Grenlandsbanen Historie og bakgrunn. Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane

Transkript

1 Grenlandsbanen Historie og bakgrunn Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane

2 1919 Tinnoset Kongsberg Drammen Følgende banestrekninger åpnes 1919 (grønn trase): Notodden Kongsberg Hjuksebø (første utbygging av Sørlandsbanen) Hjuksebø Notodden Hjuksebø (Første del av Bratsbergbanen) Nordagutu Hjuksebø Nordagutu (fellestrekning Sørlandsbanen/Bratsbergbanen) Skien Porsgrunn Tønsberg Nordagutu Skien (Bratsbergbanen) Opprinnelig initiert av gods, men senere også persontrafikk. Betjenes i dag av linje 52 Brevik

3 1938 og 1944 Nordagutu Kristiansand Åpnes 1938 Nordagutu Egersund Kristiansand Bygget under okkupasjon, åpnes 1944 Stavanger Egersund 1944 Kristiansand

4 Diskusjoner forut for 1938 Nordagutu Kristiansand Åpnes 1938, etter å ha vært prioritet 1 i Plan for jernbaneutbygging av Bygges inn i landet av to årsaker: Mindre tuneller gir lavere investeringskostnad Mindre tilgjengelig for invaderende militære styrker Kystbyene tenkes nådd med sidespor, slik Arendal (endestasjon ) har i dag. Flere sidespor er i dag enten nedlagt eller ikke trafikkert (Lillesand, Setesdal, Treungen, Kragerø). Kritikken mot planene om å ikke bygge korteste vei til Oslo dukker opp allerede i planleggingen på tallet. Hvorfor bygger man ikke kystbanen? Hvorfor bygger man ikke korteste vei til Oslo? Ønsket om Grenlandsbanen har dukket opp i alle jernbaneplaner og NTP siden

5 På dagsorden fra 1896 dd Trasevalget tas her Ved åpning av Setesdalsbanen (inkludert Grovane Kristiansand som senere ble del av Sørlandsbanen) i 1886: Valget av en kystnær trase var på dagsordenen. Å knytte Lillesand, Grimstad, Arendal og Kragerø til hverandre, og til Oslo/hovedbanen var ønsket. Kystnært og uten omveier Ved åpning til Nordagutu i 1917 Ved åpning til Kragerø i 1927 Ved åpning til Arendal i 1935 Ved åpning til Kristiansand i 1938 Ved åpning til Egersund/Stavanger i 1944 Senere ved hver jernbaneplan og hver NTP

6 Jernbanekommisjonen 1949 Krever: Bane fra Skien til Lunde (nr 7) Bane fra Porsgrunn til Drangedal (nr 9) GRENLANDSBANEN Kystbanen nevnes derimot ikke fordi man anser kystbyene som tilstrekkelig dekket av sidespor til Sørlandsbanen og båttrafikk

7 v/nsb bane Modernisering av Sørlandsbanen Planutredning «Modernisering av Sørlandsbanen», januar 1991 Alternativsøking kryssing av Skienselva med tilknytning til Porsgrunn stasjon. Desember 1991: Mulighetsstudie av påkoblinger i Porsgrunn Definert 4 alternativer for Porsgrunn stasjon og kryssing av Porsgrunnelva Utarbeidet av Taugbøl/Øverland Planutredning «Sammenknytning Sørlandsbanen og Vestfoldbanen» I 1993 starter det tverrdivisjonale NSB prosjektutredningsarbeidet «Modernisering av Sørlandsbanen» I mars 1995 foreligger utredningens hovedrapport: Omhandler bl.a to alternativer til sammenkobling Alt 1: Via Neslandsvatn st og videre til Skorstøl Alt 2: Via Kragerø til Skorstøl Bygging anbefales gjennomført på mellomlang sikt (innen ) Vurderer også en ny kystbane Jernbaneforum sør etablert 23.september 1992

