NORGES JERNBANER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 56. Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 56. NORGES JERNBANER Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice UTGITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO I KOMMISJON HOS ASCHEHOUG & CO. 1951

4 Beretninger for terminene 1884/ /19 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III Beretninger for terminene 19/1-194/5 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr Beretninger for terminene 195/6-1911/12 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, 22, 52, 74, 17, 132, 16 og 192. Beretninger for terminene 1912/ /19 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, 4, 37, 73, 11, 126, 151 og 172. Beretninger for terminene 1919/2-1924/25 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, 16, 41, 8, 125, 159 og 189. Beretninger for terminene , , , , og se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 19, 55, 94, 121, 146 og 177. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 3. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 25. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 52. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 14. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 128. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 155. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 186. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 7. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 33. Beretning for terminene 1941/ /45 se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 141. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 177. Beretning for terminen se Norges Offisielle Statistikk, rekke XI, 14. GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhold. Table des matières. Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret. Side I. Banenes lengde m. v Stone byggearbeider og utvidelser ved driftsbanene 2 3. Anvendt kapital 6 4. Inntekter og utgifter 6 5. Trafikk 1 6. Vesentlige endringer i togplanen Takstendringer Rullende materiell 13 9 Verksteddriften Forrådsvirksomheten Stone driftsuhell, skader ved flom, ras Tri. V Bildrift D/S Bruse Oversikt over banenes fond Personale Statens jernbaneanlegg 24 Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell 1 a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter 1 b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger 1 c. Kronologisk oversikt over elektrifiserte banestrekninger 1 d. Historisk oversikt 2. Anvendt kapital 3. Togbevegelsen a) Trafikktogkilometer b) Lokomotiv- og motorvognkilometer c) Lop av egne og fremmede vogner i trafikktog d) Bruttotonnkilometer i trafikktog e) Trafikktogenes gjennomsnittlige vekt 4. Trafikk a) Personbefordring b) Godsbefordring 5. Driftsøkonomiske resultater Inntekter av persontrafikk» godstrafikk Andre inntekter Samlede inntekter Utgifter (drift og vedlikehold) Overskudd 6. Utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell A. Damplokomotiver B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner IL Side : Aperçu de l'activité des Chemins de fer de l'etat durant l'exercice. Page 1. Longueur des lignes, etc Travaux de reconstruction et d'extension 2 3. Nouveaux capitaux investis 6 4. Recettes et Dépenses 6 5. Importance du trafic 1 6. Principales modifications apportées aux horaires Modifications apportées aux tarifs Matériel roulant Activité des Ateliers Approvisionnements Principaux accidents survenus dans l'exploitation, dommages occasionnés par les inondations, les éboulem., etc Exploitation des services d'automob S/s Bruse Fonds de réserves des réseaux Personnel Lignes en construction 21 II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'état. Tableau Page 1 a. Subdivision des chemins de fer de l'état en districts et lignes 26 1 b. Aperçu chronologique des différentes lignes 27 1 c. Aperçu chronologique des différentes lignes électriliées 29 1 d. Aperçu historique 3 2. Capitaux investis Mouvement des trains 34 a) Kilomètres-trains 34 b) Kilomètres-locomotives 34 c) Circulation des wagons de la Compagnie et des wagons 'étrangers 35 d) Kilomètres-tonnes brutes 35 e) Poids moyen des trains Trafic 36 a) Transport des voyageurs 36 b) Transport des marchandises Résultats financiers de l'exploitation 38 Recettes du trafic-voyageurs 38 Recettes du trafic-marchandises 38 Autres recettes 39 Recettes totales 39 Dépenses : Exploitation et entretien 4 Excédent 41, 6. Dépenses d'exploitation et d'entretien du matériel roulant 42 A. Locomotives à, vapeur 42 B. Locomotives et automotrices électriques 42

6 Tabell Side C. Diesellokomotiver 43 D. Forbrenningsmotorvogner 43 E. Vogner 44 7 a. Banetekniske opplysninger 45 A. Banelengde 45 B. Sporlengde 45 C. Stigningsforhold 45 D. Krummingsf orhold 45 E. Banekryssinger 45 F. Veikryssinger 45 G. Bruer og viadukter 46 H. Tunneler 46 I. Ekspedisjonssteder 46 J. Skinner i hovedspor 46 K. Verksteder 46 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene 47 8 a. Lokaltrafikk, samtrafikk mellom de enkelte baner og trafikk fra og til de storre byer. Persontrafikk. Antall reiser Sb. Lokaltrafikk, samtrafikk mellom de enkelte baner cg trafikk fra og til de storre byer. Godstrafikk. Tonn ilgods og fraktgods i vognlaster c. Samtrafikk med utlandet. A. Persontrafikk 52 B. Godstrafikk (ilgods og fraktgods) 52 9 a. Månedsbilletter, ukekort og billettkort. Antall reiser 53 9h. Forstadstrafikk a. Reiselengder 56 1 b. Transportlengder for ilgods og fraktgods i vognlaster Inntektenes prosentvise fordeling på trafikkgruppe og måned 6 12 a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrif t b. Antall skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd Personale 63 a) Fast ansatt personale b) Ekstrapersonale c) Sammendrag av antall personale 8 d) Personalutgifter 81 e) Sykdomsforfall Pensjonskasser og hjelpekasser Statistiske opplysninger om de enkelte baner og distrikter Tableau Pa.ee C. Locomotives avec moteur 43 D. Automotrices avec moteur h combustion interne 43 E. Wagons 44 7 a. Renseignements relatifs aux voies 45 A. Longueur des lignes 45 B. Longueur des voies 45 C. Profil 45 D. Tracé 45 E. Croisement des voies 45 F. Croisement des routes 45 G. Ponts et viaducs 46 H. Tunnels 46 I. Gares 46 J. Rails de la voie principale 46 K. Ateliers 46 7 b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 47 8 a. Trafic local, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-voyageurs. Nombre de voyages Sb. Trafic local, trafic échangé entre les diverses lignes et -trafic sur les grandes villes. Trafic marchandises. Tonnes marchandises G.V. et P.V. en wagons chargés c. Trafic international. A. Trafic-voyageurs 52 B. Trafic-marchand. en G.V. et P.V a Cartes d'abonnements mensuels et hebdomadaires et cartes valables pour dix voyages. Nomb. de voyages 53 9 b. Trafic de banlieue a. Longueur des voyages 56 1h. Longueur de transport des marchandises G.V. et P.V. en wagons chargés Répartition en pour cent des recettes en groupe de trafic et en mois 6 12 a. Incidents et accidents survenus dans l'exploitation b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages Personnel 63 a) personnel titularisé b) personnel extraordinaire c) Résumé 8 d) dépenses affectées au personnel 81 e) absences pour causes de maladie Caisses de pensions et de secours 86 Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts III 16. Statistisk tabell for Privatbanene 11 III 16. Tableau-statistique concernant les chemins de fer privés 11 Résumé français 11 Résumé français 11

