Lengre reisetid tross enorme investeringer
|
|
- Birgitte Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lengre reisetid tross enorme investeringer Dette er en overskrift i Aftenposten 15. mai i år [1], og det er ingen spøk. Stortinget har bevilget flere milliarder kr de siste 10 årene til bygging av nye spor og sporparseller, kurveutrettinger og kryssingsbelter. NSB og Samferdselsdepartementet har hevdet at slik bygging ofte gir betydelig kortere reisetid på de aktuelle strekningene. Denne artikkelen viser at det knapt er tilfelle. Reisetiden har til og med økt på noen strekninger. Tre aktuelle strekninger er undersøkt: Bergensbanen fra Bergen til Geilo, Vestfoldbanen fra Oslo til Tønsberg og Østfoldbanen fra Oslo til Fredrikstad. Alle disse strekningene har hatt forskjellige sporforbedringer hvor det på forhånd var anslått redusert reisetid. Strekningene er derfor undersøkt mht. beste reisetid, antall stopp og antall togpar pr. døgn på hverdager. Hensikten er å finne ut om reisetiden er redusert slik som man lovet på forhånd. I tillegg er det sett på andre mulige forbedringer, som kapasitet og regularitet. Til slutt følger en vurdering av noen av NSBs planer for videre utbygging Rutetider for og var ikke tilgjengelig da artikkelen ble skrevet. 1. Bergen - Geilo Strekningen har fått Finsetunnelen (290 mill), ny trasé Finse - Tunga (290 mill) samt flere utbedringer vest for Voss. Strekningen Bergen - Geilo ble valgt fordi det er mulig å sammenligne direkte rutetabeller over flere år. I 1989 [2] sa Samferdselsdepartementet at Finsetunnelen ville gi 8-10 minutters redusert reisetid. Finsetunnelen ble imidlertid hovedsakelig begrunnet med at den reduserte vedlikeholdsbehovet [3] og forhindret driftsstans i dårlig vær om vinteren. Det er liten grunn til å tvile på denne begrunnelsen. I mars 1990 var regulariteten bare 37 % [4]. Forbedret regularitet vises ikke i tallene fra rutetabellen. Det bør likevel nevnes at NSB i 1993, like før åpningen av tunnelen, gjentok at Finsetunnelen ville redusere reisetiden med 8 minutter [5]. I 1989 [2] sa Samferdselsdepartementet også at omleggingen Finse - Tunga ville redusere reisetiden med 4 minutter. Til sammen skal de to prosjektene ha kostet ca. 580 millioner kr. Sammenlagt skulle de gi minutters redusert reisetid År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 1: Beste reisetid Bergen - Geilo, antall stopp og antall togpar pr. døgn.
2 2 Beste tid (min.) Figur 1: Reisetid fra tabell 1, grafisk fremstilt Tabell 1 og figur 1 viser tallene for Bergensbanen fra Bergen til Geilo. Reisetiden ble redusert med 8 minutter i 1991, antagelig fordi det kom B7-materiell på Bergensbanen. Deretter ble reisetiden redusert med 6 minutter i 93-94, antagelig i forbindelse med åpningen av Finsetunnelen. I dag er reisetiden den samme som i 91, med èn stopp mer. Antall togpar er redusert fra 5 til 4, altså ingen trafikkøkning. Det er ikke spor av minutters redusert reisetid. 2. Oslo - Tønsberg Vestfoldbanen fikk nytt ICE-materiell i 1992 som skulle gi 27 minutter redusert reisetid Oslo - Skien [6] med kjøring uten stopp Lysaker - Tønsberg for ekspressavgangene. Oslo - Tønsberg er derfor sammenlignet for å vise denne forbedringen best mulig. Ny dobbeltsporparsell ved Skoger i 1995 skulle gi 2-3 minutter redusert reisetid [7]. Nye broer ved Brakerøya ble ferdige året etter. De skulle gi ca. 3 minutter tidsgevinst [7]. Til sammen er det investert ca. 400 millioner kr. langs denne strekningen. Med videre utbygging omkring Tønsberg sa NSB i 1992 at reisetiden Drammen - Larvik skulle reduseres med 30 minutter i år 2001 [8]. Totalt ønsker NSB å bruke 5-6 milliarder kr. på full utbygging helt til Skien [9]. År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 2: Beste reisetid Lysaker - Tønsberg, antall stopp og antall togpar pr. døgn.