8 To traseer v/nsb 1995

9 Grenlandsbanen i jbv Prosjektprogram 1996 med melding om forslag til utredningsprogram JBV gjennomfører følgende utredninger: Trasesøk, 1997 (se traseer senere i PPT) Kvalitetssikring av trase og kostnader, 1998 Trafikkberegninger for Grenlandsbanen år 2010, 1998 Beregnet trafikantnytte, 1998 Tillegg til trafikantberegninger, 1998 Trafikkberegninger for Grenlandsbanen KS, 1998 Godstrafikk (JDS), 1998 Vurdering av stasjonslokalisering (JDS), 1998 Samfunnsøkonomiske analyser, 1999 Konsekvensutredning fase 1, 1999 Sluttdokument Grenlandsbanen konsekvensutredning fase 1, juni Perm med høringsuttalelser Prosjekter ender i den Planutredningen som nevnes i Norsk jernbaneplan 94 97, «Planutredning Sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen», april 2000

10 «Planutredning Sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen», april 2000 Skal være det tekniske grunnlaget for beslutning om tiltaket skal planlegges videre (i en fase 2= hovedplan) Sammen med KU skal den granne grunnlag for utarbeidelse av kommunedelplaner i Telemark og Aust Agder (ihht PBL) Her dukker for første gang målsetninger opp: Redusert reisetid Oslo Kristiansand Bedre togtilbud til befolkningstette områder i Grenland/Vestfold Bedre togforbindelse mellom Grenland/Vestfold og Sørlandet/Rogaland Effektivisere driften ved samkjøring av tog på Sørlandsbanen og Vestfoldbanen Planutredningen tar opp mange de samme temaene som vi skal (målsetninger, trasesøk, konsekvenser for natur og samfunn, samfunnsnytte, viktige forutsettinger og rekkefølgebestemmelser ift bl.a. dobbelspor etc) Oppsummerer med at dette er et viktig prosjekt for Sørlandsbanen og at nytten forsvarer investeringen. JBV anbefaler prosjektet. Prosjektet konkluderer med to likeverdige korridorer. Indre og ytre.

11 Indre og ytre korridor Indre korridor: Mulighet for etappesvis utbygging Raskere realisering av sammenkoblingens effekter Ytre korridor: Støtter bedre opp under Rikspolitiske retningslinjer om SATP JBV anbefaler Indre korridor pga at denne gir raskere gevinstrealisering Både Telemark og Aust Agder fylkesting vedtar via «Fylkesdelplan for Grenlandsbanen» i 1999 Ytre korridor Begge linjer er tegnet mer detaljert

12

13 Aktuelle kommuneplaner Bamble kommuneplan Kragerø kommuneplan Skien kommuneplan Kommuneplan Ny E18 Brokelandsheia Akland, SVV Aust Agder, juli 1995 Porsgrunn kommuneplan Fylkesplan for Aust Agder Kommuneplan for Tokevassdraget. Drangedal kommune, januar 1996

14 Samtidig (i 1997 ) Modernisering av Vestfoldbanen Samtidig utredes modernisering av Vestfoldbanen Korridor for sammenkobling med Sørlandsbanen er et eget tema Viktig for å hente ut nytte i prosjekt Vestfoldbanen. I dag gjelder dette nytte ift Eidangerpassasjen spesielt

15 Jernbaneforum sør Etablert 23.september 1992 Består av fylkeskommunene i Rogaland, Vest /Aust Agder, Telemark og Vestfold. Jobber for realisering av Sør Vest banen Grenlandsbanen er en del av denne Drammen Tønsberg Oslo Stavanger Porsgrunn Torp Larvik Brokelandsheia Egersund Arendal Kjevik Kristiansand

16 Traseforslag

17 Jernbanekommisjonen 1949

18 Ideseminar 1993

19 NSB Bane 90 tallet (1995) (indre og ytre lanseres) Basert på rapport fra ideseminar 1993 (Modernisering av Sørlandsbanen)

20 Detaljering fra 1995 av indre, ytre og kystbane Ytre Indre Kystbane videre sørover

21 Trasesøk jbv 1997 (Sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen)

22 Modernisering av Vestfoldbanen (1997)

23

24

25 JBV 1999 JBV anbefaler indre linje Ytre linje ligger til grunn for kommunedelplaner

26 Høyhastighetsutredningen

27 Høyhastighetsutredningen 2 Foreslår ny løsning i Porsgrunn:

28 Norsk bane Detaljering av Ytre linje Telemarks linken (Kystlinje) Detaljering av ytre linje Kystlinje tegnet fra Risør til Skorstøl.