisering i studiet Internasjonalt samarbeid Organisering av studiet Inndeling i moduler Undervisningsmetoder Veas pedagogiske modell Metodikk Pensumlitteratur Vurdering og kompetansebevis Hvorfor vurdering Hva skal vurderes Hvordan skal vurderingen skje Vurdering gjennom skoleåret Kompetansebevis Karakterskala Internasjonalt sertifikat Evaluering og kvalitetssikring...22 DEL

4 Fagområdet Botanisk Design Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk Læreplaner Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk...33 Fagområdet Produktutvikling Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Produktutvikling Visuell kommunikasjon Verbal kommunikasjon Læreplaner Produktutvikling Visuell kommunikasjon Verbal kommunikasjon...42 Fagområdet Merkantile fag Innledning Overordna mål med fagområdet er: Fagområdets omfang Fagområdets inndeling Timer fordelt på fag Presentasjon av fag Organisasjon og ledelse Markedsføring Økonomi Læreplaner merkantile fag Organisasjon og ledelse Markedsføring Økonomi...51 Vedlegg 1. Oversikt over moduler...53 Vedlegg 2. Moduler, fag og antall timer...54 Vedlegg 3. Litteraturliste

5 DEL 1 Ettårig Botanisk Design 1. Innledning Samfunnet forandrer seg i dag raskere enn noen gang før, noe som naturlig nok også påvirker blomsterdekoratørens hverdag. Blomsterdekoratørbransjen i Norge er i stadig utvikling. Nye aktører kommer inn fra andre bransjer, noe som gir økt konkurranse. I denne konkurransesituasjonen avdekkes et stort behov for ny kompetanse innenfor håndverksfaget blomsterdekorering. Blant annet gjelder det utviklings- og endringskompetanse for å kunne omstille seg, løse nye oppgaver og problemer, tenke annerledes og forholde seg til en ny virkelighet. Det er viktig å være oppdatert og aller helst ligge i forkant av utviklingen for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Tilbudet vårt er skapt på bakgrunn av etterspørselen fra arbeidslivet, men mest av alt er det et tilbud som skal ta vare på de innen bransjene som vil noe mer. Prestisjen og statusen i faget vil øke med utdanningsnivået, noe som er nødvendig for å rekruttere nye eller ta vare på dyktige blomsterdekoratører. Studiet tar sikte på å gi næringslivet selvstendige problem- og oppgaveløsere. I tillegg til å øke de grønne fagenes andel av markedet og utvide mulighetene for disse. 1.1 Hva er Botanisk Design? Botanisk Design er en ettårig videreutdanning som rekrutterer studenter fra blomsterdekorfaget. Studiet er på fagskolenivå, en kreativ grønn utdanning, som omhandler fordypning og eksperimentering innen hvert fagområde. I tillegg er studiet et tilbud om en yrkesforankret mesterutdanning for blomsterdekoratører. Studiestedet er Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, i Moelv i Hedmark fylke. Studieåret deles i seks moduler med ulike fokus. Studiet er lagt opp som et modulbasert heltidsstudium. Eventuelt kan man ta studiet på noe lenger tid som deltidsstudent, maksimalt over tre år. Det er også mulig å ta enkeltmoduler. Studiet består av obligatoriske fagområder og fag, med rom for individuelle fordypningsemner. Dette innebærer at deler av studiet bestemmes ut i fra egne valg hvor studenten gis veiledning i å velge passende fagkombinasjoner til fordypning. Arbeidsmåter vil variere, men i hovedsak vil studentene arbeide løsningsorientert. Vea har gode internasjonale kontakter med muligheter for utveksling. Studenten har mulighet til å legge deler av studiet til utlandet etter avtale med skolen. Botanisk Design bygger videre på grunnleggende utdanning innenfor blomsterdekoratørfaget. Studiet skal kvalifisere til arbeid med botanisk materiale på en selvstendig og innovativ måte. Studenten vil lære seg å fange opp tidens trender og idéer for å tilpasse produkters design og anvendelsesområde. Studiet fokuserer på utvikling av nye ideer og konsepter knyttet til botanisk materiale. Det vil i praksis si at alle fagets disipliner og begreper blir utfordret og tøyd i forhold til dagens grenser. Det ettårige studiet Botanisk Design vil derfor være sentralt i utviklingen av blomsterdekoreringsfaget, samtidig som det også tar vare på dets tradisjoner. 5

6 1.2 Hvilken kompetanse gir ettårig Botanisk Design? Etter endt utdanning vil studenten oppnå tittelen Fagtekniker Botanisk Design. Denne tittelen innebærer at man har: endrings- og utviklingskompetanse for å kunne arbeide innovativt med botanisk materiale endrings- og utviklingskompetanse for å kunne arbeide innovativt med materialer fra nærliggende estetiske og formgivende fag knyttet opp mot eget fag utvikle god sosial- og yrkesetisk kompetanse Ved gjennomført og bestått eksamen i merkantile fag og yrkesteori, vil studenten også oppnå tittelen Blomsterdekoratørmester. Dette innebærer at studenten har oppnådd en mesterkompetanse innenfor økonomi, markedsføring, organisasjon og ledelse en yrkesteoretisk kompetanse gjennom fordypning innefor fagområdene botanisk design og visuell og verbal kommunikasjon 2. Opptak av studenter 2.1 Krav til forkunnskap Botanisk Design opererer med to ulike opptakskrav: a) fagbrev blomsterdekoratør b) fem års praksis innenfor blomsterdekoratørfaget Søkere som har praksis i faget/fagene, men ikke fagbrev, vil få sin kompetanse vurdert gjennom en realkompetansevurdering på skolen. Denne vurderingen følger skolens retningslinjer og mål for realkompetanse for grønne fag med vedlegg for Botanisk Design. Det kreves også realkompetanse tilsvarende Vg2-nivå i allmennfagene yrkesfaglig studieretning. Det anbefales at alle studenter har noe relevant arbeidserfaring. 2.2 Begrunnelse for krav til forkunnskap Opptakskrav er utarbeidet på bakgrunn av Botanisk Designs nivå i utdanningssystemet. At dette er et fagskoletilbud vil si at det bygger videre på utdanning fra videregående skole. Studentens forkunnskap fra videregående nivå blir et fundament det bygges videre på Botanisk Design. Den nye kunnskapen som opparbeides gjennom studiet, vil relateres til fundamentet fra videregående skole og bygges videre på ved at den vinkles mot den yrkesfunksjonen Fagtekniker Botanisk Design får. 6

