Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) Rekke IX. Trykt 90. Nr.8. Skolestatistikk 9-7. (Instruction publique.) - 8. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Kriminalstatistikk 97 og 98. (Statistique de la criminalité pour les années 97 et 98.) Norges industri 98. (Statistique industrielle de la Norvège.) 89. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 90. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 9. Jordbrukstellingen 0 juni 99. Første hefte. Arealet, husdyrholdet ru. v. Herredsvise oppgaver. Recensement du 0 juin 99. I. La superficie, animaux, domesti Folkemengdens bevegelse 98. (Mouvement de la population.) 9. Sinnssykeasylenes virksomhet 98. (Statistique des hospices d'aliénés.) 9. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 98. (Rapport sur l'état sanitaire et ques etc. medical.) - 9. Norges fiskerier 98. (Grandes pêches maritimes.) 9. Norges kommunale finanser 9-7. (Finances des communes.) 97. Norges postverk 99. (Statistique postale.) 98. Norges handel 99. (Commerce.) 99. Skolestatistikk (Instruction publique.) 00. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 90. (Dette etc. des communes.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Bureising med statsstøtte 9-. Telling pr. 0. juni 98. (Colonisation en Norvège subventionnée par l'état 9-. Recensement au ) juin 98.). Forsikringsselskaper 99. (Sociétés d'assurances.). Syketrygden 99. (Assurance-maladie nationale.). Norges bergverksdrift 99. (Mines et usines.). Norges private aksjebanker og sparebanker 99. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.). Meieribruket i Norge 99. (L'industrie laitière de la Norvège.) 7. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 8. Det sivile veterinærvesen 99. (Service vétérinaire civil.) 9. Jordbrukstellingen 0. juni 99. Annet hefte. Eiendomsforholdene, arbeidsstyrken m. v. (Recensement du 0. juin 99. II. Données spéciales sur les exploitations, ouvriers etc.) - 0. Skattestatistikken 90-. (Répartition d'impôts.). Representativ boligtelling. november 98. (Recensement représentatif d'habitations -. Sjømannstrygden 97 og 98. Fiskertrygden 97 og 98. (Assurances de l'état au ler novembre 98.) - contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.). Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.). Skolestatistikk (Instruction publique.). Norges postverk 90. (Statistique postale.). Norges industri 99. (Statistique industrielle de la Norvège.) 7. Norges fiskerier 99. (Grandes pêches maritimes.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X.. NORGES JERNBANER 90- Statistique des Chemins de fer norvégiens pour l'exercice 90- UTG ITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Beretninger for terminene 88/8-899/900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger for terminene 900/0-90/0 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr.. Beretninger for terminene 90/0-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke V,,, 7, 07,, 0 og 9. Beretninger for terminene 9/-98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI,, 7, 7, 0,, og 7. Beretninger for terminene 99/0-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII,,, 80,, 9 og 89. Beretninger for terminene 9/, 9/7, 97/8, 98/9, 99/0 og 90/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 9,, 9,, og 77. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 0. Beretning for terminen 9/7 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 8. Beretning for terminen 97/8 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 8. Beretning for terminen 99/0 se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 7. GRONDMIL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhold. Table des matières. Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret 90-. Side. Banenes lengde m v. Stone ombyggings- og utvidelsesarbeider ved driftsbanene. Elektrisering. Anvendt kapital. Inntekter og utgifter 7. Vesentlige forandringer i togplanen 9 7. Trafikk 0 8. Takstförandringer 9. Rullende materiell 0. Verksteddriften. Forrådsvirksomheten. Storre driftsuhell, skader ved flom, ras m. v. Automobildrift 8. DIS Bruse 0. Oversikt over banenes fond 0. Personale 7. Statens jernbaneanlegg II Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell Side a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger C. Historisk oversikt 8. Anvendt kapital. Togbevegelsen a) Togkilometer b) Lokomotivkilometer c) Loi) av egne og fremmede vogner d) Bruttotonnkilometer e) Trafikktogenes gjennomsnittlige vekt. Trafikk a) Personbefordring b) Godsbefordring. Driftsøkonomiske resultater Inntekter av persontrafikk» godstrafikk Andre inntekter 7 Samlede inntekter 7 Utgifter: Drift og vedlikehold 7 Overskudd 8. Utgifter til drift og vedlikehold -av rullende materiell 0 A. Damplokomotiver 0 B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner 0 Aperçu de l'activité des Chemins de fer de PEtat durant l'exercice 90-. Page Longueur des lignes, etc.. Travaux de reconstruction et d'extension Travaux d'électrification Nouveaux capitaux investis Recettes et D-nses 7. Principales modifications apportées aux horaires 9 7 Importance du trafic 0 8. Modifications apportées aux tarifs 9 Matériel roulant 0 Activité des Ateliers Approvisionnements. Principaux accidents survenus dans l'exploitation, dommages occasionnés par les inondations, les éboulem., etc.. Exploitation des services d'automob 8 S/s Bruse 0. Fonds de réserves des réseaux Personnel 7 Lignes en construction II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'état. Tableau Page a. Subdivision des chemins de fer de l'état en districts et lignes b. Aperçu chronologique des différentes lignes c. Aperçu historique 8. Capitaux investis. Mouvement des trains a) Kilomètres-trains b) Kilomètres-locomotives c) Circulation des wagons de la Compagnie et des wagons 'étrangers. d) Kilomètres-tonnes brutes e) Poids moyen des trains. Trafic a) Transport des voygeurs b) Transport des marchandises.... Résultats financiers de l'exploitation Recettes du trafic-voyageurs Recettes du trafic marchandises. Autres recettes 7 Recettes totales 7 Dépenses : Exploitation et entretién 7 Excédent 8. Dépenses d'exploitation et d'entretien du matériel roulant 0 A Locomotives à, vapeur 0 B. Locomotives et automotrices électriques 0

