Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Hartvik Hansen Varaordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 51/2010 PS 52/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 53/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 54/2010 PS 55/2010 PS 56/2010 PS 57/2010 PS 58/2010 Jordlovsbehandling - søknad om fradeling fra eiendom 14/24. søker Magna Dikkanen, Vestre Seida Søknad om fradeling til boligformål under gnr. 14 bnr. 24 i Vestre Seida Jordlovsbehandling - søknad om fradeling av eiendom gbnr 35/27. Søker: Jostein Johansen, Fingervann 35/27 - Søknad om fradeling av grunneiendom som parsell fra bruksenhet gbnr 35/18 til landbruksformål. NY ADKOMSTVEG TIL GNR 13/288 - MATS-HUS AS 2009/ / / / /673 PS 59/2010 UTVIKLING AV KUNNSKAPENS HUS 2009/476 PS 60/2010 Prøvedriftsfase av "Øst-Finnmark kompetansesenter" 2009/529 PS 61/2010 Driftssituasjonen IT-enheten 2010/933 PS 62/2010 Søknad om støtte/annonseavtale Bellona /692 PS 63/2010 PS 64/2010 Søknad om fritak fra politiske verv - Tor-Emil Schanche Utpeking av ny kvinnelig meddommer i Indre- Finnmark tingrett 2010/ /2581 PS 65/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/11 RS 19/2010 Landbrukspolitisk uttalelse - Jordbruksoppgjøret /768 RS 20/2010 Innspill til jordbruksforhandlingene Tana kommune 2010/768 RS 21/2010 Kunnskapens hus - Terskelverdier for anskaffelser 2009/476 RS 22/2010 Seidajohka boligfelt DT1 VVA-anlegg 2010/942 Side 3

4 PS 51/2010 Godkjenning av innkalling PS 52/2010 Godkjenning av saksliste PS 53/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 14/24 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 54/ Jordlovsbehandling - søknad om fradeling fra eiendom 14/24. søker Magna Dikkanen, Vestre Seida Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune innvilger søknad om fradeling av grunneiendom gbnr 14/24 som omsøkt. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12 og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det vil styrke bosetting i området. Vilkår Det kan ikke påregnes videre fradeling på eiendom gbnr 14/24 Det søkes om fradeling av en grunneiendom på 3,4 daa fra landbrukseiendom gnr 14 bnr 24 i Fingervann. Opplysninger om landbrukseiendom gbnr 14/24 som ønsker fradelt. Sted : Vestre Seida Gnr./Bnr. : 14/24 m. fl. Eiendomstype : Landbruk Areal som ønskes fradelt : 3375 m 2 Eiendom Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Eiendomsnavn Tana Bakkejord Side 5

6 2025 Grunneiendom 14 / 24 DIKKANEN MAGNA SOFIE R (1 / 1) ,5 Kilde: Matrikkelen Eier: Magna Dikkanen,Vestre Seida, 9845 Tana Arealoppgave for hele landbrukseiendommen 14/24 (dekar) Fulldyrk. gj.beite Skog bonitet Annet Areal Jord S og H Middels Lav areal i alt 20 42,2 62,2 Arealoppgave for parsell som ønskes fradelt (dekar) Fulldyrk. gj.beite Skog bonitet Annet Areal Jord S og H Middels Lav areal i alt 3,4 3,4 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Bebyggelse Gr.flate Byggeår Ant. Etasjer Teknisk stand På eiendom gnr/bnr Våningshus 1949 middels 14/24 Driftsbygning middels 14/24 Faktiske opplysninger Formålet med fradeling: Opprettelse av boligeiendom Landbrukseiendommen består av gbnr 14/24 samt et ikke tinglyst fest gbnr 14/1/2. Det samlede arealet er ca 129 daa, hvorav 43 daa er fulldyrket. På eiendommen står 2 bygninger, bolighus og driftbygning. Etter arealplan ligger eiendommen i et LNF-område og hjemler ikke for omsøkt tiltak. Det må søkes om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel legger opp til at kommunen skal føre en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. Parsellen ligger tett inntil et område avsatt til boligformål i arealplan. Grunneiendommen gbnr 14/24 som ønskes fradelt består av 20 daa fulldyrket og 42,2 daa annen mark. Planen er å dele fra en parsell av grunneiendom gbnr 14/24 for å opprette en boligeiendom. Parsellen som ønskes fradelt ligger på et platå i forhold til resterende arealer på eiendommen. Arealet er skogkledd og består av sandjord med 20 30cm humuslag. Eiendommen, gbnr 14/35, som grenser til omsøkt parsell brukes ikke til landbruksformål. Det var startet et planeringsarbeid på eiendommen i 1983 og en god del av matjorda var fraktet bort. Det ble opprettet en sak, referert i Møtebok i landbruksnemnda 24. mai 1983, sak 66/83. Landbruksarealene på denne eiendom er ikke i bruk da de ikke ble planert ferdig og store mengder matjord er fraktet bort. Søknad om fradeling har vært på søknad og Fylkesmannen i Finnmark har kommet med følgende innspill: Side 6

7 Fylkesmannen ber kommunen om å ta i bruk veilederen "Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på " og Jordvernbrevet av i behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven. Bruken av dyrket og dyrkbar jord skal vurderes nå og i et fremtidig perspektiv. Landbruksinteressene skal vektlegges i vurderingen. Vi ber også kommunen om å vurdere hensynet til landbruksinteressene i nærområdet. Eventuelle positive eller negative ringvirkninger for landbruket bør synliggjøres i kommunens vurdering. I veiledningshefte Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på står det at: En effektiv arealutnytting innenfor byggesoner kreves for å redusere behovet for omdisponering i LNFR områder. Arealutnytting kan være fortetting i eksisterende boligområder. I og nær tettsteder bør det være en restriktiv holdning til spredt bo-stedsutvikling. Det må legges vekt på klare og langsiktige grenser mellom bo-stedsområder og landbruks-, natur- og friluftsområde. Vurdering Jordlovens formålsparagraf 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Det vises til landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95. I jordlovens 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Vurdering etter jordlovens 9 I henhold til rundskriv M-34/95 foreligger ingen nedre grense med hensyn til arealstørrelse for når reglene om omdisponering av dyrka mark får anvendelse, men en forutsetning vil være at arealet enten alene, eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi basis for jordbruksproduksjon. Mulighetene for å tilbakeføre areal til landbruksproduksjon skal også vurderes. Fradelingen vil ikke medføre omdisponering av dyrka mark. Parsellen som ønskes fradelt er ikke dyrket. Vurdering etter jordlovens 12 Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-34/95 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Side 7