3 3 Beste tid (min.) Figur 2: Reisetid fra tabell 2, grafisk fremstilt Tabell 2 og figur 2 viser at det bare er nytt materiell som har gitt litt kortere reisetid. Forbedringen i var betydelig, men noe av gevinsten er spist opp etter hvert. Reisetiden i med gammelt materiell og flere stopp var svært bra og tilsvarer omtrent 86 minutter, bare 5 minutter mer enn i dag. Regulariteten var svært bra i 1989, langt bedre enn i dag. Det kan skyldes at man i 1989 hadde tilnærmet stive ruter i begge retninger hele dagen. NSBs anslag om reduksjon i reisetid synes i dag lite realistisk. Kapasiteten på strekningen er imidlertid økt noe etter de to utbyggingene. Reisetiden for hele strekningen Oslo - Skien er enda mer negativ. I 1973 var reisetiden 2:45 for tog som stopper på alle stasjoner, i dag er den ca. 3:02, 17 minutter lengre til tross for sporforbedringer og langt mer moderne materiell. Selv med tre minutters korreksjon for Vestbanen i forhold til Oslo S er det en klar negativ utvikling for Vestfoldbanen. I flere år viste ikke NSB i rutetabellene at Oslo - Skien var langt raskere om Nordagutu. F.o.m. juni 1997 vises denne forbindelsen igjen, med reisetid ned mot 2:27, med delvis gammelt materiell og togbytte, foreløpig bare fire togpar pr. dag. Med krengetog på Sørlandsbanen kan reisetiden bli enda kortere. 3. Oslo - Fredrikstad Østfoldbanen er antagelig den strekningen som har fått de største investeringene de siste årene, til sammen ca. 1.6 milliarder kr til flere store nyanlegg. Det er nå nytt dobbeltspor for km/h fra Ski til Moss. Med full utbygging Oslo - Moss sa NSB i 1992 [10] at reisetiden skulle reduseres med 31 minutter i år I 1993 sa imidlertid Samferdselsdepartementet [11] at det nye sporet skulle gi 2-3 minutter kortere reisetid Ski - Moss. Disse to utsagnene stemmer dårlig overens. I 1995 og i 1996 sa NSB [12] [13] bare at det nye sporet ville bedre kapasiteten betydelig, redusert reisetid ble ikke nevnt. Østfoldbanen fikk nytt ICE-materiell i 1992 samtidig med Vestfoldbanen. Totalt ønsker NSB å bruke 9 milliarder kr. mer på Østfoldbanen [14].