6 Tabell Side C. Forbrenningsmotorvogner D. Vogner 7 a. Banetekniske opplysninger A. Banelengde B. Sporlengde C. Stigningsforhold D. Krummingsf orhold E. Banekryssinger F. Veikryssinger G. Bruer og viadukter H. Tunneler I. Ekspedisjonssteder J. Skinner i hovedspor K. Verksteder 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene 8 a. Samtrafikk mellom de enkelte baner. Persontrafikk. Antall reiser -7 8 b. Samtrafikk mellom de enkelte baner. Godstrafikk. Tonn il- og fraktgods c. Samtrafikk med utlandet. A. Persontrafikk 0 B. Godstrafikk il- og fraktgods a. Månedsbilletter, ukekort og billettkort. Antall reiser 9 b. Forstadstrafikk - 0 a. Reiselengder JO b. Transportlengder i godstrafikken. Inntektenes prosentvise fordeling på måneder 8 a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrift 9 b. Skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd 0. Personale a) Fast ansatt personale b) Ekstrapersonale 70 c) Sammendrag av antall personale 7 d) Personalutgifter 7 e) Sykdomsforfall 7. Pensjons- og hjelpekassene 78. Statistiske opplysninger om de enkelte baner og distrikter, femårsoversikt 80 III. Statistisk tabeli for Privatbanene 00 Résumé français 08 Tableau C. Automotrices avec moteur à, combustion interne D Wagons 7 a. Renseignements relatifs aux voies A Longueur des lignes B Longueur des voies C Profil D Tracé E Croisement des voies F Croisement des routes G Ponts et viaducs H Tunnels I Gares J. Rails de la voie principale K Ateliers 7 b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 8 a. Trafic échangé entre les diverses lignes. Trafic-voyageurs. Nombre de voyages -7 8 b. Trafic échangé entre les diverses lignes. Trafic-marchandises. Tonnes en G V et P V c. Trafic international. A Trafic-voyageurs 0 B. Trafic-marchand. en G.V. et P.V 0 9 a. Cartes d'abonnements mensuels et hebdomadaires et cartes valables pour dix voyages. Nomb. de voyages 9 b Trafic de banlieue - 0 a Longueur des voyages 0 b. Longueur des transports dans le trafic-marchandises. Répartition mensuelle des recettes en pourcentage 8 a. Incidents et accidents survenus dans l'exploitation 9 b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages Personnel a) personnel titularisé b) personnel extraordinaire c) Résumé d) dépenses affectées au personnel. e) absences pour causes de maladie. Caisses de pensions et de secours. Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts pour les cinq derniers exercices III Page Tableau-statistique concernant les chemins de fer privés 00 Résumé français 08 80

7 . Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsiret Banenes lengde m. v. Den samlede lengde av norske stats- og privatbaner ) i regulær drift er i terminens lop øket fra 97. til. km, idet den 8. km lange parsell Gr on g-m osjøen av Nordlandsbanen ble åpnet. juli 90. Den tidligere smalsporte strekning Larvik-Eidanger,.9 km av Vestfoldbanen, gikk. februar 9 over til normalsporet drift. Pr. 0. juni 9 fordelte banelengden på stats- og privatbaner og på forskjellige sporvidder seg således : Statsbaner Privatbaner I alt Sporvidde. m. km.8 km8.0 km».07» 8.» 0.» 88.9»».000» -».9».9»» 0.70»».8».8» Tilsammen km 8.9 km. km Banestrekninger som bare betjener godstrafikk: Skotterud-Vestmarka. km Alnabru-Grefsen. Loenga-Alnabru. Loenga-Tøyen. Hønefoss-Randsfjord 8.» Hen-Sperillen.9» Tilsammen 7. km Dessuten var det satt i verk midlertidig trafikk på to av statsbanenes anleggsstrekninger, nemlig på Myrdal-Flåm 0. km fra, august 90 og på Mosjøen-Elsfjord.0 km fra. mars 9. Lengden av dobbeltspor var uforandret i terminen, nemlig i alt 9.8 km ved normalsporte statsbaner. ) Forstadsbaner ikke medregnet.

8 Jernbaner J 90- Ved driftsårets utgang var det elekt risk drift på 9. km (. pst.) av statsbanene (se nedenfor s. ) og på.7 km (0 pst.) av privatbanene (Thamshavnbanen og Rjukanbanen). Nærmere opplysninger om banetekniske forhold og om antallet av stasjoner og verksteder er tatt inn i avsnitt II, tabell 7 a, s... Storre ombyggings- og utvidelsesarbeider ved driftsbanene. Linje, stasjonsplasser m. v. Utmuring av dårlige tunnelpartier har weft fortsatt i terminen, likeså arbeidet med Bøn tunnel. Ved en rekke stasjoner er det foretatt utvidelser av sporarrangement, ramper, lokaler in. v. for å møte de krav til effektivitet som den ekstraordinært store trafikk har stilt. Arbeidet med undergang ved Grorud er avsluttet i terminen. Stasjoner og bygninger. I terminen 90- er nye stasjonsbygninger påbegynt og delvis ferdigbygd ved stasjonene Etna, Aurdal, Leira, Ring, Dombås, Støren og Namsos. Ved siden herav er det foretatt en rekke ombyggings- og utvidelsesarbeider ved stasjonsbygninger og godshus m. v. og iverksatt innredninger av tilflukts- og beskyttelsesrom. Sikringsanlegg. Sikringsanlegget Lillestrøm II (østre ende) og sikringsanlegget på Nelaug er tatt i bruk. Forandring av sikringsanlegget på Kolbotn er fullført, sikringsanlegget på Op pegår d er tatt i bruk og arbeidet med sikringsanlegget på S k i pågår. Automatisk linjeblokk Kolbotn Ski er tatt i bruk med en provisorisk anordning på Ski stasjon. Forandring av sikringsanlegg Trondheim II og av sikringsanlegg Halden vestre ende pågår. Sikringsanlegg på Grong er under utførelse. Det arbeides Med gjenoppbygging av sikringsa nie ggene ved Dombås Ulsberg, Narvik, Straumsnes og Sildvik. Enkle sikringsanlegg på stasjoner er under arbeid. Det er bestilt kont rollåsmat eriell til Sørlandsbanen for strekningen Kristiansand Moi, til Rørosbanen for strekningen Koppang Tynset og til Nordlandsbanen for strekningen Mosjøen Elsfjord, samt sign almat eriell til stasjoner på Rørosbanen for utførelse av enkle sikringsanlegg. Dessuten er det bestilt materiell til en del veisignalanleg g, v e i- bo manlegg og mindre anlegg som delvis er under montering. Montering av en del besluttede anlegg har ikke kunnet påbegynnes på grunn av mangel på kabelmateriell.