8 Samfunnsinteresser av større vekt Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. I henhold til rundskriv M-34/95 kan hensynet til bosettingen betraktes som samfunnsinteresser av større vekt. Etablering av en boligtomt vil styrke bosettingen i området og det gir en fortetting av boligeiendommer i aktuelt område. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Fradeling av parsell vil ikke svekke avkastingen til landbrukseiendommen. Det er god tilgang på landbruksarealer i området. Arealet på parsellen er for lite til å komme inn på med moderne landbruksmaskiner og det ligger skilt fra resterende arealer på et lite platå. Saken skal videre vurderes etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier. Drifts- og miljømessige hensyn. Parsellen som ønskes fradelt ligger arronderingsmessig skilt fra resterende eiendom, på et platå. Godkjente planer. I gjeldende arealplan er omsøkt område definert som LNF. Tiltaket hjemler ikke som omsøkt og det må behandles etter dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kapittel 19. Eiendommen ligger i et område med boliger og landbruksarealer. Det er lagt ut boligtomter på nordøstsiden av Máskevárriveien, på samme platå som parsellen som ønskes fradelt. Hensynet til kulturlandskapet. Parsellen som ønskes fradelt ligger i et område med boliger, landbruksbygninger og landbruksarealer. Omsøkt tiltak vil ikke innvirke på kulturlandskapet. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Det kan derfor ikke påregnes noen ytterligere fradeling av tomter fra eiendom gbnr 14/24. Side 8

9 Konklusjon Tana kommune innvilger søknad om fradeling av grunneiendom gbnr 14/24 som omsøkt. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12 og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det vil styrke bosetting i området. Vilkår Det kan ikke påregnes videre fradeling på eiendom gbnr 14/24. Side 9

10 Kart over eiendom gbnr 14/24 Side 10

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 14/24 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 55/ Søknad om fradeling til boligformål under gnr. 14 bnr. 24 i Vestre Seida Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Tana kommune dispensasjon til fradeling av en parsell på om lag 3,4 da til boligformål under gnr. 14 bnr. 24 i Vestre Seida som omsøkt. Samtidig gis tillatelse til etablering av avkjørsel fra den kommunale veien, jf. veglovens 40, 2.ledd og plan og bygningslovens 66 nr. 1. Før bygging av bolig tillates på parsellen, skal det framlegges dokumentasjon på at boligen vil være sikret tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, jf. plan og bygningslovens 65, 1.ledd. Begrunnelse: Kommuneplanens arealdel legger opp til at kommunen skal føre en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. I den aktuelle saken er det avsatt et areal for boligbygging på motsatt side av den kommunale veien. Dette området kan per i dag ikke bygges fullt ut pga. en nylig inngått festekontrakt. På bakgrunn av dette er det rimelig å søke alternative tomter i området, som den aktuelle parsellen. Parsellen ligger tett inntil området avsatt til boligformål. I den aktuelle saken er det ingen høringsinstanser som har hatt merknader i forhold til de interessene de skal ivareta. Arealet er lite og ligger atskilt fra resterende arealer på et lite platå. Kommunen kan ikke se at en fradeling vil være til ulempe for de interessene som LNF-formålet skal ivareta og heller ikke at viktige, allmenne interesser blir skadelidende som følge av tiltaket. Når det gjelder vannforsyning, er det foreløpig usikkert om det kommunale vannverket vil kunne forsyne en bolig på parsellen. Søker må derfor i søknaden om byggetillatelse Side 11

12 dokumentere at drikkevannsforsyningen er sikret, enten gjennom privat vannverk eller ved tilknytning til det kommunale vannverket. Vi minner for øvrig om følgende: Bygg på parsellen skal tilpasses landskapet og ikke bli unødig eksponert. Mest mulig av eksisterende vegetasjon og terrengform skal bevares, jf. bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, 2.4. Dersom det under arbeid på parsellen kommer fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens 8. Søker må ta hensyn til eksisterende anlegg for strømforsyningen i området, og selv avklare evt. behov for strømframføring med Varanger Kraft. Saksopplysninger Magna S. R. Dikkanen søkte den om fradeling av en parsell på om lag 3,4 da til boligformål under gnr. 14 bnr. 24 i Vestre Seida. Det er størrelsen på det omsøkte arealet som gjør at saken fremmes for politisk behandling, jf. delegasjonsreglementet, der rådmannen er gitt fullmakt til å avgjøre ikke-prinsipielle fradelingssaker inntil 2 da. Det omsøkte arealet består av tidligere dyrka mark som ikke lenger slås, og som er i ferd med å gro igjen. Parsellen grenser til dyrket areal mot vest og mot den kommunale atkomstveien til Máskevárri mot nordøst. Mot sør danner lavspenttraseen grense for parsellen. Parsellen ligger mer enn 100 meter fra elva Mohkkeveaijohka. Området på motsatt side av den kommunale veien er i kommuneplanens arealdel lagt ut til spredt boligbygging for inntil 6 boliger. Det ble for et år siden inngått festekontrakt mellom FeFo og en aktiv gårdbruker for størstedelen av området lagt ut til boligformål i arealdelen. På bakgrunn av dette er en full utbygging av dette området foreløpig blokkert. Nærmeste bebyggelse er i dag drøyt 100 meter mot sørøst, men det er gitt tillatelse til fradeling av en boligtomt i området avsatt til spredt boligbygging om lag 70 meter fra omsøkte areal. Området er i kommuneplanens arealdel angitt som et landbruks-, natur- og friluftsområde der det ikke tillates bygging eller fradeling, dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. Kommuneplanens arealdel har for øvrig følgende retningslinje: Kommunen vil ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. Dette innebærer at i enkeltsaker der ingen viktige, allmenne interesser blir skadelidende, og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, vil kommunen som regel gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Viktige interesser som kommunen vil vurdere er forholdet til vassdrag (jf. retningslinjene til 2. 6 ovenfor), primærnæringene, natur- og kulturminnevernet. Søknaden er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og behandles som en søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslovens kap.19. Saken har vært sendt på høring til fylkeskommunen, fylkesmannen, reindriftsadministrasjonen, sametinget, og Varanger Kraftnett. Fylkesmannen ba kommunen henvise søker til ledige tomter i boligområdet som ligger like ved omsøkt areal. Samtidig understrekte fylkesmannen at hensynet til landbruksinteressene skal vektlegges i vurderingen ved at kommunen i Side 12

