E14 Fornes Sona bru, ROS analyse, skred

Transkript

1 RAPPORT E14 Fornes Sona bru, ROS analyse, skred OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE E14 Fornes Sona DATO / REVISJON: 28. september 2016 / 01 DOKUMENTKODE: RIGberg RAP 002_rev01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 2 av 30

3 RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 3 av 30

4 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIGberg RAP E14 Fornes Sona bru 002_rev01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Audun Andersen KONTAKTPERSON Arnfinn Tangstad UTARBEIDET AV Audun Andersen KOORDINATER SONE: 3 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 3014 Midt Bergteknikk SAMMENDRAG Statens vegvesen Region midt skal utarbeide reguleringsplan for strekningen Hp03 km 3,580 km 7,930, fra Fornes til Sona bru, langs E14 i Nord Trøndelag. Plan og bygningslovens 4 3, Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse, stiller krav om at det skal gjennomføres en vurdering av alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. I denne forbindelse er Multiconsult ASA engasjert for å vurdere skredrisikoen langs strekningen. Multiconsult har også utarbeidet ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan [12]. ROS analysen er utarbeidet med hensyn på skredfare, og tar ikke for seg andre forhold som skal inngå i en fullstendig ROS analyse. Sannsynlighetsestimatene for skredhendelser gitt i denne rapporten er basert på NVEs aktsomhetskart, topografiske kart med ekvidistanse 1 m, ortofoto, klimastatistikk og befaringer i felt. Vegstrekningen omfattet av reguleringsplanen, fra profilnummer 3600 til 7900, er delt inn i fire enhetsstrekninger, hver på ca. 1 km. Den samlede sannsynligheten for skred på veg er estimert for hver enhetstrekning. Gitt den aktuelle årsdøgntrafikken er akseptabel sannsynlighet for skred per enhetsstrekning 1/50. Ved en skredsannsynlighet på mellom 1/50 og 1/20 må det vurderes om risikoreduserende tiltak skal iverksettes. Grunne løsmasseskred i områder med liten overdekning er vanskelige å forutse. Årsaken til at den samlede sannsynligheten for leir og jordskred likevel ikke er vurdert til større enn 1,5/100 for noen av enhetsstrekningene er at det kun er få partier hvor det vurderes sannsynlig at slike skred kan medføre stengt veg. Samlet sannsynlighet for skred overstiger ikke 1/50 for noen av de fire enhetsstrekningene. Dette forutsetter imidlertid rensk ovenfor bergskjæringen langs enhetsstrekning 1, som beskrevet for lokalitet 1 i ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan [12]. Basert på dette er det ikke nødvendig med tiltak for reduksjon av skredrisikoen langs den aktuelle strekningen Mindre endringer i tekst som følge av ending i prosjektert linjeføring og vegbredde Audun Andersen Solveig Vassenden Sverre Hagen Audun Andersen Henki Ødegaard Sverre Hagen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 23 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Krav til ROS analyse Forutsetninger Definisjoner Skredhendelser Trafikkmengde Enhetsstrekning Skredpunkt Risikoakseptkriterier Akseptkriterier for skred på veg Konsekvensklasser Sannsynlighetsklasser Beskrivelse av strekningen Trafikkmengde og risikoaksept Skredfare Temperatur, vind, nedbør og snødybde Befaringsobservasjoner Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Enhetsstrekning Klima og vegetasjon Klima Snøforhold Vegetasjon og vernskog Vurdering av skredfare Snøskred Værforhold Observasjoner Sannsynlighet for snøskred Flomskred Observasjoner Sannsynlighet for flomskred Sørpeskred Observasjoner Sannsynlighet for sørpeskred Jordskred Observasjoner Sannsynlighet for jordskred Leirskred Observasjoner Sannsynlighet for leirskred Løsmasseskred generelt Steinras og steinskred Steinsprang Observasjoner Simuleringer Sannsynlighet for steinsprang Diskusjon Konklusjon Kilder RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 5 av 30

6 1 Innledning Vedlegg 1. Ortofoto 2. Værdata 3. Resultater, simulering av steinsprang 4. Simulerte steinsprangprofiler inntegnet på kart RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 6 av 30

7 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region midt skal utarbeide reguleringsplan for strekningen Hp03 km 3,580 km 7,930, fra Fornes til Sona bru, langs E14 i Nord Trøndelag. Se Figur 1 og Figur 2. Foreliggende rapport er en revisjon av RIGbert RAP 002 [13]. Revisjonen kommer som følge av endring av prosjektert vegstandard, samt endringer i linjeføring for deler av strekningen. Endringene som er gjort i linjen medfører ikke at prosjektert veg føres vesentlig nærmere sidebratt terreng enn det som ble lagt til grunn i opprinnelig rapport [13]. Øvrige betingelser, som trafikkmengde risikoaksept, etc. er heller ikke endret. Innholdet i foreliggende rapport er derfor i all vesentlighet identisk med opprinnelig rapport. Figur 1. Oversiktskart [1]. Den aktuelle strekningen er innrammet av rødt rektangel. 1.2 Krav til ROS analyse Plan og bygningslovens 4 3, Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse, stiller krav om at det skal gjennomføres en vurdering av alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Kommunedelplanen skal om nødvendig inneholde bestemmelser for å avverge skade og tap. Hensikten med en ROS analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av mulige uønskede hendelser for å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen for at disse skal inntreffe til akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for: Mennesker Miljø Økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner 1.3 Forutsetninger ROS analysen i denne rapporten er utarbeidet kun med hensyn på skredfare, og tar ikke for seg andre forhold som skal/bør inngå i en fullstendig ROS analyse RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 7 av 30