9 Bruer. Jernbaner 90- To nye bruer over Ravnklolopet i Trondheim ble ferdigbygd. Undergang ved Svenkerud på Bergensbanen ble ombygd. Ståloverbygning for bru over Namsen ved Snåsamoen ble montert. En rekke bruer ved anleggene ble bortsatt etter anbud. Arbeidet med endelig utbedring av krigsskade på jernbanebruer har pågått i terminen ved utbedring av under- og overbygninger, innlegning av nye ståloverbygninger m. v. for bruer og underganger i Oslo, Drammen, Hamar og Bergen distrikter. Skinnegangen. Det er i terminen ikke foretatt skinneutbytning ut over alminnelig vedlikehold. Christiania Spigerverk har i terminen levert ca. 97 tonn kgs skinner og ca. tonn 9 kgs skinner, eller i alt ca. 070 tonn skinner. Geotekniske undersøkelser. Grunnundersokelser er utført så vel i distriktene som ved anleggene. I den forløpne termin er de fleste undersøkelser foretatt for anleggene. Således er på strekningen Moi Stavanger en rekke bruer, underganger, byggverk i Stavanger og verksteder, lokomotivstall osv. i Hillevåg behandlet. Videre er arbeider utført i Arendal og for Vestfoldbanens ombygging. På Nordlandsbanen har særlig lange og tvilsomme fyllinger vært gjenstand for nærmere undersøkelse. På et sted var grunnforholdene så dårlige at linjen måtte innflyttes. I terminen er inntruffet glidninger og ras på tre steder. Leirskredene på Holmestrand stasjon og ved Kulstadsjøbukten i Mosjøen krevde omfattende undersøkelser før bestemmelse kunne tas om utbedringen og fortsettelsen av arbeidet. I geoteknisk øyemed er laboratorieundersøkt 0 prover og dessuten ca. 0 ballastgrusprøver. Ombygging av telegraf og telefon. På strekningen Nordagutu Lunde er svakstrømsledningene lagt om i kabel, slik at det ved terminens slutt er sammenhengende svakstrømskabel Oslo V. Lunde. I begynnelsen av terminen 9- vil kabelanlegg for svakstrømsledningene være tatt i bruk mellom Lunde og Neslandsvatn. Nye telefon-luftlinjer er lagt opp og tatt i bruk på strekningen Mosjøen Elsfjord. Mellom Oslo V. og Drammen er det leid forbindelser i Telegrafverkets kabel.

10 Jernbaner 90- En telefonforsterker er installert i Drammen for forbindelsen Oslo Kristiansand. Dette er den første telefonforsterker som er installert ved jernbanen. Ombygging av smalsporbaner til bredt spor. a. Vestfoldbanen. Ombyggingsarbeidet har vært fortsatt med utførelse av planering, overbygging, bruer, stasjoner m. v. Leveranse av ståloverbygning til bru over Lågen ved Larvik er bortsatt og ståloverbygninger for en rekke underganger og overgangsbruer er bestilt etter anbud. Strekningen Eidanger Larvik (ca. km) er åpnet for bredsporet drift i terminen. Ombyggingens fullførelse antas å måtte bli forsinket på grunn av vanskeligheter med anskaffelse av materialer, særlig stål og jern. b. Rorosbanen (Koppang Tynset Støren). Denne ombygging er blitt forsert fram så bredsporet drift kunne igangsettes på hele banen fra / 8 9. Forseringen har medfort tallrike provisorier som etter hvert blir erstattet med permanente byggverker etter planen. For Koppan g Ty nse t er ståloverbygning bestilt til bruer og underganger. For Tynset St øren likeså for bruene over Håelva og Hitterelva på den nye linjestrekning ved Røros. Nytt verksted på Nyland ved Grorud. I 97 ble eiendommene «Nyland» og «Lille Nyland» beliggende mellom Alnabru og Grorud stasjoner besluttet kjøpt som tomt for et nytt verksted. I terminene 98/9-98/9 og i terminen 9- gikk det med i alt ca. kr til innkjøp og delvis planering av tomten, anordning av vei- og sporforbindelse og oppførelse av smie samt kjelhus. På dette stadium ble anleggsarbeidene innstilt på grunn av at bevilgningene ble så avknappet at rasjonelt arbeid ikke kunne drives. I 97 ble det besluttet at arbeidet skulle gjenopptas og bygningen for lokomotivverksted oppfort. Til og med terminen 90- er det siden 97 bevilget kr og altså, i alt bevilget kr Etter det siste restoverslag gjenstår det å bevilge kr I terminen 90- er det anvendt kr. 77 og de viktigste ut - forte arbeider er : ) Fullførelse av selve verkstedbygningen med tak, overlys, porter, vinduer m. v. ) Montering av sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. ) Montering av kjelanlegg med siloer og transportører for kull og aske. ) Montasje av hetvannsanlegg. ) Maling av stalkonstruksjoner.

11 Jernbaner 90- ) Begynt arbeidet med 9 stk. elektriske løpekraner. Arbeidene er for det aller vesentligste utført av private entreprenører. Jernbanen selv har hatt ca. 0 arbeidere. Toghall med magasinbygning i Lodalen. Arbeidet er igangsatt i henhold til Arbeidsdepartementets brev av. oktober 90. Det har i terminen vært utført sporomlegginger, grunnarbeider og fundamentering ved jernbanens egen forføyning, liksom veitilslutning til Dyvekes vei og sportilslutning til driftsbanegården er påbegynt. Arbeiderantallet har variert mellom og mann. Kloakk- og vannledninger i grunnen er utfort av privat entreprenør. Anvendt beløp pr. 0. juni 9 kr I henhold til restoverslaget pr. 0. juni 90 gjenstår å utføre arbeider for kr Elektrisering. I 90- er det levert nye elektriske lokomotiver av type EL8 (' Do ') med maks. tonns akseltrykk. Hvert lokomotiv har en timeytelse av 800 HK og er særlig beregnet på å kjøre hurtiggående persontog. Det er videre levert elektriske motorvogner av forstadstypen. Ytterligere 9 vogner av denne type vil bli levert i 9-. For heromhandlede elektriske motorvogner ombygges det samtidig stk. eldre vogner til styrevogner og stk. til mellomvogner. Under bygging er videre elektriske motorvogntogsett, hvert bestående av motorvogn, mellomvogn og styrevogn. Disse togsett er tenkt benyttet som små hurtiggående persontog. Togsettene vil antagelig bli levert i 9. For Flåmsbanen er under bygging elektriske lokomotiver av type EL9 (B' B') med maks. tonns akseltrykk. Lokomotivene vil antagelig bli levert sommeren 9. For driftsbanene er det videre bestilt ytterligere elektriske lokomotiver av type EL8 som antagelig vil bli levert våren 9. Av de elektriske lokomotiver av type EL og elektriske lokomotiver av type EL, som ble skadet i Narvik, er stk. av type EL og stk. av type EL under gjenoppbygging. Disse lokomotiver vil antagelig være ferdig gjenoppbygd i 9-. Ved terminens utgang var følgende banes trekninger elektrisert :