13 behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven tar i bruk veilederen "Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på " og Jordvernbrevet av Det vises for øvrig til egen jordlovsbehandling. Avslutningsvis minte fylkesmannen om undersøkelsesplikten med hensyn til farlige forhold, jf. plan- og bygningslovens 68. Varanger KraftNett presiserte at bolig på eiendommen ikke må plasseres slik at den kommer i konflikt med lavspentanleggene i området. For øvrig hadde ingen av høringsinstansene merknader til saken. Landbruksrådgiveren har i sin jordlovsbehandling ingen innvendinger til fradeling. Det er et krav i plan og bygningslovens 65 at bolig skal være sikret tilstrekkelig drikkevann før den føres opp. Det er foreløpig usikkert om og evt. når det kommunale vannledningsnettet i Vestre Seida blir forlenget til å forsyne området for spredt boligbygging og den omsøkte parsellen. Søker må derfor i evt. søknad om byggetillatelse dokumentere at drikkevannsforsyningen er sikret, enten gjennom privat vannverk eller ved tilknytning til det kommunale vannverket. Kommunen kjenner ikke til faremomenter som følge av naturforhold knyttet til det aktuelle området. Vurdering Det omsøkte tiltaket er ikke i tråd med gjeldende arealdel for Tana kommune, og tillatelse krever dispensasjon etter plan- og bygningslovens Kommuneplanens arealdel legger opp til at kommunen skal føre en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet, så fremt ingen viktige interesser blir negativt berørt. I den aktuelle saken er det avsatt et areal for boligbygging på motsatt side av den kommunale veien. Dette området kan per i dag ikke bygges fullt ut pga. en nylig inngått festekontrakt. På bakgrunn av dette er det rimelig å søke alternative tomter i området, som den aktuelle parsellen. Parsellen ligger tett inntil området avsatt til boligformål. I den aktuelle saken er det ingen høringsinstanser som har hatt merknader i forhold til de interessene de skal ivareta. Arealet er lite og ligger atskilt fra resterende arealer på et lite platå. Landbruksinteressene blir ikke negativt berørt av tiltaket, og landbruksrådgiveren har i sin jordlovsbehandling tilrådd fradeling. Kommunen kan ikke se at en fradeling vil være til ulempe for de interessene som LNF-formålet skal ivareta og heller ikke at viktige, allmenne interesser blir skadelidende som følge av tiltaket. Når det gjelder vannforsyning, er det foreløpig usikkert om det kommunale vannverket vil kunne forsyne en bolig på parsellen. Søker må derfor i søknaden om byggetillatelse dokumentere at drikkevannsforsyningen er sikret, enten gjennom privat vannverk eller ved tilknytning til det kommunale vannverket. Kommunen kan ikke se at det foreligger noen fare for evt. framtidig bebyggelse som følge av naturforhold knyttet til det aktuelle området. Arealet ligger i god avstand til elva Mohkkeveaijohka På bakgrunn av disse vurderingene vil Tana kommune gi tillatelse til fradeling som omsøkt. Side 13

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/601-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 56/ Jordlovsbehandling - søknad om fradeling av eiendom gbnr 35/27. Søker: Jostein Johansen, Fingervann Dokumenter i saken 1. Delingssøknad datert søker: Jostein Johansen, Fingervann, 9845 Tana 2. Kart Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune innvilger søknad om fradeling av grunneiendom gbnr 35/27 som omsøkt. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12 og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det vil styrke bosetting og næringsutvikling i området. Vilkår Bygninger og gjerder på eiendommen skal vedlikeholdes eller fjernes slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Jordbruksarealer som ikke brukes av kjøper skal leies ut til aktive gårdsbrukere, ihht. 8 i Jordloven. Det kan ikke påregnes videre fradeling av landbruksarealene på eiendom gbnr 35/27 Saksopplysninger Det søkes om fradeling av en grunneiendom på 37,5 daa fra landbrukseiendom gnr 35 bnr 18 i Fingervann. Side 14

15 Opplysninger om landbrukseiendom gbnr 35/18 og grunneiendom gbnr 35/27 som ønsker fradelt. Sted : Fingervann Gnr./Bnr. : 35/18 m. fl. Eiendomstype : Landbruk Areal som ønskes fradelt : m 2 Eiendom Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Eiendomsnavn Tana Sørgaard 2025 Grunneiendom 34 / 53 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) , Grunneiendom 34 / 83 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) , Grunneiendom 35 / 16 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) , Grunneiendom 35 / 18 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) Grunneiendom 35 / 27 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) , Grunneiendom 35 / 44 JOHANSEN JOSTEIN (1 / 1) ,4 Eier: Jostein Johansen, Fingervann, 9845 Tana Arealoppgave for hele landbrukseiendommen 35/18 (dekar) Fulldyrk. gj.beite Skog bonitet Annet Areal Jord S og H Middels Lav areal i alt Arealoppgave for grunneiendom gbnr 35/27 som ønskes fradelt (dekar) Fulldyrk. gj.beite Skog bonitet Annet Areal Jord S og H Middels Lav areal i alt 19,8 14,3 37,5 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Bebyggelse Gr.flate Byggeår Ant. Etasjer Teknisk stand På eiendom gnr/bnr Bolighus middels 35/27 Driftsbygning middels 35/27 Faktiske opplysninger Formålet med fradeling: Opprettelse av boligeiendom/mindre gårdsbruk Landbrukseiendommen består av gbnr 35/18 m fl. Det samlede arealet er ca 502 daa, hvorav 148 daa er fulldyrket. På eiendommen står 3 bygninger; to bolighus og driftbygning. Etter arealplan ligger eiendommen i et LNF-område. Grunneiendommen gbnr 35/27 som ønskes fradelt består av 20 daa fulldyrket og 37 daa annen mark. Planen er å dele fra grunneiendom gbnr 35/27 med bygninger og arealer for å opprette en boligeiendom/mindre gårdsbruk. Eiendommen ønskes solgt til et ungt par som ønsker å starte med gårdsbruk. Side 15