7 Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret. 1. Banenes lengde m. v. Ved driftsårets utgang hadde alle Norges jernbaner 1) tilsammen en lengde av km. Statsbaner Privatbaner I alt Med sporvidde m km 15.8 km km»» 1.67» 171..» 4.4» 211.4»»» 1» » 25.9»»».75» 56.5» s Pr. 3. juni 1948 tilsammen km 82.1 km km Fra 1. juli 1947 er strekningen Tverrånes-Storforshei (22.5 km) av den private Dunderlandsbanen overtatt av Statsbanene. Samtidig bortfaller Dunderlandsbanen (22.8 km) som privatbane. Av Nordlandsbanen ble strekningen Grønfjelldal-Lønsdal (74.8 km) åpnet for drift den 1. desember Av denne strekning er strekningen Granfjelldal-Dunderland (15. km) åpnet for midlertidig drift fra 1. mai For øvrig er lengden av Statsbanene pr. 3. juni 1948 korrigert ved en reduksjon av lengden med (2.2 km) sammenlignet med den anførte lengde pr. 3. juni 1947 i den offisielle statistikk for Denne korreksjon skriver seg fra i årenes løp stedfunne linjeomlegginger, samt fra at lengden av de enkelte baner pr. 3. juni 1948 er anført i samsvar med de gjeldende regler for internasjonal jernbanestatistikk, idet lengden måles fra midte til midte av stasjonsbygninger m. v. Folgende strekninger betjener bare godstrafikk: Skotterud-Vestmarka 13.8 km Alnabru-Grefsen 4.3» Loenga-Alnabru 6.5» Loenga-Tøyen 4.5» Jaren-Røykenvik 6.8» Hen-Sperillen 23.9» 1) Forstadsbaner ikke medregnet. Tilsammen 59.8 km

8 t, urn miner Lengden av dobbeltspor var 59. km ved normalsporte baner. Lengden av elektrifiserte baner var uforandret fra foregående termin km (15.8 %) av Statsbanene (se side 29) og 41.7 km (5.8 %) av privatbanene (Thamshavnbanen og Rjukanbanen). Nærmere opplysninger om banetekniske forhold ni. v. er tatt med i avsnitt II tabell 7 a side Storre byggearbeider og utvidelser ved driftsbanene. Enkelte nye arbeider er satt i gang i. Både for disse og for de tidligere påbegynte arbeider har det til dels vært vanskelig å skaffe arbeidskraft og materialer. Det har vært liten tilgang på og lange leveringsfrister for utstyr og artikler, armeringsstål, konstruksjonsstål, skinner, impregnerte sviller, torvmatter ni. m. Linje og stasjoner. Følgende større arbeider pågår ved linjen: Linjen omlegges i Høgåsen og Tonsåsen tunneler på Valdresbanen og ved Skogstunnel mellom Bergseng og Lillehammer stasjoner. Tunnelutstøping i Mosby og Aukland tunneler og banetekniske arbeider i forbindelse med Vossebanens elektrifisering er under utførelse. Større utvidelser av sporanleggene pågår på Drammen, Hamar og Tretten stasjoner. Dessuten fortsetter anlegget av kryssingstasjonene Rudshøgda, Strandlykkja, Steinsrud og Skeievoll. Det er påbegynt kullosseanlegg i Ilsvika ved Trondheim og anlegg av pukk - verk ved km 237 mellom Fåvang og Ringebu stasjoner. Bygninger. En rekke tjenesteboliger er ferdige på Grong, Bestun, Neslandsvatn, Kvalaberget ved Stavanger, Grytå på Bergensbanen og Sirevåg. Det er bygget ekspedisjonshus for bussrutene på Sjøtomten i Oslo. Utvidelsen av Voss stasjonsbygning er avsluttet. I Narvik pågår arbeidet med ny stasjonsbygning og ny distriktsjefbolig. Bruer. På Sørlandsbanen Moi Stavanger ble ombyggingen fullført av bruene over Moielva, Eidselva, Fosselva og Figgjoelva, samt av flere småbruer og underganger. På Vestfoldbanen, Rorosbanen Tynset Støren og Nordlandsbanen Mosjøen Mo, samt på driftsbanene for øvrig ble ombygget flere småbruer, underganger og overgangsbruer. Det ble utbedret krigsskade på bru over Snåsavatn, ved innskifting av helt ny ståloverbygning, og på Bjerke bru ved Ask stasjon. På Hønefoss og Al stasjoner ble det innskiftet 2 meters svingskiver.

9 3 Jernbaner Skinnegangen. Arbeidet med å gjenopprette skinnegangens standard har gått framover. I løpet av året 1948 er utkjørt m 3 grus og m 3 pukk til ballast. Det er utsendt til distriktene impregnerte og uimpregnerte sviller til svillebytting. Til skinnebytting er utsendt 4 8 tonn 35 kg's skinner og 63»onn 49 kg's skinner. Disse kvanta har imidlertid ikke vært tilstrekkelige til å dekke behovet. I løpet av året er det utdannet 4 nye skinnesveisere. Antallet skinnesveisere var pr. 3. juni 1948 i alt 35. Det er utført følgende sveisearbeider i skinnegangen i løpet av året 1948: Sveisede skinneskjøter 847 stk. Påsveisede skinnekryss 571 * sporvekseltunger 93» skinneender 4 451» sliresår 655» Oppsmidde skinneender 1 281» Masseutskiftingen har det ennå ikke lykkes å drive programmessig, dels på grunn av for liten tilgang på torvbunter, dels på grunn av mangel ph arbeidskraft. Gartnervirksomheten. I 1948 ble det påbegynt 24 beplantninger, dels nye og dels omlegging av gamle. 36 tidligere påbegynte arbeider ble avsluttet eller fortsatt. På ca. 3 stasjoner ble det utført mindre beplantninger og forandringer. Gartnerpersonalet utførte i dagsverk. Det ble plantet ut 122 blomsterplanter, 3 7 stauder og 7 56 trær og busker. Geotekniske undersøkelser. En rekke arbeider er utført for Oslo Sentralstasjon i anledning av planene for tunnelforbindelsen øst vest. Diverse grunnundersøkelser er foretatt for anleggene Moi Stavanger, Nordlandsbanen Fauske Korsnes og Vestfoldbanens ombygging. Videre er det foretatt arbeider i distriktene bl. a. med ny bru over Nidelven på Trondheim stasjon. Av inntrufne større uhell i terminen som har krevet nærmere undersøkelse og behandling kan nevnes vanninnbrudd og steinras i Kvinesheitunnelen med lengere driftsstans til følge, ras i fylling ved Bekkelaget foranlediget ved fyllingsarbeid utført av Oslo Havnevesen, ras på Nordlandsbanen ved Kumernes ved Drevja stasjon som nødvendiggjorde midlertidig linjeomlegging. Det er utarbeidet regler med tilhørende dimensjoneringskurver for masseinnskifting.