4 4 År Beste tid (min.) Ant. stopp Ant. togpar Tabell 3: Beste reisetid Oslo - Fredrikstad, antall stopp og antall togpar pr. døgn. Beste tid (min.) Figur 3: Reisetid fra tabell 3, grafisk fremstilt Tabell 3 og figur 3 viser ca. 10 minutters forbedring siden Dersom nytt materiell i ga 5 minutters forbedring, har det nye sporet antagelig gitt resten, bare 5 minutter, det tilsvarer ca. 320 millioner pr. minutt. Dette er spesielt ille når man har bygget en 33 km lang strekning som i utgangspunktet burde gi markert redusert reisetid for IC - togene. Regulariteten ble bedre på slutten av 80-tallet, var på topp i 1990 og det er omtrent ingen forbedring senere. Det tyder på at det nye dobbeltsporet ikke har bidratt vesentlig til forbedret regularitet. Det er heller ingen kapasitetsøkning. 4. Regularitet Et argument for bygging av dobbeltspor og kryssingsspor er at regulariteten forbedres. Tabell 4 viser noen tall for regulariteten, hentet fra flere kilder [1] [15] [16] [17] [18]. År * Mål 1997 Fjerntog IC-vest IC-øst Lokal Gjøvik Tabell 4: Regularitet i % for forskjellige togslag, fra 1985 til (-97*: Gjennomsnitt januar - april)
5 Gjøvikbanen IC-Øst IC-Vest * Figur 4: Reisetid fra tabell 4, grafisk fremstilt Tabell 4 og figur 4 viser at ikke er noen direkte sammenheng mellom dobbeltspor og regularitet. Det er Gjøvikbanen med enkeltspor fra år 1900 som har den beste regulariteten. Vestfoldbanen har en negativ tendens til tross for utbygging mens Østfoldbanen har en mer positiv tendens. 5. Nye prosjekter Norsk jernbaneplan er bedre enn tidligere planer, men den har også mange tradisjonelle standpunkter. Det mest positive er en helhjertet satsing på krengetog på fjerntogstrekningene, noe som drastisk reduserer reisetiden. Riktignok mener Jernbaneverket at det trengs 1,6 milliarder kr. for at krengetogene skal få full effekt. Samtidig er målsetningen beskjeden, f.eks. Oslo - Kristiansand på i underkant av fire timer. Det målet nådde man allerede under prøvekjøring i Samferdselsdepartementet anbefaler ikke opprustning for krengetog Oslo - Stockholm før år 2001 [19] til tross for at reisetiden kan reduseres med en til en og en halv time, ned mot 4 1/2 time på dagens trasé, gjennomsnittsfart opp mot 125 km/h. Departementet begrunner ikke standpunktet. For Østfoldbanen og Vestfoldbanen fortsetter man i gamle spor. Den langsiktige strategien er fortsatt sammenhengende dobbeltspor [14] [9]. Jernbaneverket ligger an til å få nærmere 1 milliard til flere nye dobbeltsporparseller og noen andre tiltak for perioden Kjøretidsgevinster skal oppnås uten bruk av krengetogmateriell [20]. Samferdselsdepartementet er likevel på glid ved man skriver Utbyggingen av sammenhengende dobbeltspor (på Vestfoldbanen og Østfoldbanen) er svært ressurskrevende. Det må derfor vurderes om en mer nøktern utvikling av banen med bygging av lange kryssingsspor slik at tog kan krysse i fart, vil være en mer kostnadseffektiv løsning... [14] [9]. Det er å håpe at denne endringen følges opp. I tillegg er det verdt å merke seg at kryssingsspor ved stasjonene kan koste omtrent tredjeparten av kryssingsspor mellom stasjonene. 6. Konklusjon
6 6 Tallene i denne artikkelen viser at det er svært liten effekt av den sporbyggingen som er gjennomført de siste årene. Hverken reisetid eller regularitet forbedres merkbart. Tidligere [21] er det publisert tall som viser reisetiden på hovedstrekningene fra 1950 til 1995 og de tallene bekrefter inntrykket: reisetiden er uendret eller har økt noe de siste 5 til 10 årene. Det er flere grunner til dette. Det synes å være liten sammenheng mellom sporbyggingen og de ruteplaner som anvendes. Det var for eksempel liten grunn til å bygge kryssingspor ved Skoger, første kryssing bør være ca. 1/2 time fra Drammen, omkring Holmestrand. Da hadde man samtidig sanert flere flaskehalser. NSB har imidlertid ingen planer om dette. Lokaltog og IC-tog med mange stopp kan aldri utnytte korte strekninger som bygges for høyere fart. IC-togene