16 Landbrukseiendommen gbnr 35/27 ble kjøpt av søkers foreldre i Eiendommen er tinglyst på Jostein Johansen i Den ble kjøpt som tilleggsjord til landbrukseiendom gbnr 35/18 m fl. Det ble innvilget konsesjon i 1997 med følgende vilkår: at eiendommen skal brukes til jordbruk og at bygninger og gjerder skal vedlikeholdes samt at jordbruksarealer som ikke brukes av kjøper skal leies ut til aktive gårdsbrukere. Vurdering Jordlovens formålsparagraf 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Det vises til landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95. I jordlovens 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Vurdering etter jordlovens 9 I henhold til rundskriv M-34/95 foreligger ingen nedre grense med hensyn til arealstørrelse for når reglene om omdisponering av dyrka mark får anvendelse, men en forutsetning vil være at arealet enten alene, eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi basis for jordbruksproduksjon. Mulighetene for å tilbakeføre areal til landbruksproduksjon skal også vurderes. Fradelingen vil ikke medføre omdisponering av dyrka mark. De dyrkede og dyrkbare arealene som selges skal fortsatt være i drift. Eiendommen som ønskes fradelt er på ca 37,5 daa med 19,8 daa fulldyrket mark og 14,3 daa annet areal. Den fradelte eiendommen vil være under 100 daa, som er grense for fritak for konsesjon. Arealet er omfattende for en boligeiendom, og eiendommen vil regnes som en mindre landbrukseiendom. Vurdering etter jordlovens 12 Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-34/95 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Side 16

17 Samfunnsinteresser av større vekt Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. I henhold til rundskriv M-34/95 kan hensynet til bosettingen betraktes som samfunnsinteresser av større vekt. Eiendommen ligger i et område med boliger, landbruksarealer og fritidsbebyggelse, med hovedvekt på boliger. Eiendommen ligger i en del av kommunen med liten etablering, og det er ønskelig å styrke bosettingen i området. Kommuneplans samfunnsdel viser til at det i nedre Tana har vært en nedgang i folketallet på 35% fra 1960 og frem til i dag. Opprettelse av en mindre landbrukseiendom vil kunne styrke bosettingen, og på sikt også landbruket da det gir grunnlag for en egen driftsenhet. Det er ikke arealmangel på de gårdsbruk som er aktive i dag. Det vil være derfor være mulig å leie og/eller kjøpe arealer for å styrke landbrukseiendommen. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Fradeling av landbruksarealer vil svekke avkastingen til hovedbrukets som mister 19 daa fulldyrkede arealer, samt leieinntekter for hus og driftsbygninger på eiendommen. Dog er arealressursene på hovedbruket gode og fradelingen vil ikke få store konsekvenser. Det er god tilgang på landbruksarealer i området. Grunneiendommen som fradeles vil ha begrensede landbruksarealer. Saken skal videre vurderes etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier. Drifts- og miljømessige hensyn. Eiendommen som ønskes fradelt ligger arronderingsmessig skilt fra de andre eiendommene som tilhør hovedbruket. I dag høster gårdbruker arealene på tilgrensende eiendommer. Godkjente planer. I gjeldende arealplan er omsøkt område definert som LNF. Kommuneplans arealdel tillater i utgangspunkt tiltak i LNF-områder når tiltaket er knyttet til stedbunden næring. Hensynet til kulturlandskapet. Grunneiendommen som ønskes fradelt ligger i et område med boliger, hytter, landbruksbygninger og landbruksarealer. Omsøkt tiltak vil ikke innvirke på kulturlandskapet. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Det kan derfor ikke påregnes noen ytterligere fradeling av tomter fra landbruksarealene på gbnr 35/27. Side 17

18 Konklusjon Tana kommune innvilger søknad om fradeling av grunneiendom gbnr 35/27 som omsøkt. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12 og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det vil styrke bosetting og næringsutvikling i området. Vilkår Bygninger og gjerder på eiendommen skal vedlikeholdes eller fjernes slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Jordbruksarealer som ikke brukes av kjøper skal leies ut til aktive gårdsbrukere. Det kan ikke påregnes videre fradeling av landbruksarealene på eiendom gbnr 35/27. Side 18

19 Side 19

20 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/601-3 Saksbehandler: Bjørnar Andersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 57/ /27 - Søknad om fradeling av grunneiendom som parsell fra bruksenhet gbnr 35/18 til landbruksformål. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 93 gis det tillatelse til fradeling av eiendommen 35/27 til landbruksformål fra eiendommen 35/18 som omsøkt. Vilkår: Bygninger og gjerdet på eiendommen skal vedlikeholdes eller fjernes slik at de ikke er til skade eller fare for mennesker og dyr. Jordbruksareal som ikke brukes av kjøper skal leies ut til aktive gårdbrukere. Det kan ikke påregnes videre fradeling på eiendommen 35/27. Saksopplysninger Jostein Johansen søkte den om fradeling av parsell gbnr 35/27 til landbruksformål fra eiendommen gbnr. 35/18. Formålet med fradelingen er opprettelse av boligeiendom og mindre landbruksdrift. Saken har ikke vært sendt til høring fordi delingen ikke vil være i strid med Kommuneplanens arealdel , da det omsøkte arealet er planlagt til oppstart av landbruksdrift. Saken er behandlet etter jordloven, hvor det er innstilt til tillatelse for omsøkt fradeling. Vurdering I kommuneplanens arealdel er det omsøkte området angitt som landbruk-, natur- og Friluftsområde, LNF-område. I LNF-områder tillates ikke bygging eller fradeling med mindre dette skjer i tilknytning til stedbunden næring. I dette tilfellet skjer fradeling i tilknytning til stedbunden næring og vil ikke medføre omdisponering av dyrket mark. Tana kommune godkjenner fradelingen som omsøkt. Side 20