7 3. Mål for utdanningen 3.1 Overordnede mål for utdanningen Ettårig Botanisk Design skal altså bygge videre på kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom sin videregående utdanning og/eller praksis. Se punkt 1.2 for utdypning av kompetanse. De overordnede målene for utdanningen er at studenten videreutvikler seg både i faglig bredde og dybde innenfor studiets tre fagområder: botanisk design, produktutvikling og merkantile fag. De overordnede målene for utdanningen kan deles inn i tre fagområder: Botanisk design Fagområdet botanisk design skal: sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget generelt, for å utvikle yrkesfunksjonen i sin helhet bidra til en økt kulturforståelse hos studenten, som kan anvendes som grunnlag for innovativt arbeid med plantemateriale sikre økt kunnskap om botanikk for å kunne velge å anvende hensiktsmessig materiale bidra til økt kunnskap om presentasjon og formidling av ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte Produktutvikling Fagområdet produktutvikling skal: bidra til innovativ kompetanse, herunder a) kunnskap om metoder og ulike verktøy som er relevante i arbeidet med prosessen fra idé til produkt b) evne til å arbeide bevisst med prosesser fra idé til produkt, og kunne reflektere over eget arbeid c) evne til å utvikle nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i tilknytning til plantemateriale bidra til utvikling av relevant fagterminologi for at studenten kan kommunisere på en bevisst og effektiv måte gi bidrag til å øke visualiserings- og formidlingsevnen av ideer på en effektiv, estetisk og profesjonell måte 7

8 3.1.3 Merkantile fag Fagområdet merkantile fag skal: gi studentene en best mulig bakgrunn for å kunne fungere som leder på ulike nivåer i en bedrift og i sin yrkesfunksjon generelt gi studenten kunnskap om markedsføring for å kunne kartlegge eksisterende og nye markeder i størst mulig grad, og kunne tilpasse produkter til målgrupper gi studenten kunnskap om økonomisk styring relevant til fremtidig yrkesfunksjon gi studenten kunnskap for å sette sin yrkesfunksjon inn i et samfunnsperspektiv 3.2 Individuelle mål Studenten vil også arbeide med individuelle mål underveis i studiet. Disse målene utarbeides ut i fra de problemstillinger eller valg av fokus i hver modul. Studenten kan fordype seg innen et eller flere emner innenfor fagene på studiet. For eksempel i faget Faglig egenutvikling og eksperimentering 1 kan studenten oppnå en bredere og dypere fagkompetanse innen blomsterdekoratørfaget. Det kan for eksempel være innenfor disiplinen brudearbeid eller innenfor teknikken liming, og at studenten utarbeider egne problemstillinger for arbeidet Mesterbrev De merkantile fagene inneholder de fleste mål som tilsvarer kravene til mesterbrev i blomsterdekoratørfaget. Det kreves at studentene arbeider selvstendig med målene til mesterbrev som fagplanen til ettårig Botanisk Design ikke dekker. Studenter med blomsterdekoratørbakgrunn kan velge å ta mesterbreveksamen som privatister. Studenter med mesterbrev fra før, vil få fritak i den obligatoriske undervisningen i de merkantile fagene om de ønsker det. De vil allikevel anvende de merkantile fagene i de tverrfaglige prosjektene. 1 Se oversikten over fag under basisfag, punkt

9 4. Fag Fagene på ettårig Botanisk Design er valgt på bakgrunn av målet med utdanningen og hvilken funksjon Fagteknikeren skal ha i yrkeslivet. Disse fagene skal bygge opp kompetansen som nevnt under punktet 1.2. Fagene er en klar videreutvikling av eksisterende kompetanse, slik at studenten forberedes til å arbeide på et høyere nivå i innovative sammenhenger. For hvert fag er det utarbeidet en læreplan som ytterligere beskriver: fagenes innhold faglige mål fagets omfang angitt i undervisningstimer målområder som vektlegges 4.1 Faginndeling Fagene på Botanisk Design er delt inn i botanisk design, produktutvikling og merkantile fag. Denne inndelingen sikrer en struktur som ivaretar overordnede mål med utdannelsen for studenten, samtidig som det gis rom for individuelle ønsker og behov. 4.2 Fag og timefordeling Fag og timefordeling er ikke jevnt fordelt gjennom studieåret. Enkelte fag vil kun fokuseres i enkelte moduler, mens andre fag er jevnere fordelt med hensyn på antall timer per modul. Tabell 1 illustrerer årsrammen per fag og fagområde. Det legges opp til noe egenstudietid, særlig mot slutten av hver modul. Tabell 1. Oversikt over fag og timefordeling på ettårig Botanisk Design. Fagområde Fag Prosent (%) avtotal årsramme Botanisk design Produktutvikling Antall timer Faglig egenutvikling og eksperimentering 40 % 532 Eksponering 5 % 66 Kulturforståelse 8,9 % 118 Anvendt botanikk 10 % 133 Sum fagområde 63,9 % 849 Produktutvikling 15 % 200 Visuell kommunikasjon 5 % 66 Verbal kommunikasjon 1,1 % 14 Sum fagområde 21,1 % 280 Merkantile fag (med prosjektfag) Organisasjon og ledelse 5 % 67 Markedsføring 5 % 67 Økonomifag 5 % 67 Sum fagområde 15 % 201 Total sum 100 %

10 4.3.1 Undervisningstimer og studentarbeidstimer Tallene i tabell 1 er utarbeidet på bakgrunn av en total årsramme på 38 undervisningsuker per år. Det kan bli noe kveldsundervisning da enkelte fredager og tidsrom blir undervisningsfrie. Dette må sees på som en tilrettelegging for studenter som arbeider ved siden av studiet. All kveldsundervisning er frivillig dersom ikke annet er avtalt med faglærer. I enkelte undervisningstimer og hele skoledager vil det være flere enn én faglærer tilstede. Dette ivaretar tverrfagligheten i studiet. Antall undervisningstimer per uke: 7 per dag, 5 dager = 35 timer Antall undervisningstimer: 35 timer, 38 uker = 1330 timer Undervisningstimer er her definert som timer som er organisert fra skolens side og hvor veiledere er tilgjengelige etter avtale med studenten. Studentens egenstudie og tid til fordypning ligger delvis inne i timene definert som undervisningstimer. I tillegg beregnes det ca. 300 studentarbeidstimer, noe som tilsvarer ca 30 % av undervisningstimene. Studiets totale arbeidstimer blir da anslagsvis 1630 timer. Dette tallet er noe overestimert da det legges opp til undervisningstimer og hele skoledager hvor flere enn én faglærer er tilstede Grad av obligatorisk fremmøte Det legges opp til en del obligatorisk fremmøte for å sikre et godt og inspirerende læringsmiljø. I hver modul vil studenten få innblikk i hva som er obligatorisk av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, oppgaveløsning, innleveringer, utstillinger, presentasjoner osv. Bakgrunnen for dette er å kvalitetssikre studiet for alle studenter. Botanisk Design er likevel et fleksibelt studium hvor ansvar for egen læring står sentralt, og hvor det er rom for egenutvikling og fordyping. Individuelle tilpasninger for studentene i forhold til obligatorisk fremmøte utarbeides ved behov. Ønsker og behov hos studentene kartlegges i samtaler, vurderes og eventuelt godkjennes av faglig veileder og teamleder på fagskoletilbudet. 10