har begrenset akselerasjon slik at de trenger lange strekninger for å komme opp i høy fart. Alt dette var imidlertid kjent da strekningene ble planlagt. NSBs egne simuleringer viser at korte nybygde sporparseller gir svært liten effekt mht. reisetid så lenge det er mange svingete partier som begrenser farten. Et eksempel er en rapport om Vestfoldbanen fra 1995 [22] som viser at kjøretidsgevinsten ved hastighetsøkning utover 130 km/h... er marginal, - ca. 1 min. Videre heter det at den foreslåtte videre utbyggingen av dobbeltspor forbi Sande synes å bidra lite til redusert kjøretid, banen sett under ett. Rapporten sier også at det kan synes som gjennomgående dobbeltspor er en overinvestering. Tallene i denne artikkelen tyder på at det bare er nytt materiell som har hatt en markert effekt mht. reisetid. Forsøkene med krengetog i Norge har vist en enda kraftigere reduksjon i reisetid i forhold til investeringene. Noe av den samme effekten kan oppnås på IC-strekningene dersom nye krengetog kjører lenge uten stopp, f.eks. direkte Oslo - Tønsberg, men det krever krengetog med god akselerasjon. Dagens IC-tog, BM70, gjør best nytte for seg på Østfoldbanen med sitt nye dobbeltspor. Bygging av korte strekninger for 200 km/h er altså en veldig sløsing med ressurser så lenge det ikke er mulig å utnytte strekningene skikkelig. Dagens IC-tog har maksimalfart 160 km/h og svak akselerasjon over 100 km/h. NSB har vurdert å oppgradere hele IC-nettet til sin 200 km/h standard [23] til tross for at togene ikke kan utnytte denne farten. Ekspresstogene har maksimalfart km/h. NSBs begrunnelse for 200 km/h har vært at nye ekspresstog skal utnytte 200 km/h på Østfoldbanen, og Vestfoldbanen videre til Sørlandsbanen. Det er flere forhold som gjør dette lite aktuelt. Østfoldbanen er ikke lenger en prioritert fjerntogstrekning, spesielt ikke på svensk side. Sørlandsbanen om Vestfold betyr en forlengelse av strekningen og er avhengig av to dyre parseller Larvik - Eidanger - Neslandsvatn, Samferdselsdepartementet anbefaler å utsette den siste til etter år 2007 [9]. I tillegg er det svært vanskelig å kjøre ekspresstog i 200 km/h innimellom IC-tog i halvtimes ruter. De nye flytogene og krengetogene har maksimalfart 210 km/h og god akselerasjon. NSBs 200 km-spor kan kjøres i 250 km/h med krengetog når man bare vurderer fysiske begrensninger. NSBs 200 km/h standard brukes knapt ved andre europeiske jernbanenybygg, det er heller 160 eller km/h som er aktuelle [24] [25]. 200 km/h blir spesielt dyrt i Norge p.g.a. mange tunneler. For NSB kan km/h for krengetog være en bedre standard for nye høyhastighetsspor. Eksisterende 200 km parametre kan stort sett benyttes, 2400 m minsteradius, 12 0 / 00 stigning. Da først får man god utnyttelse av de voldsomme investeringene. 7. En bedre fremgangsmåte De siste ti årene viser tydelig at den eksisterende politikken er svært lite vellykket dersom hensikten er å redusere reisetiden. Med begrensede ressurser bør NSB og Jernbaneverket vurdere
7 7 å skifte spor. En bedre prioritering kan være: Bygg nytt dobbeltspor Oslo - Ski og Skøyen - Asker fortest mulig. Start en nøktern krengetogtilpasning også på følgende strekninger: Vestfoldbanen og Bratsbergbanen for kjøring om Nordagutu, Østfoldbanen og Gjøvikbanen. Slik sanering kan koste mellom 0,5-1 mill. pr. km, det er likevel ca ganger billigere pr. minutt innspart reisetid enn det NSB har investert i nye parseller de siste årene. Samtidig bør man anskaffe nytt lett krengende IC-materiell som utnytter de sanerte strekningene best mulig. Krengetogsanering gir også noe reisetidsgevinst for IC-togene og nye regiontog. For andre byggeprosjekter bør det settes opp strenge krav om en forventet reisetidsgevinst som kontrolleres etter ferdigstillelse. Bygging av høyhastighetslinjer bør følge en langsiktig plan f.eks slik som vist i [26]. En første aktuell strekning er Drammen - Kongsberg - Notodden - Skien. Det kan bli første eksempel på at nybygging av jernbanespor