21 Side 21

22 Kartutskrift Målestokk 1:2500 V,14, y 16/ 6,2 57m Side 22

23 Kartutskrift Målestokk 1: rn DEATNJ TANAELVA gjörisa Side 23

24 Jostein Johansen Fingervann 9845 Tana MOTTATT 7 APR Tana kommune - Utviklingasavd. Rådhusveien Tana Søknad om å dele fra eiendom gbnr 35/27 fra landbrukseiendom gbnr 35/18 Jeg søker om å få dele fra eiendom gbnr 35/27 fra landbrukseiendom gbnr 35/18 m 11. Eiendommen gbnr 35/27 ble kjøpt i 1997 og brukt som tilleggsareal til landbrukseiendom gbnr 35/18. Eiendommen ønskes fradelt for å kunne selges som mindre landbrukseiendom. Totalarealer 37,5 daa, hvorav 19,8 daa er fulldyrket og 14,3 daa annet areal. De dyrkede arealene skal fortsatt være i bruk. Jostein Johansen Vedlegg: Kart Side 24

25 Gårdskart utskrift A4 Side 1 av 1 3 5: isu PD9O 3 5 Finge(vatn Pietarinnokka 0 Gårdskart /27/0 Må'lestokk: 1:5500 gkoglandskap Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Tegnforklaring (Areal i dekar) Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendom men Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra N5raster Utskriftsdato: Side 25

26 NITO Takst tryggere bolighandel lekyggebistand AS Rddgivende ingenfarer RAPPORTANSVARL1G: ByggeBistand AS Jon Erland Balto Ringveien 6, 9845 TANA Tlf: Faks: E-post: jon-erlandbyggebistand.corn VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM Adresse Matrikkelnr. Kommune Hjemmelshaver(e) Dato for befaring Fingervann, 9845 TANA Gnr. 35 Bnr. 27 Deatnu Tana Jostein Johansen Bruksareal: 60 m2 Bruksareal primærdel (P-ROM): 60 m2 Tomteareal: m2 Normal markedsverdi: kr Anbefalt låneverdi: kr Side 26

27 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/673-1 Saksbehandler: Tor-Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 58/ NY ADKOMSTVEG TIL GNR 13/288 - MATS-HUS AS Vedlegg 1 Søknad fra Mats-Hus as med kartvedlegg 2 Mats-Hus AS - angående utvidelse av tomt ved industriområdet i Tana bru - gnr 13/288 Rådmannens forslag til vedtak På grunn av stort etterslep på vedlikeholdet av eksisterende veger anbefales det ikke å finansiere dette prosjektet av midlene som er avsatt til vegplanen. Prosjektet anbefales derfor utsatt til neste år og at dette tas med i investeringsbudsjettet for Saksopplysninger Saken gjelder søknad fra Mats-Hus as om forlengelse av kommunal veg fra gnr 13 bnr 273 (Tollpost, Svein Erik Betten) til deres eiendom gnr 13 bnr 288. (se vedlagte kartutsnitt) Eiendommen har i dag avkjørsel fra vegen til Masternes as sitt anlegg. Begrunnelsen er at eksisterende adkomst til eiendommen ikke er hensiktsmessig mhp frakt av materialer etc med trailere. Mats-Hus as har i brev av bedt om en bekreftelse fra Tana kommune om at kommunen påtar seg ansvaret med å forlenge denne vegen. I vårt svar av bekreftes det at kommunens intensjon var å opparbeide denne adkomsten. Under budsjettprosessen for 2010 ble denne saken uteglemt og formannskapet bes nå ta stilling til hvorvidt kommunen skal etterkomme Mats-Hus as sitt ønske om å få etablert ny adkomstveg. Det vil være snakk om en forlengelse av eksisterende veg med ca meter. Anslått massebehov er beregnet til henholdsvis forsterkningslag (vegkropp) ca 400 m3 og bærelag (toppdekke) ca 100 m3. Totalt vil dette beløpe seg til ca kr ,-. En bør imidlertid ta høyde for en totalsum på rundt kr ,- da traceen ikke er innmålt og masseberegningen kan derfor være unøyaktig. Side 27

28 Vurdering Søkers begrunnelse for opparbeiding av denne vegen er altså dagen adkomst ikke er egnet for større biler/mobilkraner. Dette kan bestrides da vegen i dag trafikkeres med store kjøretøyer til/fra Masternes sitt anlegg. Eksisterende avkjørsel til søkers eiendom synes også å være tilstrekkelig for større kjøretøyer. Det som imidlertid ikke kan bestrides er at søker vil få en mye kortere adkomstveg til sitt anlegg og at dette vil oppfattes som positivt. Videre kan kommunens tidligere svar til søker angående opparbeidelse av ny veg, kunne bli oppfattet som en lovnad om at dette skulle gjøres. I svarbrevet fra oss ble det, som nevnt ovenfor, sagt at kommunens intensjon var å etablere denne adkomsten. I følge Mats-Hus as var dette en viktig betingelse at de skulle etablere seg i området. Søker vil derfor kunne påberope seg at kommunen har lovet en ny adkomstveg, men det er altså ikke sagt noe om når denne skal etableres. I så måte vil man kunne utsette dette til neste år. (evt senere år) Prosjektet kan finansieres av inneværende års investeringsbudsjett kr ,- (til vegplanen) Dette vil imidlertid ikke være i tråd med vegplanens intensjon da det der er snakk om vedlikehold av eksisterende veger og ikke nyinvesteringer. Det vil ikke være mulig å finansiere dette over driftsbudsjettet. Side 28

29 Tana kommune 9845 Tana 9845 TANA Rådhusvn 2 Postboks Tana Telefon : Telefax : E-post : mats-hus(donline.no Org.nr : NO mva Mats-Hus AS - Angående utvidelse av tomt ved industriområdet. Viser til vår søknad av og tilsagnsbrevet fra Tana formannskap den Mats-Hus AS er i gang med planlegging og prosjektering av bygningene som skal bygges på gnr. 13/237. I tilsagnsbrevet fra kommunen kommer det ikke tydelig frem at adkomstveien langs Eik Senteret og Betten transport, forlenges frem til våres tomt slik vi har søkt. Ber om bekreftelse på at Tana kommune forlenger veien fra Betten transport til vår tomt. NB!!! Haster med tilbakemelding, da veien har avgjørende betyding for byggeplanene. Mvh Mats-Hus A Kjell Pettersen Daglig leder mob Vedlegg: 1. Søknad på utvidelese av tomt. Brev av Kartblad sent med søknad 3. Tilsagnsbrev fra Tana kommune. Brev av Side 29