11 4.4 Fag, mål 2 og innhold Botanisk design Fagområdet botanisk design er delt inn i fire fag (tabell 2). Tabell 2. Oversikt over fagområdet botanisk design. B O T A N I S K D E S I G N Fag og mål for faget Faglig egenutvikling og eksperimentering Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget, for å utvikle yrkesfunksjon generelt Anvendt botanikk Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens kunnskap om botanikk og bidra til innovativ bruk av plantemateriale Kulturforståelse Mål med faget: - tilegne seg kunnskap om hovedtrekk i kunst og designhistorien, estetikk, og blomstenes historie og kunne anvende denne i sitt arbeid Eksponering Mål med faget: - kunne presentere ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte Innhold Faget omhandler blant annet: fordypning i studentens eget fagområde eksperimentering i fagets disipliner og fagområder forvalte og utvikle håndverkskulturen innen faget utvikle nye teknikker, metoder og design Faget omhandler blant annet: plantebiologi plantekjennskap naturstudier plantegeografi floristikk og botanisk økologi systematikk Faget omhandler blant annet: kunsthistorie kulturforståelse estetikkens historie kunst- og designhistorie blomstenes historie Faget omhandler blant annet: estetikk presentasjon av praktiske arbeider og komposisjon arbeid med skriftlige presentasjoner, mapper og anbud 2 Mål = overordnede mål for faget. Se den enkelte læreplan for fullstendig oversikt over mål. 11

12 4.4.2 Produktutvikling Fagområdet produktutvikling er delt inn i tre fag (tabell 3). Tabell 3. Oversikt over kommunikasjonsfag. P R O D U K T U T V I K L I N G Fag og mål for faget Produktutvikling Mål med faget: - innarbeide en metode og ulike verktøy for å kunne arbeide med prosessen fra idé til produkt og kunne utarbeide nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i tilknytning til plantemateriale Verbal kommunikasjon Mål med faget: - bruke fagterminologi for å bygge nettverk og være en aktiv aktør i markedet - kommunisere på en bevisst og effektiv måte Innhold Faget omhandler blant annet: analyse av trender og behov i samfunnet utvikle nye produkter eksperimentering med sammenstilling av materialer og teknikker evaluere og reflektere over prosess fra idé til produkt Faget omhandler blant annet: muntlig og skriftlig språkbruk, norsk og engelsk, i kommunikasjonen fagterminologi og virkemidler i verbal kommunikasjon dokumentasjon av faglige resultater/arbeider bruk av IKT i verbal kommunikasjon bruk av kommunikasjonsteorier i kreative skriveprosesser og i argumentasjon 12

13 Forts. tabell 3. Oversikt over kommunikasjonsfag. P R O D U K T U T V I K L I N G Fag og mål for faget Visuell kommunikasjon Mål med faget: - studenten skal kunne visualisere og formidle sine ideer og bidrag i prosjekters faser - kunne kommunisere ved hjelp av skisser, tegninger, modeller, bilder osv. - lære seg ulike verktøy for visualisering Innhold Ettårig Botanisk Design Faget omhandler blant annet: Tegning: kunnskaper innenfor design, form og farge for å kunne utvikle, planlegge og gjennomføre faglige, estetiske oppgaver å forstå tegning som bruksområde og uttrykksmåte kunne bruke ulike teknikker og prinsipper innenfor tegnefaget for å visualisere 2- dimensjonal form og planlegge 3- dimensjonal form Teknologi: bruk av teknologi for visualisering 3D- forming: arbeide med modeller for å visualisere ideer brukes i planlegging for å utvikle ideene brukes ved innsalg ulike materialers egenskaper og bruksområder 13

14 4.4.3 Merkantile fag Fagområdet merkantile fag er delt inn i tre fag (tabell 4). Tabell 4. Oversikt over merkantile fag på ettårig Botanisk Design. M E R K A N T I L E F A G Fag og mål Organisasjon og ledelse Mål med faget: - å gi studenten en best mulig bakgrunn for å kunne fungere som leder på ulike nivåer i en bedrift og i yrkesfunksjonen generelt Markedsføring Mål med faget: - å gi studenten kunnskap om markedsføring for å kunne kartlegge eksisterende og nye markeder i størst mulig grad, og å kunne tilpasse produkter til målgruppen Økonomifag Mål med faget: - å sikre økonomisk styring i tilknytning til sin yrkesfunksjon - sette virksomheten inn i et samfunnsperspektiv Innhold Ettårig Botanisk Design Faget omhandler blant annet: kunnskap om hva ledelse er, og hvilke oppgaver en leder har aktuelt lovverk problemstillinger rundt personalarbeid ledelse av prosjekter og kvalitetssikring av prosjekter Faget omhandler blant annet: å gi studenten en grunnleggende oversikt over fagområdet markedsføring utarbeidelse av markedsføringsplaner og markedsføringstiltak utvikle nye konsepter tilpasset nye markeder se nye muligheter i markedet Faget omhandler blant annet: forståelse for de økonomiske oppgavene i forbindelse med prosjekt utarbeidelse av driftsregnskap, kalkyler kunne utvikle og drive egen virksomhet på en effektiv og økonomisk måte relevant lovverk 5. Internasjonalisering 5.1 Internasjonalisering i studiet Internasjonalisering er integrert i flere fag på Ettårig Botanisk Design, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som begge preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene kan oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. 14