lønner seg i Norge. Referanser - NSBs rutetabeller for 88-89, 91-92, 92-93, 93-94, 94-95, 95-96, og [1] Aftenposten 15. mai 1997, side 3. [2] St.meld. nr. 54 ( ): Norsk jernbaneplan , side 39. [3] St.meld. nr. 54 ( ): Norsk jernbaneplan , side 40. [4] Vårt Yrke, mai 1990, NSB, side 23. [5] NSB Årsrapport 1992, side 46. [6] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 71. [7] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 57 (De to seksjonene Skoger og Sande blir 11 km og gir til sammen 6 minutter, Skogerparsellen antas å gi 2-3 minutter, Sandeparsellen 3-4 minutter). [8] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 51. Reisetid Oslo - Drammen i 1992 og 2001 er hhv. 0:40 og 0:36, Oslo Larvik er hhv. 2:14 og 1:40, differansen blir 1:34 og 1:04, altså 30 minutter forbedring. [9] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel [10] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 49. Reisetid Oslo - Moss er 0:54 i 1992 og 0:23 i 2001, altså 31 minutters forbedring. [11] St.meld. nr. 35 ( ): Norsk jernbaneplan , side 56. [12] NSB Årsrapport 1994, side 37. [13] NSB Årsrapport 1995, side 34. [14] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel [15] NSB Årsrapport 1991, side 30. [16] NSB Årsrapport 1992, side 44. [17] NSB Årsrapport 1994, side 35. [18] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 35. [19] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel , Kongsvingerbanen. [20] St.meld. nr. 39 ( ): Norsk jernbaneplan , kapittel 7.5. [21] På sporet, NJK, nr. 82 (1995). [22] Reisetidsreduksjoner på eksisterende infrastruktur, Vestfoldbanen, Tillegg til Hovedrapport, NSB [23] NSBs forslag til Norsk jernbaneplan , side 29. [24] Jernbanens framtidige omfang og energibruk, Jørg Westermann, 1995, kapittel 3. [25] Et overordnet syn på verdien av høyhastighetstog, muligheter og løsninger, Direktør Per Bøyum, NSB, Nordiska Järnvägmannasällskapet, Seksjonsmøte 14-15/6 1995, Lillehammer. [26] Jernbanens framtidige omfang og energibruk, Jørg Westermann, 1995, kapittel 5.1.
Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008
Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når
DetaljerHøyhastighet, regiontog eller godstog
Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
DetaljerRutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I
Rutesirkulære 1/15 Ruteområde Øst Seksjon Vest del I Ny rutetermin Gyldighet: Utgitt av: Ruteplanlegger: Fra og med søndag 14. desember 2014 kl.03.00 Jernbaneverket Ruteområde Øst Arne Hovland 2 Oversikt
DetaljerNSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft
NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerRegional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket
Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,
DetaljerPlanutfordringer for intercity-strekningene
Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:
DetaljerStrategi for utvikling av Gjøvikbanen
Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerKVU IC Intercityutredningen
Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000
Detaljer::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:
Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerOftere, raskere og mer miljøvennlig
Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker
DetaljerAnne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC
Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-
DetaljerKapasitet og tiltaksbehov. Notat til Byutredning Grenland
Kapasitet og tiltaksbehov Notat til Byutredning Grenland Dato: 19.12.2017 Fra Til Kopi til Vedrørende Saksref. 201701277 Dato 19.12.2017 Ove Tovås, Trafikk og kapasitet Bodil Riis, Langsiktig utvikling
DetaljerNTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane
NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang
DetaljerINTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE
TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerNytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.
Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny
DetaljerTEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp
1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen
1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 17. september 2009 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til
DetaljerGaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber
Gaute Borgerud Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber KAPASITET Hvordan sikre en rasjonell kapasitetsvekst der den etterspørres?
DetaljerTekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)
Notat Togtilbud Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4) Effekter som kan følge av de forskjellige utbyggingskonseptene:
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør
Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen
1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre
DetaljerSørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009
Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km
DetaljerNTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest
NTP 20182029 Innspills og høringsmøte 13. april 2016 Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest 1 Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Jernbane: * Hva skjer?
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør
Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i
DetaljerKapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse
Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF
Modernisering av Vestfoldbanen Foredrag for MEF 06.02.14 En time med tog fra Oslo Framføringshastigheter Framføringshastighet (km/t) 60 70 80 90 100 (km/t) Oslo - Hamar V F 100 km/t Oslo - Fredrikstad
DetaljerJernbaneutvikling Oslo Göteborg og Stockholm Oslo -status
Jernbaneutvikling Oslo Göteborg og Stockholm Oslo -status Osloregionen 18.januar 2018 Bjørn Egede-Nissen Jernbanedirektoratet Regional samhandling øst Oslo-Göteborg anbefalingerpå kort sikt Opprette felles
DetaljerEt nytt transportsystem for Norge
Et nytt transportsystem for Norge Tekna, 12. februar 2009 Jørg Westermann, daglig leder Velkomen om bord! Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 348 aksjonærer. Kom.+fylke 70% Arbeider for et nytt
DetaljerRobusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon
Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken
DetaljerJernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst
Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i
DetaljerJernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011
Jernbanen i Oslo-området moderniseres Stengt for togtrafikk i perioden 26.6 8.8 2011 All togtrafikk til og fra Nationaltheatret og Oslo S stopper i perioden 26. juni 8. august og erstattes med alternativ
DetaljerFunn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?
Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING
DetaljerInvesteringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket
Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur
DetaljerInterCity- prosjektet
Leverandørmøte 2015-02-03 InterCity- prosjektet Johan Seljås fagansvarlig elkraft 1 Organisering av IC-prosjektet Prosjekteier Prosjektdirektør Kommunikasjon Stab Prosjektstyring, fremdrifstplanlegging,
DetaljerFremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen
Fremtidige planer for banestrømforsyningen Leverandørdagen 04.04.19 Infrastruktur - Energi - Plan Utredning av behov for Banestrøm, nasjonalt Simulering og lastanalyser basert på: trafikk-informasjon (dagens
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008
Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling
DetaljerMENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen
MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst
DetaljerSørVestBanen Oslo Kristiansand / Stavanger. Vurdering av mulige reisetider.
Kirkegata 2, N-6004 ÅLESUND Phone: +47 70 10 16 40 Fax: +47 70 10 16 41 post@norskbane.no www.norskbane.no Konto-nr. 2711.13.65933 Org.nr. 984 365 772 mva SørVestBanen / Jernbaneforum Sør Fylkeskommunene
DetaljerVedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør
Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør oeb@jbv.no 1 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,
DetaljerPunktlighet i Utbygging
Punktlighet i Utbygging Punktlighetsseminar 13. nov 2018 Arve Hustadnes Fagansvarlig Linjen, Teknikk og konsept i Bane NOR Utbygging Punktlighet i Utbygging Kort om Bane NOR Utbygging Hvilke prinsipper
DetaljerVelkommen til Tønsberg
Velkommen til Tønsberg 1 2 Vestfoldbanen på rett spor? v/prosjektleder Stine Ilebrekke Undrum April 2010 3 AGENDA Generell status jernbanen i Norge Vestfoldbanen: Holm Nykirke Barkåker Tønsberg Farriseidet
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene
DetaljerKongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen
Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av
DetaljerEN MODERN E VESTFOLDBAN E
Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker
DetaljerDet er på Jernbanen det
Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning
DetaljerGlobale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt
Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering
DetaljerBane NOR bygger fremtidens jernbane