8 2 Definisjoner Opprinnelig rapport ble utarbeidet i juli På dette tidspunktet hadde ikke Statens vegvesen tydelige retningslinjer for hvilke risikoakseptkriterier som er gjeldende for skred på veg [7]. For bygninger og bebyggelse er krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gitt i byggteknisk forskrift til plan og bygningsloven, TEK10. Disse kravene er ikke tilpasset veg og trafikk i flyt på en skredutsatt strekning. Notatet «Risikoakseptkriterier på veg» [7], utarbeidet av Halgeir Dahle ved Statens vegvesen, presenterer Statens vegvesens fortolkning av sikkerhetskravene i 7 3 TEK10. Dette notatet, som er innholdsmessig likt NA rundskriv 2014/08 [8], ligger til grunn for risikovurderingen gjort i denne ROSanalysen. 2 Definisjoner 2.1 Skredhendelser Basert på Dahles notat [7], benyttes her begrepet skredhendelse om skred/ras på og nær veg, herunder sekundærvirkninger av skred, med løsneområde i naturlig terreng for disse skredtypene: Snøskred Flomskred Jordskred Isskred Steinsprang Steinskred Fjellskred Faren for steinsprang og snø, flom, is og jordskred skal tas med i vurderingene av skredfrekvens der disse har potensiale til å stenge hele vegbanen og/eller medføre alvorlige ulykker. For snø, flomog jordskred vil dette tilsvare anslagsvis 10 m 3 skredmasser på veg. Isskred og steinsprang tas med i vurderingene selv ved mindre volum. Stein og fjellskred har per definisjon store nok volum til å stenge hele vegbanene og/eller medføre alvorlige ulykker [7]. 2.2 Trafikkmengde Årsdøgntrafikk (ÅDT) er definert som det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av et år, dividert med Enhetsstrekning En enhetsstrekning er her definert som en veglengde på 1 km, med start fra den ene ytterkanten av den aktuelle strekningen. Følgende enhetsstrekninger er vurdert: Enhetsstrekning 1: Profilnummer Enhetsstrekning 1: Profilnummer Enhetsstrekning 1: Profilnummer Enhetsstrekning 1: Profilnummer [7]. Lengden på strekningen som skal vurderes er noe lenger enn det som ble lagt til grunn i opprinnelig rapport. Derfor er enhetstrekning 1 og enhetsstrekning 4 gjort noe lenger enn 1 km. Den samlede sannsynligheten for skred på veg er estimert for hver enhetstrekning RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 8 av 30

9 3 Akseptkriterier for skred på veg 2.4 Skredpunkt Et skredpunkt er ett punkt/intervall langs en enhetsstrekning der det er nødvendig med ett sikringstiltak. Ett sikringstiltak kan ha flere skredpunkt [7]. 2.5 Risikoakseptkriterier De fleste risikoakseptkriterier opererer ikke med et skarpt skille mellom akseptabel og uakseptabel risiko. Det defineres en øvre grenser for risikoen (grense mot uakseptabel risiko), og en nedre grense (grense mot akseptabel risiko). I intervallet mellom akseptabel og uakseptabel risiko bør risikoen reduseres så mye som praktisk rimelig [7]. Dette kan uttrykkes ved en risikomatrise, som vist i Tabell 1. 3 Akseptkriterier for skred på veg Forslag til akseptkriterier for skred på veg er gitt i Dahles notat [7], og gjengitt i Tabell 1. Tabell 1. Etter Dahle, 2014 [7]. Risikomatrise for skred på vegstrekning. Grønn, gul og rød farge angir akseptnivå. I 1/2 F> 1/5 Årlig nominell skredsannsynlighet per enhetsstrekning II 1/5 F> 1/10 III 1/10 F> 1/20 IV 1/20 F> 1/50 V 1/50 F> 1/100 VI 1/100 F> 1/1000 VII 1/1000 F Trafikkmengde (ÅDT) A <200 B 200 <500 C 500 <1500 D 1500 <4000 E 4000 <8000 F 8000 Akseptabel strekningsrisiko Tolererbar strekningsrisiko. Aksept avhenger av skredintensitet og kost nytte analyse. Akseptnivå besluttes av regionledelsen (vegeier hos fylkesk.). Uakseptabel strekningsrisiko RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 9 av 30

10 4 Beskrivelse av strekningen 3.1 Konsekvensklasser Inndeling i konsekvensklasser er gjort på bakgrunn av ÅDT, med samme intervaller som foreslått av Dahle [7]. A <200 B 200 <500 C 500 <1500 D 1500 <4000 E 4000 <8000 F 8000 Ferjekaier, oppstillingsplasser for kolonnekjøring, rasteplasser, parkeringsplasser etc. er utelatt i matrisen. På disse områdene har men mer langvarig personopphold og ansamling av kjøretøy, og dette krever høyere grad av sikkerhet. For slike områder anbefales det at kravene i TEK10 følges i størst mulig grad ut fra vurderinger av personopphold [7]. 3.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynlighet er delt inn i klasser basert på årlig nominell sannsynlighet for skredstengt enhetsstrekning. Dersom det er risiko for flere skredpunkt langs en enhetsstrekning summeres sannsynlighetene for disse [7]. I 1/2 F >1/5 II 1/5 F >1/10 III 1/10 F >1/20 IV 1/20 F >1/50 V 1/50 F >1/100 V 1/100 F >1/1000 VII 1/1000 F 4 Beskrivelse av strekningen Den vurderte strekningen strekker seg fra km 3700 til 7700, og er delt inn i fire enhetsstrekninger som vist i Figur 2. Vegen ligger mellom ca. 20 og ca. 30 moh., mens terrenget på nord og østsiden stiger, til dels bratt, opp mot ca. 250 moh. før det flater noe ut RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 10 av 30