15 5.2 Internasjonalt samarbeid Vea er hovedsenter i et spennende internasjonalt nettverk, Flornet (www.flornet.info ), med partnere fra 24 sentrale gartner og blomstredekoratørskoler fra hele Europa. Som student ved Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling, gjennom deltagelse på internasjonale moduler eller utveksling. Blant annet er det utviklet en internasjonal utdanning for blomsterdekoratører, som består av 9 moduler. Vea står for to av disse modulene: Modulen i blomsterdekorering og visualisering, og modulen i blomsterdekorering og didaktikk (i samarbeid med BLOK (www.blok.no ). Se for mer informasjon. 6. Organisering av studiet Studiet er ettårig og deles inn i tre moduler i høst/vintersesongen, og tre moduler i vår/sommersesongen. Det vil si at studiet består av totalt 6 moduler, hvorav den siste er eksamensmodulen. Tema i modulene har ulike vinklinger og faglige fokus. Det vil gis en eller flere moduloppgaver i hver modul. Studenten får en rekke impulser som det kan arbeides videre med i læringsprosessen. Underveis i modulene kan det legges opp til fagsamlinger hvor kunnskap formidles og deles, og studentene får ytterligere impulser av medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. De fleste moduler avsluttes med en utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Her følges Veas pedagogiske modell (kapittel 7.1: skolens pedagogiske modell). Det kreves at modul 3 er gjennomført før modul 5 påbegynnes. Studiet organiseres ved hjelp av modulplaner som utgis ved moduloppstart. Denne er utarbeidet av faglærere, gruppeleder, teamleder og eventuell spisskompetanse. Studentene kan spille inn ønsker og behov. Heltidsstudiet starter med en individuell veiledningssamtale for å kartlegge kompetansen til studenten. Denne veiledningssamtalen vil danne grunnlaget for at studenten definerer sine utdanningsmål og en utarbeidelse av individuelle mål for studiet. De fem første modulene er satt sammen av relevante fag og tema, og forsøkes tilrettelagt ut fra studentenes behov og interesser. Fagene er obligatoriske, med mulighet for fordypning innenfor fagets emner (jfr. kapittel 4. Fag). Se også vedlegg 2 for mer informasjon om modulene. Tema for modulene er tilpasset sesongene i bransjene. Det vil gis anledning til å ta mesterbreveksamen for blomsterdekoratørene som ønsker det. Studiet avsluttes med to eksamener. Den ene av disse er et eksamensprosjekt som involverer merkantile fag. Den andre er eksamensmodulen, den sjette modulen rekken. Denne legges opp som en tverrfaglig mappeeksamen, hvor studenten blant annet skal dokumentere sin studieprosess og velge ut deler fra denne prosessen som det arbeides videre med underveis i eksamensperioden. Dette blir utvalgsmappen som mappeeksamenen skal bygge på. Den skal være lesbar for sensor og vise studentens læringsprogresjon. Mappeeksamen innebærer tverrfaglighet og presentasjon av prosess. Den vil ha hovedvekt på faget Faglig egenutvikling og eksperimentering. Mer informasjon om mappeeksamen gis av gruppeleder. 15

16 6.1 Inndeling i moduler Ettårig Botanisk Design Studieåret deles inn i seks moduler (tabell 6). Alle moduler har et sterkt fokus på Faglig egenutvikling og eksperimentering. Tabell 6. Eksempel på inndeling i moduler og tema for modulene. Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Modul 5 Modul 6 Periode 3 Høst Vår Faglig fokus Faglig egenutvikling og eksperimentering, anvendt botanikk Faglig egenutvikling og eksperimentering, visuell kommunikasjon, kulturforståelse, produktutvikling og anvendt botanikk Økonomi, markedsføring, faglig egenutvikling og eksperimentering, produktutvikling Eksponering, faglig egenutvikling og eksperimentering, produktutvikling, kulturforståelse Organisasjon og ledelse, verbal kommunikasjon, produktutvikling og økonomi Faglig egenutvikling og eksperimentering Prosjekt mappeeksamen Eksamen 7. Undervisningsmetoder Ettårig Botanisk Design er et studium som preges av variasjon og fleksibilitet. Det legges vekt på å velge undervisningsmetoder som tar hensyn til studentene og fagets/temaets art. Tverrfaglighet og praktisk tenkning er sentrale elementer i valg av metoder. Balansen mellom teori og praksis ligger på ca 40/60 % og varierer i forhold til fag og emne. Teoriundervisning vil fungere som introduksjon, impuls eller inspirasjon for å legge et kunnskapsgrunnlag, som studenten vil anvende i praktisk arbeid. Skolens pedagogiske modell er utgangspunkt for all undervisning. Undervisningen skal bygge på aktiviteter som bidrar til høy egenaktivitet og som vektlegger personlige utvikling, kreativitet, refleksjon og kritisk analyse hos den enkelte student. Fagområdene egner seg utmerket til individuelt studium og oppgaveløsning, men også til kollokvier og oppgaveløsning i grupper. Oppgavene vil variere i omfang og karakter. Det vil være naturlig i studiets moduler, å veksle mellom oppgaver av kortere varighet, individuelt eller i gruppe, og temaperioder, prosjekter og oppdragsvirksomhet som vil gå over noe lengre tid. Ulike typer gruppearbeid vil gi trening i teamarbeid. Erfaring fra arbeid i grupper gir studenten øvelse i å reflektere over og verdsette andres synspunkter. 3 Periodeinndeling er et eksempel, og vil endre seg etter gjeldende års skolerute 16

17 7.1 Veas pedagogiske modell Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor: Impuls Respons Refleksjon Figur 1. Pedagogisk modell. Impuls: Respons: Refleksjon: Innføring i temaer ved forelesning, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteratur Oppgaveløsning/prosjekter i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Evalueringer, - felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling 7.2 Metodikk Studenter ved Vea skal gjennom skolens bevisste og varierte bruk av rasjonelle og utfordrende undervisningsmetoder for å nå Veas og sine egne målsettinger under utdanningen. Valg av metodikk fokuserer på å ivareta en helhetlig og god sammenheng mellom utdanningen og de krav som utdanningen skal forberede for. VeaVea kombinerer ulike valg av metoder for å kunne ivareta det hele mennesket ut fra studentenes modenhetsgrad. Metodene forutsetter en viss evne til selvstendighet. Valg av metoder i utdanningen tar utgangspunkt i den opplevelsesbaserte i kombinasjon med den løsningsorienterte metoden, men skiller seg ut på to områder: 17 Opplevelsesbasert metode: Studentene settes i situasjoner der de får en estetisk opplevelse, som starten på en prosess. Denne prosessen fører frem til et avgrenset