Bane NOR bygger fremtidens jernbane Sentrale prosjekter for Bergensbanen Prosjektdirektør Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Morten Klokkersveen Dette er Bane NOR 2 Bane NOR et statsforetak 3 På skinner
DetaljerHøyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer
Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer Knutepunkt Stord Tog/buss/båt
DetaljerFremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg
Fremtidige planer for Banestrømforsyning Energi Plan, Nils Grønneberg Infrastruktur - Energi - Plan Planseksjonen er en av to seksjoner i avdeling Plan og prosjekt 12 medarbeidere med faglig retning Elkraft
DetaljerHØYHASTIGHETSTOG I NORGE
E N M U L I G H E T S S T U D I E STOG I NORGE TRONDHEIM 2:45 BERGEN 2:20 OSLO 1:20 2:25 2:10 2:20 STAVANGER 1:10 KRISTIANSAND GÖTEBORG 1 Mill nok/km 2 2 Bakgrunn og arbeidsmetoder Jernbaneverket har på
DetaljerGrenlandsbanen Historie og bakgrunn. Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane
Grenlandsbanen Historie og bakgrunn Egentlig historien om moderniseringen av Sørlandsbanen og kampen om en kystbane 1919 Tinnoset Kongsberg Drammen Følgende banestrekninger åpnes 1919 (grønn trase): Notodden
DetaljerPlanlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015
Planlagte anskaffelser / Strategi og Samfunn Leverandørdag 14.september 2015 Avrop rammeavtale; Utredning, Hovedplan og Offentlig Plan Prosjektnavn Avdeling Beskrivelse av anskaffelsen Forespørsel sendes
DetaljerLeverandørdag Oslo 7. februar IC-prosjektet. InterCityprosjektet. Anne Siri Haugen Prosjektdirektør IC
IC-prosjektet Leverandørdag Oslo 7. februar 2014 InterCityprosjektet Anne Siri Haugen Prosjektdirektør IC 1 IC-prosjektet Tilbakeblikk Intercity-strategi fra 90-tallet. Revisjon / mulighetsstudie levert
DetaljerErfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard
Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet
DetaljerFremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg
Fremtidens banestrøm Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Oppgaven til Bane NOR Energi Sørge for tilstrekkelig og stabil banestrømforsyning med riktig spenning og frekvens. Oppgaven til Bane NOR Energi
DetaljerJernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:
Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling
DetaljerNSB informerer om: Ringeriksbanen NSB
NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84
DetaljerAkershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014
Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal
DetaljerUtvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14.00
DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2003 Tid: 14.00 Forfall må meldes til partiene. Varamedlemmer får
DetaljerJernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen
Jernbaneverket Utbygging Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen Perspektiv 2040 Moderne dobbeltspor kan gi reisetid under 1 time fra Oslo sentrum til: Tønsberg Halden Hamar Kongsvinger Gjøvik Hønefoss
Detaljer16Vurderinger ved endring av planrammene
16Vurderinger ved endring av planrammene Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen gjort vurderinger av en økning og reduksjon
DetaljerLEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE
LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER KAPASITET Hva er kapasitet? Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger
DetaljerKapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet
Kapasitet Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet Mål for leksjonen: Kapasitet Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger
DetaljerSøknad om endring av togtilbudet i Hedmark
Saknr. 14/5042-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark fremmer søknad til Samferdselsdepartementet
DetaljerJernbanepolitikk og høgfartsbanar
Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i
DetaljerRINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL
RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen
DetaljerNSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø
625.111 (481) NSB Høy NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø Jernbaneverkei' Biblioteket REDUSERT UTBYGGING KAPASITETSVURDERINGER 3. JUNI 1992 HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO - KORNSJØ (GOTEBORG)
DetaljerÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET
ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra
Detaljersporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS
Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring
Detaljer- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen
- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i
DetaljerFra plan til handling
Fra plan til handling Gorm Frimannslund Konsernsjef Bane NOR 8. mars 2018 Kunden i sentrum Vi skaper fremtidens Mer jernbane for jernbane pengene En fremtidsrettet samfunnsaktør Bane NOR et statsforetak
DetaljerMarkeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010
Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn
DetaljerKombibane mulighetsstudie
Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet
DetaljerBARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.