11 4 Beskrivelse av strekningen Figur 2 [1]. Topografisk jordkart over området. Fargede linjer angir inndelingen i enhetsstrekninger. Figur 3 [2]. Bergrunnskart over området. Tykk rød linje markererer den aktuelle vegstrekningen. Tabell 2 [2]. Tegnforklaring til berggrunnskart. Gråvakkesandstein, mange steder kalkspatholdig (30 % pelitt) Størensdekket Eknegruppen Grågrønn metagråvakke-sandstein med tynne lag av leirskifer Gråvakkefyllitt til dels med sericitt og gruskonglomerat i øst grå til grønn fyllitt, stedvis med mye gangkvarts i vest Størensdekket Undre Hovingruppen Leirskifer, delvis med svovelkis Størensdekket Eknegruppen Mørk grå til svart fyllitt og leirskifer ofte med svovelkis Mørk grå til svart fyllitt, delvis med sericitt i øst. Mørk svovelkisholdig leirskifer i vest Størensdekket Undre Hovingruppen Morene, grus, sand, leire osv RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 11 av 30

12 5 Skredfare Figur 4 [2]. Løsmassekart over området. Tykk rød linje markererer den aktuelle vegstrekningen. Tabell 3 [2]. Tegnforklaring til løsmassekart Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Torv og myr (Organisk materiale) Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 4.1 Trafikkmengde og risikoaksept I følge målinger utført av Statens vegvesen er årsdøgntrafikk (ÅDT) på den aktuelle strekningen Basert på en årlig vekst i ÅDT på omkring 1 %, en ÅDT på omkring 3700 i år 2040 [17]. Dette gir i henhold til Tabell 1 en risikoaksept på 1/50 eller mindre per enhetsstrekning på 1 km. 5 Skredfare I følge aktsomhetskartene i NVEs kartapplikasjon skrednett.no [3] faller deler av enhetsstrekningene 1, 2 og 3 innenfor utløpsområder for steinsprang, og store deler av alle 4 enhetsstrekningene innenfor utløpsområder for snøskred. Dette er vist i Figur 5 og Figur 6. Aktsomhetsområdene er kun basert på topografi, og tar ikke hensyn til forhold som geologi, vegetasjon, vind, forventede snø og nedbørsmengder eller type og tykkelse av løsmasser. Aktsomhetskartene beskriver kun områder der topografien tilsier at snøskred og steinsprang kan utløses og områder hvor skredene vil kunne ha utløp. Aktsomhetskartene beskriver ikke RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 12 av 30

13 5 Skredfare sannsynligheten for at skredhendelser vil inntreffe. Ekvidistansen i kartene aktsomhetskartene er basert på er stor. Derfor kan det finnes potensielle løsneområder som ikke er indikert i disse kartene. Vurdering av sannsynligheten for skredhendelser er i denne rapporten basert på NVEs aktsomhetskart, topografiske kart med ekvidistanse 1 m, ortofoto, klimastatistikk og befaringer i felt. Figur 5 [3]. Kartet viser aktsomhetsområder for steinsprang. Svart farge indikerer mulige løsneområder og grå farge utløpsormåder for steinsprang. Fargede linjer angir inndelingen i enhetsstrekninger. Rød stiplet linje markerer ruta som ble gått i forbindelse med befaring. Figur 6 [3]. Kartet viser aktsomhetsområder for snøskred. Mørk rød farge indikerer mulige løsneområder og lys rød farge utløpsormåder for snøskred. Fargede linjer angir inndelingen i enhetsstrekninger. Svart stiplet linje markerer ruta som ble gått i forbindelse med befaring RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 13 av 30