18 Læringsmiljøet ved skolen kjennetegnes gjennom egenopplevelse og veiledet erfaringslæring. Skolens verdigrunnlag og pedagogiske grunnsyn beskriver den tenkning som skolen legger til grunn for sin pedagogiske modell. Studenten har ulike referanserammer og vil sannsynligvis oppleve situasjoner ulikt. Valg av metode må derfor gi rom for ulike tolkninger og et fritt tankesett. Dette for å sikre at studenten tar utgangspunkt i sitt eget erfaringsgrunnlag og at dette er utgangspunktet for videre læring. Oppfølging Utdanningsbehov osv. Konkrete opplevelser Nye situasjoner Øvelser Kontroll. Figur 2. Opplevelsesbasert metode. Den opplevelsesbaserte metoden vil også gi en økt forståelse for helheten i yrkesutøvelsen, fordi metoden krever at studentene er i stand til å lære av hverandre sammen med oppdragsgiver. Kommunikasjon, demokrati og ansvar er stikkord i denne sammenheng. Den opplevelsesbaserte metoden gir gode læringsmuligheter uansett studentens individuelle læringsstil. 18

19 7.3 Pensumlitteratur Lærebøker er kun ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse. Det er fagplanenes mål og hovedmomenter som danner utgangspunktet for studentenes læring, og lærebøkene må betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotek er behjelpelige med å finne velegnet litteratur. Liste over pensumlitteratur og bakgrunnslitteratur utgis av hver faglærer ved studiestart. For studenter som tar enkeltmoduler utleveres oversikt over faglitteratur ved modulstart. 19

20 8. Vurdering og kompetansebevis Generelt Begrepet vurdering brukes om bedømming av eksamen, fremføringer, dokumentasjon, prosjekter, praktiske oppgaver, teoretiske oppgaver eller annen vurderingsordning underveis i studiet når resultatet inngår på modulbevis eller kompetansebevis. 8.1 Hvorfor vurdering Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i studieplanen. Vurdering av studentenes prestasjoner er svært sentralt for å kvalitetssikre studentens læreprosess og studiet generelt. Som en del av denne kvalitetssikringen, er det utarbeidet retningslinjer for vurdering på skolen. Disse skal bidra til et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.: veilede studenten ut i fra grad av måloppnåelse og forbedringspotensial motivere og videreutvikle studenten motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd 8.2 Hva skal vurderes Målene for opplæringen slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede målene under punkt 3 og målene i læreplanene under del 2, danner utgangspunkt for vurderingen. I moduloppgaver vil målene for opplæring være synonymt med arbeidskrav. Vurderingen av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. Tilslutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede mål. 8.3 Hvordan skal vurderingen skje Studenten vil få vurdering underveis - i prosjekter, moduloppgaver, andre oppgaver og øvelser, samt i studiet generelt (formativ vurdering) - og til slutt (summativ vurdering). Kompetansebeviset deles ut etter fullført studium, og vil dokumentere hvilke resultater studenten har oppnådd på eksamen. Dette beviset vil beskrive hvilken sluttkompetanse en Fagtekniker Botanisk Design har. 20

21 Alle moduler vil få vurderingen bestått ikke bestått (punkter under). Dette kommer frem på modulbevis og kompetansebevis. bestått ikke bestått Alle modulene må bestås for å kunne få utlevert kompetansebevis etter gjennomført studium Vurdering gjennom skoleåret Hver modul vil få en formativ og en summativ vurdering. Den summative vurderingen vil bli en del av kompetansebeviset. Mappeeksamen i modul 6 er tverrfaglig og vurderes summativt. Her blir sluttprodukt og læringsprogresjon vurdert av ekstern sensor og interne veiledere (faglærere). Studenten må presentere og forsvare denne eksamen muntlig. Dette gjør studenten gjennom å vise til dokumentasjon av arbeider og annet gjort i tidligere moduler, gjennom ei utvalgsmappe. Videre forklarer og reflekterer studenten over hvordan dette er benyttet og forbedret i eksamensoppgaven sin. Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrer læringsprosess og resultat. Eventuell mesterbreveksamen blir vurdert av andre Kompetansebevis Kompetansebeviset, som deles ut etter fullført studium, dokumenterer hvilke resultater studenten har oppnådd på eksamen (bokstavkarakter) (modul 6) og i modul 1-5 (bestått-ikke bestått). Dette beviset vil også beskrive hvilken sluttkompetanse en Fagtekniker Botanisk Design. Studenten vil ikke motta kompetansebeviset før alle moduler er bestått og eksamensresultatet er fra bokstavkrater E eller bedre. Får studenten karakteren F på studiets eksamen er dette å regne som stryk (mao. ikke bestått). 4 Mesterbrevnemndas sekretariat 21

22 8.5 Karakterskala Til eksamensvurderingen benyttes bokstavkarakter. Til grunn for karakterfastsetting vises det til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høgskolerådet, 6. august Tabell 7. Bokstavkarakterenes rangering og betydning. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det kreves at 40 % av målene er fullkomment oppnådd for å få beståttkarakter (mao. få karakteren E). Det er svært krevende å oppnå karakterene A (86 % av målene er fullkomment oppnådd) og B (75 % av målene er fullkomment oppnådd). 8.6 Internasjonalt sertifikat Dersom et fordypningsfag er gjennomført hos en av Veas samarbeidspartnere i utlandet, vil studenten få et sertifikat som bekreftelse på dette. 9. Evaluering og kvalitetssikring Vea vil kontinuerlig samarbeide med bransjene for å sikre at ettårig Botanisk Design har et innhold som markedet etterspør. Skolen har også en ledende rolle i det internasjonale nettverket Flornet, der vi kan få tilbakemelding på om studiet har faglig relevans internasjonalt. Det er svært viktig for skolen at studentene blir trukket aktivt med når det gjelder å forme innholdet i de ulike fagene. Det gjelder valg av pedagogiske metoder og organisering av moduler og semestre. Studentene vil opprette sitt eget studentforum og være representert i skolens kvalitetssikringsutvalg og styre. På den måten vil studentene få stor innflytelse på skolehverdagen, og delta aktivt i kvalitetssikringen av innhold og utvikling. Se Veas kvalitetssikringssystem og evalueringsrutiner for mer informasjon. 22

23 DEL 2 Fagområde Botanisk design Læreplaner for fagområdet Botanisk design Botanisk Design Ettårig fagskoleutdanning for blomsterdekoratører Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