10 Jernbaner 4 Elektrifisering. Ved utgangen av pågår det elektrifisering av følgende banestrekninger: Neslandsvatn Nelaug ca. 6 km. Nelaug Kristiansand» 84» Sira Egersund» 57» Opplysninger om elektrifiserte baner i drift finnes i tab. 1 c. Kronologisk oversikt over elektrifiserte banestrekninger. Sikrings- og signalanlegg: I er tatt i bruk: 1 enkelt sikringsanlegg (Heimdal). 1 provisorisk sikringsanlegg (Lillestrøm II). 2 fjernstilte elektriske håndsignalanlegg. 1 signalanlegg (Støren). Flere mindre arbeider. Under utførelse er: 13 komplette sikringsanlegg. 1 fjernstyrt komplett sikringsanlegg. Ca. 3 enkle sikringsanlegg. 5 automatiske veisignalanlegg. Diverse mindre arbeider. Svakstrømsanlegg. Den i forrige termin påbegynte nye telefonlinje av kobber mellom Dombås og Støren og den kombinerte togmeldingstelefonlinje mellom Eina og Dokka er ferdigbygget. Nytt kabelanlegg er lagt mellom Tøyen og Kjelsås istedenfor den gamle luftledningskurs. 2 nye telefonlinjer er tatt i bruk mellom Mo i Rana og Lønsdal. En del utvidelser av langlinje- og lokalkabler i Trondheim er utført til Stavne i syd og Leangen i ost. En ny banevoktertelefonlinje er under arbeid mellom Røros og Tynset. Samtidig settes det opp 2 nye tverrarmer. En ny telefonlinje av kobber er under arbeid mellom Finse og Ustaoset. Samtidig settes det opp 2 nye tverrarmer. Kabelanlegg er under arbeid mellom Nelaug Grovane Kristiansand og Kristiansand Marnardal. Ny automatsentral er tatt i bruk på Stavanger st. og automatsentralen på Trondheim st. er ferdig og tatt i bruk. Nye sentralbord er satt opp på Oslo V, Mo i Rana, Voss og på flere mindre stasjoner.

11 5 Jernbaner Mellom Oslo og Bergen er det ved hjelp av bærefrekvensutstyr laget en ny linje. Linjen går delvis på jernbanens telefonnett og delvis på Telegrafverkets. Likeledes er det for strekningen Oslo Kristiansand laget en ny direkte linje ved hjelp av bærefrekvensutstyr. Stasjonene på Solørbanen har fått direkte forbindelse med Oslo. For å bedre taleoverføringen er det mortert forsterkere på Neslandsvatn og i linjene 34 og 341 i Marnardal, samt i linje 28 på Hjerkinn. Det er dessuten montert eget strømforsyningsanlegg for forsterkerne på Neslandsvatn. Ombygging av smalsporbaner til normalt spor. a. Vestfoldbanen: Planering: Det gjenstår en del masseutskifting, drenering, sikring av rastruede skjæringsskråninger m. v. På kontoen er det i alt utført ca. 97 cy pr. 3. juni Overbygging: Mottatte skinner er utkjørt og svilleregulering har pågått. Lofting, pakking og justering av nåværende skinnegang Drammen Larvik er i det vesentlige ferdig. Ved Tønsberg Larvik gjenstår det en del ballastering. På kontoen er det i alt utført ca %. Bruer: Det gjenstår ombygging av bru over Auli elvs østre løp foruten maling av flere bruer. Stasjoner: Planering på samtlige stasjoner er på det nærmeste utført (unntatt på Horten stasjon). Det gjenstår sporomlegging og sporforlengelser på en rekke stasjoner, bl. a. på Horten, Tønsberg, Larvik og Eidanger. Videre gjenstår det innlegging av 35 kg's skinner og sporveksler i alle kryssingsspor, og utskifting av 25 kg's skinner og sporveksler med 3 kg's skinner og sporveksler i alle øvrige stasjonsspor. Oppførelse av motorvognstall på Horten og Tønsberg stasjoner er ikke påbegynt. På stasjonskontoen er det i alt utført ca. 4 %. Underganger og bruoverganger: Det er i alt utført ca. 79 % på kontoen. Telegraf: Det gjenstår bare mindre etterarbeider. b. Rorosbanen: 1. Koppang Tynset: Restarbeidene er i terminen overført til Hamar distrikt. 2. Tynset Støren: Planering: Utmuringen av Drøya tunnel er gjort ferdig. Videre er det utført en del andre utmuringer på linjen. Likeså er det utført en del masseutskifting. Overbygging: Skinnegangen ble trukket på endelig plass på forskjellige strekninger, likesom den enkelte steder ble ettergruset og løftet. Bruer: Arbeidet med Støren bru ble igangsatt vinteren, og stoping av pillarer er påbegynt.

12 Jernbaner 6 Underganger og bruoverganger: Flere underganger er ferdigmuret. For bruovergang km ved Grytebekk i Alen ble stålkonstruksjonen montert ferdig i oktober Veitilsluttinger til underganger og bruoverganger ble gjort ferdig flere steder. c. Nelaug Treungen: Planering: På grunn av manglende arbeidskraft er planeringsarbeidene bare blitt drevet i mindre utstrekning. Overbygging: Utkjøring av ballastgrus og maskinpakking av grus har vært utført. Bruer: Fullførelse av gjenstående utbedringsarbeider ved bru over Katteråselven har måttet utstå på grunn av ugunstige vannstandsforhold. Stasjoner: På Treungen stasjon er det støpt 2 vognstoppere. Et sløyfespor på Tjønnefoss stasjon er forlenget 3 m. 3. Anvendt kapital. Den kapital som er nedlagt i statsbanedrif ten er i øket med mill, kroner som fordeler seg således: Rørosbanens ombygging mill kr Vestfoldbanens»»» 5.36 Hardangerbana ( Voss Eidebanen)»».66 Østfoldbanens elektrifisering»».17 Ombygging Nelaug Treungen»».25 Sørlandsbanen: Kristiansand Moi»» Moi---Stavanger»» Nordlandsbanen: Grong Mo» 4.52 Flåmsbana»» Utvidelser og anskaffelser ved jernbaner i drift» 1.48 Tilsammen mill. kr Fragår for salg av grunn m. v.»».97 Rest mill. kr Om anvendt kapital er nærmere opplysninger tatt inn i tabellene 2 og Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (statsbudsjettet kap. 111) følgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i de to siste budsjetterminer-