14 6 Temperatur, vind, nedbør og snødybde 6 Temperatur, vind, nedbør og snødybde Figur 7 viser plasseringen av de tre meteorologiske målestasjonene som befinner seg nærmest den aktuelle strekningen [5]. Målestasjonene Værnes, Hegra II og Østås er lokalisert henholdsvis 12, 33 og 175 m over havet. Statistikk over snødybde og nedbørsmengde er tilgjengelig fra alle tre målestasjonene, mens vind og temperaturdata kun er tilgjengelig for Værnes målestasjon. Snø, nedbør, temperatur og vinddata er presentert i vedlegg 2. Figur 7 [1], [5]. Plassering av meteorologiske målestasjoner i forhold til den aktuelle strekningen. Målestasjoner er markert med gule sirkler. Tykk rød linje markerer den aktuelle vegstrekningen. 7 Befaringsobservasjoner Feltundersøkelsene ble fordelt på to befaringsdager, den og den , og er gjennomført av ingeniørgeologene Audun Andersen og Henki Ødegaard. På begge befaringsdagene var det oppholdsvær, lite vind og omkring 12 C. Første befaringsdag ble områdene ovenfor enthetstreking 3 og 4 undersøkt. Andre befaringsdag ble områdene ovenfor enhetsstrekning 1 og 2 undersøkt. Områdene som ble undersøkt er påmerket i Figur 5 og Figur 6, samt vedlegg 1. Det ble benyttet hånholdt GPS i forbindelse med befaringene. I vedlegg 1 vises ortofoto over det aktuelle området, med sporlogg fra GPS inntegnet med tynn grønn linje og veipunkter (WP) avmerket med gule sirkler. I resten av rapporten refereres det til veipunktene (WP), som er nummerert fra 85 til 124. Kun én av personene på befaring benyttet GPS under befaringen, og noe større områder enn det som antydes av sporloggen ble dekket. Dominerende bergart i de undersøkte områdene er en til dels sterkt forvitret leirskifer, dernest en lite forvitret sandstein. I områder bestående av leirskifer består overdekningen i overeiende grad av forvitringsmateriale med et tynt jord og morenelag (0,1 0,5 m) over. I sandsteinområder består overdekningen noen steder av jord og morene av mektighet som beskrevet ovenfor, andre steder er overdekningen nærmest fraværende. 7.1 Enhetsstrekning 1 Ovenfor E14 ved profilnummer ca ble det observert spor etter mindre utrasinger og erosjon i til dels bløte løsmasser, jamfør Bilde 1. Det ble også observert siltig leir i området. Geotekniker fra Multiconsult, Håkon Kulberg, foretok senere en befaring her, og observerte fast leire i områdene ovenfor Bilde 1. Geotekniker vurderte mektigheten av overdekningen i de bløtere områdene (Bilde 1 D) som liten RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 14 av 30

15 7 Befaringsobservasjoner Bilde 1. A: WP 122. Erodert renne i terrenget. B: WP 123. I linjen mellom hammeren og personen i bildet sees en sone med lite bunnvegetasjon. Denne sonen utgjør bakre begrensning for løsmasser som siger. C: WP 124. Personen i bildet står i en rasgrop. Anslagsvis 10 m 3 løsmasser har rast ut. D: WP 122. Bløt, siltig leir nederst i området. 7.2 Enhetsstrekning meter ovenfor vei, i områder nær profilnummer 5650, ble det observert spor etter mindre løsmassebevegelser og sig (Bilde 2). Overdekningen i området er liten, normalt mindre enn 0,5 meter, og består av forvitringsmasser og noe jord. Videre sørøstover, til bergskjæring ved profilnummer ca. 5750, er terrenget av samme karakter. Store deler av terrenget er meget bratt, med helning på inntil 40, jamfør Bilde 3. Vegetasjonen varierer, men utgjøres i hovedsak granskog med bunnvegetasjon av mose. Tettheten på granskogen er 8 10 trær per 100 m 2, og diameter i brysthøyde er omkring 30 cm. Overdekningen er mindre enn 0,5 m og består av forvitringsmateriale. Bilde 4 viser et bratt parti med blottlagt leirskifer (A) og potentielt løs blokk (B). Terrenghelningen er 35 40, og vegetasjonen består av blandingsskog, med overvekt av grantrær RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 15 av 30

16 7 Befaringsobservasjoner Bilde 5 A og B er tatt fra kanten av et stup, der E14 er synlig i bakgrunnen. Bilde B viser en mulig ustabil blokk. Området var for bratt til at det lot seg undersøke nærmere på befaringsdagen. Blokkens størrelse ble anslått til ca. 0,5 m 3. Løsmassene, bestående av oppsmuldret leirskifer, vist i Bilde 5 C, er ustabile og holdes kun på plass av trærne til høyre i bildet. Bilde D viser en liten, potensielt ustabilt, bergnabb rett ovenfor raskjeglen vist i bilde C. Volumet på partier er grovt anslått til 2 m 3. Rett nord for profilnummer 5425 er det tydelige spor i terrenget etter et jord og leirskred (Bilde 6) som gikk den Skredmassene består primært av siltig leire. Som det går frem av bilde A ble det observert forvitringsmateriale stedvis direkte på berget, stedvis over den siltige leira. Bilde 2. WP 105. A: Skjeve trær som følge av jordsig. B: Spor etter mindre løsmasseskred. C og D: Illustrerer liten overdekning bestående hovedsakelig av forvitringsmateriale. Bilde 3. WP 109. Bratt terreng i aktsomhetsområde for utløsing av snøskred RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 16 av 30

17 7 Befaringsobservasjoner Bilde 4. WP 110. A: Liten utrasing av forvitringsmasser. B: Potensielt ustabil blokk, med anslått størrelse på ca. 0,1 m 3. Bilde 5. Bilde A og B (WP 113) viser topp av stup rett nord for profilnummer Legg merke til rotvelt i bilde A og mulig løs blokk i bilde B. Bildene C og D (WP 115) viser utrasing av sterkt forvitret leirskifer og potensielt ustabilt lite bergparti RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 17 av 30

18 7 Befaringsobservasjoner Bilde 6. Bildene viser spor etter leir/jordras som gikk i mars Som illustrert i bilde A (WP 119) ble det observert et lag forvitringsmateriale over den siltige leira. E14 kan skimtes øverst i bilde B (W P118). 7.3 Enhetsstrekning 3 Bilde 7 er tatt fra privat grus /kjerrevei og viser område angitt som løsneområde for snøskred nordøst for profilnummer 5700, langs sort stiplet linje i Figur 6. Vegetasjonen består av tett granskog uten bunnvegetasjon. Registrering av trærne i et representativt område på 100 m 2 viste en tretetthet på 11 grantrær, med diameter i brysthøyde (DBH) mellom 8 og 30 cm. Gjennomsnittlig DBH var 21 cm. Terrenget vist i Bilde 7 har en helning på i omkring 50 m, deretter er det et 4 m bredt flatt parti nedenfor. Det flate partiet sees som en lysere sone i bildet. Løsmassemektigheten på stedet var mindre enn 0,5 m. Bilde 7. WP 99. Bildet er tatt fra grus/kjerreveg og viser område angitt som løsneområde for snøskred i NVEs aktsomhetskart (Figur 6) RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 18 av 30