M O D E R N I S E R I N G A V V E S T F O L D B A N EN Nye spor på Vesfoldbanen BARKÅKER - TØNSBERG DRAMMEN Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Torp Sandefjord PORSGRUNN Larvik Gammelt spor Bygges
DetaljerNasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017
Nasjon Transportplan 2018 2029 Kommentarer 6. april 2017 Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark) Vestfoldbanen ferdig med dobbeltspor til Porsgrunn innen 2027 Regjeringen prioriterer samlet utbygging av Drammen
DetaljerReferansealternativer Grenlandsbanen. Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016
Referansealternativer Grenlandsbanen Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016 Innhold 1 Nullalternativet... 5 1.1 Prosjekter i nullalternativet... 5 1.1.1 Vegprosjekter...
DetaljerIC-prosjektet. Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe. Oslo 16. januar Intercity-prosjektet. Lise Backer
Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe Oslo 16. januar 2014 Intercity-prosjektet Lise Backer 1 Hønefoss Agenda Jernbaneverkets arbeid med IC-satsingen Hvordan lykkes med gjennomføringen? Prosjektorganisering:
DetaljerJernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse
Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status
DetaljerOrientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg
Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815
DetaljerHøring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.
Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)
DetaljerHØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE
Arkivsak-dok. 12/01308-1 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Stedsutviklingkomite Kommunestyret Møtedato HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling:
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter
DetaljerHandlingsprogram for jernbanesektoren Østlandssamarbeidet 12.januar 2018 v/nina Fjeldheim Hoelsæter
Handlingsprogram for jernbanesektoren 2018 2029 Østlandssamarbeidet 12.januar 2018 v/nina Fjeldheim Hoelsæter Jernbanesektorens handlingsprogram er for Jernbanedirektoratet et viktig virkemiddel for å
DetaljerDato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58
ORG. NR. 984 661 177 NSB Schweigaards gate 23 N-0048 Oslo T (+47) 23 15 00 00 F (+47) 23 62 01 13 nsb.no Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 Likelydende
DetaljerHovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.
Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende
DetaljerSak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.
NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg
DetaljerFakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:
jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen
DetaljerAnnen finansiering * E134 Saggrenda Elgsjø, Kostnadsoverslag
Fylkesflak NTP 2018-2029: Telemark I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 18 345 millioner kroner til prosjekter i Telemark. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområde,
DetaljerOslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer
Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram 2018 2029: Oslo/Akershus: Det legges opp til store tilbudsforbedringer Kundetilbudet i Oslo og Akershus
DetaljerJern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen
Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen B a kgru n n og form å l Jernbanepolitisk plattform utarbeides av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med
DetaljerKVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014
KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane VEDLEGG 6 April 2014 Framside: Illustrasjon frå Bergen jernbanestasjon Foto (utsnitt): Svein Ulvund, vossnow.net UTREDNING Kapasitetsutredning KVU Voss-Arna 00A
DetaljerLeverandørdagen 25. oktober 2012
Leverandørdagen 25. oktober 2012 Leveranser til Banedivisjonen Assisterende banedirektør Tony Dæmring Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 900 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,
DetaljerTogruter for NSB Regiontog i Norge
Samletabell Foto: BITMAP/Markus Johansson Togruter for NSB Regiontog i Norge 815 00 888 Togreiser til utlandet 820 54 388 * * Kr. 5,45 pr minutt. S0000RH.1306 Foto: BITMAP/Markus Johansson Gjelder i perioden
Detaljer2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no
2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen
Detaljer