24 1 Innledning Blomsterdekoratørfaget er et fag med lange og sterke tradisjoner. Det er et håndverksfag med store variasjonsmuligheter, hvor hovedsakelig dekorasjonsmaterialer av levende og tørt plantemateriale anvendes på en kreativ og estetisk måte. Studenten vil i fagområdet Botanisk Design få mulighet til å fordype seg i innenfor eget fagfelt. Samfunnet forandrer seg i dag raskere enn noen gang før. Dette gjør det nødvendig med en utviklings- og endringskompetanse for å kunne omstille seg, løse nye oppgaver og problemer, tenke annerledes og forholde seg til en ny virkelighet. Som Fagtekniker Botanisk Design må en selv kunne gripe inn og påvirke utviklingen av denne virkeligheten. Det er viktig å være oppdatert og aller helst ligge i forkant av utviklingen for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Fagområdet Botanisk Design vil gi studenten mulighet til å opparbeide seg nødvendig utviklings- og endringskompetanse. 2 Overordna mål for fagområdet er: (Fra Del 1 kapittel 3, side 7, Mål med utdanningen ) Fagområdet Botanisk design skal: sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget generelt, for å utvikle yrkesfunksjonen i sin helhet bidra til en økt kulturforståelse hos studenten, som kan anvendes som grunnlag for innovativt arbeid med plantemateriale sikre økt kunnskap om botanikk for å kunne velge å anvende hensiktsmessig materiale bidra til økt kunnskap om presentasjon og formidling av ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte 3 Fagområdets omfang Fagområdets omfang er totalt 849 undervisningstimer, noe som tilsvarer 63,9 % av total årsramme. 4 Fagområdets inndeling Fagområdet deles inn i følgende fag: Faglig egenutvikling og eksperimentering Eksponering Kulturforståelse Anvendt botanikk 24

25 5 Timer fordelt på fag Fag % Timer Faglig egenutvikling og eksperimentering 40 % 532 timer Eksponering 5 % 66 timer Kulturforståelse 8,9 % 118 timer Anvendt botanikk 10 % 133 timer Sum 63,9 % 849 timer 6 Presentasjon av fag 6.1 Faglig egenutvikling og eksperimentering En Fagtekniker Botanisk Design jobber i ulike faser gjennom ulike prosjekter. Hver av disse fasene krever en bevisst holdning og evne til refleksjon for å kvalitetssikre prosessen og resultatet. Fagområdet gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor sitt eget fag- og interesseområde, og gir dermed erfaring i å tenke i prosessrelatert, samt være produktorientert innenfor blomsterdekoratørfaget. For å videreutvikle egne ferdigheter innen eget eller nærliggende fagområder er det viktig å jobbe med eksperimentering, både i forhold til materialbruk, ulike disipliner, valg av tekniske løsninger, presentasjonsmetoder og design. Det botaniske materialet er hovedmateriale og studenten får prøve ut ulike sammenstillinger av dette under ulike temaer og disipliner. Blomsterdekoratørfagets eksisterende disipliner kan videreutvikles og tilpasses dagens behov og trendbilde. I tillegg kan nye disipliner utvikles. Studentene vil også få et innblikk i materialer fra andre håndverksfag som kan kombineres med plantematerialer. Dette vil sikre at fagene er i stadig utvikling. 6.2 Eksponering For å skape en opplevelse for kunden er eksponering som teknikk og metode sentral. Deriblant står lyssetting og estetikk svært sentralt. I en eksponeringssammenheng skal det skapes en opplevelse, en stemning, som skal ende ut i et salg. Presentasjon av ideer, idéeksponering, er en viktig del av en Fagteknikers arbeidsoppgaver. For å kunne være konkurransedyktig i anbudsrunder og formidle sin idé, sin løsning på problemstillingen er det viktig å ha kompetanse innen god idéeksponering. Idéeksponering omhandler hvordan man best mulig skal presentere en idé eller et konsept til en kunde, for eksempel i form av et anbud i kombinasjon med modeller eller installasjoner Vareeksponering er en annen del av faget eksponering, og omhandler hvordan enkeltobjekter fremstilles i en helhetlig sammenheng. Vareeksponering tar for seg hvordan relevante varer, eller salgsartikler, bør kombineres for å fremme salg. Dette innebærer å ha kunnskap om ulike salgsfremmende virkemidler og teknikker som brukes i en eksponeringssammenheng. Vareeksponering tar for seg design, arealdisponering, sortimentsplassering og tilretteleggelse 25

26 av effektiv kommunikasjon mellom kunde og sortiment. Det undervises også i lysets påvirkningskraft, for deretter å kunne utarbeide lysplaner som tar hensyn til det visuelle og det tekniske. 6.3 Kulturforståelse Studenten vil gjennom faget kulturforståelse få en rekke impulser og inspirasjon fra fortid og samtid. Faget omhandler kunst- og designhistorie og samtidens kunst og design. For å kunne håndtere det eksisterende på en måte som uttrykker respekt og verdighet, er det viktig å kjenne historiens særegenheter. På den måten kan historien settes i en sammenheng, og det botaniske uttrykket kan tilpasses og brukes bevisst. Faget omhandler også formalanalyse av objekter, bilder og andre kunstneriske uttrykk. Studenten vil også utarbeide skriftlige presentasjoner og dokumentasjon, tilpasset både innholdsmessig og estetisk, sett i et kunst- og kulturhistorisk perspektiv. 6.4 Anvendt botanikk Plantene er ofte selve kjernen i fagteknikerens hverdag, og derfor blir kunnskap om disse organismene, og faktorer som påvirker dem, være svært viktig i utdanningen. Artskjennskap, systematikk, floristikk, økologi og morfologi er sentrale temaer i faget botanikk. Studentene vil lære å bruke korrekt terminologi, foreta best mulig varebehandling, samt å kjenne de vitenskapelige og norske artsnavnene for å kunne kommunisere med ulike aktører i bransjen. Med en bred artskjennskap, vil fagteknikeren kunne se og utnytte variasjonsmulighetene. Faget Anvendt botanikk vil også være grunnlag for inspirasjon og motivasjon. Gjennom studier av vegetasjonstyper og plantegeografi, samt studier av viltvoksende planters bruksområde, både estetisk og funksjonelt i henhold til lovverk, vil studenten få ideer til kombinasjonsmuligheter og uttrykksmåter fra naturen. 26