19 7 Befaringsobservasjoner Nord for profilnummer 6500 ble det observert løsneområder for steinsprang i form av et omkring 100 m langt og inntil 15 m høyt stup med sprekkeavløste blokker og aktiv rotsprenging (Bilde 8 B). Bergarten er konglomerat. De avløste blokkene var primært tavleformede, men mer kubiske blokker ble også observert. Nedenfor stupet hadde terrenget en helning på omkring 50. Lignende løsneområder ble også observert øst og sørøst for lokaliteten vist i Bilde 8 B. Bilde 8 A viser ett av disse mens Bilde 8 C viser blokk av konglomerat på omkring 15 m 3 som stammer fra dette løsneområdet. Blokken er bevokst med mose og mindre trær og bærer således preg av å ha ligget i ro lenge. Bilde 8. A (WP 102): Rød sirkel viser sannsynlig kildeområde for blokk avbildet i bilde C. B (WP 101): Rotsprengning i konglomerat. C (WP 103): Steinsprangblokk som trolig har ligget i lang tid. 7.4 Enhetsstrekning 4 Bilde 9 A viser typisk overdekning i området. Overdekning består av et tynt jordlag, 0,5 til 0,1 m, over et omkring 0,2 0,5 m mektig lag av forvitringsmasser. På Bilde 9 B vises spor etter at vannmasser har vasket ut deler av privat adkomstvei. Utvaskingen har skjedd i et T kryss, der vannet i grøfta langs veien som går oppover i terrenget har gravd seg ned i vegen som går parallelt terrenget RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 19 av 30

20 7 Befaringsobservasjoner Bilde 9. Bilde A (WP 85) viser typisk overdekning i området. Bilde B (WP 87) viser utgraving av veg. Fotografiene i Bilde 10 er tatt øverst i løsneområdet for snøskred rett nord for profilnummer 7700 (se Figur 6). Overdekningen er 0,2 til 0,5 m og vegetasjonen består av glissen blandingsskog. Terrenget er bratt, men slakere, nærmest flate 2 3 m brede partier/hyller, kan sees på bilde A og B. Området definert som løsneområde vest for profilnummer 7700, rett i underkant av sporloggen i Figur 6 og vedlegg 1, er meget bratt, men også her observeres slakere partier for hver om lag 50 meter. En stor andel av dette området er for øvrig bevokst med granskog med stor kronedekning og ingen bunnvegetasjon. Bilde 11 A er viser et hogstfelt i et område definert som løsneområde for snøskred i NVEs aktsomhetskart. Terrenget som vises i bildet er stedvis bratt, men med slakere, nær flate, 2 5 m brede partier med jevne intervaller. Bilde 11 B viser en bekk og illustrerer fraværet av løsmasser i området, mens bilde C viser avløste blokker i bergskrent. Rett nord for profilnummer 7000, øverst i partiet markert som løsneområdet for steinsprang i Figur 5, ble det observert flere ustabile blokker på og nær kanten av en fjellskrent (se Bilde 12). Den største av de observerte blokkene var på omkring 30 m 3. Mellom bunnen av skrenten og E14 er det et omkring 90 m bredt flatt parti med dyrket mark. Bilde 10 (WP88). Bildene viser liten overdekning, blandingsskog og trappeformet terreng i området definert som løsneområde for snøskred i NVEs aktsomhetskart (Figur 6) RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 20 av 30

21 7 Befaringsobservasjoner Bilde 11. A: (WP 95) Bildet er tatt mot nordøst og viser et hogstfelt lokalisert i øverste tredjedel av område definert som løsneområde for snøskred nord nordøst for profilnummer B: (WP 94) Bekk lokalisert i det som trolig er en svakhetssone. Blokkene i bekken består av leirskifer. C: (WP 96) Skrent/stup med sprekkeavløste tavleformede blokker. Personen på toppen av skrenten indikerer dimensjonen på skrenten RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 21 av 30

22 7 Befaringsobservasjoner Bilde 12. WP 91 og 92. Løse blokker av sandstein på inntil 30 m 3 øverst i område definert som mulig løsneområde fors steinsprang i NVEs aktsomhetskart. Den største av de observerte blokkene (C og D) representerer en kileutglidning og ligger på bergflate som heller omkring 50 ut mot dalsiden. Enkelte av blokkene synes å holdes på plass av trær. Bilde 13. WP 120. Bildet er tatt mot vest og viser terrenget ovenfor østlige deler av enhetsstrekning RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 22 av 30