13 7 Jernbaner Inntekter kr Utgifter Overskudd ± Heri er regnet med folgende beløp som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Statsbanenes Biltransport i Oslo kr Bildrift Tilsammen» Utgifter Renter av Bratsbergbanens lån av Statsbanenes pensjonskasse kr Avsetting til amortiseringsfond for Bratsbergbanen Avsetting til reservefond for Bratsbergbanen Renter av Bratsbergbanens lån til elektrifisering Utbytte til Norsk Transportaktieselskab av stamaksjer i Bratsbergbanen Leie av rullende materiell Utgifter ved Statsbanenes Biltransport i Oslo Utgifter ved bildrift Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen Avsetting til fornyelsesf ond vedr. andre aktiva Gjenoppbyggingsarbeider Renter m. v ± Tilsammen» Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter fås folgende resultat av den egentlige jernbanedrift:

14 Jernbaner 8 Inntekter av Reisende kr Reisegods Post Fraktgods og ilgods Levende dyr Andre inntekter Tilsammen..» Utgifter Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes Statsbanenes drift) kr Utgifter til distriktene: J I. Jernveiens bevoktning og vedlikehold »II. Konduktørtjeneste »» Vogners renhold, oppvarming og belysning m. v Vedlikehold av vogner m. v »» Visitasjon og smøring av vogner» » III. Drift av lokomotiver og motorvogner» Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner » IV. Ekspedisjonssteder » V. Telegraf- og telefonvedlikehold » VI. Distriktsadministrasjon » VII. Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v Avsetting til fornyelsesf ond Forskjellige utgifter Tilsammen Overskudd av jernbanedriften I nedenst5,ende driftsår har den gjennomsnittlige inntekt pr. personkm og godstonnkm (ekskl. Ofotbanen) stilt seg således: Inntekt i øre Driftsår Pr. personkm Pr. tonnkm

15 9 Jernbaner Utgifter til drift av lokomotiver og motorvogner har gjennomsnittlig utgjort: Ore pr. kjørte kilometer. Driftsålr Damplokomotiver Elektr. lokomotiver og motorvogner Diesel lokomotiver Herav Herav Herav I alt kull I alt el. strøm I alt I alt olje Andre motorvogner Herav brensel ) ) ) ) Kull og ved. 2) Kull og brenselolje. Nærmere opplysninger om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell er tatt inn i tabell 6. De årlige utgifter til jernveiens vedlikehold og bevoktning utgjorde i gjennomsnitt pr. km midlere driftslengde: kr » 7 428» Nærmere opplysninger om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold er tatt inn i tabell 7 b s. 47.

16 Jernbaner 1 5. Trafikk. Folgende tabell viser Statsbanenes trafikk i sammenlignet med og Driftsytelse. Midlere driftslengde, km Trafikktogkilometer, antall pr. km driftslengde, antall pr. dag og km»» Akselkilometer, antall pr. km driftslengde, antall Gjennomsnittlig togstørrelse, aksler Personbefordring. Antall reiser i alt »» pr. km driftslengde Personkilometer i alt pr. km driftslengde Midlere reiselengde, km Gjennomsnittlig utnytting av plassene, pst Inntekt pr. personkm, ore 8. 6,3 7. Godsbefordring. a. Inkl, malm på Ofotbanen: Tonn ilgods og fraktgods » pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km driftslengde, tusen b. Ekskl, malm på Ofotbanen: Tonn ilgods og fraktgods » pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km driftslengde, tusen Midlere transportlengde, km Vognutnytting, pst Inntekt pr. tonnkilometer, ore

17 11 Jernbaner Folgende sammenstilling viser hvordan reisetrafikken til og fra utlandet (antall reiser) har utviklet sig over de forskjellige grensestasjoner i sammenlignet med og Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassij aure Folgende tabell viser hvordan transportmengden av vognlastgods har fordelt seg pa de forskjellige vareslag. Malmtrafikken på Ofotbanen er ikke regnet med Fraktgods i vognlaster: Animalske fødemidler tusen tonn Rotfrukter og grønnsaker s s Korn, gryn og erter s s Mel» s Kraftfôrstoffer» s Høy og halm»» Gjødning, naturlig s s Kunstgjødning»» Jern og stål s s Salt, soda, lut, syrer osv. s s Teglverksprodukter, bearbeidet stein, kalk, sement osv. s s Malm, kis og andre mineraler s s Kull og koks s s Mineraloljer s s Jord og ubearbeidet stein s s Trelast, skåren s s » rund s s » avfall og ved s s Trem asse og cellulose, torr» s »» vat» s Papp og papir s s Statsbanenes egne transporter» øvrige varer s s Tilsammen Ilgods i vognlaster: Sild og fisk tusen tonn øvrige varer» Tilsammen Vognlastgods i alt tusen tonn Malmtrafikken på Ofotbanen utgjorde henholdsvis, 5 952, og tusen tonn.

18 Jernbaner Vesentlige endringer i togplanen. Stromrasjonering. På grunn av liten nedbørsmengde sommeren 1947 ble det fra høsten samme år innført strømrasjonering med derav følgende innstilling av tog på de elektrisk drevne baner. Fra 15. oktober 1947 ble en del forstadstog og enkelte godstog innstilt i Oslo og Drammen distrikter. Ekspresstogene mellom Oslo O. og Halden ble innstilt enkelte dager i uken. En måned senere ble dessuten ekspresstogene mellom Oslo V. og Skien helt innstilt. Fra 1. april 1948 ble kjøringen av de innstilte tog etter hvert gjenopptatt. Kjøringen av ekspresstogene mellom Oslo V. og Skien ble dog først gjenopptatt fra og med 9. mai Kullsituasjonen. På grunn av den vanskelige kullsituasjon ble det fra 22. januar 1948 innstilt en del dampdrevne tog på Hovedbanen, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og østre linje av Ostfoldbanen. Kjøringen av en del av de innstilte tog ble gjenopptatt fra påsken Enkelte tog var innstilt rutesesongen ut. 7. Takstendringer. Persontrafikken. Fra 1. juli 1947 er befordringsskatten til staten (krigstilleggsavgiften) opphevet. Denne skatt var 5 % for 1. og 2. klasse og 25 % for 3. klasse på alminnelige enkeltbilletter. Samtidig ble billettprisene tilsvarende forhøyet. Mens de reisende således betaler uforandrede beløp, er statens inntekter av befordringsskatten bortfalt og Statsbanenes inntekter tilsvarende øket. Fra 1. juli 1947 er takstene for alminnelig reisegods forhøyet med 2 /,, og for hunder som reisegods med fra 1 til 25 % avhengig av avstanden. Godstrafikken. Fra 1. juli 1947 ble fraktene (herunder minstefrakter og tillegg for sendinger med frakt å betale ved mottakelsen) for ilgods, fraktgods, ekspressgods, lokalgods og levende dyr forhøyet med 25 %. Forhøyelsen omfattet dessuten alle avgifter med unntagelse av etterkravsprovisjon, oppholdsleie for vogner, godshusleie og utkjøringsavgifter. Standardfraktene ble sløyfet. Grunnlaget for fraktberegningsvekten for stykkgods ble endret fra: «virkelig vekt (brutto), dog minst 1 kg pr. 8 din3 som godset måler» til «virkelig vekt (brutto), dog minst 1 kg pr. 5 dm3 som godset måler». For de vareslag som i godsinndelingen har betegnelsen «lett gods» ble grunnlaget for fraktberegningsvekten som stykkgods endret fra «godsets vekt forhøyet med 5 %, men minst 1 kg for hver 8 dm3 som godset måler» til godsets vekt forhøyet med 1 %, men minst 1 kg for hver 5 dm3 som godset måler».

19 13 Jernbaner 8. Rullende materiell. I er tilkommet følgende av nytt normalsporet materiell: 2 elektriske lokomotiver. 5 skiftelokomotiver (damplokomotiver) akslede personvogner akslede godsvogner. Statsbanene har dessuten overtatt fra Dunderlandsbanen 1 damplokomotiver (tanklokomotiver) og 2 spesialgodsvogner (hvorav 1 disponeres til internt bruk). Fra Belgia er anskaffet 3 roterende snøploger som er ombygget til bruk ved Nordlandsbanen. 1 2-akslet godsvogn er Ott over fra internt bruk til trafikken og 1 2-akslet reisegodsvogn er overført til godsvognparken. I er utrangert følgende av det normalsporte materiell: 1 damplokomotiv. 3 2-akslede personvogner. 5 2-akslede reisegodsvogner akslede godsvogner. 1 2-akslet internt benyttet godsvogn. I er overført fra trafikken til internt bruk 11 4-akslede personvogner og 7 2-akslede godsvogner. Dessuten benyttes 2 godsvogner (1 2-akslet og 1 4-akslet) som redskapsvogner. 2 4-akslede personvogner og 1 4-akslet post- og reisegodsvogn er ombygget til sanitetsvogner. 2 4-akslede personvogner er ombygget til post- og reisegodsvogner. 5 lukkede godsvogner er ombygget til kassevogner akslede og 2 4-akslede plattformvogner er ombygget til tankvogner. 182 godsvogner er utstyrt med komplett trykkluftbremse. Det er hittil innredet sykekupé i 38 personvogner (med innf6ring gjennom bagasjerom). 3 post- og reisegodsvogner har sykeavdeling. I 16 personvogner er lysanlegget modernisert og 7 personvogner er blitt utstyrt med elektrisk oppvarming. Det er foretatt forsterkning av draginnretningene pa, 66 vogner (tidligere er vogners draginnretning forsterket). I er utrangert følgende av det smalsporte materiell: 1 damplokomotiv. 4 2-akslede bensinmotorvogner. 2 4-akslede personvogner. 2 4-akslede post- og reisegodsvogner. 7 2-akslede godsvogner. 2 vogner for internt bruk (inspeksjonsmotorvogner). 2

20 Jernbaner 14 Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse pr. 3. juni 1948: a. Lokomotiver. Med 2 Med 3 Med 4 Med 5 Med 6 drivaksler Sum i) Inkl. 112 tidl, tyske lokomotiver. Normalsporte Smalsporte I alt b. Motorvogner. Normalsporte damplokomotiver )119 1 ) 55 Smalsporte dam.plokom o- fiver Sum damplokomotiver Normalsp. elektr. lok diesellokomotiv 1 1 I alt Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner Elektriske kontaktledningsvogner Sum vogner Antall sitteplasser 2-aksl. 4-aksl. 2-aksl. 4-aksl. 4 -aksl. I alt pr. aksel 4 1 ) ) ) Inkl 8 dieselmotorvogner tilhørende ekspresstogsettene, 6 tidligere tyske dieselelektriske motorvogner og 5 tidligere tyske dieselmotorvogner. 2) Inkl. 4 elektriske motorvogner tilhørende ekspresstogsettene. c. Personvogner, postvogner og reisegodsvogner. cd ce c.;,cwo Antall vogner A 1 d 1 i1 Personvogner Postvogner Reisegodsvogner, 4 cd &I 4 4 Antall sitteplasser i personvognene Antall aksler Sum i alt I alt Pr. aksel Normalsporte Smalsporte I alt 1)63 2 ) 5 3) ) ) Inkl. 22 tidligere tyske personvogner. 2) Tidligere tyske personvogner. 3) Inkl. 12 styre- og mellomvogner tilhørende ekspresstogsettene og inkl. 9 tidligere tyske personvogner. 4) Inkl. 5 tidligere tyske reisegodsvogner.

21 15 Jernbaner d. Godsvogner. Antall vogner 2-aksl. 4-aksl. 6-aksl. Sum Antall aksler i alt Lasteevne i tonn I alt Pr. aksel Normalsporte Smalsporte I alt ) ) inkl tidligere tyske godsvogner. Pr. 3. juni 1948 er i alt folgende normalsporte materiell utstyrt med trykkluftbremser : Ca. 63 elektriske lokomotiver. 313 damplokomotiver (medregnet lokomotiver som bare har pumpe og gjennomgående ledning). 864 personvogner (hvorav ca. 17 med bare ledning). 21 reisegodsvogner (hvorav ca. 84 med bare ledning).» 3435 godsvogner med komplett trykkluftbremse.» 4277 godsvogner med bare ledning for trykkluftbremse. Driftsår Medgått i terminen 9. Verksteddriften. Totale utgifter Av de totale utgifter utgjør : Verkstedenes Utgift i fellesutgifter Materialer forhold til Utgift i medgått forrige forhold til for vedlikehold termin forrige I alt Oppg. + termin av lok. I alt Nedg. --:- Oppg. + og vogner Nedg. --- Lønninger til verk. stedarbeidere Herav akkordoverskudd Gjen - nom - snittlig antall arb ei el-- dere kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. i For inngår reguleringstillegg med kr » ,)»» »»»»

22 Jernbaner Forrådsvirksomheten. Artikkel Enhet Beholdfling pr. "/, 1947 Tilgang i Sum Avgang i Beholdlung Pr' 3/ Drivstoff er: Kull Tonn Bensin Ltr Dieselolje (solar)» Ved for lokomotivfyring Favn Ved for generatordrift HI Trekull for generatordrift» Smøreoljer: Rork mineralolje Ltr Sylinderolje for overhetet damp» Sylinderolje for våtdamp» Smøreolje for bensinmotorvogn» Smøreolje for dieselmotorvogn» rransformatorolje» ! Kompressor- og dynamoolje s Diverse: rinn Kg Bly i blokker» Bly i plater» Antimon» Lagermetall for lokomotiver og personvogner (tinnbasis)» Lagermetall for godsvogner (på blybasis).» Tern og stål (stang-, vinkel-, profilplater). Tonn fern- og stålstøpegods» Sement Sek Trevirke: 'Skurtømmer m Sviller Stkr Veksel- og brusviller 1.m Skårne og hovlede materialer. Stdr Ledningsstolper Stkr [mpregneringsolje. Kg Antall uniformspliktige tjenestemenn den 3. juni Brutto utgifter til uniformering i kr Personalets samlede fradrag for uniformer i»

23 17 Jern baner 11. Storre driftsuhell, skader ved flom, ras m. v. Den 25. august 1947 brant 3 mål skog ved km mellom Grovane og Oggevatn. Større hjelpemannskap og militær hjelp måtte tilkalles. Den 1. september 1947 var det på Oslo. kollisjon mellom tog nr og et kipptog. Motorvogn og 5 godsvogner ble skadet. Togekspeditøren hadde ikke fulgt bestemmelsene for sikkerhetstjenesten. Den 26. september 1947 kjørte tog nr. 187 inn i grustog litra G8 i spor nr. 2 på Spydeberg. En reisende ble kvestet. Det oppsto en del skade på lokomotivene og 2 personvogner. Uhellet var forårsaket ved at sporskifteren (konduktøraspirant) hadde lagt sporvekselen for innkjør til besatt spor. Den 3. september 1947 brant ca. 4 mål skog ved km 144 ved Gulsvik. Årsaken var gnister fra tog. Den 2. oktober 1947 raste linjen ut ved km mellom Drevja og Toven. Linjen var sperret i ea. 14 dager. Overføring av reisende, post og reisegods foregikk med busser. Den 11. november 1947 ble Co-vogn nr. 968 totalskadet ved brann på Hønefoss stasjon. Varmtvannsanlegget var fyrt opp uten at vann var fylt på. Den 27. november 1947 fikk S. J.-malmvogn nr. 32 akselbrudd ved Sildvik stasjons østre ende. 11 vogner sporet av og skadet skinnegang og 2 sporveksler. Skaden var betydelig. Den 28. november 1947 støtte ekspresstog nr. 3 mot et løslokomotiv på Sarpsborg stasjon. Noen personer ble lettere såret. Det oppsto en del materiell skade. Årsaken til uhellet var at loslokomotivet skulle kjøre fra spor nr. 3 til spor nr. 4 og kom ut i tog nr. 3's togvei. Den 6. januar 1948 kjørte tog nr mot endebuffer i spor nr. 3 på Oslo. 2 G-vogner ble smadret og motorvognens understell revet av. 3 personer ble lettere såret. De automatiske bremseetterstillere sviktet på grunn av isbelegg på bremseklossene. Den 13. januar 1948 gikk det et steinras over linjen ved Hvalstad. Linjen var sperret i ea. 5 timer. Persontrafikken ble avviklet ved hjelp av biler. Årsaken til utrasingen var sprengning for dobbeltsporanlegget i dårlig fjell. Den 3. mars 1948 ble tog nr. 281 sporet av ved km 42.1 mellom Odnes og Dokka. 6 reisende ble lettere såret. 2 boggievogner veltet. Det oppsto stor skade på vogner og skinnegang. Den sannsynlige årsak var slitte skinner. Den 3. april 1948 gikk det et ras midt i Kvinesheitunnelen, km mellom Snartemo og Sandvatn. Linjen var sperret i tiden 3. april-26. juni Reisende, post og reisegods ble befordret i busser. Den 1. april 1948 gikk tog nr av sporet ved km 468 mellom Langlete og Reitstøa. 6 vogner veltet ut i elven. 6 m skinnegang ble revet opp. Det oppsto betydelig skade på gods og materiell. Den 15. april 1948 ble 7 godsvogner sporet av i tog nr. 352 ved Lesja stasjon. 8 skinner og 1 sporveksel måtte byttes ut. Vognene ble en del skadet. Årsaken var forskyvning av hjulsentrene på en tysk vogn.

24 Jernbaner 18 Den 27. april 1948 brant 5-8 mål ungskog mellom Vallekilen og Amli. Årsaken var antendelse ved gnister fra lokomotiv. Den 15. mai 1948 sporet 2 kullvogner og 1 F-vogn av like sør for Evje antagelig på grunn av en brukken akselkasse. 6-7 m skinnegang ble revet opp. Den mai 1948 brant snøoverbygget ved km mellom Ustaoset og Haugastøl. 76 m av bygget, 1 sviller og 6 skinner ble ødelagt. 12. Bildrift. a. Statsbanenes Biltransport i Oslo. Avdelingen disponerte pr. 3. juni lastebiler hvorav 1 elektrisk drevet, og 3 personbiler. Det ble i transportert i alt kolli ilgods og fraktgods mot i alt kolli i Dessuten er det besørget transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i stilt seg således: Inntekter kr Utgifter» Driftsoverskudd kr Renter kr Amortisasjon 33.» Nettooverskudd kr b. Bilrutedrift.. Aurskog-Hedandbanens bilruter ble den 1. april 1948 utvidet med bilruten Romskog Oslo. Bilruten Lillehammer Ringebu ble den 3. mai 1948 forlenget til Vinstra. Statsbanene 4-rafikerte 3. juni 1948 følgende bilruter: 1. Aurskog Hølandbanens bilruter. 2. Horten Tønsberg. 3. Karmøyr uten. 4. Lillehammer Vinstra. 5. Lågendalsruten. 6. Odal Eidsvollruten. 7. Selburuten. 8. Stavanger] utene. 9. Trondheimsrutene. 1. Andalsnes-- Ålesund (godstrafikk). 11. Ås Drøbak. 12. Bilruten i Kristiansand (godsrute).