12 Jernbaner 90- Strekning Åpnet for elektrisk drift Strekningens lengde i km Lengde av elektriserte spor i km Tinnoset-Notodden Oslo-Brageroen Ofotbanen Oslo-Lillestrøm Loenga-Alnabru Drammen-Kongsberg Bragerøen-Drammen Voss-Granvin Kongsberg-Hjuksebø Notodden-Borgestad Oslo-Kolbotn Halden-Kornsjø (Riksgrensen) Kolbotn-As As-Dilling Dilling-Fredrikstad Fredrikstad-Sarpsborg Sarpsborg-Halden 9 "/ 9 /7 9 /7 97 /,0 98 0/ 99 /, 90 / 9 "/, 9 /, 9 9/ 9 0/ 9 99 /9 99 9/. 90 V, 90 / 7 90 / (herav. km dobb. sp.).9.7 (dobb. sp.) (dobb. sp.).9 9. (herav. km dobb. spor) For tiden pågår elektrisering av folgende strekninger: Flåmsbanen Nordagutu-Neslandsvatn Marnardal-Sira Anvendt kapital. Den kapital som er nedlagt i statsbanedriften er i terminen øket med. mill. kroner som fordeler seg således: Sørlandsbanen ø 0.0 mill. kr. Ombygging Grovane-Kristiansand 0.7»» Voss--Eidebanen 0.8»» Rørosbanens ombygging.00»» Vestfoldbanens». Dobbeltspor Ljan-Ski 0.»» Ostfoldbanens elektrisering 0.» Utvidelser og anskaffelser ved jernbaner i drift 0.7» Sorlandsbanens elektrisering 0.7»» Tilsammen.0 mill. kr. Fragår for salg av grunn m. v.7»» Rest. mill. kr. Om anvendt kapital pr. 0/ 9 er nærmere opplysninger tatt inn i tabellene og.

13 7 Jernbaner 90-. Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regngiap (Statsbudsjettet kap. 0) folgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i de to siste budsjetterminer: 99/0 90/ Inntekt Utgift Kr Overskudd 87 7 Heri er regnet med følgende bebop som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Automobilavdelingen i Oslo Bildrift i distriktene Statsdrevne bilruter Renter m. v Kr. 99/0 90/ Tilsammen /0 90/ Utgifter Renter av Hen Finsandbanens og Ålgårdbanens lån 7 Kr. 0 Renter av Bratsbergbanens lån hos Statsbanenes pensjonskasse Avsetting til amortiseringsfond for Bratsbergbanen Avsetting til reservefond for Bratsbergbanen Renter av Bratsbergbanens lån til elektrisering Utbytte til Norsk Transportselsk. av stamaksjer i Bratsbergbanen Leie av rullende materiell Utgifter ved Automobilavdelingen i Oslo Utgifter ved bildrift i distriktene 8 9 Utgifter ved statsdrevne bilruter Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen Avsetting til fornyelsesfond vedr. andre aktiva Gjenoppbyggingsarbeider Tilsammen

14 Jernbaner Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter Mes følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Inntekter av 99/0 90/ Reisende Kr Reisegods Post Fraktgods og ilgods Levende dyr Andre inntekter Tilsammen..» Utgifter 99/0 90/ Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes Statsbanenes drift) Kr Utgifter til distriktene: Distriktsadministrasjonen» Ekspedisjonssteder )) Konduktortjenesten» Vognenes renhold, oppvarming og belysning.» Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner.» 7 90 Drift av lokomotiver og motorvogner» Vedlikehold av vogner )) Drift av vogner» Jernveiens bevoktning og vedlikehold» Telegraf- og telefonvedlikehold» Avsetting til fornyelsesfond» Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v.» Forskjellige utgifter» Tilsammen..» Overskudd av jernbanedriften I de siste fem driftsår bar den gjennomsnittlige inntekt pr. personkm og gods-tonnkm (ekskl. Ofotbanen) stilt seg således: Inntekt i ore Driftsår Pr. personkm Pr. tonnkm /

15 9 Jernbaner 90- Utgifter til drift av lokomotiver og motorvogner har gjennomsnittlig utgjort: Ore pr. kjørt kilometer Driftsår Damplokomotiver I alt Herav kull Elektr. lokomotiver og motorvogner Herav I alt el. strøm Andre motorvogner I alt Herav bensin Nærmere opplysning om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell er tatt inn i tabell. De årlige utgifter til jernveiens vedlikehold og bevoktning utgjorde i gjennomsnitt pr. km driftslengde: 9-7 kr. 97-8» » 9 Nærmere opplysning om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold er tatt inn i tabell 7 b.. Vesentlige forandringer i togplanen. De brudd på mange av banene som var en følge av krigsoperasjonene i Norge i april-mai 90 ble provisorisk utbedret på kort tid, og gjennomgående ubrutte togforbindelser blé igjen etablert, således til Bergen. juni 90 og til Trondheim. juli 90. Høsten og vinteren 90/ fortsattes med en noe innskrenket toggang av hensyn til kullforsyningen. En del godstog på dertil egnede baner ble kjørt med vedfyrt lokomotiv.

16 Jernbaner Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i driftsåret 90- sammenlignet med de to foregående terminer. 98/9 /7 9- / 0 90/ Driftsytelse. ) Midlere driftslengde, km Trafikktogkilometer, antall Akselkilometer, antall pr. km driftslengde, antall pr. dag og km, pr. km driftslengde, antall... Gjennomsnittlig togstorrelse, aksler Personbefordring. ) Antall reiser i alt»» pr. km driftslengde Personkilometer i alt Midlere reiselengde, km pr. km driftslengde Gjennomsnittlig utnytting av plassene, pst Inntekt pr. personkm, ore Godsbefordring. ) a. Inkl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods» pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen b. Ekskl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods» pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen Midlere transportlengde, km Vognutnytting, pst. pr. km driftslengde, tusen pr. km driftslengde, tusen Inntekt pr. tonnkilometer, ore ) Inkl. tysk militærtransport. ) Ekskl.»»

17 Jernbaner 90- Følgende sammenstilling viser hvordan reisetrafikken til og fra utlandet (antall reiser) har utviklet seg i de tre siste år over de forskjellige grensestasjoner. 98/9 9-/ 0 90/) Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure Følgende tabell viser hvordan transportmengden av vognlastgods har fordelt seg på de forskjellige vareslag i de tre siste driftsår. Malmtrafikken på Ofotbanen er ikke regnet med. (De anførte tall er opptatt fra månedsstatistikkens for eløpige tall.) F raktgods i vognlaster: Animalske fødemidler Rotfrukter og grønnsaker Korn, gryn og erter Mel Kraftfôrstoffer Høy og halm Gjødning, naturlig Kunstgjødning Jern og stål Salt, soda, lut, syrer osv. Teglverksprodukter, bearbeidet stein, kalk, sement osv. Malm, kis og andre mineraler. Kull og koks Mineralolj er Jord og ubearbeidet stein Trelast, skåren rund» avfall og ved Tremasse og cellulose, tørr»» våt Papp og papir Jernbanens egne transporter Øvrige varer 98/9 99/0 90/') tusen tonn.7.9.»» »».. 8.»» »» »».0.9.»».0..»» »»...0»» 0...»».8.9.»» »» »» »» » s 8...»» 8...»» »» »» »» »» s» Tilsammen I g o d s i vognlaster: Sild og fisk tusen tonn. ).0 Øvrige varer»».9 ). Tilsammen Vognlastgods i alt tusen tonn Malmtrafikken på Ofotbanen utgjorde i de siste tre år henholdsvis 0, 0 og 9 tusen tonn. ) Ekskl. tysk militærtransport. ) Kan ikke oppgis.