23 8 Klima og vegetasjon Bilde 14. Bildet viser to områder som har vært gjenstand for hogst. Hogsten i området øverst til venstre antas å skrive seg fra de siste 5 år Begge hogstfeltene ligger ovenfor enhetsstrekning 4. 8 Klima og vegetasjon 8.1 Klima De tre nærmeste meteorologiske målestasjonene med tilgjengelig statistikk, Værnes, Hegra II og Østås befinner seg henholdsvis ca. 15, 6 og 1 km fra sentrale deler av den vurderte strekningen [5]. Værnes og Hegra II er lokalisert i omtrent samme høyde over havet som vegstrekningen, mens Østås ligger 175 meter over havet, tilsvarende store deler av områdene markert som mulig løsneområde for snøskred på NVEs aktsomhetskart. Nedbørsmengder målt ved Hegra II vurderes å være overførbare til den aktuelle strekningen, mens snødybdene kun kan ventes å være representative for strekning på vegbanenivå. I dalsidene nord og øst for E14, opp mot høydekote 200, må snødybdene forventes å være større enn ved Hegra II. Østås målestasjon ligger på en høyde over havet som gjør snødybdemålingene herfra mer overførbare til dalsiden over aktuell vegstrekning. Det må likevel presiseres at snøforholdene kan være annerledes. Snødybde målt ved Værnes vurderes ikke å være relevant for vegstrekningen. Når det gjelder vindog temperaturdata er målinger fra Værnes eneste tilgjengelige kilde til informasjon Snøforhold Det går fram av trendlinjene i diagrammene for største snødybde i vedlegg 2 at det har vært en liten nedgang i største målte snødybde de siste 50 år. De årlige avvikene er likevel så store at nedgangen vurderes å være uvesentlig. Så sent som i år 2000 ble det målt snødybde på 1,4 m i ved Østås, og snødybder på over 1,5 m må påregnes å forekomme. Av vindrosen i vedlegg 2 går det frem av dominerende vindretning vinterstid ved Værnes målestasjon er fra øst. Det antas likevel at dominerende nedbørførende vindretning er fra vest. Fjellsider som ligger i le for nedbørførende vindretninger er et mest utsatt for snøskred [9]. Ved nedbørførende vindretning fra vest ligger ingen fjellsider med potensielt skredutløp mot E14 i le. Vindretning fra øst vil kunne bidra til akkumulasjon av snømasser i dalsiden øst for enhetsstrekning 1 og 2, samt langs deler av enhetsstrekning RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 23 av 30

24 9 Vurdering av skredfare 8.2 Vegetasjon og vernskog Trærnes størrelse, type og tetthet avgjør hvor mye skogen påvirker snødekket og hvor effektivt den hindrer skredutløsing. Kronedekning er en hovedfaktor. Dess større og tettere trekrone, dess mer påvirkes mikroklima og snødekkets oppbygning. Andre faktorer er tretetthet, trediameter og trehøyde. Kronedekning er en funksjon av disse faktorene. Det er primært skogens påvirkning av mikroklimaet som er grunnen til reduksjon i skredfaren. I tillegg har den en forankringseffekt. En studie fra Alpene har konkludert med at kronedekning på %, avhengig av skogtype, er tilstrekkelig for å hindre utløsing av store skred. 9 Vurdering av skredfare 9.1 Snøskred Værforhold Fjellsider som ligger i le for nedbørførende vindretninger er et mest utsatt for snøskred [9]. Ved nedbørførende vindretning fra vest ligger ingen fjellsider med potensielt skredutløp mot E14 i le. Vindretning fra øst vil kunne bidra til akkumulasjon av snømasser i dalsiden øst for enhetsstrekning 1 og 2, samt langs deler av enhetsstrekning Observasjoner Det ble ikke observert spor etter snøskred i forbindelse med befaringene. Hverken i områdene ovenfor enhetsstrekingene eller tilstøtende områder. Terrenget i området er stedvis meget bratt, men med en viss avtrapping i form av slakere partier. Det kan dog være langt mellom de slakere partiene. Gran er dominerende treslag i de brattest partiene. Denne er for en stor del tett og hogstmoden, og fungerer per i dag som vernskog. Ved en lokalitet (WP 99) der tetthet og beskaffenhet av granskog ble vurdert (se kapittel 7.3), ble det registrer 11 trær per 100 m 2 med gjennomsnittlig DBH på 21 cm. I henhold til NGIs forslag til retningslinjer [10] for vernskog tilsvarer dette en kronedekning på over 70 %. Ved en annen lokalitet (WP109) ble det registrert 8 trær per 100 m 3, med gjennomsnittlig DBH på 25 cm. Også dette gir en kronedekning på over 70 %. Vest for WP 95, sør for WP 92 og sørøst for WP 89 er skogen ryddet i senere tid. Alle disse områdene er markert som løsneområder for snøskred i NVEs aktsomhetskart. Bilde 11 A, tatt mot nordøst fra WP 95, viser at terrenget er bratt, men at flatere partier opptrer regelmessig. Bilde 14 viser hogstområdene sett fra andre siden av dalen Sannsynlighet for snøskred Med unntak av områdene som har vært gjenstand for hogst de seneste 20 årene, se Bilde 14, er den langs største andelen av områdene definert som løsneområder for snøskred [3] bevokst med tett, hogstmoden granskog. Granskogens kronedekning er i disse område vurdert større enn 70 %. Basert på tilgjengelig værdata og topografien i området vurderes det ikke sannsynlig med akkumulering av store ustabile snømengder i det vurderte området. Det er heller ikke observert spor etter tidligere snøskred i området, hverken i forbindelse med befaring i terrenget eller gjennom studier av ortofoto. Videre rapporterer ikke vegkart [6] om snøskred i området. Tilstedeværelsen av skog som oppfyller kriterier for vernskog reduserer snøskredfaren. Eventuell hogst av denne vil påvirke skredfaren i negativ retning. Likevel ansees sannsynligheten for snøskred RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 24 av 30

