Lengre reisetid tross enorme investeringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lengre reisetid tross enorme investeringer"

Transkript

1 Lengre reisetid tross enorme investeringer Dette er en overskrift i Aftenposten 15. mai i år [1], og det er ingen spøk. Stortinget har bevilget flere milliarder kr de siste 10 årene til bygging av nye spor og sporparseller, kurveutrettinger og kryssingsbelter. NSB og Samferdselsdepartementet har hevdet at slik bygging ofte gir betydelig kortere reisetid på de aktuelle strekningene. Denne artikkelen viser at det knapt er tilfelle. Reisetiden har til og med økt på noen strekninger. Tre aktuelle strekninger er undersøkt: Bergensbanen fra Bergen til Geilo, Vestfoldbanen fra Oslo til Tønsberg og Østfoldbanen fra Oslo til Fredrikstad. Alle disse strekningene har hatt forskjellige sporforbedringer hvor det på forhånd var anslått redusert reisetid. Strekningene er derfor undersøkt mht. beste reisetid, antall stopp og antall togpar pr. døgn på hverdager. Hensikten er å finne ut om reisetiden er redusert slik som man lovet på forhånd. I tillegg er det sett på andre mulige forbedringer, som kapasitet og regularitet. Til slutt følger en vurdering av noen av NSBs planer for videre utbygging Rutetider for og var ikke tilgjengelig da artikkelen ble skrevet. 1. Bergen - Geilo Strekningen har fått Finsetunnelen (290 mill), ny trasé Finse - Tunga (290 mill) samt flere utbedringer vest for Voss. Strekningen Bergen - Geilo ble valgt fordi det er mulig å sammenligne direkte rutetabeller over flere år. I 1989 [2] sa Samferdselsdepartementet at Finsetunnelen ville gi 8-10 minutters redusert reisetid. Finsetunnelen ble imidlertid hovedsakelig begrunnet med at den reduserte vedlikeholdsbehovet [3] og forhindret driftsstans i dårlig vær om vinteren. Det er liten grunn til å tvile på denne begrunnelsen. I mars 1990 var regulariteten bare 37 % [4]. Forbedret regularitet vises ikke i tallene fra rutetabellen. Det bør likevel nevnes at NSB i 1993, like før åpningen av tunnelen, gjentok at Finsetunnelen ville redusere reisetiden med 8 minutter [5]. I 1989 [2] sa Samferdselsdepartementet også at omleggingen Finse - Tunga ville redusere reisetiden med 4 minutter. Til sammen skal de to prosjektene ha kostet ca. 580 millioner kr. Sammenlagt skulle de gi minutters redusert reisetid År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 1: Beste reisetid Bergen - Geilo, antall stopp og antall togpar pr. døgn.

2 2 Beste tid (min.) Figur 1: Reisetid fra tabell 1, grafisk fremstilt Tabell 1 og figur 1 viser tallene for Bergensbanen fra Bergen til Geilo. Reisetiden ble redusert med 8 minutter i 1991, antagelig fordi det kom B7-materiell på Bergensbanen. Deretter ble reisetiden redusert med 6 minutter i 93-94, antagelig i forbindelse med åpningen av Finsetunnelen. I dag er reisetiden den samme som i 91, med èn stopp mer. Antall togpar er redusert fra 5 til 4, altså ingen trafikkøkning. Det er ikke spor av minutters redusert reisetid. 2. Oslo - Tønsberg Vestfoldbanen fikk nytt ICE-materiell i 1992 som skulle gi 27 minutter redusert reisetid Oslo - Skien [6] med kjøring uten stopp Lysaker - Tønsberg for ekspressavgangene. Oslo - Tønsberg er derfor sammenlignet for å vise denne forbedringen best mulig. Ny dobbeltsporparsell ved Skoger i 1995 skulle gi 2-3 minutter redusert reisetid [7]. Nye broer ved Brakerøya ble ferdige året etter. De skulle gi ca. 3 minutter tidsgevinst [7]. Til sammen er det investert ca. 400 millioner kr. langs denne strekningen. Med videre utbygging omkring Tønsberg sa NSB i 1992 at reisetiden Drammen - Larvik skulle reduseres med 30 minutter i år 2001 [8]. Totalt ønsker NSB å bruke 5-6 milliarder kr. på full utbygging helt til Skien [9]. År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 2: Beste reisetid Lysaker - Tønsberg, antall stopp og antall togpar pr. døgn.