18 Jernbaner Takstforandringer. I budsjetterminen 90/ ble det foretatt følgende takstforandringer: Godstrafikken.. Fra. september 90 ble -tonns taksten og sammenlessingstaksten opphevet.. Fra 9. september 90 ble oppholdsleien for vogner forhøyet til: For første døgn kr..00» annet»» 0.00 og tredje og hvert følgende døgn kr pr. vogn.. Det er i terminen med prismyndighetenes samtykke foretatt en del mindre forhøyelser av avgiftene for utkjøring og henting av gods ved stasjonene. Persontrafikken. Fra. desember 90 ble prisene for soveplassbilletter på Sørlandsbanen (strekningene Oslo Kristiansand/Arendal/Kragerø/Brevik forhøyet til: For. klasse kr..00 )>.»».00 og».»» Rullende materiell. På bredt spor er i tiden / / 9 tilkommet av nytt materiell : stk. ' Do ' elektriske kontaktledningslokomotiver.» ' Do ' damplokomotiver (type 9). 0» fire-akslede diesel-motorvogner (type ).»» (» 7). 0»» godsvogner. 0» to-» Dessuten har Statsbanene overtatt 0 stk. to -akslede godsvogner fra A/S Stangeskogene. Av gammelt bredsporet materiell er i samme tidsrom utrangert : stk. damplokomotiv. to-akslet diesel-motorvogn. 9»»» personvogner. 0»»» godsvogner. Videre er to-akslet reisegodsvogn, fire-akslet og to-akslede godsvogner tatt til internt bruk. Ved bredsporet materiell er bl. a. foretatt følgende vesentlige forandringer.:

19 Jernbaner 90- lokomotiv er ombygd fra type 9 a til 9 a (påsatt en løpeaksel foran). lokomotiver er ombygd fra våtdamp- til overheterlokomotiver (fra type 9a til 8 b). På fire-akslede gamle motorvogner er motorene fjernet og vognene omdannet til. kl. lokaltogsvogner. damplokomotiver, 8 elektriske lokomotiver, 9 personvogner, 9 reisegodsvogner og godsvogner har fått komplett trykkluftbremse. 7 damplokomotiver har fått pumpe, førerventil og ledning for trykkluftbremse. reisegodsvogner og godsvogner har fått gjennomgående ledning for trykkluftbremse. Elektrisk belysning er innlagt i personvogner som tidligere hadde bare petroleumsbelysning. Videre har personvogner fått elektrisk oppvarming. I henhold til vedtak av den internasjonale jernbaneunion (U.I.C.) om forsterkning av draginnretningene på eldre godsvogner er det foretatt forsterkning på vogner (tidligere er vogners draginnretning forsterket). På smalt spor er det i terminen ikke anskaffet noe nytt materiell. Av gammelt smalsporet materiell er utrangert (eller solgt) lokomotiver, personvogn, reisegodsvogn og 0 godsvogner. Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse pr. 0 9 : a. Lokomotiver. Med I Med Med Med I Med drivaksler Sum Bredsporte Smalsporte Sum damplokomotiver Bredspore elektriske lokomotiver I alt ) ) Herav akkumulatorlokomotiv. -aksl. b. Motorvogner. Elektriske kontaktledningsvogner Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner -aksl. -aksl. -aksl. -aksl. Sum vogner I alt Antall sitteplasser Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte... Smalsporte I alt

20 Jernbaner 90- C. Person -, post- og reisegodsvogner. Antall aksler Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum I alt Antall sitteplasser i personvogner Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt d. Godsvogner. Lasteevne tonn Antall aksler I alt Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt Pr. I 9 har i alt følgende materiell på bredt spor fått trykkluftbremseutstyr: 7 damplokomotiver. 8 elektriske lokomotiver. 0 personvogner (hvorav 0 med bare ledning). 0 godsvogner med komplett trykkluftbremse.» bare ledning for trykkluftbremse. 0. Verksteddriften. Følgende sammenstilling viser verksteddriftens utgifter og midlere arbeidsstyrke i de siste driftsår: Termin Totale utgifter Utgift i forhold til forrige termin Oppg. Nedg. Av de totale utgifter utgjør: Verkstedenes fellesutgifter Utgift i Iforhold til forrige terminen I alt termin Oppg. Nedg. kr. kr. kr. 9/ / / / /... Medgått ± I Materialer medgått for vedlikehold av lok. og vogner kr. I alt I ovenstående beløp er ikke medtatt reguleringstillegg for persônalet. kr. kr. Herav akkordoverskudd Gjennomsnittlig antall arbeidere Kalenderåret Lønninger til verkstedarbeidere Antall

21 Jernbaner 90- Verkstedenes <fellesutgifter» (kol. og ) er utgiftene til administrasjon, lønn til verkstedarbeidere under sykdom og permisjon, vedlikehold av bygninger og anlegg, vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøy, kjøp av mindre arbeidsmaskiner, utgifter til elektrisk strøm, oppvarming og renhold m. v.. Innkjøps- og forrådsvirksomheten. Det hitsettes oppgave over hvorledes forholdet har stilt seg i terminen for en del av de viktigste forbruksartikler : Artikkel Enhet Beholdning 0/ 0 Tilgang V, 0- / Sum Avgang /7 0 "/ Beholdning "/ Drivstoffer: Kull Bensin Dieselolje (solarolje) Ved for lokomotivfyring..» generatordrift Trekull for» Tonn Liter Favner Hl Smøreoljer: Mørk mineralolje Sylinderolje for overhetet damp Sylinderolje for våt damp Smøreolje for bensinmotorvogn Smøreolje for dieselmotorvogn Transformatorolje Kompressor- og dynamo-olje Liter Diverse: Tinn Bly i blokker» - plater Antimon Jern og stål (stang-, vinkel-, profil-, plater) Jern- og stålstøpegods Kg Tonn Trevirke. Ved innkjøpsavdelingens (svillekontorets) forføyning er i terminen innkjøpt: 0 97 m skurtømmer til kostende kr stkr. stolper, påler m. v. til kostende » sviller til kostende ra veksel- og brusviller 70 stdr. skårne materialer til kostende s kg impregneringsolje til kostende 8.98 kr

22 Jernbaner 90- Ved jernbanens sagbruk ble det i terminen utført skur av m tømmer Herav ble utvunnet stk. sviller 9 m 98 stdr. matr. = 77» Det ble utført høvling av De samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeid, ekspedisjoner og stedlig administrasjon ved sagbrukenes virksomhet beløp seg til m stdr. kr. 8.0 Virksomheten ved jernbanens impregneringsanlegg stilte seg slik: Impregnert for jernbanens behov m» andre 97» 08 m Forbrukt impregneringsolje i alt 97 9 kg pr. m 8» De samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeide, ekspedisjoner og stedlig administrasjon ved impregneringsverkene beløp seg til kr Uniformering. Antallet av uniformerte tjenestemenn har utgjort 7 Brutto utgiftene har utgjort kr Personalets fradrag har utgjort» Netto utgift for Statsbanene kr Større driftsuhell, skader ved flom, ras m. v. Den 8. juli 90 støtte et militærtog og et annet tog sammen ved Bjørnstad stasjon, Nordlandsbanen. En kjølevogn ble ødelagt, mens lokomotiver og vogner ble mere eller mindre skadet. Skaden på materiellet anslås til kroner. Den 9. juli 90 brente snøoverbygget ved riksgrensen, Ofotbanen, ned i en lengde av 80 meter på norsk side. Et svensk elektrisk lokomotiv og lastede godsvogner ( norske, svenske og 8 tyske) gikk med i brannen. Dessuten ble det ødelagt 7 kontaktledningsmaster med tilhørende ledning, skinner og 70 sviller. Det var driftsstans i ca. døgn. Den 9. august 90 raste det ut ca. 7 m stein i fjellskjæringen vest for Oslo V. stasjon, hvorved sporene ble sperret og kontaktledningen falt ned, så store trafikkforstyrrelser oppsto. En banemester fikk kraniebrudd og var arbeidsudyktig i flere måneder.

23 7 Jernbaner 90- Utgiftene til istandsetting av linjen m. v. beløp seg til ca kroner, hvortil kommer eventuell erstatning for skade på tilstøtende eiendommer. Den. august 90 ble Rørosbanen rammet av den største katastrofe i banens historie, idet en skadeflom i Gaula rev bort linjen på lange strekninger mellom Langlete og Støren. Rognes stasjon med bygninger og spor gikk også med. I alt ble det revet vekk ca m fylling og 0 0 tusen m ballast. Det var 8 mindre og større brudd, hvorav enkelte krevde massetransport av 0 à 0 tusen m, vesentlig stein. Utbedringen av skaden medførte store linjeomlegginger med helt ny linje ved Kirkvoll i Singsås, over Rognesjordene og Rognes stasjon, ved Røttum og andre steder. Den samme flomkatastrofe gjorde også stor skade på Dovrebanen mellom Storen og Melhus. Samtidig ble linjen brutt av flom mellom Berkåk og Støren. Omkostningene ved utbedringen etter denne katastrofe er beregnet til ca.. mill. kroner. Den. august 90 kjørte et militærtog gjennom stasjonsområdet på Trofors stasjon på Nordlandsbanen og støtte sammen med et persontog som sto utenfor sporvekselen ved stasjonens andre ende. To lokomotiver og personvogner ble sterkt skadet og åpne vogner helt ødelagt. Et lokomotiv og en personvogn fikk mindre skade. Skaden på materiell ble anslått til kroner, hvortil kommer utgifter til istandsettelse av linjen. Den. august 90 brente det ned 90 meter snøoverbygg på Ofotbanen mellom Hundalen og Bjørnefjell stasjoner. Det ble ødelagt kontaktledningsmaster med tilhørende ledning, 8 skinner og 0 sviller. Den. september 90 støtte to militærtog sammen ved Opdal stasjon, Dovrebanen, hvorved godsvogner ble helt ødelagt, mens lokomotiver og en del vogner ble skadet. Skaden på materiellet anslås til ca. 000 kroner. Den 7. september 90 kjørte et persontog inn i et godstog som sto ved Arnes stasjon, Kongsvingerbanen, hvorved reisende ble skadet, og en motorvogn og noen godsvogner ble en del ramponert. Skaden beløp seg til ca kroner. Den. oktober 90 kjørte et godstog forbi stoppsignal ved innkjør til Sandvika stasjon og inn i et buttspor, hvorved lokomotivet og en del vogner sporte av og ble sterkt skadet, liksom det ble voldt betydelig skade på godset i de avsporte vogner. På linjen og kontaktledningen ble det også voldt skade. Skaden beløp seg til ca kroner. Den 9. november 90 kolliderte to persontog på Meråkerbanen mellom Hommelvik og Hell, hvorved mennesker ble drept og mer eller mindre kvestet. Flere av de sårede døde på sykehuset. En motorvogn ble knust, en tilhenger, et lokomotiv og flere personvogner ble skadet. Skaden på materiellet er anslått til ca kroner. På grunn av mildvær med snøsmelting og regn ble den. november

24 Jernbaner linjen brutt på 0 steder på Bergensbanen mellom Hallingskeid og Haukeland stasjoner. Skadene var utbedret og trafikk gjenopptatt etter forholdsvis kort tid unntagen over den provisoriske Stanghelle bru, som på grunn av undergravde fundamenter var så svak at godstrafikken over den var innstilt til. desember. Skaden beløp seg til ca kroner. Den. januar 9 løp et godstog løpsk fra Storlien til Meråker på grunn av at den automatiske bremse ikke virket. Ved Kopperå sporte 7 godsvogner av, hvorav ble ødelagt. Lokomotivet og 7 godsvogner fortsatte til Meråker, og her gikk det hele av sporet, hvorved lokomotivet ble skadet og alle vogner ødelagt. Lokomotivføreren og fyrbøteren ble drept, togføreren hoppet av og ble en del skadet. Skaden på materiellet anslås til ca kroner. Den. februar 9 sporte daghurtigtogets 7 siste vogner av i Kløftefjell tunnel, Bergensbanen, og ble mer eller mindre skadet, liksom skinnegangen fikk en del skade. Ingen mennesker ble skadet. Skaden anslås til ca. 000 kroner. Den. mars 9 skulle to godstog krysse ved Oggevatn stasjon, Sørlandsbanen. Mot det østgående tog var stoppsignal satt opp, men toget kjørte forbi både dette og stasjonen, og tørnet mot det vestgående tog som kom ganske langsomt inn mot stasjonen. Herved ble 7 personer skadet, og lokomotiver, personvogn og godsvogner mer eller mindre ramponert. Dessuten ble skinnegangen revet opp og en del gods skadet.. Automobildrift. a. Statsbanenes automobilavdeling i Oslo. Avdelingen disponerte pr. 0. juni 9 8 lastebiler og personbiler. Det ble i terminen 90- / 9) i alt transportert 00 8 kolli og fraktgods mot kolli for samme tidsrom i foregående termin. Avdelingen har dessuten besørget transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og til dels også for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i terminen /7 90-% 9 stilt seg således: Inntekt kr Driftsutgifter inkl. avsetting til fornyelse» Driftsoverskudd kr Renter av anvendt kapital 9 0. Netto-overskudd kr. 0.

25 9,Jernhaner 90- b. Bilrutedrift. Det er i terminen anvendt biler i fast rute til supplering av togtrafikken i Oslo, Drammen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Kristiansand distrikter. Dessuten er som før de tre statsbilruter liarmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten drevet for Statsbanenes regning. Av driftsresultatene i terminen /7 90-% 9 hitsettes: Bilrutedrift i distriktene ) Rutelengde ved terminens utgang km Antall biler stk.» tilhengere» Bilkilometer tusen 7. Antall reisende».9 Personkilometer s 7. Godstrafikk, tonn».» tonnkm».0 Inntekter i alt kr. 88,0 Utgifter»»» 9W Herav amortisasjon av biler» 0 Overskudd» Overskudd i foregående termin» Gjennomsnittstall : Inntekt pr. personkm ore.8».» tonnkm» 79.7 Utgift» bilkm» 0.0 Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten ± C. Bergen Hardanger billag A/S. I henhold til stortingsvedtak av. juni 9 deltar Statsbanene i dette selskap, som ble stiftet. juni 9. Av dets aksjekapital som i det hele utgjør kr har Statsbanene tilskutt kr Billagets rutestrekning Bergen Ålvik i Hardanger ble på grunn av bensinrasjonering m. v. fra. juni 90 innskrenket til bare å omfatte strekningen Trengereid Norheimsund i korrespondanse med jernbanen. Det er i kalenderåret 90 avviklet personkm. Inntekten var i samme år kr og utgiften kr. 7 09, hvorav avskrivning på bilmateriell utgjør kr I stats- og kommuneskatter er i driftsåret betalt kr. 0. Av overskuddet ble kr. 00 utdelt som utbytte til aksjonærene ( pst.). ) Ekskl. ruten Lillehammer Ringebu.

26 Jernbaner Ð/S «Bruse». Siden overtagelsen av det nye D/S «Bruse» har driften gitt følgende overskudd: Fra overtagelsen. oktober 9 til utgangen av 9 kr Ang. D/S Bruses fond se under avsnitt. Tilsammen kr Oversikt over banenes fond. Fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i 90- : Avsatt kr Godskrevet for inntmit ved salg av utrangert materiell samt for mindreutgift ved avsluttede forføyninger...» 9 97.» Av fondet er i terminen disponert til forskjellige forføyninger: Av den faste del av fondet kr.» anvendelige del av fondet..» som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen kr Rest kr utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Avsatt 7 9. Tilbakeført forskjell mellom medgått og avsatt til avsluttede forføyninger. kr. 8. Av fondet er i terminen disponert til forskjellige forføyninger» som utgj ør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Rest kr. 0.7

27 Jernbaner 90- D/S Bruses fond utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Overskudd på båtens drift i terminen 0. som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Tilsammen kr Fond til fornyelse av biler. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr. 8. Tilkommer i terminen 90-: Avsatt kr Erstatning for ødelagt bil kr Anvendt i terminen 90-» som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Rest kr..9 Fornyelsesfond for andre aktiver utgjorde pr. 0. juni 90 kr Avsatt i terminen kr Av fondet er i terminen utredet til forskjellige fornyelser...89 som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Rest kr. 8. Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøyruten. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Avsatt rutens overskudd i terminen 7.7 som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Tilsammen kr. 0. Amortiseringsfond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90- : Renter fra. juli juni 9 kr Avsatt i terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Tilsammen kr. 0.

28 Jernbaner 90- Reservefond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Avsatt i terminen» I terminen er utredet til: Andel i brannskader kr. 7.0 Avdrag på lån hos Norsk Hydros pensjonskasse til banens elektrisering» 0. utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. kr Rest kr Garantifondet for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Renter 8. som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Tilsammen kr Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr. 7. Tilkommer i terminen 90-: Avsatt i terminen kr. 9. Fragår for utbetalte ansvarsskader i terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 9. Rest kr Materialfondet for samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Tilkommer i terminen 90-: Tilskudd til nyåpnede baner» Beholdning pr. 0. juni 9 kr Materialbeholdningen (heri sagbruk, impregneringsverk m. v. kr..98)» 7. Udisponert av fondet pr. 0. juni 9 kr

29 Jernbaner 90- Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 90 kr Ingen forandring i terminen.. Personale. Pr. 0. juni 9 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjørende ekstrapersonale ved statsbanedriften 77 mot pr. 0. juni 90. Tallene fordeler seg på de forskjellige tjenestegrupper således: Fast Ekstra Tilsammen 0/ 90 0/ 9 0/ 90 "/ 9 ')/ 90 "/, 9 98 Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Togtjeneste Linjetjeneste Verksteder Automobilavd. i Oslo Tilsammen Nærmere opplysning om personalforhold er tatt inn i tabellene a e. Ved j ernbaneskolen er det i terminen uteksaminert (0.) trafikkelever, (.) konduktørelever, (9.) fyrbøterelever og 9 (.) baneformannselever. (Tallene i parentes angir hvor mange det gjennomsnittlig er uteksaminert årlig i de fem foregående år.) Tabell gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensjons- og hjelpekasser. 7. Statens jernbaneanlegg. Ved terminens utgang forelå stortingsvedtak om følgende statsbaneanlegg som ennå ikke var åpnet for drift :

30 Jernbaner 90- Banestrekning Lengde km Stortingsvedtak Arbeidet igangsatt Overslag pr. 0/ (ekskl. grunn og gjerde) Kr. medgått pr. "/, 0 Kr. Av overslaget er til disposi- medgått sjon for og til terminen disposisj. 90- tilsammen Kr. Kr. Myrdal Flåm Grefsen Bestun.. Kristiansand--Moi Mrong Mosjøen Mo Goi Stavange r 0. "/, "/, 07.9 " 7/ 8. s.7 Vio / ) Videre henvises til stortingsvedtaket av 7- nov. 9 om ny jernbaneplan, som omfatter en rekke anlegg. (Innst. S. LXXX 9 og st. forh. 9 side -77.) Ved anleggsadministrasjonen var det pr. 0 juni 9 fast ansatt funksjonærer som er medlemmer av Statsbanenes pensjonskasse. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke var 9 9 mann mot 0 i foregående termin. i) Anleggsutgifter tunnellinjen av 9, jfr. St. prp. nr., 9. ) Heri inngår forskutterte distriktsbidrag fra Oslo og Rogaland m. fl. kr

31 Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter. Distrikt Baner Banestrekninger (nummerert etter tab. b) Oslo 89. km Hovedbanen 7. km Østfoldbanen 9.7» Gjøvikbanen 0. Kongsvingerbanen 9. Solørbanen 9.0 * 7, 8,,,, 9,,,, 0,, 8, Drammen 7.0» Hamar 0.9» Trondheim * Stavanger.» Bergen 9.8» Kristiansand » Narvik.9» Drammenbanen.9» Vestfoldbanen.8» Porsgrunn Brevikbanen.» Bratsbergbanen 9.7» Nordagutu Lunde....7» Randsfj ordbanen 0.» Numedalsbanen 9.8» Eidsvoll Dombås. 7.» Raumabanen.7» Hamar Tynset., 0.9» v.0» Dovrebanen 09.» Meråkerbanen 0.» Nordlandsbanen. Stvgr. Flekkefj.banen.» Bergensbanen 9.8» Sørlandsbanen 8.8» Ofotbanen.9» 0,, 0, 9, 8, 9,,, 7, 9,, 7, 8 9, 9,,, 8,, clelv.,, delv., 7, 0 0, 7,,, 7, 70, 7, 7,,, 7, 8,, 7,,,, 9, 7, 7 8

32 J ernbaner 90- Tabell b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Vedtatt av Stortinget Opprinnelig lengde km Sporvidde Opprin - I Ombygd til nelig I normal fra Statsbane fra. Oslo-Eidsvoll'). Lillestrøm-Kongsv.. Hamar-Grundset... Trondheim-Støren. Kongsv.-Riksgr.... Dr.men-Vikersund 7. Vikersund-Randsfj.. 8. Grundset-Amot 9. Hokksund-Kongsberg 0. Oslo-Drammen), ). Vikers.-Krøderen. Åmot-Koppang.. Støren-Singsås.... Singsås-Røros. Roros-Koppang. Stv.ger-Egersund 7. Oslo-Halden), ). 8. Halden-Riksgr Eidsvoll-Hamar 0. Trondheim-Riksgr.. Drammen-Larvik. Larvik-Eidanger. Eidanger- Porsgrunn. Porsgrunn-Skien. Ski-Mysen-Sarpsborg. Bergen-Voss 7. Omlegging: Trondheim-Selsbakk. 8. Kongsvinger-Flisa 9. Hamar-Tretten 0. Eidanger-Brevik... Tretten-Otta. Kr.sand-Byglandsfj.... Grefsen-Jaren. Jaren- -tøykenvik. Alnabru-Grefsen. Hell-Stjørdal 7. Stjørdal-Levanger 8. Narvik havn-riksgr. 9. Jaren-Gjøvik 0. Oslo-Grefsen. Reinsvoll-Skreia.. / i(- -«- -«- / 8 -#- / 89 / 87 / 89 / 87 / 87 -#- - «- --#- / 87 / 87 -#- 7/ 87 V, / 87 9/ / #- /7 89 8/7 890 /.89 - #- / 899 /, / 898 / 89 -#- /8 897 / / 8 /8 8, 8 / 8 /.0 88 "/ 87 / 87 7ho 87 8/, 87 "/, 87 / 87 / 877 7/io 877, 878 /, 879 / / /0 88 7/ 88 / '/7 88 / 88 / 89 /,, 89 "ho 89 / 89 7/ 89 /i 900 Vio 90 9/0 90 /. 90 8/, , Normal -«- Smal*) -«- Normal Smal -« «- -- Normal -- - Smal -« Normal Smal Normal -«- Smal Normal Smal "/. 99 % #- 7/0 9 "/ 90 "/ 90 '/ 909 7/0 9 /, 9 / 9 'Vs 90 0/ 9 /, 9 r.sand- Grovane / 98 r / 9 ) Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra /0 90 og fra Oslo V, 90. Godsspor Alnabru -Oslo (Loenga) tatt i bruk 907. ) Forbindelsesbane (havnebane) mellom Oslo øst- og vestbanestasjoner er åpnet "in 907, se driftsberetningen for , Innledning pag. I. ) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra "/, 9. ) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra / 9, Oslo-Bekkelaget fra /, 99, Ljan- Kolbotn fra / 9, og Kolbotn-Ski fra / 99. *) 07 mm.

33 7 Jernbaner 90- Tabell b (forts.). Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Vedtatt av Stortinget Opprinnelig lengde km Sporvidde Opprin- I Ombygd til nelig normal fra Statsbane fra. Eina-Fagernes'). Egersund-Flekkefj... Levanger-Verdal.... Verdal-Sunnan. Grimstad-Rise 7. Voss-Taugevann.. 8. Taugevann-Gulsvik 9. Tinnoset-Notodden 0. Roa-Hønefoss. Hønefoss-Gulsvik. Flisa-Elverum. Arendal-Åmli. Otta-Dombås. Amli-Treungen.... Skotterud-Vestmarka 7. Kongsb.-Hjuksebø.. 8. Notodden-Hjuksebø -Nordagutu 9. Nordagutu-Skien.. 0. Dombås-Støren. Nordagutu-Gvarv... Dombås-Åndalsnes.. Gvarv-Bo. Ganddal-Ålgård.... Bo-Lunde. Hen-Finsand 7. Sunnan-Snåsa 8. Kongsberg-Rødberg 9. Lunde-Kragerø Snåsa-Grong 7. Grong-Namsos 7. Voss-Granvin 7. Neslandsvatn-Nelaug 7. Nelaug-Grovane.. 7. Grong-Mosjøen.. 'V, 899 /8 89 -«- 0/ 899 / 89 / 898 7/, 907 / 898 /8 89 9/ / /7 9 9/ «- --«- /7 9 -«- -«- -«- -«- 0/7 9 9/ / 7 9 0/7 908 / / /7 908 / 9 /7 99 7/, 9 8/, / / / «- 7. V, / «-.0 / 90. 8/ / 9. / 9. /0 98. / / / / 9. / 9.9 / 9. / 9. /8 9.9 / / / "Ai /7 9. / / / 98.9 / Normal Smal Normal Smal Normal Smal Normal Smal Normal 9/ 9 -«- -«- Arendal- Nelaug.0/ 9 / 7 97 /, 9 /7 90 ) Åpnet i parseller: Eina-Dokka 8/ 90, Dokka-Tonsåsen i/ Tonsåsen -Aurdal ii/ Aurdal-Fagernes 'V im 90.