27 7 Læreplaner i botanisk design 7.1 Faglig egenutvikling og eksperimentering Mål 1 Studenten skal kunne fordype seg innenfor blomsterdekoratørfaget. Studenten skal kunne: 1a - eksperimentere innen fagets disipliner, fagområder og/eller emner 1b - velge å bruke levende materialer for å oppnå ønsket uttrykk 1c - velge hensiktmessig verktøy, redskap og teknikk 1c - se nye muligheter for produksjon og kombinasjon av botanisk materiale 1c - bidra til fagets videreutvikling 1d - dokumentere arbeidet 1e - anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i kombinasjon med andre fag Mål 2 Studenten skal kunne forvalte og utvikle håndverkskulturen innen faget. Studenten skal kunne: 2a - sette faget i et historisk perspektiv og se eget arbeid og yrkesrolle i lys av dette 2b - bidra til videreutviklingen av håndverkskulturen innen faget 2c - utvikle nye uttrykk, tilpasset dagens og fremtidens behov og trender Mål 3 Studenten skal eksperimentere og anvende materialer fra andre håndverksfag i kombinasjon med plantematerialer. 3a - kjenne til tilstøtende fagområder som kan være nyttige å integrere i eget fag 3b - kjenne til aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, kunne eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag 3c - kjenne til å anvende nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper på en hensiktmessig måte 3d - dokumentere og presentere sine funn 3e - kunne reflektere over funn og utarbeide anbefalinger om videre tiltak 27

28 Mål 4 Studenten skal kunne registrere og analysere de menneskeskapte og naturgitte forutsetningene som utgangspunkt for et arbeid, og knytte dette opp mot egen yrkesfunksjon. Studenten skal kunne: 4a - formulere mål og problemstillinger 4b - utarbeide handlingsplaner og konsepter, og komme med forslag til løsninger 4c - utarbeide forslag som oppfyller både funksjonelle, estetiske, økologiske og økonomiske krav 28

29 7.2 Eksponering Mål 1 Studenten skal tilegne seg idéeksponeringskompetansen for å best mulig kunne presentere ideer til ulike kundegrupper i forskjellige sammenhenger. 1a - kunne formidle ideer på en informativ og estetisk måte 1b - kunne ta hensyn til målgruppen, gjeldende behov og oppdragets egenart og la disse hensyn gjenspeile idéeksponeringen 1c - kjenne til ulike virkemidler og teknikker som kan benyttes til idéeksponering, og kunne anvende disse på en hensiktsmessig og reflektert måte 1d - kunne utarbeide estetiske, informative og konkurransedyktige anbud Mål 2 Studenten skal oppøve seg en vareeksponeringskompetanse, som innebærer hvordan man best mulig utformer et salgsfremmende miljø og hvilke salgsfremmende tiltak som bør brukes. 2a - kunne designe salgsfremmede butikk-konsepter, som innebærer sortimentplassering, arealdisponering og tilretteleggelse av effektiv kommunikasjon mellom kunden og sortimentet 2b - kjenne til lysets påvirkningskraft og ut i fra det utarbeide lysplaner som tar hensyn til det estetiske og tekniske 2c - kjenne til salgsfremmende tiltak og iverksette disse ved behov 2d - ta hensyn til sesongvariasjoner og grønne fags særegenheter Mål 3 Studenten skal kunne skape estetiske opplevelser for kunden på en bevisst måte, og kunne bruke de virkemidlene som må til for å oppnå dette. 3a - kunne skape helhetlige, estetiske og særegne opplevelser for kunden som salgsfremmende virkemiddel 3b - kunne benytte seg av form-, farge- og materiallære i vareeksponeringen 3c - kunne eksperimentere med teknikker og virkemidler i vareeksponeringen for å skape nye salgsfremmende tiltak 29

30 Mål 4 Studenten skal kunne utnytte rommet, og de elementene som finnes i rommet, for å best mulig presentere installasjonen eller dekoren. 4a - kjenne til ulike hensyn man bør tenke på i forhold til rommets aura, bevegelsesmønster og interiør 4b - benytte data fra analysene, enten det er en historisk, en formal eller en klimatisk analyse, under montering og plassering av dekor Mål 5 Studenten skal kjenne til og benytte ulike eksponeringsvirkemidler for å best mulig fremheve dekoren og rommet. 5a - kjenne til ulike lyssettingsmuligheter og benytte seg av best egnede metode 5b - kunne kjenne til andre eksponeringsvirkemidler og kunne bruke dem på best mulig måte 30

31 7.3 Kulturforståelse Mål 1 Studenten skal ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturens utvikling, kunne analysere de forskjellige formuttrykkene og kunne anvende denne kunnskapen. 1a - ha kunnskap om de mest sentrale epokene i kulturhistorien, på bakgrunn av de viktigste perioder, monumenter og problemstillinger innenfor ulike kulturer 1b - kunne anvende kulturen som inspirasjonsgrunnlag for sitt arbeid på en bevisst måte 1c - kunne analysere kulturhistoriske uttrykk ved hjelp av formalbegreper 1c - kunne sette eget arbeid inn i et kulturhistorisk perspektiv 1d - kunne tilpasse et botanisk arbeid til sentrale epoker i den kulturhistoriske utviklingen Mål 2 Studenten skal ha innsikt i samtidens kunst- og design, dens utvikling og sentrale aktører. 2a - ha kunnskap om de mest sentrale formuttrykkene i nyere kunst og design 2b - kunne sette nyere kunst og design inn i et kulturhistorisk perspektiv 2c - kunne bruke formalbegreper for å analysere ulike stilarter innenfor kunst og design 2d - kunne anvende analysen som grunnlag for eget arbeide 2e - kunne tilpasse et botanisk uttrykk til samtidens kunst- og designuttrykk Mål 3 Studenten skal ha innsikt i grunnleggende estetiske problemstillinger fra antikken til i dag, og kunne se paralleller til kulturhistorien og samtidens kunst- og design. 3a - kjenne til estetikkens opphav 3b - kjenne til estetikk som begrep, sett i lys av sentrale filosofer, og kunne knytte det opp mot grønne fag 3c - ha kjennskap til estetiske problemstillinger i installasjoner og kunne bruke estetikkens historie i resonnement/presentasjoner 3d - kjenne til den historiske utviklingen innen design relatert til håndverks- og formgivingsfag, i perioden fra ca.1850 og frem til i dag, samt kunne relatere den til eget arbeid 31