25 9 Vurdering av skredfare av en slik størrelse at det når ut til E14 i utgangspunktet å være så lav at dette ikke representerer et problem med hensyn til akseptabel risiko (Tabell 1). Sannsynlighetsvurderingen i Tabell 4 er gjort uten hensyn til dempende effekt fra vernskog. 9.2 Flomskred Flomskred er et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve og bekkeløp og raviner, gjel eller skar [9]. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning ned mot 10. Skredmassene vil vanligvis bestå av materiale som stammer fra løpet. Tilførsel av skredmasser fra sideskråninger kan føre til oppdemning og flomskred. Menneskelige inngrep som har endret de naturlige dreneringsforholdene er ofte medvirkende årsak til flomskred. På en feltbefaring er det viktig å kartlegge hvorvidt det foregår aktiv erosjon langs bekkeløpet. Særlig viktig er dette i foten av bratte sideskråninger der muligheten for større utglidninger er til stede [9] Observasjoner Av menneskelig inngrep med konsekvenser for dreneringsforholdene i områder ovenfor den aktuelle strekningen finnes kun enkle, smale grus og kjerreveger etablert i forbindelse med tømmerdrift. Eksempel på dette er vist i Bilde 9 B. Videre er løsmassetykkelsen i området generelt meget liten, og det er ikke observerte bekkefar med potensiale til erosjon av løsmasser, jamfør Bilde 11 B. For øvrig vurderes områdets bratte terreng, kombinert med svært lite løsmasser med potensiale til å holde på vann, å sørge for kontinuerlig drenering. Det er ikke observert tegn på tidligere flomskred i området Sannsynlighet for flomskred Sannsynligheten for flomskred av en slik størrelse og art at det medfører stengt veg ansees som svært liten for alle fire enhetsstrekningene, se Tabell Sørpeskred Sørpeskred består av vannmettet snø og følger vanligvis bekkeløp eller andre forsenkninger i terrenget. Skred blir gjerne utløst fra relativt slake områder som for eksempel myrer der det samler seg mye vann, og har vært observert fra helninger ned mot 5. Skredene kan også bli utløst fra svaberg eller islagte bekkeløp der vann vanskelig unnslipper [9] Observasjoner Det er ikke observert spor etter eller rapportert om sørpeskred langs den aktuelle strekningen. For øvrig er terrenghelningen i det meste av de aktuelle områdene for stor til at sørpeskred kan forventes å forekomme Sannsynlighet for sørpeskred På bakgrunn av ovenfor nevnte observasjoner vurderes sannsynligheten for at sørpeskred skal inntreffe langs den aktuelle strekningen som svært liten. Sannsynlighetsvurderingen er vist i Tabell Jordskred Jordskred er utglidning av løsmasser i bratte skråninger langs en mer eller mindre definert glideflate, og starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 25 av 30

26 9 Vurdering av skredfare I Norge kan jordskred i denne type bratt terreng ganske grovt omtales som kanaliserte eller ikkekanaliserte jordskred [9]. I typiske friksjonsjordarter av grov sand og grus vil det vanligvis ikke bygge seg opp vanntrykk, fordi permeabiliteten er høy. Normalt vil skråninger i slike jordarter stå stabilt ved helningsvinkler lavere enn ca. 37 [9]. Viktigste utløsende årsak er oppbygning av vanntrykk i løsmassene. Jordskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte og intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, oftest i kombinasjon med regn. De fleste jordskred blir utløst på våren i forbindelse med intens snøsmeltning, eller på høsten i forbindelse med kraftig regnvær, eventuelt i kombinasjon med snøsmeltning [9] Observasjoner Med unntak av mindre partier langs enhetsstrekning 1, 2 og 3 består de observerte løsmassene i området av forvitret leirskifer (Bilde 4 og Bilde 5) med antatt høy permeabilitet og lav sannsynlighet for oppbygging av vanntrykk. Selv om terrenghelningen normalt er mindre enn 37, finnes en rekke partier med helning på mellom 35 og 45. Bilde 2, Bilde 4 A og Bilde 5 C og D, tatt ved henholdsvis WP 105, 110 og 115, viser eksempler på mindre utrasinger av forvitringsmateriale. Fra profilnummer ca til 5750, i et 5 20 m bredt parti langs eksisterende E14, består løsmassene av en blanding av jord og forvitringsmateriale. Løsmassemektigheten er liten, men det observeres sig og mindre utrasinger (Bilde 2). Volumene av eventuelle jordras her vurderes å være begrensede Sannsynlighet for jordskred Sannsynligheten for jordskred med utløp til E14 vurderes å være liten. Størst vurderes sannsynligheten å være i mellom profilnummer ca og 5750 langs enhetsstrekning 2 og 3, men her er tilgjengelige volum så små at det trolig ikke vil medføre stenging av veg. Sannsynlighetsvurderingen er vist i Tabell Leirskred Observasjoner Langs enhetsstrekning 2, ved WP 119, ble det observert tydelige spor etter et om lag 40 m bredt og 175 m langt leirskred som gikk 31. mars Skredet dekket om lag 50 m av E14 ved profilnummer ca. 5420, og førte til at vegen ble stengt i om lag 1 time [16]. I følge Statens vegvesens kartapplikasjon [6] var raset av typen flomskred og bestod av vann, stein og jord. Dette stemmer ikke med tilgjengelig billedmateriale [16] eller observasjoner gjort på stedet. Under befaringen ble det observert siltig leire (Bilde 6), og bildene tilgjengelig fra [16] viser bløte, leirrike masser. Ved enhetsstrekning 1, ved WP (profilnummer ca ), ble det observert spor etter mindre utrasinger og erosjon i til dels bløte løsmasser, jamfør Bilde 1. Det ble også observert siltig leir i området. Geotekniker fra Multiconsult, Håkon Kulberg, foretok senere en befaring her, og observerte fast leire i områdene ovenfor Bilde 1. Geotekniker vurdert videre overdekningen i de bløtere områdene (Bilde 1 D) til å være liten av liten mektighet RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 26 av 30