25 19 Jernbaner Av driftsresultatene for med tilsvarende tall for hitsettes: Rutelengde ved terminens utgang km Antall biler stk » tilhengere s Bilkilometer tusen Antall reisende» Personkilometer» Godstrafikk, tonn» » tonnkm» Inntekter i alt kr Utgifter»»» Herav avsatt til fornyelsesfond» Overskudd» Gjennomsnittstall : Inntekt pr. personkm ore »» tonnkm» 74 78»» bilkm» Utgift»» * c. Bergen Hardanger Billag A/s. I henhold til stortingsbeslutning av 11. juni 1932 deltar Statsbanene i dette selskap som ble stiftet 22. juni Av aksjekapitalen, kr. 9, har Statsbanene tilskutt kr. 6. I 1947 er opprettet en pensjonsordning for billagets sjåfører og verkstedarbeidere. Bergen Hardanger Billag A/S' pensjonsfond utgjorde pr. 31. desember 1947 kr ,99. Av driftsresultatet for 1947 sammenlignet med 1946 hitsettes: Antall reisende » bilkilometer » personkilometer Godstrafikk, tonn Inntekter kr Utgifter» l 12 Overskudd» Avskriving på bilene» Utbytte til aksjonærene (5 %)» Inntekt pr. bilkm ore Utgift»»» 17 18

26 Jernbaner D/S «Bruse». Siden overtagelsen av D/S Bruse II har driften gitt følgende overskudd: Fra overtagelsen 21. oktober 1933 til utgangen av 1934 kr » » » Bruse II krigsforlist i november » ± » ± » » ± Delvis assuranse for Bruse II kr ±. verdien av samme» (Bruse III innkjøpt i mars 1947)» Angående D/S Bruses fond se under avsnitt Oversikt over banenes fond. Fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner inkl. Of o t banen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt kr Godskrevet for inntekt ved salg av utrangert materiell samt for mindreutgift ved avsluttede forføyninger Overført til utvidelser og forbedringer » Av fondet ble det i terminen disponert til forskjellige forføyninger: Av den faste del av fondet kr. Av den anvendelige del av fondet» som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Tilsammen kr » Rest kr

27 21 Jernbaner Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen Fondet utgjorde pr. 3. juni kr Tilkommer i : Avsatt Tilsammen kr som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni D/S Bruses fond. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt» Rest kr som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Fornyelsesf ond for bildriften. Fondene utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt kr Salg av utrangert materiell» Tilsammen kr Anvendt i >> Rest kr som utgjorde fondenes beholdning pr. 3. juni Fornyelsesfond for andre aktiva. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt Tilsammen kr Anvendt i s som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Rest kr

28 Jernbaner 2 2 Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøy ruten. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt Tilsammen kr Anvendt i» 15. som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Rest kr Amortiseringsf ond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Renter Avsatt Tilsammen kr som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Reservefond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt» Ubrukte midler av avsatte beløp Tilsammen kr I terminen ble utredet til: Andel i brannskader kr Avdrag pa lån til Norsk Hydros pensjonskasse til banens elektrifisering Utmuring av tunneler Sporutvidelse på Tinnoset st.» 7. Ominnredning av godsekspedisjon på Notodden stasjon som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Rest kr

29 23 Jernbaner Garantifond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Renter som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Tilsammen kr Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer i : Avsatt kr Fragår for utbetalte ansvarsskader som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni Rest kr Materialfondet for samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 3. juni 1947 kr Tilkommer Beholdning pr. 3. juni 1948 kr Materialbeholdninger (heri sagbruk, impregneringsverk m. v. kr )» Udisponert av fondet pr. 3. juni 1948 kr Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet er i terminen overført til fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner. 15. Personale. Pr. 3. juni 1948 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjørende ekstrapersonale ved statsbanedriften mot pr. 3. juni 1947.

30 Jernbaner 24 Personalantallet fordeler seg på de forskjellige tjenestegrupper således: Fast Ekstra Tilsammen ao/ n/ / / / ,/ Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Konduktørtjeneste Linjetjeneste Elektrotjeneste Verkstedtjeneste Forrådstjeneste Bildrift Tilsammen Ved Jernbaneskolen er det uteksaminert følgende antall elever: Gjennomsnitt av de 5 foregående år Trafikkelever Konduktørelever Fvrbøterelever Banevokterelever Tilsammen Nærmere opplysninger om personalforhold er tatt inn i tabellene 13 a-13 e. Tabell 14 gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensjonskasser og hjelpekasser. 16. Statens jernbaneanlegg. Ved utgangen av forelå Stortingets vedtak om de på s. 25 nevnte statsbaneanlegg som ennå ikke var åpnet for duft i den utstrekning planene forutsetter. Det henvises for øvrig til Stortingsvedtak av november 1923 om en ny jernbaneplan som omfatter en rekke anlegg (jfr. innst. S LXXX 1923 og St. forh. 1923, side ). Ved anleggsadministrasjonen var det pr. 3. juni 1948 fast ansatt 198 funksjonærer. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke var i 2 86 mann1) mot 3 47 mann 2) i ) Hertil ca. 32 namn hos private entreprenører. 2)»» 16»»»

31 c)t 25 CC r- - N N,-,N c) c) IO C 1:11--- co co az c-.:, to C. -1 C> A-,--1 c),:n :5'1 --, C> N cn,.., s ,--I P-1,ti 1 Cl C D GO W... D C Cl VD C r,.. ol GI = CC CC Cl Cl CC Cl CC CC 14 CC CC CC ; Jernbaner 'cl cd ;-t O Cc E O o Cc.o<a `C) o ) GO > Cl C Cl -, , Cd C> Cle CS>,-1 r c.-1.--i r-4 C>.41 - <-?:, <..5,.sp -T.,' D.. CD.. I - C 7) _.. "ÔD bl)c g 1--. r..cg " 6 pq 1..., c I to 61 I ci `) I g'..) -z:s ca cu cu ce ea P:1. ca o -,x, 14,o -W ca F- d d I Cd I '-' O r, u) I CD E "g AO PZ I rn 4, cn I g I E E / >.-4 d co -,- ca Zi 6 ei A cn A ta. - E V.' --,32- <.... CC CC.? -c -t cc -6,3 be be O ;- be cd.7,4' I -, r4.1 z r/2 g E o -x ca, 47, CO C. 1-1 I-: Vt L : 7.8 ci ci 6 o,.. Cl,-,,-, ci cl --- Cl C't ce I 17 bo c(3 - -= o 7a tg' E - ce to74 *.,772 o ": t A g z zgrn o cd a.c - 5., z O c/d o co - C C ""zt, :$ -, ecadc`" x g ce :1 E ml, " 4,rx" r =1 <11-1T.:1-1 CmC ipc14 co ---. ml CM 2.14 ci5 ' -14 cz Do

32 Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell 1 a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter. I denne tabell er anført lengden av distrikter og baner pr. 3. juni Distrikt Baner Banestrekninger (nummerert etter tab. 1 b) Oslo 94.1 km Hovedbanen 74.9 km 1 Ostfoldbanen 249.7» 17, 18, 26 Gjøvikbanen 31.1)» 35, 36, 37, 41, 42, 43, 44, 53 Kongsvingerbanen )» 2, 5, 32, 59 Solo rbanen 94.3» 29, 55 Drammen 636.7» Drammenbanen Vestfoldbanen , 22, 23 Porsgrunn-Brevikbanen , 31 Bratsbergbanen , 52, 61, 62 Nordagutu Lunde , 66, 68 Randsfj ordbanen , 7, 9, 11, 6, 69 Numedalsbanen Hamar 61.1» Eidsvoll-Dombasbanen , 3, 33, 57 Raumabanen Hamar Tynset , 8, 12, 15 delv. Trondheim o Tynset Støren , 14, 15 delv. Dovrebanen , 28, 63 Meråkerbanen Nordlandsbanen , 39, 45, 47, 48, 7, 73, 74, 78, 8, 81, ,84,88, 89 Stavanger o Stvgr. Flekkefj.banen , 46, 67, 86, 87 Bergen 45.4» Bergensbanen , 5, 51, 54, 75, 79 Kristiansand » Sørlandsbanen , 49, 56, 58, 72, 76, 77, 85 Narvik 41.9» Ofotbanen i) Inkl. Valdresbanen 17.9 km. 2) Inkl Aurskog Holandbanen 56.5 km. Lengden av de enkelte distrikter og baner pr. 3. juni 1948 er korrigert sammenliknet med lengdene pr. 3. juni 1947 i den offisielle statistikk for driftsåret Korreksjonen skriver seg fra i årenes løp stedfunne linjeomlegginger samt fra at lengden av de enkelte distrikter og baner pr. 3. juni 1948 er anført i samsvar med de gjeldende regler for internasjonal jernbanestatistikk, idet lengden måles fra midte til midte av stasjonsbygfinger in. v.

33 27 Jernbaner _- Tabell i b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning 1. Oslo-Eidsvoll 1), 2) 2. Lillestrøm-Kongsv 3. Hamar-Grundset 4. Trondheim-Støren.. 5. Kongsv.-Riksgr 6. Drammen-Vikersund 7. Vikersund-Randsfj.. 8. Grundset-Åmot 9. Hokksund-Kongsberg 1. Oslo-Drammen 2), 3 ) 11. Vikers.-Kroderen 12. Åmot-Koppang 13. Støren-Singsås 14. Singsås-Røros 15 Roros-Koppang 16. Stv.ger-Egersund 17. Oslo-Halden2), 4) 18. Halden-Riksgr. 19. Eidsvoll-Hamar. 2. Tr ondheim-riksgr Drammen-Larvik 22. Skoppum -Horten Larvik-Eidanger 24. Eidanger- Porsgrunn 25. Porsgrunn-Skien 26. Ski-Mysen-Sarpsborg 27. Bergen-Voss 28. Omlegging: Trondheim-Selsbakk 29. Kongsvinger-Flisa 3. Hamar-Tretten 31. Eidanger-Brevik 32. Serumsand-Skulerud 33. Tretten-Otta 34. Kr.sand-Byglandsfj. 35. Grefsen-Jaren 36. Jaren-Røykenvik 37. Alnabru-Grefsen 38. Hell-Stjørdal 39. Stjørdal-Levanger 4. Narvik havn-riksgr. 41. Jaren-Gjøvik 42. Oslo-Grefsen 2) 43. Reinsvoll-Skreia 44. Eina-Fagernes Vedtatt av Stortinget Åpnet.Opp: rileni,rigez km Sporvidde oppon - Delig Ombygd til normal fra 15 / / Normal 3/ / «- -«- 6/ Smal 'In / o- 28/ Normal 15 11/ /, ,1 Smal 1/ o- 12/ «- -<c- 16/ / o- 7/ J 11/ i 9/ o- 11/ tog 'A 1871 J 11 16/ / / /, /, o- 1/ / 3/ o- 7/ «- 4/ «- 1 -«- "/, « /io o- 1 3/, / «- V, / / Normal of 7/ Jog f i://i: « «- 8 / /, Smal -«- -o «- -s / / «- -«--t 3.4 -«- 16/ «- -« »-- -o- 5/ «- 79. Normal 9 / / Smal 11/ / / _ 8 2 / /, 189 3/ Normal -8-15/ s- 4/ / Smal 16/ /, ) 18/ 1, Smal*) 8/ / Normal -o- 27/ Smal 6) 2/ "A, Normal --o-- -« «- 23/1899 -o «- 1/ «- 5 29/ o- 15/ /, /, / s- 2/ « <1-6/1897 -o «-, "/, ) -« «- Statsbane fra 4/ / /, ) Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra '4 193 og fra Oslo 1/ Godsspor Alnabru -Oslo (Loenga) tatt i bruk V, ) Forbindelsesbane (havnebane) mellom Oslo. og Oslo V. er åpnet 13/21 197, se driftsberetningen for 197-8, innledningen, side I. 3) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra "/, ) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra 1 / 1924, Oslo-Bekkelaget fra 15/8 1929, Ljan- Kolbotn fra 6/, 1936 og Kolbotn-Ski fra 14/ ) Åpnet i 3 parseller: Kvevli-Bjørkelangen "/ 1896, Bjørkelangen-Skulerud 15/ og Kvevli-Sørumsand 7/ 1, ) Kristiansand-Grovane (2. km) normalt spor fra "A ) Åpnet i 4 parseller: Eina-Dokka 22/11 192, Dokka-Tonsåsen 1/ , Tonsåsen -Aurdal 11/2 195 og Aurdal-Fagernes ' 1/ *) 75 mm.