32 Mål 4 Studenten skal ha kunnskap om blomstenes historie, knytte den opp til blomsterdekoratørfagets stilformer og kunne anvende historien på en bevisst måte. 4a - kjenne til hvordan blomster har blitt brukt gjennom tidene, fra antikken til i dag 4b - kunne sette blomstenes historie inn i et kunst- og designhistorisk perspektiv, og kunne anvende denne kunnskapen i eget arbeid på en bevisst måte 4c - kunne knytte blomstenes historie opp mot fagets stilformer og historikk 4d - kunne bidra til videre utvikling og nytenkning på bakgrunn av blomstenes historie 32

33 7.4 Anvendt botanikk Mål 1 Studenten skal identifisere og kunne botanisk navn på vanlige viltvoksende planter, prydplanter og laver. Studenten skal kjenne til plantenes ulike livsformer og opparbeide seg erfaring med hensiktsmessige bruksmåter for disse. Studenten skal kunne foreta litteratursøk på en effektiv og selvstendig måte. 1a - kjenne til vanlige viltvoksende høyerestående plantearter og slekter i Norge med dekorverdi 1b - ha kunnskap om økologien til lav og moser, samt å gjenkjenne og navngi vanlige norske lav og moseartene med dekorverdi 1c - ha kjennskap til løvfellende trær og busker i om vinteren (vinterdendrologi) 1d - ha kjennskap til planters livssyklus og krav til voksested (økologi) 1e - kunne foreta litteratursøk på en selvstendig og effektiv måte i ulike medier 1f - kjenne til hensiktsmessig beskjæringstid og teknikk for lignoser 1g - kunne beskrive plantenes ytre oppbygning (ytre morfologi), og kjenne til bruken av bestemmelsesnøkler til høyerestående planter som finnes i norsk natur 1h - kunne anvende denne kunnskapen i estetiske og kreative sammenhenger Mål 2 Studenten skal kunne velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet, tilpasse utvalget til ønsket uttrykk og kunne formidle kunnskapen til oppdragsgivere/kunder og samarbeidspartnere. 2a - kjenne plantenes systematiske inndeling og anvende botaniske navn både muntlig og skriftlig 2b - kunne utarbeide enkle og estetiske veiledningshefter til kunder/oppdragsgivere 2c - kunne behandle plantene/det botaniske materialet riktig og velge planter/botanisk materiale ut i fra krav til stell og holdbarhet, slik at best mulig kvalitet kan sikres fram til forbruker, og i tillegg kunne veilede kunder/oppdragsgivere i stell og vedlikehold av planter/botanisk materiale 33

34 Mål 3 Studenten skal bli mer bevisst på naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider, for å kunne bruke den til inspirasjon og grunnlag for eget arbeid. 3a - ha innføring i plantenes evolusjonære utvikling og plantegeografi 3b - ha kjennskap til hovedkategoriene av vegetasjonstyper 3c - beskrive stemninger og variasjonen i årstidene 3d - kunne velge planter/botanisk materiale ut i fra ønsket uttrykk 3e - bruke sine funn i inspirasjon og som grunnlag for eget arbeid Mål 4 Studenten skal kjenne til egenskaper hos planter og plantemateriale som er vesentlige når det gjelder helse- miljø og sikkerhet (HMS). 4a - være oppmerksomme på planter/botanisk materiale som kan være årsak til allergiske reaksjoner 4b - ha kjennskap til de farligste giftstoffene som en finner i enkelte planter 4c - ha kjennskap til helsemessige følger ved bruk av sprøytet plantemateriale 4d - kunne arbeide på en rasjonell måte ut fra hensynet til HMS (helse, miljø og sikkerhet) Mål 5 Studenten skal, gjennom naturstudier, bli bevisst på hva skog, mark og fjellområder kan bidra med av materialer og se nye bruksområder og kombinasjoner, samt hvordan dette kombineres med miljøvennlig og lovlig utnyttelse av naturen. 5a - kunne utnytte naturens egenproduserte materialer 5b - kjenne til holdbarheten til ulike naturmaterialer 5c - kjenne til egnet innhøstingstid for ulikt materiale, egnet lagringsmetode og holdbarhet for å sikre god kvalitet og holdbarhet på sluttproduktet 5d - ha kjennskap til lovverk som regulerer naturbruk og høsting, samt korrekt oppførsel i verna og ikke-verna naturområder 5e - kunne høste materialer til eget bruk på en skånsom og bærekraftig måte som er i tråd med lovverket 34

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne.

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne. Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser

Detaljer

Forord. Endringslogg. A. S. Solberg 0.10.0

Forord. Endringslogg. A. S. Solberg 0.10.0 Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel

Detaljer

Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget.

Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget. Forord Dette dokumentet er studieplan for fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for

Detaljer

Studieplan for Grønn Fagskole

Studieplan for Grønn Fagskole Studieplan for Grønn Fagskole Toårig fagskoleutdanning for gartnere og blomsterdekoratører 2005 1 Forord Vedlegg 2.2.2a Vi har valgt å kalle hele dette dokumentet for Studieplan for Grønn Fagskole. Dokumentet

Detaljer

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.08.2013 Versjon klar for godkjenning i

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 15.08.2013 Versjon klar for godkjenning i Forord Dette dokumentet er studieplanen for fagskolestudiet Botanisk design. Dokumentet er delt inn i to kapitler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Kapittel

Detaljer

Studieplan Botanisk Design

Studieplan Botanisk Design Studieplan Botanisk Design Forord Dette dokumentet er studieplan for fagskolestudiet Botanisk Design. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt læreplaner i hvert av fagene.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Utkast Studieplan Drift og skjøtsel

Utkast Studieplan Drift og skjøtsel Utkast Studieplan Drift og skjøtsel Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret 0.9.0 NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

FORORD. Del 2 viser læreplanene i de ulike programfagene på: 1. Vg1 design og Håndverk 2. Vg2 Blomsterdekoratør 3. Yrkesfaglig fordypning

FORORD. Del 2 viser læreplanene i de ulike programfagene på: 1. Vg1 design og Håndverk 2. Vg2 Blomsterdekoratør 3. Yrkesfaglig fordypning FORORD Denne læreplanen gjelder for utdanningen Blomsterdekoratør for voksne som gjennomføres på Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Dokumentet er delt inn i to deler: Del 1 tar for

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag

Detaljer

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania

Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Studieplan 2016 2018 3D og animasjon Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den 26.06.15 (UUV-sak 89/15) Oppdatert den 18.09.15 (UUV-sak 94/15) Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer