NORGES JERNBANER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 0. NORGES JERNBANER 9-6 Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice 9-6 UTGITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 97

4 Beretninger for terminene 88/8-899/900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger for terminene 900/0-90/0 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr.. Beretninger for terminene 90/06-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke V,,, 7, 07,, 60 og 9. Beretninger for terminene 9/-98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI,, 7, 7, 0, 6, og 7. Beretninger for terminene 99/0-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, 6,, 80,, 9 og 89. Beretninger for terminene 9/6, 96/7, 97/8, 98/9, 99/0 og 90/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 9,, 9,, 6 og 77. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhold. (Table des matiéres.) Oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsåret 9-6. Side. Banenes lengde og utstyr m v *. Vesentlige forandringer i togplanen *. Anvendt kapital *. Inntekter og utgifter *. Trafikk 7* 6. Takstforandringer 9* 7. Rullende materiell 0* 8. Forrådsvirksomheten * 9. Vekstedsdriften * 0. Elektriseringsarbeider *. Svillekontorets virksomhet *. Større driftsuhell, skader ved flom, ras in v *. Arbeide for økning av trafikken *. Automobildrift 6*. D/S Bruse 7* 6. Oversikt over banens fond 7* 7. Personale 0* 8. Baner under bygning * II Statistiske tabeller for Statsbanene. Side (Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'etat). (Pages) Tabell. a Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. (AperÇu chronologigue des seules lignes)». b Historisk oversikt. (Aper9u historique)». Anvendt kapital. (Capital total employé) 8». Togbevegelsen. (Parcou rs) 9 a) Togkilometer. (Train kilométres) 9 b) Lokomotivkilomer. (Locomotives kilométres) 9 c) Løp av egne og fremmede vogner. (Parcours kilometrique de materiel propre et etranger) 0 d) Bratotonnkilometer. (Tonnes kilométres, brut) 0 e) Trafikktogenes gjennemsnittlige vekt. (Poids moyen des trains) 0». Trafikk. (Trafic) a) Personbefordring. (Traf jo voyageurs) b) Godsbefordring. (Trafic marchandises)». Driftsokonomiske resultater. (Resultats économiques de l'exploitation ) Inntekter av persontrafikk. (Recettes du trafic des voyageurs)»» godstrafikk (»» ))» marchandises) Andre inntekter. (Produits divers) Samlede inntekter. (Recettes totales) Utgifter: Drift og vedlikehold. (Dépenses: Exploitation et entretien) Overskudd. (Produit net)» 6. Utgifter til drift og vedlikehold av rulllende materiell. (Dépenses de l'exploitation et l'entretien du materiell roulant) 7 A. Damplokomotiver. (Lokomotives hi vapeur) 7 B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner. (Traction électrique locomotives et automotrices) 8 C. Forbrenningsmotorvogner. (Antomotrices) avec mateur a combustion interieure) 8 D. Vogner. (Voitures et wagons) 9

6 ( P agiedse) Tabell 7 a. Banetekniske oplysninger. (Voies) A. Banelengde. (Longueur de lignes) B. Sporlengde C. Stigningsforhold. (Profil) D. Krumningsforhold. (Tracé) E. Banekrysninger. (Croisements de voie) F. Veikrysninger. (Croisements de routes) G. Broer og viadukter. (Ponts et viaducs) H. Tunneller. (Tunnels) I. Ekspedisjonssteder. (Gares) J. Skinner i hovedspor. (Rails de la voie principale) K. Verksteder. (Ateliers)» 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene. (Dépenses de entretien de la voie)» 8 a. Samtrafikk mellem de enkelte baner. (Trafic entre les seules lignes)» Persontrafikk. Antall reisende. (Voyageurs) - 8 b. Samtrafikk mellem de enkelte baner. (Trafic entre les seules lignes) Godstrafikk. Tonn il- og fraktgods. (Marchandises tonnes) 6-7» 8 e. Samtrafikk med utlandet. (Trafie international). A. Persontrafikk. (Voyageurs) 8 B. Godstrafikk il- og fraktgods. (Des marchandises) 8» 9 a. Månedsbilletter, ukekort og billettkort. Antall reiser. (Cartes d'abonnement. Nombre des voyages) 9» 9 b. Forstadstrafikk. (Trafic banlieue) 0-» 0. Transportlengder i godstrafikken. (Longueurs des transports dans le». mouvement des marchandises) Inntektenes prosentvise fordeling på måneder. (Les revenus partagés k, chaque mois) 6» a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrift. (Les accidents pendant le terme) 7» b. Skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd. (Ruptures de rails,» d'essieux et de bandages) 8. Personale. (Personnel) 0 a) Fast ansatt personale. (Personnel ordinaire) 0 b) Ekstrapersonale. (Peisonnel extraorclinaire) 8 c) Personalutgifter. Dépenses) 0 d) Sykdomsforfall. (Maladies)». Pensions- og hjelpekassene. (Caisses de pensions et de secours)». Statistiske oplysninger om de enkelte baner og distrikter, femårsoversikt. (Renséignements sur les lignes et les districts diverses). 6 III 6. Statistisk tabell for privatbanene. (Tableau statistique des Chemins de fer privés) 76

7 I. Oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsåret Banenes lengde og utstyr m. v. Ved terminens utgang hadde alle landets jernbaner tilsammen en lengde av km. ), som fordeler sig således : Statsbaner Privatbaner I alt Med sporvidde. m »».067» »».000» -.9.9»» 0.70» Tilsammen Den samlede lengde av statsbaner åpnet for regulær drift er i terminen øket fra 9.6 til 66.0 km. (.7 pct.) idet Sørlandsbanens nye parsell Neslandsvatn Nelaug blev åpnet 0. november 9. Samtidig gikk strekningen Nelaug--Arendal over fra smalsporet til normalsporet drift. Ved terminens utgang var 7.6 km. eller 9.8 pct. av banenes lengde smalsporet (sporvidde.067 m.) mot 76. km. eller. pst. ved terminens begynnelse.. km. av banene var utstyrt med dobbeltspo r, nemlig stats. banestrekningene Oslo 0 Lillestrom, Oslo 0 Ljan og Oslo V Sandvika. Elektrisk drift var anordnet ved. km. statsbaner (Oslo 0 Lillestrom, godsbanestrekningen Loenga Alnabru, Oslo V Kongsberg, Kongsberg Hjuksebø, Tinnoset Notodden Borgestad, Voss Granvin og Of otbanen), samt.7 km. privatbaner (Thamshavnbanen og Rjukanbanen). Linjer, stasjonsplasser m. v. Arbeidet med utflytning av linjen i Rostenpartiet på Dovrebanen er ferdig, og de påbegynte sikringsarbeider i Selsbakliene er fortsatt. Utmuring av Gulfoss tunnel pågår videre, likeledes tunnelutmuringer på Ofotbanen, Nordlandsbanen, Bratsbergbanen og Sørlandsbanen. Ombygning av Bøn tunnel fortsetter. På grunn av de blote masser er fremdriften her forutsatt å skulle skje ved anvendelse av skjold som er anskaffet i terminen. ) Heri medregnet Lierbanen (0.6 km.) som midlertidig har vært ute av drift fra og med oktober 9.

8 Jernbaner * 9-6 De tidligere påbegynte utbedringsarbeider, ballastforsterkninger m. v. på Trondheim Størenbanen, Hamar Dombås og Drammenbanen er fortsatt. Ved en rekke stasjoner er i terminen foretatt utvidelser og ombygninger av stasjonsspor, lasteplasser og sidespor til forbedring av trafikkforholdene og toggangen. Det er bygget kryssingsspor ved Movatn på Gjøvikbanen, og stasjonsbygning er her under opførelse. Personundergangen ved Kolbotn er på det nærmeste ferdig, og arbeidet med utvidelse av Grorud stasjon med undergang er fortsatt. På Oslo 0. er der gått i gang med utvidelse av sporarrangementet ved godshusene. Planoverganger ved Vigrestad og Varhaug på Jeerbanen og ved Arna på Bergensbanen er utstyrt med veibommer. Bidrag er ydet til veibroanlegg ved Elverum og Lundamo, til bygning av veien Haukeli Bykle og til mudring på Egersund havn. Også i denne termin er det gitt bidrag til korreksjonsarbeidene i Auma og Veikleåa. Stasjoner og bygninger. Ominnredning i forbindelse med påbygning av ilgodsekspedisjonen ved Oslo O. er iverksatt, likeledes en del innredningsarbeider i godsekspedisjonen. Stasjonsbygningen ved Grefsen er påbygget, og restaurantlokalene er ominnredet i Stavanger og Drammen. Vannklosettanlegg er montert ved Moss, Levanger, Flekkefjord og Voss. Lokomotivstallen ved Otta er utvidet, og påbygning av vanntårn er utført ved Hamar stasjon og igangsatt på Otta og Koppang. I Bergen, på Kongsvinger og på Nordagutu er det anlagt bensintanker. For verkstedene er anskaffet flere arbeidsmaskiner m. v. og foretatt en del forandringer for bedring av arbeidsforholdene. Sikringsanlegg. Sikringsanlegg i Bergen er ferdigmontert og tatt i bruk; linjeblokk Bergen Nesttun er delvis tatt i bruk, arbeidet med sikringsanlegg på Hokksund og Espa fortsetter, likeså modernisering av sikringsanleggene mellem Bryn og Lillestrøm. Automatisk linjeblokk Oslo 0. Lillestrøm er påbegynt. Det er foretatt utvidelser av sikringsanleggene på Moss, Hamar og i Trondheim, -og forandringer ved anleggene på Kronstad og Notodden. Kontrolllåsanlegg er- montert for strekningen Kongsvinger Charlottenberg og på Roverud, og er påbegynt for strekningen Hokksund Hønefoss. Broer. I terminen er ombygningen av broer på Kongsvingerbanen og av Bjerke bro på Randsfjordbanen på det nærmeste fullført. Fundamenteringsarbeider ved den nye bro over Andelven (ved Bøn tunnel) pågår.

9 Jernbn,er 9-6 Ved Brokontoret er i terminen utført beregninger og konstruksjonsarbeider for en rekke større *og mindre broer ved driftsbanene og anleggene, kontrollberegninger vedrørende kaianlegg i Mosjøen m. v. Skinnegangen. Av større skinneutbytninger kan nevnes: På Kongsvingerbanen er innlagt.0 km. spor kgs. skinner. På Bergensbanen er innlagt. km. spor 9 kgs. skinner. Geologiske undersøkelser. For anleggene er utført undersøkelser vedrørende brofundamentering beliggenhet av tunneler in. v. Med bidrag av Oslo kommune er det foretatt grunnundersøkelser i Oslo i anledning av tunnelforbindelse øst vest. For driftsbanene utførtes en rekke befaringer og undersøkelser i anledning av opførelse av nye byggverk, tunnelutmuringer og ras, herunder under. søkelse på grunn av befryktet ras i Mikvollmelen, og ved Randsfjordbanen anledning av ras mellem Åmot og Geithus (togulykken 0. oktober 9). I terminens løp er på laboratoriet undersøkt ca. 60 grus-, sand- og lerprøver. Ombygning av telegraf og telefon. Omlegning :er i terminen fullført ved strekningen Hamar Tynset og Nelaug Treungen (samt for anleggets regning ved Arendal Nelaug og Grimstad Rise). Omlegning av linjer er påbegynt på Bergensbanen og Gjøvikbanen. Ved Hamar er telefoncentralen ombygget til automatcentral, og det tilsvarende arbeide er påbegynt i Bergen, likesom det er foretatt utvidelser av den automatiske central i Drammen.. Vesentlige forandringer i togplanen. Pa Kongsvingerbanen og Solørbanen blev gjennemført ny togplan fra. mai 96. Det var vesentlig godstogenes ruter som blev omlagt, idet persontogenes ruter var bundet av de svenske togtider i Charlottenberg. Den årlige internasjonale rutekonferanse for persontog blev holdt i Helsinki i oktober 9, og for godstogsruter i Oslo i november 9.. Anvendt kapital. Den i statsbanedriften anvendte kapital er i terminen øket med 8.8 mill, kroner som fordeler sig således :

10 Jernbaner * 9-6,......,. Nyåpnet banestrekning Neslandsvatn Nelaug 9.7 mill. kr.. Supplerende arbeider Namsos Grongbanen 0.»». Rullende materiell Sørlandsbanen N 0.»». Supplerende arbeider, Hardangerbana 0.0»». Do. do. Sunnan Grong 0.»» 6. Vestfoldbanens ombygning.68»» 7. Rørosbanens do. 0.»» 8. Dobbeltsporet Ljan Ski 0.86»» 9. Elektriseringen Oslo Ski 0.»» 0. Ombygning Arendal Nelaug 0.8»». Do. Grimstad Rise 0.07»». Bratsbergbanens elektrisering.6»». Rorosbanens ombygning 0.»». Utvidelser og forbedringer.8»» Nærmere oplysninger om fordeling av anvendt kapital er inntatt i tabell og.. Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (Statsbudgettet kap. 0) følgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i de to siste budgetterminer: 9/ 9/6 Inntekt Utgift Underskudd Kr. Kr Heri er medregnet følgende beløp som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Automobilavdelingen i Oslo Bildrift i distriktene Statsdrevne bilruter Renter m v Inntekter 9/ 9/6. Ran

11 Jernbaner / Utgifter 9/6 Kr. Kr. Renter av Hen Finsandbanens og Algárdbanens lån Avsetning til amortiseringsfond for Bratsbergbanen Avsetning til reservefond for Bratsbergbanen Avsetning til garantifond for Bratsbergbanen Leie av rullende materiell Utgifter ved Automobilavdelingen i Oslo Utgifter ved bildrift i distriktene Utgifter ved statsdrevne bilruter Renter m. v Renter av Bratsbergbanens lån til elektrisering Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter fås følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Reisende Reisegods Post Fraktgods Ilgods Levende dyr Andre inntekter Inntekter av 9/ 9/6 Kr Kr Opgang pst Tilsammen i Utgifter 9/ 9/6 Opgang Kr. Kr. Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes Statsbanenes drift) Utgifter til distriktene: Distriktsadministrasjonen Ekspedisjonssteder Togtjeneste Vognenes renhold, opvarmning og belysning Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner Drift av lokomotiver og motorvogner Vedlikehold av vogner Drift av vogner Jernveiens bevoktning og vedlikehold Telegraf- og telefonvedlikehold Avsetning til fornyelsesfond Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v Forskjellige utgifter ±.8 Tilsammen Overskudd av jernbanedriften 90 7 ± pst.

12 Jernbaner 6* 9-6 Som det sees er driftsinntektene i det hele steget med ca.. mill. kr. (. pst.), mens driftsutgiftene er steget med ca..8 mill. kr. (.9 pst.). Inntektsstigningen skyldes opgang i trafikken, idet der i terminen ikke er foretatt noen forhøjelse av takstene. Hvad særlig persontakstene angår er der tvert om foretatt en ikke ubetydelig reduksjon ved innførelse av returbilletter fra september 9 og dessuten i adskillig utstrekning gitt adgang til særskilte billigreiser, bl. a. for vinterturister. For godstrafikkens vedkommende har inntektsøkningen gitt sig sterkest utslag i de højere tariffgrupper, særlig ilgods. Derfor ligger den gjennemsnittlige inntekt pr. tonnkm. noe høiere enn i foregående termin. I de siste fem driftsår har den gjennemsnittlige inntekt pr. personkm. og tonnkm. (ekskl. Of otbanen) vært: Inntekt i ore DriftsårI Pr. personkm. Pr. tonnkm Opgangen i driftsutgiftene, som gjør sig sterkest gjeldende ved stasjonstjenesten og ved lokomotivdriften, skriver sig bl. a. fra tilkomne nye banestrekninger. Den midlere driftslengde er i sammenligning med foregående driftsår øket med 8 km. (ca..6 pst.). Dessuten har den stigende trafikk og utvidelse av togplanen krevet øket personale ved ekspedisjonsstedene og ved lokomotiv- og togtjenesten. Forskjellige forføininger vedkommende personalets lønnsforhold har også medført noen utgiftsstigning. Med hensyn til de økede utgifter ved lokomotivdrif ten bemerkes, at behovet for trekk-kraft steg ikke så lite i terminen, som det nærmere vil sees av følgende sammenstilling av gjennemlopne lokomotivog motorvogn-kilometer: 9/ 9/6 Damplokomotiver, tusen km Elektriske lok, og motorvogner, tusen km Motorvogner, Sum tusen km Utgiftenes fordeling på damplokomotiver, elektriske lokomotiver og motorvogner vil sees av følgende tabell:

13 7 Jernbaner 9-6 Damplokomotiver, i alt» pr. lok.km Elektriske lok, og motorvogner, i alt»»» pr. lok.km Motorvogner, i alt» pr. motorvognkm Lokomotiver og motorvogner, i alt»»» pr. kin Utgifter til lokomotivdriften 9/ 9/6 Kr. I Kr Forbruk og kostende av brensel og strøm til lokomotiv- og motorvogndriften har i de siste fem år stillet sig således: 9/ 9/ 9/ 9/ 9/6 6 Kull, tusen tonn Do. kostende tusen kr. Do.» pr. lok.km. ore Bensin, tonn Do. kostende tusen kr. Do.» pr. mvg.km., ore Elektr. strewn, kilowatt-timer Do.» kostende tusen kr Do.» pr. lok.km., ore Nærmere oplysning om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell vil finnes i tabell 6. Til jernveiens bevoktning og vedlikehold er i de tre siste terminer medgått: 9/ 9/ 9/6 Kr. Kr. Kr. Utgift i alt» pr. km. driftslengde Nærmere oplysning om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold er inntatt i tabell 7 b.. Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i driftsåret 9-6 sammenlignet med de to foregående terminer:

14 Jernbaner / 9/ 9/6 Midlere driftslengde, km Trafikktogkilometer, antall pr. km. driftslengde, antall pr. dag og km., Akselkilometer, antall pr. km. driftslengde, antall... Gjennemsnittlig togstørrelse, aksler Personbefordring. Antall reiser i alt pr. km. driftslengde Personkilometer i alt pr. km. driftslengde Midlere reiselengde, km Gjennemsnittlig utnytning av plassene, pst.... Inntekt pr. personkm., ore Godsbefordring. a. Inkl. Ofotbanen: Tonn og fraktgods o pr. km. driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km. driftslengde, tusen b. Ekskl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods pr. km. driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km. driftslengde, tusen Midlere transportlengde, km Vognutnyttelse, pst Inntekt pr. tonnkilometer, ore ' Bemerkelsesverdig er den sterke opgang i persontrafikken. Som det sees er der en stigning fra forrige termin ph ca..7 mill. reisende (9.6 pst.). Opgangen må for en del sees som et utslag av bedre tider, men antas dog for størstedelen å skyldes den nedregulering av billettprisene bl. a. ved gjeninnførelse av returbilletter som trådte i kraft fra september 9. Reisetrafikken til og fra utlandet som også i de nærmest foregående år har vært i fremgang, tiltok sterkt i siste driftsår, som det nærmere fremgår av følgende sammenstilling av antallet av reisende over de forskjellige grensestasjoner: 9/ 9/ 9/6 Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure

15 9 * Jernbaner 9-6 Stigningen i godstrafikken skriver sig fra Ofotbanens malmtrafikk, sona hvad antallet av tonn angår er dominerende for Statsbanenes godsbefordring. Holdes Ofotbanen utenfor, viser siste driftsår en stagnasjon i antallet av befordrede godstonn, som i foregående år gikk betydelig op. Der er nedgang for tungtrafikkens (vognlastenes) vedkommende, men adskillig opgang i mengden av lettgods (ilgods og fraktstykkgods). Stagnasjonen i vognlasttrafikken er dog neppe å ta som tegn på et tilbakeslag i konjunkturene. Den må tilskrives forskjellige tilfeldige omstendigheter, og synes å være av forbigående art. Følgende tabell viser vektmengder av befordret vogniastgods de tre siste driftsår: Ekskl. Ofotbanen 9/ 9 9/6 Animalske fødemidler tusen tonn Rotfrukter og grønnsaker»» Korn, gryn og erter»» Mel» Kraftfórstoffer»» Høj og halm»» Gjødning, naturlig»» Kunstgjødning»» Jern og stål»» Salt, soda, lut, syrer etc»» Teglverksprodukter, bearbeidet i sten, kalk, cement etc.»» Malm, kis og andre mineraler»» Kull og koks»» Mineraloljer»» Jord og ubearbeidet sten»» Trelast, skåren»»» rund»»» avfall og ved»» Tremasse og cellulose, tørr»»»»» våt»» Papp og papir»» Jernbanens egne transporter»» Øvrige varer»» Tilsammen tusen tonn Den ved St. prp. nr. (9) bl. a. med gjeninnførelse av tur- og km. - vedtatt av Stortinget den 6 tember 9. Fra april 96 blev takstene sjon som reisegods nedsatt. 6. Takstforandringer. a. Persontrafikken. foreslåtte regulering av billettakstene returbilletter på avstander inntil 00 mai 9 - blev innført fra sepfor befordring av sykler ved ekspedi-

16 Jernbaner0* 9-6 Fra juni 96 blev prisene for månedsbilletter og ukekort nedsatt til de satser som var gjeldende for 0 juli 9, da prisene blev forhøjet med pst. b. Godstrafikken. Ved St. prp. nr. (96) blev det foreslått en del forandringer av Statsbanenes godstakster. Forslaget lød i korthet: ) at stykkgodstakstene ph aystander -00 km. forenkles og nedsettes i overensstemmelse med den foran fremlagte utredning, ) at de varer som nu fraktberegnes i de høieste vognlastklasser og for henholdsvis og 0 tonns sendinger, flyttes ned til klasse og, idet vognlastklasse sløjfes, ) at «konkurransetakstene» forenkles derhen at stykkgodssendinger på minst 000 kg. (med visse undtagelser) fraktberegnes efter klasse ph aystander inntil 00 km. (med overgangstakster inntil 00 km.). Forslaget som blev vedtatt av Stortinget, er senere behandlet av et utvalg og de forandrede godstakster satt i kraft pr. oktober 96. I norsk-svensk godssamtrafikk er de nye takster satt i kraft fra oktober 96. I de øvrige samtrafikksforbindelser vil de nye takster bli innført efter hvert. 7. Rullende materiell. På bredt spor er i løpet av terminen tilkommet av nytt materiell: elektrisk lokomotiv. damplokomotiver. fire-akslede. og. klasses personvogner (stålvogner). 8. klasses personvogner. 7 to-akslede godsvogner. Av gammelt bredsporet materiell er i terminen utrangert: 7 damplokomotiver. to-akslede personvogner. 8 to-akslede godsvogner. Dessuten er damplokomotiv solgt til Rjukanbanen. På smalt spor er i terminen ikke anskaffet noe nytt materiell. Av gammelt smalsporet materiell er utrangert: damplokomotiver. 7 to-aksiede personvogner. 7 to-akslede godsvogner.

17 * Jernbaner 9-6 Ved bredsporet materiell er i terminen foretatt følgende forandringer: Det er innlagt elektrisk belysning i 6 personvogner som tidligere alle hadde petroleumsbelysning. I anledning av Bratsbergbanens elektrisering og innførelsen av trykkluftbremse i massegodstogene har personvogner fått elektrisk opvarming og 6 lokomotiver, personvogner og 6 godsvogner har fått trykkluftbremse og 0 god svogner gjennemgående ledning herfor. I henhold til beslutning av den internasjonale jernbaneunion (U. I. C.) om forsterkning av draginnretning på eldre godsvogner er foretatt forsterkning på 70 vogner (tidligere er 9 vogners draginnretning forsterket). Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse ved terminens utgang (herunder ikke medtatt vogner til internt bruk og heller ikke privatvogner innregistrert i Statsbanenes vognpark): a. Lokomotiver. Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med 6 drivaksler Sum Bredsporte Smalsporte 9 7 Sum damplokomotiver Bredsporte elektriske lokomotiver ) 9 0 I alt ) Herav akkumulatorlokomotiv. b. Motorvogner. Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner -aksl. -aksl. I -aksl. -aksl. Sum vogner Elektriske kontaktledningsvogner Antallsitteplasser Bredsporte Smalsporte ) I alt ) Herav skinnebuss.

18 Jernbaner * 9-6 c. Person -, post- og reisegodsvogner (antall aksler). Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum aksler Antall sitteplasser i personvogner Bredsporte Smalsporte I alt d. Godsvogner. Antall aksler Samlet lasteevne tonn Bredsporte Smalsporte I alt 0 60 Ved konstruksjonskontoret for rullende materiell er i terminen arbeidet med utviklingen av nye moderne vogntyper samt modernisering av eldre typer for såvel person- som godstrafikken fortsatt. 8. Forrådsvirksomheten. For den vesentligste artikkel kull har forholdet stilt sig således : Kvantum tonn Kostende i alt pr. tonn kr. kr. Beholdning ved terminens begynnelse Innkjøpt i terminen Forbrukt i terminen Beholdning ved terminens slutt Verkstedsdriften. Det hitsettes en sammenstilling for de siste terminer visende verkstedsdriftens utgifter og midlere arbeidsstyrke:

19 * Jernbaner 9-6 Termin Totale utgifter Av de totale utgifter utgjør : Verkstedenes fellesutgifter Medgått Utgift i forhold til terminen kr. Utgift i forhold til foregående termin Opg. + Nedg. kr. I alt foreg. termin Opg. Nedg. kr. kr. Materialer medgått for vedlikehold av lok. og vogner etc. kr. 6 I alt kr. Herav akkordoverskudd kr. Lønninger til verkstedsarbeidere Gjennemsnittlig antall arbeidere Kalenderåret Antall /.. 9/.. 9/.. 9/ : Verkstedenes «fellesutgifter» (kol. og ) er utgiftene til administrasjon, lønn til verkstedsarbeiderne under sykdom og permisjon, vedlikehold av bygninger og anlegg, innkjøp og vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøi, utgifter til elektrisk strøm, opvarming og renhold m. v. Den største av disse enkeltposter er nevnte lønn under sykdom og permisj on som utgjør kr og utviser en stigning ph ca. kr. 000 sammenlignet med fjoråret. Beløpet kr inngår i kol., og 7. Stigningen i lønnsutgifter, ch. kr (kol. 7), skyldes vesentlig at arbeidsmengden har nødvendiggjort fortsatt inntagelse av unge verkstedsarbeidere og læregutter se kol. 0. I beløpet inngår dog også regulativmessig lønnsstigning til det fast ansatte personale og videre ca. kr i økede utgifter til overtidsarbeide. Den økede produksjon i forbindelse med stigende materialpriser har bevirket at utgiften til materialer (kol. 6) er steget med ca. kr Resten av stigningen kr ( ) ca. kr vedrører utgifter til vedlikehold av anlegg, anskaffelse og vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøi m. v. Det har vært optatt forhandlinger om gjeninførelse av akkordarbeide. Forhandlingene er ennu ikke avsluttet. Arbeidet med vedlikeholdsstatistikken vedkommende N.S.B.s forskjellige vogntyper se fjorarets beretning -- er fullført. 0. Elektriseringsarbeider. Den. mai 96 påbegyntes elektrisk drift på de av Stortinget i 9 besluttede strekninger Kongsberg Hjuksebø og Bratsbergbanen (Notodden- Borgestad). Det er således nu etablert gjennemgående elektrisk drift fra Oslo til Tinnoset og til Borgestad (for persontogenes vedkommende til Skien). Ved terminens utløp gjenstod enkelte mindre arbeider som ventes aysluttet senhøstes. Stortinget besluttet likeledes i 9 elektrisering av strekningen Oslo Ski. Man regner med å kunne opta elektrisk drift i forstadstogene mellem Oslo og Kolbotn i løpet av iste halvår 97. Utenfor Kolbotn har elek. triseringsarbeider ikke kunnet iverksettes i synderlig utstrekning, idet man her er avhengig av arbeidene med dobbeltsporet.

20 Jernbaner; 9-6 *. Svillekontorets virksomhet. Der er i terminen Kj øp t: Skurtømmer m for kr Stolper, peler m. v. 7 0 stk.» 6 0. Sviller 0»» Veksel- og brosviller 8 77 m» Skårne materialer 06 stdr.»» Impregneringsolje 9 tonn»» 60. Kr. 76. Utf ør : Skur av m» tømmer, hvorav er utvunnet 7 stdr. sviller og materialer; høvling av stdr. materialer samt div. omskur m. v. med samlede arbeidslønninger (innbefattet lagerarbeide og ekspedisjoner.samt stedlig administrasjon) kr Impregnering av 0 m sviller, stolper og materialer m. v., leieimpregnering av 97 m» tre (til beløp for leieimpregnering, skaving m. v. kr. 9.) med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeide, ekspedisjoner og stedlig administrasjon.9 Kr. 6. Avgitt : Impr. sviller 0 86 stk. vekselsviller 0 6 m brosviller » kr » stolper 86 stk.» matr. o. a. _ Uimpr. sviller stk.» veksel- og brosviller.. 9 m» 9 0,» stolper 6 stk. I» mat. o. a. -»- Impregneringsolje tonn Kr Arbeidsstyrken ved brukene innbefattet stedlig administrasjon var maksimum 6, minimum 9 mann. Antall personale ved Svillekontorets administrasjonskontor har welt 0, med utbetalt samlet lønn kr. 9.6.

21 * Jernbaner 9-6. Større driftsuhell, skader ved flom, ras in. v. 8 juli 9 gikk der et stenras på Raumabanen ved km..8. Store stenblokker blev liggende på linjen og måtte sprenges bort. Trafikken blev gjenoprettet efter døgns forløp. Raset forårsaket en utgift på ca. 900 kr. 0 oktober 9 foregikk en utrasning av banelegemet mellem stasjonene Åmot og Geithus på Randsfjordbanen. Dette hadde til følge at tog blev aysporet hvorved lokomotivføreren og fyrbøteren blev drept og to av togets pasasjerer lettere skadet. Linjens utbedring tok ca. 8 dager. Utgiftene androg til kr juni 96 blev tog 0 aysporet ved km. 7 på Dovrebanen. Toget bestod av lokomotiv og 6 boggievogner som alt blev aysporet undtatt siste vogn. Skinnegangen blev oprevet i hele togets lengde. personer blev lettere skadet. Skaden på skinnegangen blev utbedret i løpet av dager. Den materielle skade er anslått til kr Angående uhell og ulykkestilfeller for øvrig henvises til tabell a. Tabell b gir oplysning om skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd som inntraff i terminen.. Arbeide for økning av trafikken. Arbeide med økning av trafikken er fortsatt. For p ersontrafikkens vedkommende er det i terminen 9-6 gjennemført en del forandringer av takstene m. v., se foran under punkt 6. Moderasjon for utenlandske vinterturister var: innrømmet med 0 pct. i tidsrummet desember 9- mars 96 med fortsatt godt resultat. Kjøringen av billige «badetog» og «skitog» har man med fordel fortsatt likeledes kjøring av andre billigtog ved spesielle anledninger. For gods takstenes vedkommende er det fra oktober 96 innfort forskjellige forandringer, jfr. foran under punkt 6. Hovedstyret har fortsatt sin propagandavirksomhet for å hverve ny trafikk og for å binde de tidligere trafikanter til jernbanen. Det er pr. 0 juni 96 avsluttet 09 avtaler om transporter av stykkgods fra forskjellige firmaer, en økning på 8 avtaler siden 0. juni 9. Firmaene har forpliktet sig til å bruke jernbanen til alle sendinger utover en viss avstand. Gjennem de private frankeringsmaskiner er det i budgettåret frankert frakter for kr... En stigning fra 0. juni 9 på kr Fraktavtaler for vognlaster er også aysluttet i likhet med tidligere, dog med en del stramning i motsetning til tidligere. Fra. oktober 96 (de nye taksters ikrafttreden) er en del av disse avtaler falt bort, og man vil forsøke med en ytterligere begrensning hvor de ordinære takster fra. oktober innebærer nedsettelse i forhold til takstene for denne dato.

22 Jernbaner 9-6 6*. Automobildrift. a. Statsbanenes automobilavdeling i Oslo. Avdelingen disponerte i 9-6 i alt 9 biler. Det blev i terminen i alt transportert 9 98 kolli il- og fraktgods mot i foregående termin. Avdelingen har dessuten besørget forefalne transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og til dels også for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i terminen stilt sig således: Inntekt kr Driftsutgifter inkl, avsetning til fornyelse ) Driftsoverskudd.... kr Renter av anvendt kapital 86. Netto-overskudd.... kr.. b. Bilrutedrift. Også i denne termin er det kjørt biler i fast rute til supplering av togtrafikken ved Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Dessuten er de tre statsbilruter Karmøyruten, LAgendalsruten og Selburuten drevet for Statsbanenes regning. Av driftsresultatene i terminen hitsettes : Bilruter ved Karmøy-, Trondheim, Lågendals- Stavanger og og Kristiansand Selburutene Rutelengde 0. juni 96 km Antall biler stk. Antall tilhenger e >> 0 Bilkilometer tusen Antall reisende» Personkilometer» Godstrafikk, tonn»..» tonnkm» Inntekter i alt kr Utgifter»»» Herav amortisasjon áv biler» * Overskudd» 67 Overskudd i foregående termin» Gjennemsnittstall : Inntekt pr. personkm ore.9 6.8»» tonnkm» Utgift» bilkm»..

23 7* Jernbaner 9-6 c. Bergen Hardanger billag A, S. I henhold til stortingsbeslutning av juni 9 deltar Statsbanene i dette selskap, som blev stiftet. juni 9. Av dets aktiekapital som i det hele utgjør kr , har Statsbanene tilskutt kr På ruten Bergen Trengereid--Hardanger blev i kalenderåret 9 kjørt bilkm.. og avviklet personkm. Inntekten var i samme år kr og utgiften kr. 6009, hvorav avskrivning på bilmateriell utgjør kr. 9. Av overskuddet blev kr utdelt som utbytte til aksjonærene (7 pet.).. D/S «Bruse». Transporten av de til jernbanen innkjøpte kull er delvis foregått med det nye dampskib «Bruse» som blev satt i drift høsten 9. Med beregning av den til enhver tid sedvanlige frakt har driften av det nye Ð/S «Bruses stilt sig således : Efter salget av det gamle Ð/S «Bruse» og overtagelsen av det nye DiS «Bruse» utgjorde DiS «Bruses» fond kr Tilbakeført :mindreutgift vedk. avsetn. til forføininger i kr Overskudd fra overtagelsen. oktober 9 til utgangen av 9 kr Overskudd fra 9» 9 0.9» som utgjorde Ð/S «Bruses» fond pr. 0. juni Oversikt over banenes fond. Tilsammen kr Fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: Avsatt kr Godskrevet for mindre utgift enn avsatt ved aysluttede forføininger og inntekt ved utrangert materiell» 00 8.» 66. kr Av fondet er i terminen disponert til forskjellige forføininger» 9 0. som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Rest kr

24 Jernbaner 9-6 8* Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen utgjorde pr. 0. juni 9 Tilkommer i terminen 9-6: Avsatt kr Godskrevet inntekt for salg av utrangert materiell Do. for overførsel av damplokomotiv til statsbanene I terminen er disponert til: Modernisering av B.C.vogn nr kr Elektrisk opvarming i C.D.vogn nr Forandring av C.Fo vogner nr 806/ Generatorlys i C.D.fo vogn nr Dekkning av utgifter til elektriseringen Utvendig elektrisk belysning på HoltA,s, Dalsvatn, Valebø og Nisterud kr kr » som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Rest kr B ruses fond utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: Overskudd i terminen på båtens drift utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Tilsammen kr Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøyruten. Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: Avsatt rutens overskudd i terminen 8. kr Av fondet er i terminen avsatt til utbedring av veier ) utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Rest kr

25 9* Jernbaner 9-6 Amortiseringsfond for Bratsbergbanen: Fondet utgjorde pr. 0 juni. 9 kr Tilkommer i 9-6: Renter fra. juli 9-0. juni Avsatt i terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. kr Reservefond for Bratsbergbanen: Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: Avsatt I terminen er utredet til: Andel i brandskader kr. 9. Utmuring av tunneller Sikringsanlegg, Notodden kr som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Garantifond for Bratsbergbanen: Rest kr Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: pst. renter av fondets beholdning pr. 0. juni 9 kr , for tiden. juli-. oktober 9, fra hvilken sistnevnte dato fondet blev ayskrevet på regnskapsunderskuddet for terminen Renter fra. juli 9-0. juni som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Sum kr Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr. 6. Tilkommer i 9-6: Avsatt i terminen kr Fragår for utbetalte ansvarsskader i terminen 8.9 som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96. Rest kr. 87.

26 Jernbaner 9-6 0* Fondet til fornyelse av biler: Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Avsatt i terminen 9-6» 0.0 kr Anvendt i terminen 9-6» som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 96., Rest kr Materialfondet ved samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Tilkommer i 9-6: Tilbakeført mindreutgift vedk. avsetn. til forskj. forføininger kr Innvunnet ved salg av grunn m. v..» kr Av fondet er i terminen utredet: Overført som inntekt under kapitalbudgettet til dekning for avdrag på lån hos Invalidefondet samt til anskaffelser, utvidelser og forbedringer» kr Materialbeholdninger (heri sagbruk, impregneringsverk m. v. ved Svillekontoret kr )» Udisponert pr. 0. juni 96 kr. 9.6 Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 9 kr Ingen forandring i terminen. 7. Personale. Pr. 0. juni 96 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjørende ekstrapersonale ved statsbanedriften 708 mot pr. 0. juni 9. Tallene fordeler sig ph de forskjellige tjenestegrupper således:

27 * Jernbaner 9-6 Fast Ekstra Tilsammen 9/ 9/6 9/ 9/6 9/ 9/6 798 Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Togtjeneste Linjetjeneste Verksteder Automobilavd. i Oslo Tilsammen Nærmere oplysning om personalforhold er inntatt i tabellene a- d Ved j ernbaneskolen er der i terminen uteksaminert 0 (.) trafikkelever, 9 (.0) konduktørelever, 8 (.6) fyrbøterelever og (6.6) baneformannselever. (Tallene i parentes angir hvor mange der gjennemsnittlig er uteksaminert årlig i de foregående fem år. Tabell gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensjons- og hjelpekasser. 8. Baner under bygning. Statens jernbaneanlegg. Ved terminens utgang forelå stortingsbeslutning om følgende statsbaneanlegg som ennu ikke var åpnet for drift : Banestrekning Lengde km. Stortingsbeslutning Arbeidet igangsatt Overslag pr. 0/6 6 (ekskl. grunn og gjerde) Kr. Bevilget alt kr. ) pr. 0/6 6 Herav for terminen Myrdal Fretheim Grefsen Bestun Neslandsvatn Grovane Kristiansand Krossen Trondviken Grong Mosjøen Mo /7 08 / 7 6 "hi / 6 - VD ) )666i Videre henvises til stortingsbeslutningen av 7- nov. 9 om ny jernbaneplan, som omfatter en rekke anlegg. (Mast. S. LXXX 9 og st. forh. 9 side -77). Ved anleggsadministrasjonen var der pr. 0 juni 96 fast ansatt funksjonærer som er medlemmer av Statsbanenes pensjonskasse. Den gjennemsnittlige arbeidsstyrke var 06 mann mot 80 i foregående termin. ) Inkl, beløp som er stillet til disp. av nødsarbeidsmidler. ) Overslaget er utarbeidet 96. I overslaget inngår grunn og gjerde. ) Hertil kommer Oslo og Rogalands m. fl. forskuttering.

28 Statistiske tabeller for Statsbanene. (Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'etat.) Hvor der i tabellene forekommer tomme rubrikker, betyr det, enten at vedkommende opgave savnes, hvilket betegnes ved en horisontal strek i rubrikken, eller at kolonnen er banen uvedkommende, hvilket i rubrikken er betegnet ved en kort strek.

29

30 Banestrekning. Parcelle. 080-Eidsvoll') Lillestrøm-Kongsv.. Hamar-Grundset... Trondheim-Støren Kongsv.-Riksgr Dr.men-Vikesund. Vikesund-Randsfj. f Grundset-Åmot. Lengde. Longueur. Hokksund-Kongsberg 0s0-Drammen ), ) Vikes.-Krøderen...{ limot-koppang. Storen-Singsås*). Singsås-Røros*).... Roros-Koppang*).. Stv.ger-Egersund*). Oslo-Halden), ).. Halden-Riksgr.... Eidsvoll -Hamar..{ / Trondheim-Riksgr. Drammen-Larvik*). Larvik-Skien*) Skien-Porsgrunn... Jernbaner 9-6 Tabell a. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Aperp chronologique de8 8eules ligne8. Resolution du Storting. 6/ 8 /, 87 - Ski-Mysen-Sarpsborg -- /6 86 og 7/ 866 6/ /6 869 og 6/ 87 6/6 869 '6/6 869 og 6/ 87 / /6 87 /6 87 og /6 87 7/6 87 og 9/6 876 / 87, /6 87 og 9/ 87 9/6 87 /6 87 og / 87 Åpnet. Ouverte. /, 8 8Ao 86 /0 86 /8 86 /,, 86 / 866 /0 868 /0 87 gin 87 7/0 87 8/ 87 / 87 / 876 6/ 877 7/0 877 /, 878 / 879 / /. 880 / 7/; 88 7/ 88 /n 88 } 9/ Besluttet av Stortinget. Km Bane. Ligne. Hovedbanen. Inngår i Kongsvingerbanen. Rørosbanen. Dovrebanen. Kongsv.-Riksgr. Randsfjordbanen. Rørosbanen. Randsfjordbanen. Drammenbanen. Randsfj ordbanen. I Rørosbanen. i Stv.ger-Flekkefj.b. } Østfoldbanen. Eidsvoll-Dombåsb. Meråkerbanen. Vestfoldbanen. Bratsbergbanen. Østfoldbanen. Distrikt. District. Oslo. Hamar. Tr.heim. Oslo. Dr.men. Hamar. Dr.men. Hamar. Tr.heim. _<( - fhamar & ktr.heim. Stav.ger. Oslo. Hamar. Tr.heim. Dr.men. --«- Oslo. Anm. I Ren statsbane fra /, 96. Elektrisk drift Oslo -Lillestrøm fra 97. f Hamar-Elverum, j. km., normal ) sporvidde fra 9/ k 99. f Normal sporvidde k fra 0/ 9 9. I Normal sporvidde k fra / 909. ( Elektr. drift Drammen-Kongsberg r ( fra 0/ 99. Normal sporvidde fra / 90. Elektrisk drift Oslo -Bragerøen fra 6/ 9, til Drammen fra 6/ 90. ( Åmot-Koppang,!, normal sporvidde fra 7/ 9. Eidanger-Skien, J. km., normal sporvidde fra 6/6 9. f Normal sporvidde fra 6/6 9. *) Smalsporte banestrekninger. 9 Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra /i, 90 og fra Oslo /9 90. Godsspor Alnabru-Oslo (Loenga) tatt i bruk / 907. ) Forbindelsesbane (havnebane) mellem Oslo øst- og vestbanestasjoner er åpnet / 907, se driftsberetningen for , Innledning pag. I. ) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra "/ 9. ) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra /6 9 og Oslo-Bekkelaget fra / 99.

31 Jernbaner 9-6,,, Banestrekning. Bergen-Voss Omlegning: Trondheim-Selsbakk... Kongsvinger-Flisa.. Hamar-Tretten.... Eidanger-Brevik... Tretten-Otta Kr.sand-Byglandsfj.*) Grefsen-Røikenvik. Alnabru-Grefsen... Hell-Stjørdal Stjørdal-Levanger. Narvik havn-riksgr. Jaren-Gjøvik Oslo-Grefsen') Reinsvoll-Skreia.. Egersund-Flekkefj.*) Levanger-Verdal... Verdal-Sunnan Voss-Taugevann.. Taugevann-Gulsvik Tinnoset-Notodden. Roa-Hønefoss Hønefoss-Gulsvik Flisa-Elverum Arendal-Amli*).. Grimstad-Rise*) Otta-Dombås Åmli-Treungen*).. Skotterud-Vestmarka Kongsb.-Hjuksebø Notodden-IIjuksebo -Nordagutu Nordagutu-Skien.. Dombås-Støren.... Nordagutu-Gvarv Dombås-Åndalsnes Gvarv-Bo Ganddal-Ålgård... Bo-Lunde Hen-Finsand Sunnan-Snåsa Kongsberg-Rødberg Lunde-Kragerø.... Snåsa-Grong Grong-Namsos Voss-Granvin Neslandsvatn-Nelaug Tabell a (forts.). Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Besluttet av Stortinget. V6 87 "/6 88 9/7 890 /7 89 9/ / 89 / 899 / 89 "/, / 89 / /7 907 / «- / 89 0/ 899 9/7 907 "/ /7 9 9/ «- / /7 9 9/ /7 9 0/7 908 /8 98 9/ /7 908 /6 9 "/7 99 9/ Åpnet. Lengde km. / /6 88 / 89 / 89 6/ / 896 7/, 896 0/ 900 /0 90 9/ 90 / 90 9/,, 90 / 90 --«- / 90 0/ /8 909 / 909 -«- / 90 8/ 90 "/ / 9 /, 9 / 98 / 90 ((- 0/ 8 9 % 9 0/a 9 / 9 '/ 9 / 9 /8 96 /7 97 / 97, 97 V,, 99 /7 9 / 9 0/ *) Smalsporte banestrekninger. ') Forbindelsesbane (havnebane) mellem Oslo østberetningen for 907-0S, Innledning pag. I. Inngår i Bane. Distrikt Bergensbanen. Dovrebanen. Solørbanen. Eidsv.-DombAsb. Porsgr.-Brevikb. Eidsv.-Dombåsb. Setesdalsba,nen. Gjøvikbanen. Nordlandsbanen. -- Ofotbanen. Gjovikbanen. Stav.ger-Flekkefj.b. Nordlandsbanen. -- Bergensbanen. -«- Bratsbergbanen. Gjøvikbanen. Bergensbanen. Solørbanen. Tveitsundbanen. Eidsv.-Dombåsb. Tveitsundbanen. Kongsvingerbanen. Randsfjordbanen. Bratsbergbanen. -«-- Dovrebanen. Sørlandsbanen. Raumabanen. Sørlandsbanen. Stav.ger-Flekkefj.b. Sørlandsbanen. Randsfjordbanen. Nordlandsbanen. Numedalsbanen. Sørlandsbanen. Nordlandsbanen. Bergensbanen. Sørlandsbanen. Bergen. Tr.heim. Oslo. Hamar. Dr.men. Hamar. Kr.sand. Oslo. Tr.heim. -- Narvik. Oslo. Stav.ger. Tr.heim. -- Bergen. Dr.men. Oslo. Bergen. Oslo. Arendal. Haman Arendal. Oslo. Dr.men. -«- -«- Tr.heim. Dr.men. Hamar. Dr.men. Stav.ger. Dr.men. ---«- Tr.heim. Dr.men. Anm. I Normal sporvidde fra 90. f Normal sporvidde k fra 0/6 9. Skien-Eidanger- Brevik normal sporvidde fra 6/6 9.. Elektrisk drift fra 8/, 9. Elektr. drift. Inngår i Bratsbergbanen fra /7 90. Herav normal spor- J) vidde Arendal-Net laug fra "/,, 9. Statsbane fra /, 9. Herav elektr. drift Kongsberg-Borgestad fra / 96.. Støren-Trondheim normal sporvidde fra 0/ 9 9. «Åpnet for -- midlert. drift / 9. Bergen. lelektrisk drift. Dr.men. I og vestbanestasjoner õr åpnet j,, 907, se drifts-

32 Jernbaner 9-6 Tabell b. Historisk oversikt. AperÇu historique Personale Personnel Driftsår Termes cd rt Çz. Millioner

33 Jernbaner Driftsår Termes Godstrafikk Trafic marchandises eksklusive Ofotbanen Ofotbanen rctj Millioner Tusen Ng EE Millioner.%) () rci '8 0 0 Z.,S rt g o g E rz.; gcg gliq, Tusen Tabell b (forts.). 0 Millioner

34 7 Jernbaner 9-6 Historisk oversikt Driftsinntekter Pr. km. driftslengde g 7a O g..., Recettes g - o o Par km. exploit p.,-- _...i..- r -, 0 rd.'"' Z, g,, () o g C' p: 8,-,..- ''' '', '' p.w w zi 0.. bn q,) T.-I cy) cd... N -- ' ITV CL),,.. p.w.k 'CI () ". g ',) 0 t> 0 "S p) Ce..,..., w ret...-p pt 0 +Z ks)... - o) g...,.. k.,..) g r F. A L.; o i :,.V C.) Mill. kr. Pst. Ore kr. Pst. Tusen kr : L

35 Jernbaner Tabell. Anvendt kapital ved driftsårets utgang. Capital total employ å la fin du terme. Driftsår. Termes 9/6 9/ 9/ 6 7 Det oprinnelige anlegg. L'etablissement premier kr Ombygging og utvidelser. Reconstruction et agrandissements» Tilsammen. En tout» Pr. km. bane. Par km» Herav til faste anlegg. De cela pour etablissements fermes» Herav til rullende materiell. De cela le matériel roulant» Sum Total. ( + 6)» Kapitalen er tilveiebragt: Le capital est procuré: a) Rene statsbaner. Chemins de fer dont Appartenant uniquement et l'etat. Av staten ved direkte tilskudd. Chemins de fer tout en propriété de l'etat» Av kommuner og private. De communes et privés» Ved lån utenom statskassen. De Emprunts» Betalt av driftsmidler. De moyens de l' excedant» Betalt av materialfondet. De moyens de fonds des materiaux» Betalt av D/S Bruses fond. De moyens de Emprunts amortisables fonds de «Bruse»» Sum Total (8-) # b) Bratsbergbanen. Av staten (aksjeandel). De l'etat (part d'actions)» Av kommuner og private. De communes et prive8» Betalt av driftsmidler. De moyens de l'exedant» Sum Somme (-7).» Sum i alt En tout ( + 8).»

36 9 Jernbaner 9-6 Tabell. Togbevegelsen. Parcours. Driftsår. Termes 9/6 9/ 9/ a. Togkilometer. Train kilométres. Hurtigtog Persontog Blandet tog Godstog 9 0 Malmtog I alt. Total (-) Herav smalt spor. Dont voie etroit Pr. km. driftslengde (i alt). Par km. exploité (en tout) b. Lokomotivkilometer. Locomotives kilométres Med damplok.: Loe a vapeur: Trafikktog Assistanse Loslok Skifting Arbeidstog Sneplogtog I alt. Total (9-) Herav smalt spor. Dont voie etroit Med elektr. lok.: Loc. électr.: Trafikktog Assistanse Løslok Skifting Arbeidstog Sneplogtog I alt normalt spor. Total voie normal (7-) Med elektr. motorvogner.: Automotrices électr.: Trafikktog Assistanse Ledigkjoring m. v Ialt normalt spor. Total voie normal (-6) Andre motorvogner.: Automotrices spesioux: Trafikktog Assistanse Ledigkjøring m. v. I alt. Total (8-0) Herav smalt spor. Dont voie etroit