3 3 Beste tid (min.) Figur 2: Reisetid fra tabell 2, grafisk fremstilt Tabell 2 og figur 2 viser at det bare er nytt materiell som har gitt litt kortere reisetid. Forbedringen i var betydelig, men noe av gevinsten er spist opp etter hvert. Reisetiden i med gammelt materiell og flere stopp var svært bra og tilsvarer omtrent 86 minutter, bare 5 minutter mer enn i dag. Regulariteten var svært bra i 1989, langt bedre enn i dag. Det kan skyldes at man i 1989 hadde tilnærmet stive ruter i begge retninger hele dagen. NSBs anslag om reduksjon i reisetid synes i dag lite realistisk. Kapasiteten på strekningen er imidlertid økt noe etter de to utbyggingene. Reisetiden for hele strekningen Oslo - Skien er enda mer negativ. I 1973 var reisetiden 2:45 for tog som stopper på alle stasjoner, i dag er den ca. 3:02, 17 minutter lengre til tross for sporforbedringer og langt mer moderne materiell. Selv med tre minutters korreksjon for Vestbanen i forhold til Oslo S er det en klar negativ utvikling for Vestfoldbanen. I flere år viste ikke NSB i rutetabellene at Oslo - Skien var langt raskere om Nordagutu. F.o.m. juni 1997 vises denne forbindelsen igjen, med reisetid ned mot 2:27, med delvis gammelt materiell og togbytte, foreløpig bare fire togpar pr. dag. Med krengetog på Sørlandsbanen kan reisetiden bli enda kortere. 3. Oslo - Fredrikstad Østfoldbanen er antagelig den strekningen som har fått de største investeringene de siste årene, til sammen ca. 1.6 milliarder kr til flere store nyanlegg. Det er nå nytt dobbeltspor for km/h fra Ski til Moss. Med full utbygging Oslo - Moss sa NSB i 1992 [10] at reisetiden skulle reduseres med 31 minutter i år I 1993 sa imidlertid Samferdselsdepartementet [11] at det nye sporet skulle gi 2-3 minutter kortere reisetid Ski - Moss. Disse to utsagnene stemmer dårlig overens. I 1995 og i 1996 sa NSB [12] [13] bare at det nye sporet ville bedre kapasiteten betydelig, redusert reisetid ble ikke nevnt. Østfoldbanen fikk nytt ICE-materiell i 1992 samtidig med Vestfoldbanen. Totalt ønsker NSB å bruke 9 milliarder kr. mer på Østfoldbanen [14].

4 4 År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 3: Beste reisetid Oslo - Fredrikstad, antall stopp og antall togpar pr. døgn. Beste tid (min.) Figur 3: Reisetid fra tabell 3, grafisk fremstilt Tabell 3 og figur 3 viser ca. 10 minutters forbedring siden Dersom nytt materiell i ga 5 minutters forbedring, har det nye sporet antagelig gitt resten, bare 5 minutter, det tilsvarer ca. 320 millioner pr. minutt. Dette er spesielt ille når man har bygget en 33 km lang strekning som i utgangspunktet burde gi markert redusert reisetid for IC - togene. Regulariteten ble bedre på slutten av 80-tallet, var på topp i 1990 og det er omtrent ingen forbedring senere. Det tyder på at det nye dobbeltsporet ikke har bidratt vesentlig til forbedret regularitet. Det er heller ingen kapasitetsøkning. 4. Regularitet Et argument for bygging av dobbeltspor og kryssingsspor er at regulariteten forbedres. Tabell 4 viser noen tall for regulariteten, hentet fra flere kilder [1] [15] [16] [17] [18]. År * Mål 1997 Fjerntog IC-vest IC-øst Lokal Gjøvik Tabell 4: Regularitet i % for forskjellige togslag, fra 1985 til (-97*: Gjennomsnitt januar - april)

5 Gjøvikbanen IC-Øst IC-Vest * Figur 4: Reisetid fra tabell 4, grafisk fremstilt Tabell 4 og figur 4 viser at ikke er noen direkte sammenheng mellom dobbeltspor og regularitet. Det er Gjøvikbanen med enkeltspor fra år 1900 som har den beste regulariteten. Vestfoldbanen har en negativ tendens til tross for utbygging mens Østfoldbanen har en mer positiv tendens. 5. Nye prosjekter Norsk jernbaneplan er bedre enn tidligere planer, men den har også mange tradisjonelle standpunkter. Det mest positive er en helhjertet satsing på krengetog på fjerntogstrekningene, noe som drastisk reduserer reisetiden. Riktignok mener Jernbaneverket at det trengs 1,6 milliarder kr. for at krengetogene skal få full effekt. Samtidig er målsetningen beskjeden, f.eks. Oslo - Kristiansand på i underkant av fire timer. Det målet nådde man allerede under prøvekjøring i Samferdselsdepartementet anbefaler ikke opprustning for krengetog Oslo - Stockholm før år 2001 [19] til tross for at reisetiden kan reduseres med en til en og en halv time, ned mot 4 1/2 time på dagens trasé, gjennomsnittsfart opp mot 125 km/h. Departementet begrunner ikke standpunktet. For Østfoldbanen og Vestfoldbanen fortsetter man i gamle spor. Den langsiktige strategien er fortsatt sammenhengende dobbeltspor [14] [9]. Jernbaneverket ligger an til å få nærmere 1 milliard til flere nye dobbeltsporparseller og noen andre tiltak for perioden Kjøretidsgevinster skal oppnås uten bruk av krengetogmateriell [20]. Samferdselsdepartementet er likevel på glid ved man skriver Utbyggingen av sammenhengende dobbeltspor (på Vestfoldbanen og Østfoldbanen) er svært ressurskrevende. Det må derfor vurderes om en mer nøktern utvikling av banen med bygging av lange kryssingsspor slik at tog kan krysse i fart, vil være en mer kostnadseffektiv løsning... [14] [9]. Det er å håpe at denne endringen følges opp. I tillegg er det verdt å merke seg at kryssingsspor ved stasjonene kan koste omtrent tredjeparten av kryssingsspor mellom stasjonene. 6. Konklusjon

6 6 Tallene i denne artikkelen viser at det er svært liten effekt av den sporbyggingen som er gjennomført de siste årene. Hverken reisetid eller regularitet forbedres merkbart. Tidligere [21] er det publisert tall som viser reisetiden på hovedstrekningene fra 1950 til 1995 og de tallene bekrefter inntrykket: reisetiden er uendret eller har økt noe de siste 5 til 10 årene. Det er flere grunner til dette. Det synes å være liten sammenheng mellom sporbyggingen og de ruteplaner som anvendes. Det var for eksempel liten grunn til å bygge kryssingspor ved Skoger, første kryssing bør være ca. 1/2 time fra Drammen, omkring Holmestrand. Da hadde man samtidig sanert flere flaskehalser. NSB har imidlertid ingen planer om dette. Lokaltog og IC-tog med mange stopp kan aldri utnytte korte strekninger som bygges for høyere fart. IC-togene har begrenset akselerasjon slik at de trenger lange strekninger for å komme opp i høy fart. Alt dette var imidlertid kjent da strekningene ble planlagt. NSBs egne simuleringer viser at korte nybygde sporparseller gir svært liten effekt mht. reisetid så lenge det er mange svingete partier som begrenser farten. Et eksempel er en rapport om Vestfoldbanen fra 1995 [22] som viser at kjøretidsgevinsten ved hastighetsøkning utover 130 km/h... er marginal, - ca. 1 min. Videre heter det at den foreslåtte videre utbyggingen av dobbeltspor forbi Sande synes å bidra lite til redusert kjøretid, banen sett under ett. Rapporten sier også at det kan synes som gjennomgående dobbeltspor er en overinvestering. Tallene i denne artikkelen tyder på at det bare er nytt materiell som har hatt en markert effekt mht. reisetid. Forsøkene med krengetog i Norge har vist en enda kraftigere reduksjon i reisetid i forhold til investeringene. Noe av den samme effekten kan oppnås på IC-strekningene dersom nye krengetog kjører lenge uten stopp, f.eks. direkte Oslo - Tønsberg, men det krever krengetog med god akselerasjon. Dagens IC-tog, BM70, gjør best nytte for seg på Østfoldbanen med sitt nye dobbeltspor. Bygging av korte strekninger for 200 km/h er altså en veldig sløsing med ressurser så lenge det ikke er mulig å utnytte strekningene skikkelig. Dagens IC-tog har maksimalfart 160 km/h og svak akselerasjon over 100 km/h. NSB har vurdert å oppgradere hele IC-nettet til sin 200 km/h standard [23] til tross for at togene ikke kan utnytte denne farten. Ekspresstogene har maksimalfart km/h. NSBs begrunnelse for 200 km/h har vært at nye ekspresstog skal utnytte 200 km/h på Østfoldbanen, og Vestfoldbanen videre til Sørlandsbanen. Det er flere forhold som gjør dette lite aktuelt. Østfoldbanen er ikke lenger en prioritert fjerntogstrekning, spesielt ikke på svensk side. Sørlandsbanen om Vestfold betyr en forlengelse av strekningen og er avhengig av to dyre parseller Larvik - Eidanger - Neslandsvatn, Samferdselsdepartementet anbefaler å utsette den siste til etter år 2007 [9]. I tillegg er det svært vanskelig å kjøre ekspresstog i 200 km/h innimellom IC-tog i halvtimes ruter. De nye flytogene og krengetogene har maksimalfart 210 km/h og god akselerasjon. NSBs 200 km-spor kan kjøres i 250 km/h med krengetog når man bare vurderer fysiske begrensninger. NSBs 200 km/h standard brukes knapt ved andre europeiske jernbanenybygg, det er heller 160 eller km/h som er aktuelle [24] [25]. 200 km/h blir spesielt dyrt i Norge p.g.a. mange tunneler. For NSB kan km/h for krengetog være en bedre standard for nye høyhastighetsspor. Eksisterende 200 km parametre kan stort sett benyttes, 2400 m minsteradius, 12 0 / 00 stigning. Da først får man god utnyttelse av de voldsomme investeringene. 7. En bedre fremgangsmåte De siste ti årene viser tydelig at den eksisterende politikken er svært lite vellykket dersom hensikten er å redusere reisetiden. Med begrensede ressurser bør NSB og Jernbaneverket vurdere

7 7 å skifte spor. En bedre prioritering kan være: Bygg nytt dobbeltspor Oslo - Ski og Skøyen - Asker fortest mulig. Start en nøktern krengetogtilpasning også på følgende strekninger: Vestfoldbanen og Bratsbergbanen for kjøring om Nordagutu, Østfoldbanen og Gjøvikbanen. Slik sanering kan koste mellom 0,5-1 mill. pr. km, det er likevel ca ganger billigere pr. minutt innspart reisetid enn det NSB har investert i nye parseller de siste årene. Samtidig bør man anskaffe nytt lett krengende IC-materiell som utnytter de sanerte strekningene best mulig. Krengetogsanering gir også noe reisetidsgevinst for IC-togene og nye regiontog. For andre byggeprosjekter bør det settes opp strenge krav om en forventet reisetidsgevinst som kontrolleres etter ferdigstillelse. Bygging av høyhastighetslinjer bør følge en langsiktig plan f.eks slik som vist i [26]. En første aktuell strekning er Drammen - Kongsberg - Notodden - Skien. Det kan bli første eksempel på at nybygging av jernbanespor lønner seg i Norge. Referanser - NSBs rutetabeller for 88-89, 91-92, 92-93, 93-94, 94-95, 95-96, og [1] Aftenposten 15. mai 1997, side 3. [2] St.meld. nr. 54 ( ): Norsk jernbaneplan , side 39. [3] St.meld. nr. 54 ( ): Norsk jernbaneplan , side 40. [4] Vårt Yrke, mai 1990, NSB, side 23. [5] NSB Årsrapport 1992, side 46. [6] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 71. [7] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 57 (De to seksjonene Skoger og Sande blir 11 km og gir til sammen 6 minutter, Skogerparsellen antas å gi 2-3 minutter, Sandeparsellen 3-4 minutter). [8] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 51. Reisetid Oslo - Drammen i 1992 og 2001 er hhv. 0:40 og 0:36, Oslo Larvik er hhv. 2:14 og 1:40, differansen blir 1:34 og 1:04, altså 30 minutter forbedring. [9] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel [10] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 49. Reisetid Oslo - Moss er 0:54 i 1992 og 0:23 i 2001, altså 31 minutters forbedring. [11] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 56. [12] NSB Årsrapport 1994, side 37. [13] NSB Årsrapport 1995, side 34. [14] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel [15] NSB Årsrapport 1991, side 30. [16] NSB Årsrapport 1992, side 44. [17] NSB Årsrapport 1994, side 35. [18] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 35. [19] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel , Kongsvingerbanen. [20] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel 7.5. [21] På sporet, NJK, nr. 82 (1995). [22] Reisetidsreduksjoner på eksisterende infrastruktur, Vestfoldbanen, Tillegg til Hovedrapport, NSB [23] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 29. [24] Jernbanens framtidige omfang og energibruk, Jørg Westermann, 1995, kapittel 3. [25] Et overordnet syn på verdien av høyhastighetstog, muligheter og løsninger, Direktør Per Bøyum, NSB, Nordiska Järnvägmannasällskapet, Seksjonsmøte 14-15/6 1995, Lillehammer. [26] Jernbanens framtidige omfang og energibruk, Jørg Westermann, 1995, kapittel 5.1.

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I

Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I Ny rutetermin Gyldighet: Utgitt av: Ruteplanlegger: Fra og med søndag 14. desember 2014 kl.03.00 Jernbaneverket Ruteområde Øst Arne Hovland 2 Oversikt

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 17. september 2009 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4) Notat Togtilbud Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4) Effekter som kan følge av de forskjellige utbyggingskonseptene:

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige

Detaljer

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Gaute Borgerud Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber KAPASITET Hvordan sikre en rasjonell kapasitetsvekst der den etterspørres?

Detaljer

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest NTP 20182029 Innspills og høringsmøte 13. april 2016 Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest 1 Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Jernbane: * Hva skjer?

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF

Modernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF Modernisering av Vestfoldbanen Foredrag for MEF 06.02.14 En time med tog fra Oslo Framføringshastigheter Framføringshastighet (km/t) 60 70 80 90 100 (km/t) Oslo - Hamar V F 100 km/t Oslo - Fredrikstad

Detaljer

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011 Jernbanen i Oslo-området moderniseres Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011 All togtrafikk til og fra Nationaltheatret og Oslo S stopper i perioden 26. juni 8. august og erstattes med alternativ

Detaljer

Et nytt transportsystem for Norge

Et nytt transportsystem for Norge Et nytt transportsystem for Norge Tekna, 12. februar 2009 Jørg Westermann, daglig leder Velkomen om bord! Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 348 aksjonærer. Kom.+fylke 70% Arbeider for et nytt

Detaljer

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur

Detaljer

InterCity- prosjektet

InterCity- prosjektet Leverandørmøte 2015-02-03 InterCity- prosjektet Johan Seljås fagansvarlig elkraft 1 Organisering av IC-prosjektet Prosjekteier Prosjektdirektør Kommunikasjon Stab Prosjektstyring, fremdrifstplanlegging,

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende

Detaljer

Velkommen til Tønsberg

Velkommen til Tønsberg Velkommen til Tønsberg 1 2 Vestfoldbanen på rett spor? v/prosjektleder Stine Ilebrekke Undrum April 2010 3 AGENDA Generell status jernbanen i Norge Vestfoldbanen: Holm Nykirke Barkåker Tønsberg Farriseidet

Detaljer

SørVestBanen Oslo Kristiansand / Stavanger. Vurdering av mulige reisetider.

SørVestBanen Oslo Kristiansand / Stavanger. Vurdering av mulige reisetider. Kirkegata 2, N-6004 ÅLESUND Phone: +47 70 10 16 40 Fax: +47 70 10 16 41 post@norskbane.no www.norskbane.no Konto-nr. 2711.13.65933 Org.nr. 984 365 772 mva SørVestBanen / Jernbaneforum Sør Fylkeskommunene

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør oeb@jbv.no 1 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer

Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer Knutepunkt Stord Tog/buss/båt

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

EN MODERN E VESTFOLDBAN E Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

Grenlandsbanen Historie og bakgrunn. Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane

Grenlandsbanen Historie og bakgrunn. Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane Grenlandsbanen Historie og bakgrunn Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane 1919 Tinnoset Kongsberg Drammen Følgende banestrekninger åpnes 1919 (grønn trase): Notodden

Detaljer

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015 Planlagte anskaffelser / Strategi og Samfunn Leverandørdag 14.september 2015 Avrop rammeavtale; Utredning, Hovedplan og Offentlig Plan Prosjektnavn Avdeling Beskrivelse av anskaffelsen Forespørsel sendes

Detaljer

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Fremtidens banestrøm Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Oppgaven til Bane NOR Energi Sørge for tilstrekkelig og stabil banestrømforsyning med riktig spenning og frekvens. Oppgaven til Bane NOR Energi

Detaljer

Leverandørdag Oslo 7. februar IC-prosjektet. InterCityprosjektet. Anne Siri Haugen Prosjektdirektør IC

Leverandørdag Oslo 7. februar IC-prosjektet. InterCityprosjektet. Anne Siri Haugen Prosjektdirektør IC IC-prosjektet Leverandørdag Oslo 7. februar 2014 InterCityprosjektet Anne Siri Haugen Prosjektdirektør IC 1 IC-prosjektet Tilbakeblikk Intercity-strategi fra 90-tallet. Revisjon / mulighetsstudie levert

Detaljer

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen Jernbaneverket Utbygging Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen Perspektiv 2040 Moderne dobbeltspor kan gi reisetid under 1 time fra Oslo sentrum til: Tønsberg Halden Hamar Kongsvinger Gjøvik Hønefoss

Detaljer

NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø

NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø 625.111 (481) NSB Høy NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø Jernbaneverkei' Biblioteket REDUSERT UTBYGGING KAPASITETSVURDERINGER 3. JUNI 1992 HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO - KORNSJØ (GOTEBORG)

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER KAPASITET Hva er kapasitet? Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Referansealternativer Grenlandsbanen. Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016

Referansealternativer Grenlandsbanen. Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016 Referansealternativer Grenlandsbanen Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016 Innhold 1 Nullalternativet... 5 1.1 Prosjekter i nullalternativet... 5 1.1.1 Vegprosjekter...

Detaljer

BARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.

BARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN. M O D E R N I S E R I N G A V V E S T F O L D B A N EN Nye spor på Vesfoldbanen BARKÅKER - TØNSBERG DRAMMEN Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Torp Sandefjord PORSGRUNN Larvik Gammelt spor Bygges

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

16Vurderinger ved endring av planrammene

16Vurderinger ved endring av planrammene 16Vurderinger ved endring av planrammene Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen gjort vurderinger av en økning og reduksjon

Detaljer

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Saknr. 14/5042-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14.00

Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14.00 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2003 Tid: 14.00 Forfall må meldes til partiene. Varamedlemmer får

Detaljer

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815

Detaljer

IC-prosjektet. Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe. Oslo 16. januar Intercity-prosjektet. Lise Backer

IC-prosjektet. Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe. Oslo 16. januar Intercity-prosjektet. Lise Backer Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe Oslo 16. januar 2014 Intercity-prosjektet Lise Backer 1 Hønefoss Agenda Jernbaneverkets arbeid med IC-satsingen Hvordan lykkes med gjennomføringen? Prosjektorganisering:

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

HØYHASTIGHETSTOG I NORGE

HØYHASTIGHETSTOG I NORGE E N M U L I G H E T S S T U D I E STOG I NORGE TRONDHEIM 2:45 BERGEN 2:20 OSLO 1:20 2:25 2:10 2:20 STAVANGER 1:10 KRISTIANSAND GÖTEBORG 1 Mill nok/km 2 2 Bakgrunn og arbeidsmetoder Jernbaneverket har på

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014

KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014 KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane VEDLEGG 6 April 2014 Framside: Illustrasjon frå Bergen jernbanestasjon Foto (utsnitt): Svein Ulvund, vossnow.net UTREDNING Kapasitetsutredning KVU Voss-Arna 00A

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring

Detaljer

HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE

HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01308-1 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Stedsutviklingkomite Kommunestyret Møtedato HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Annen finansiering * E134 Saggrenda Elgsjø, Kostnadsoverslag

Annen finansiering * E134 Saggrenda Elgsjø, Kostnadsoverslag Fylkesflak NTP 2018-2029: Telemark I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 18 345 millioner kroner til prosjekter i Telemark. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområde,

Detaljer

Nasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017

Nasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017 Nasjon Transportplan 2018 2029 Kommentarer 6. april 2017 Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark) Vestfoldbanen ferdig med dobbeltspor til Porsgrunn innen 2027 Regjeringen prioriterer samlet utbygging av Drammen

Detaljer

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum BA 2015 8.januar 2013 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden kan

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra

Detaljer

Togruter for NSB Regiontog i Norge

Togruter for NSB Regiontog i Norge Samletabell Foto: BITMAP/Markus Johansson Togruter for NSB Regiontog i Norge 815 00 888 Togreiser til utlandet 820 54 388 * * Kr. 5,45 pr minutt. S0000RH.1306 Foto: BITMAP/Markus Johansson Gjelder i perioden

Detaljer

R14.1 Bane Øst fastlagt

R14.1 Bane Øst fastlagt BB 1 03.06.14 04.06.14 Bratsbergbanen Bratsbergbanen. Skien - 9,5 t totalbrudd fra tirsdag kl. Ingen berørte tog. Ingen ekstratog i nevnte tidsrom. Nordagutu Signalarbeider 20:00 til onsdag kl. 05:30.

Detaljer

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14. Jørg Westermann, daglig leder

Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14. Jørg Westermann, daglig leder Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS 350 aksjonærer, kommuner og fylker eier 73 % av aksjene. Utvikler

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg Notat til KVU Transportsystemet for Jaren (Oslo) Gjøvik - Moelv. 23.09.2016 Utarbeidet av: Svein Skartsæterhagen, Hege B. Selbekk, Eivind B. Larsen og Michael Brendås, JBV Valgt standard på ny Gjøvikbane

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019 - UTTALELSE

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019 - UTTALELSE 1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 11.06.2009 2009/5367-15419/2009 / Saksframlegg Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2010-2019

Detaljer

R 14.1 Bane Sør Vest fastlagt

R 14.1 Bane Sør Vest fastlagt BB04 16.12.13 14.06.14 Vossebanen Bergen - Arna Arbeider mellom Arna og Bergen i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor i Ulriken. Sprengingsarbeid. BB05 17.03.2014 21.03.14 Vossebanen Bergen - Voss

Detaljer

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Orientering for Rygge og Moss kommuner, formannskapene mandag 13. januar 2014 1. STATUS 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4.

Detaljer

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 ORG. NR. 984 661 177 NSB Schweigaards gate 23 N-0048 Oslo T (+47) 23 15 00 00 F (+47) 23 62 01 13 nsb.no Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 Likelydende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen B a kgru n n og form å l Jernbanepolitisk plattform utarbeides av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med

Detaljer

Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik. Trondheimsregionen Stav

Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik. Trondheimsregionen Stav Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik Trondheimsregionen Stav 27.4.2012 Sak Situasjonen på Trønderbanen Trønderbanen har siden 1992 hatt en jevn vekst og i 2006 var

Detaljer

R 162.2 Bane Sør Vest fastlagt

R 162.2 Bane Sør Vest fastlagt Reg nr Dato fra Dato til Bane Banestrekning/aktivitet Disponeringstid Fra kl Til kl Km angivelse BB01 09.06.13 26.07.13 Bergensbanen BERGENSBANEN Voss stasjon. Kulvert Svartenakken, ombygging Voss stasjon,

Detaljer

Leverandørdagen 25. oktober 2012

Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leveranser til Banedivisjonen Assisterende banedirektør Tony Dæmring Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 900 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,

Detaljer

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013 Plandirektør Johan Selmer, NSB Innhold 1. Innledning 2. NSBs valg Ny rutemodell Nye tog 3. Betydning av komfortelementer 4. Forventninger

Detaljer