30 Tana Kommune 9845 Tana AUTORISERT BYGGENTREPRENØR Q Mats-Hus AS TANA Rådhusvn 2 Postboks Tana Telefon : Telefax : E-post : mats-husnonline.no Org.nr : NO mva Tana SØKNAD PÅ UTVIDELSE AV TOMT Søknad om utvidelse av gnr. 13/288 iht vedlagt kartblad. Vi søker samtidig om at veien som i dag er går forbi gnr. 13/237 og gnr. 13/237 bygges frem til gnr. 13/288. Det er meget viktig for oss å få veien forlenget slik at er mulig for store trailere og kranbiler å komme til området uhindret av byggninger etc. Slik innkjøringen er idag, kan ikke trailerere levere materialer og utstyr til oss. Det søkes om utvidelse er på ca. 3000m2 Pga økt drift i vår entreprenør virksomhet har vi behov for større tomt. Vi vurderer å bygge kontorbygning - lagerhaller og produksjonshaller. Mvh Mats-Hus AS Kjell Pettersen Side 30

31 Utvidelse av 13/288 Kartblad: HH NB! Grensene på kartet er ikke rettsgyldige. Dato: 24/04/06 Målestokk 1:1000 Deanu gieldafrana kommune ^ /239 Side 31

32 Deanu giel Tana komm Mats Hus AS Vår saksbehandler. Tom Eirik Malin Vår dato: Vår referanse: / Deres dato: Deres referanse: Kopi til: Postboks TANA MATS-IIUS AS - SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT VED INDUSTRIOMRÅDET I TANA BRU - GNR 13/288 Tana formannskap behandlet saken i møte den og fattet følgende Vedtak 1. Formannskapet gir tilsagn om utvidelse av gnr. 13/288 i området nord for FFR på om lag 2 dekar mot nordvest mot tomta til Eikeland AS, samt det utfylte området mot RV 98 til Mats- Hus AS. 2. Det stilles som vilkår at tilleggsarealet sammenføyes med gnr. 13/ Tomtepris, eks. refusjon for veg, vann og kloakk, er fastsatt til 20 kr/ m2. 4. Eventuelt feste vil bli beregnet med utgangspunkt i 0,85 kr/ m2 / år. 5. Innfestingssum, refusjon og andre gebyrer og avgifter, herunder oppmålings- og tinglysingsavgifter svares av kjøper/ fester. 6. Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomssalget og fastsetter utvidelsens endelige utstrekning. 7. Tomtetilsagnet er gyldig i ett (1) år fra melding om vedtak er mottatt. Med hilsen Deanu gj lda - Tana kommune Postadresse Beseksadresse Telefon Telefaks Bankkonto Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien Rådhusveien 3 E-postadresse Foretaksregisteret 9845 Tana postmottak@tana.kommune.no Side 32

33 Deanu gielda - Tana kommune Bygg og anleggsavdelingen Mats-Hus AS Rådhusveien Tana Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2008/216 Øystein Somby-Solaas, tlf.: Mats-Hus AS - angående utvidelse av tomt ved industriområdet i Tana bru - gnr 13/288 Vi viser til deres brev av I tilsagnbrevet er det ikke skrevet noe om etablering av adkomstveg forbi tomta til Eik senteret og Betten Transport fram til deres tomt. Etter å ha konferert med tidligere saksbehandlere bekreftes det fra dem at kommunens intensjon var å etablere denne adkomsten til deres tomt. Med hilsen Øystein Somby-Solaas Avdelingsleder Bygg- og anleggsavdelingen Kopi til: Svein-Ottar Helander Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 33

34 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Tor-Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ UTVIKLING AV KUNNSKAPENS HUS Rådmannens forslag til vedtak Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 2 brukerrepresentanter (velges blant Losa, studiesenteret, DigForsk og voksenopplæringa), OKU-leder og prosjektleder. Gruppa skal vurdere de fremtidige arealbehovene i kunnskapens hus for dagens brukere, samt vurdere om nye brukere kan få plass i bygget. Det settes av kr ,- til kjøp av konsulenttjenester. Beløpet belastes prosjektet. Saksopplysninger Under kommunestyremøte den 6. mai, ba ordføreren om en utredning av mulighetene for utvidelse og utvikling av kunnskapens hus. Dette med bakgrunn i at bygget allerede nå ser ut til å bli for liten. Da avdelingen er svært presset mhp oppfølging av allerede vedtatte prosjekter vil vi i denne omgang kun omtale de mulighetene og begrensningene som ligger inne i reguleringsplanen. Eiendommen som kunnskapens hus står på har i dag et areal på 2267 kvm. Størrelsen på kunnskapens hus er 458 kvm. I reguleringsplanen for sentrum (egengodkjent ) har denne tomta en BYA på 30 %. Dvs at det foreligger en mulighet for utvidelse av grunnarealet på ca 220 kvm uten at reguleringsendring blir nødvendig. (til 678 kvm) I reguleringsbestemmelsene for denne tomta er det også gitt mulighet for utvidelse i høyden med en 2 etg. Dvs at byggets totale størrelse over 2. etg maksimalt kan bli som følger: 458 kvm kvm x 2 = 1356 kvm. Som nevnt ovenfor vil ikke avdelingen ha kapasitet til å utarbeide forprosjekt for en evt utvidelse i egen regi dette året. Vi kan likevel, med bakgrunn i Side 34

35 priser på nylig innhentede anbud, antyde en kvadratmeter pris på ca kr ,-. Dvs at en maksimal utvidelse (220 kvm 1 etg kvm 2 etg) vil beløpe seg til ca kr ,-. Med bakgrunn i ovennevnte foreslås følgende: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 2 brukerrepresentanter (velges blant Losa, studiesenteret, DigForsk og voksenopplæringa), OKU-leder og prosjektleder. Gruppa skal vurdere de fremtidige arealbehovene i kunnskapens hus for dagens brukere, samt vurdere om nye brukere kan få plass i bygget. Det settes av kr ,- til kjøp av konsulenttjenester. Beløpet belastes prosjektet. Side 35

36 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: U02 Arkivsaksnr: 2009/529-3 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Prøvedriftsfase av "Øst-Finnmark kompetansesenter" Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommune deltar i prøvedriftsfasen av Øst-Finnmark kompetansesenter. 2. Utgiftene til prosjektet dekkes gjennom ansvar Grunnskole og SFO fellesutgifter. Bakgrunn Øst-Finnmark Regionråd (ØFR) ønsker med sin kompetansestrategi et kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling for å sikre en kompetent og stabil arbeidskraft i kommunene. Prosjekt Øst-Finnmark kompetansesenter har nå vært igjennom en forstudie og et forprosjekt som har lagt et positivt grunnlag for å iverksette siste fase som vil være en prøvedriftsfase over to år. Saksopplysninger Kommunene tilknyttet Øst-Finnmark regionråd har tidligere vedtatt at de slutter seg til Øst- Finnmark kompetansesenter ved at hver kommune skal opprette et kompetanseforum, etablere et lyd-/bildestudio, melde seg inn i Studiesenteret.no og ansette en stedsansvarlig. Siden prøvedriftsfasen inkluderer drift av en kontorstilling for å ivareta etter- og videreutdanning i grunnskolen og barnehagesektoren (RSK-ØST) må kommunene bidra finansielt for å dekke en slik stilling. Fordelingsnøkkelen utregnes på grunnlag av antall innbyggere i hver kommune. Kommunene får i dag midler fra Fylkesmannen for å ivareta etter- og videreutdanningen. Regionrådets behandling av saken: Rådet drøftet saken etter en innledning fra Ole Dæhlen 10. mai Regionrådet er positivt inntilt på at prosjektet nå løftes opp i en prøvedriftsfase over to år. Prøvedriftsperioden vil medføre at hver kommune må bidra finansielt for å dekke en kontorstilling for å ivareta den tidligere RSK-ØST funksjonen. Side 36

37 Vedtak: 1. ØFR vedtar at prosjektet skal gå inn i en prøvedriftsfase over to år hvor man etter det første året gjennomfører en midtveisevaluering for å vurdere avvikling eller videre drift. 2. Tana kommune utpekes som vertskapskommune og tar ansvar for prosjektet i sin helhet. Økonomiske konsekvenser Prøvedriftsfasen går over to år. Prosjektets kostnader sammenstilles slik: Prosjektkostnader År 1 År 2 Drift av studiesentre Lønn ØFK koordinator Lønn RSK-ØST leder Adm- og reisekostnader Sum Den andelen kommunene bidrar med tilsvarer utgiftene til RSK-Øst-funksjonen. Hver kommune har drift av sitt lokale studiesenter som egenandel i prosjektet. Kostnadene i prosjektet fordeler seg slik på de respektive deltakerkommunene: Fordelingsnøkkel Kommune Innbyggere Andel pr kommune År 1 År 2 Vardø Vadsø Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Sum For Tana kommune innebærer det at utgiftene for første prøvedriftsår på kr kommer i tillegg til den vedtatte rammen for Studiesenteret. Vår andel i prosjektets andre år er på kr Disse dekkes inn gjennom kompetansehevingsmidlene. Prøvedriftsfasen kan iverksettes så snart alle kommunene har fattet vedtak om deltakelse, og nødvendig kompetanse er på plass, anslagsvis i løpet av høsten. Side 37

38 Øst-Finnmark kompetansesenter Prosjektplan Hovedprosjekt Side 38

39 Innhold Øst-Finnmark kompetansesenter 1 Innledning Bakgrunn Overordnet målsetting for Øst-Finnmark regionråd Vertskapskommune Styringsgruppe Dialogseminar i Tana - avslutning på forprosjektet Finnmark fylkeskommune Fylkesmannen Høyskolen i Finnmark Samisk høyskole Universitetet i Tromsø/U-vett DigForsk Finnmark AS NAV Finnmark Innovasjon Norge Dette må være på plass i kommunene Lyd-/bildestudio, kommunalt studiesenter og stedsansvarlig Kommunalt kompetanseforum Kompetansestrategi og kompetanseplan i kommunene Tiltak i Vest-Finnmark RSK-Vest Kompetanseforum Vest-Finnmark Prosjektmodell ØFK koordinator Leder for RSK-ØST Hovedaktiviteter Økonomi Kommunenes egeninnsats stipulerte tall Prosjektkostnader Kommunenes finansiering av RSK-ØST Finansieringsplan Side 2 av 12 Side 39

40 Øst-Finnmark kompetansesenter 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Øst-Finnmark Regionråd (ØFR) ønsker med sin kompetansestrategi et kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling for å sikre en kompetent og stabil arbeidskraft i kommunene. Prosjekt Øst-Finnmark kompetansesenter har nå vært igjennom en forstudie og et forprosjekt som har lagt et positivt grunnlag for å iverksette siste fase som vil være en prøvedriftsfase over to år. Forstudie 2008 Forprosjekt Driftsfase Overordnet målsetting for Øst-Finnmark regionråd 1. Sørge for at ØFK blir et positivt resultat på interkommunalt samarbeid. 2. Sørge for at ØFK svarer til regionrådets kompetansestrategi. 3. At Regionrådet er en synlig pådriver når det gjelder kompetanseheving i Øst- Finnmark. 1.3 Vertskapskommune Tana kommune er valgt som vertskapskommune til å gjennomføre prøvedriftsfasen. Kommunen har: Politisk og administrativ ledelse som ønsker å satse på desentraliserte utdanningstilbud. Tana kommune ligger gunstig til geografisk i forhold til de fleste kommunene i Øst-Finnmark regionråd. (inntil 2,5 timers kjøretid) Har infrastruktur på plass i Kunnskapens hus og kan ta i bruk alternative bygg i nærheten for evt å utvide kapasiteten. Tana kommune snur seg meget raskt for å få på plass gode løsninger. Det viste vi ved etableringen av kunnskapens hus. Kommunen kan ta arbeidsgiveransvar for evt ansatte i kompetansesenteret. (Dermed rasjonell drift) Har lang erfaring med bruk av fjernundervisning. Har jobbet svært aktivt overfor mange leverandører for utdanningstilbud. Har god kompetanse og nettverk for å kunne være vertskommune. Professor Gunnar Grepperud vil anbefale at UIT forsker på desentralisert utdanning med case på Kunnskapens hus i lag med et case i Sverige. Har samisk språksenter i umiddelbar nærhet (miljøbygget) Tana kommune har et sterkt ønske om at Øst-Finnmark kompetansesenter blir etablert og blir et godt felles verktøy for kompetanseheving i alle kommunene i Øst-Finnmark. 1.4 Styringsgruppe Side 3 av 12 Side 40

41 Øst-Finnmark kompetansesenter 2 Dialogseminar i Tana - avslutning på forprosjektet Dialogseminaret i Tana var en avslutning for forstudien og forprosjektet. Seminaret fikk god oppslutning, fokus i media og mange positive signaler ble gitt fra de ulike aktørene som var til stede. Nedenfor gjengis kort hva de enkelte aktørene mener om ØFKprosjektet. 2.1 Finnmark fylkeskommune Det er et ønskelig at FFK tar et større ansvar for Øst-Finnmark kompetansesenter. Finnmark fylkeskommune gikk inn med til forstudien og forprosjektet. I tilsagnet ble det informert om at fylkeskommunen ikke kunne sikre noen videre driftsfinansiering av senteret. Etter dialogkonferansen i Tana kom det også frem at FFK har begrensede muligheter til å gå inn med varige driftsmidler. Fylkesråd Knut Mortensen og assisterende fylkesopplæringssjef, Sissel Øverdal ga følgende signaler på dialogkonferansen: Målet med kompetansesenteret må være å heve utdanningsnivået i Øst-Finnmark Det er viktig at de ulike utdanningsinstitusjonene i Øst-Finnmark ikke bare konkurrerer med hverandre men også samarbeider. Det er derfor viktig å få etablert en varig samarbeidsstruktur som et kompetansesenter. De videregående skolene er en lokal ressurs. Øst-Finnmark kompetansesenter må derfor involvere de videregående skolene i utformingen av studietilbud. Øst-Finnmark kompetansesenter er en viktig bærebjelke i satsingen på høyere utdanning i Øst-Finnmark. Ufordring blir å finne en varig finansieringsmodell som sikrer drift av Øst- Finnmark kompetansesenter Vi må samarbeide politisk om å finne en ekstern finansiering FFK ønsker innspill fra ØFK for strategidokumentet for høyere utdanning Fylkesmannen FM skal bistå utdanningsdirektoratet i gjennomføring av kompetanseheving innen grunnopplæringen og barnehagene. Dette gjennomføres på ulike måter: 1. Videreutdanning av lærere: Finnmark fylke får tildelt 45 plasser på ulike høyskoler og universiteter i Norge. 2. Etterutdanning av lærere innenfor prioriterte områder: FM tildeler midler direkte til skoleeierne etter søknad. 3. Kompetanseutvikling i barnehage: FM tildeler kompetanseutviklingsmidler til etter- og videreutdanning, utviklingsprosjekter, språkstimuleringstiltak. FM i Finnmark bruker RSK-vest, midt og øst for grunnskolene og barnehagene som regionale samarbeidskontorer (RSK). Det er kun RSK-Vest som er oppegående. Et regionalt samarbeidskontor skal arrangere etter- og videreutdanning for lærere og førskolelærere/pedagogisk personale i barnehagene. Side 4 av 12 Side 41

42 Øst-Finnmark kompetansesenter 2.3 Høyskolen i Finnmark HiFM har lang erfaring med desentralisert udanning i Finnmark og hele 20 % av stpproduksjonen foregår utenfor campus (sammenlignet med 2 % for UiT). Erfaringene viser at det er stor forskjell mellom samfunnets og den individuelles utdanningsbehov. En grunn for at HiFM ikke har valgt å selge studier via Studiesenteret.no er den pedagogiske kvaliteten. HiFM kan ikke ta ansvar for den pedagogiske kvaliteten. Hvordan løser Høyskolen i Telemark dette når de til høsten skal starte opp med allmennlærerutdanning? HiFM med rektoren i spissen utrykker positive tanker om ØFK og følgende kan siteres: Utvikle nye samarbeidsmodeller med lokale aktører mtp rekruttering. Utvikle bedre økonomisk fundament. 2.4 Samisk høyskole Samisk høyskole er også veldig glade for ØFK-satsingen. De nedsatte rett før jul en arbeidsgruppe som skal arbeide med fjernundervising. Rektor ønsker at ØFK kommer i dialog med denne gruppen. Det vil sett fra ØFK sitt ståsted være ypperlig om høyskolen kan f. eks levere samisk språkkurs ut i nettverket via lyd/bilde. Her ligger også potensialet til å dekke etterspørselen både nasjonalt og internasjonalt. 2.5 Universitetet i Tromsø/U-vett Det er en bred interesse fra U-vett sin side om ØFK. U-vett lager nå et eget skriv som skal hjelpe ØFK videre. I tillegg har de gått ut med at de ønsker å bruke ØFK som case forutsatt at det blir prøvedrift. 2.6 DigForsk Finnmark AS Har en interessant rolle som kompetanseaktør og sysselsetter. DigForsk rekrutterer sine medarbeidere fra NAV og det legges opp til at kandidatene får både yrkespraksis og kan studere. DF har behov for alt fra generell dataopplæring, videregående utdanning til universitet og høyskoleutdanning. Man er særlig opptatt av å skape et lokalt læringsmiljø som er tilrettelagt for voksne. Dette innebærer gode åpningstider, motiverende fasiliteter, mulighet for veiledning, gode arbeidsplaner, en dynamisk evalueringsprosess og tilrettelagt eksamen. 2.7 NAV Finnmark Registrerte arbeidsledige har mulighet til å søke kurs eller andre tiltak gjennom NAV som kan gjøre det lettere å komme i ny jobb. NAV har også rollen som karriereveileder for sine klienter. 2.8 Innovasjon Norge Innovasjon Norge er mer rettet mot næringsutvikling, men ser også kompetanseheving som et viktig element innenfor næringslivet. Derfor støtter IN f. eks et kompetansehevingsprosjekt innen reiselivet. ØFK i en meklerrolle bør derfor se på mulighetene for å få finansiell støtte til utvikling av enkeltkurs. Side 5 av 12 Side 42