27 9 Vurdering av skredfare Sannsynlighet for leirskred Skredet som gikk ved profilnummer 5420 (WP 119) vurderes å ha redusert faren for ytterligere leirskred, da ustabile masser allerede har rast ut og skredgropa dannet som følge av utglidningen har bedret dreneringen i området. De omtalte løsmassene ved profilnummer ca ved enhetsstekning 1 (WP ), vurderes å representere kun lav sannsynlighet for skred av tilstrekkelig størrelse til å medføre stengt veg. Basert på befaringsobservasjoner vurderes likevel sannsynligheten for leirskred lang enhetsstrekning 1 og 2 å være høyere enn for enhetsstrekning 3 og 4, jamfør Tabell 4. Sannsynligheten for kvikkleireskred er ikke tatt med i betraktningene i denne rapporten. For vurdering av dette henvises det til geotekniske rapporter[14] [15]. 9.6 Løsmasseskred generelt I følge kartapplikasjonen vegkart [6] fra Statens vegvesen har det vært 24 skredhendelser på strekningen EV14 HP3 m Blant disse er steinsprang, flomskred, isras og sørpeskred og alle hendelsene har inntruffet etter år Den ene av disse hendelsene er omtalt i kapittel 9.5.1, de øvrige skredene har forekommet øst for strekningen vurdert i denne rapporten. 8 av de 24 hendelsene omtalt ovenfor var løsmasseskred (flom og sørpeskred) [6] som inntraff øst for den aktuelle strekningen. Hva slags løsmasseskred det faktisk er snakk om er usikkert, da klassifikasjonen av skredtype i vegkart [6] tidligere har vist seg å være gal, jamfør kapittel av de 8 løsmasseskredene gikk i områder med overdekning kartlagt som forvitringsmateriale av NGU [2]. Alle disse skredene hadde volum mindre enn 10 m 3 [6]. De øvrige gikk i områder med overdekning av elveavsetning, breelvavsetning, skredmateriale og tynn morene [2]. Løsmassenes type og mektighet kan ikke bekreftes, ettersom områdene ikke har vært gjenstand for befaring. De øvrige 15 skredhendelsene er klassifisert som isras og steinsprang [6]. Sideterrenget på strekningen øst for enhetsstrekning 4 er generelt brattere og variasjonen i løsmassetype større enn langs de fire vurderte enhetsstrekningene. Det er også slik at E14 øst for enhetsstrekning 4 i større grad ligger tett på foten av dalsiden på nordsiden av vegen, og ved lokalitetene for 7 av de 8 løsmasseskredene var avstanden fra vegbane til skråningsfot mindre enn ca. 3 m. Langs de vurderte enhetsstrekningene er avstanden mellom vegskulder på eksisterende E14 og skråningsfot mindre enn 5 m ved følgende intervaller: (enhetsstrekning 1) (enhetsstrekning 2) (enhetsstrekning 2 og 3) (enhetsstrekning 3) (enhetsstrekning 4) Med unntak av strekningen (omtalt i kapittel 9.5.1) består intervall 1 av bergskjæring [12], og sannsynligheten for løsmasseskred begrenses således av dette. Intervall 2 består av elveavsetninger med helning på inntil 35, og flater ut 13 høydemeter over dagens veg. Skredfaren her vurderes som liten fordi det forventes vann fra terrenget ovenfor vil drenere til siden for dette området. Intervall 3 består av bergskjæring fra 5230 til 5380 og fra [12]. Rett øst for dette, ved profilnummer ca (omtalt i kapittel 9.5.1) har det tidligere gått et leirskred. På bakgrunn av RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 27 av 30

28 9 Vurdering av skredfare dette vurderes skredfaren fra og som liten. Intervallet fra 5600 til 5750 er omtalt i kapittel 9.4.1, og sannsynligheten for løsmasseskred av en størrelse som medfører stenging av veg vurderes som liten. Intervall 4 består for en stor del av blottlagt berg, samt løsmasser med liten mektighet [12]. Faren for skred med konsekvens for veg ansees som liten, så fremt det anlegges grøft mellom vegbane og skråningsfot. Intervall 5 har liten skråningshøyde og trolig liten overdekning. Terrenget flater ut omkring 4 høydemeter ovenfor eksisterende veg. Skredfaren vurderes som liten. 9.7 Steinras og steinskred Sannsynligheten for steinras og steinskred langs den aktuelle strekningen vurderes neglisjerbar. 9.8 Steinsprang Steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40 45º. Steinsprangene utløses fra oppsprukket berg og overheng. Stein som ligger dårlig forankret i en bratt skråning kan begynne å rulle fordi løsmassene i skråningen siger [9]. I følge NVEs aktsomhetskart for steinsprang, gjengitt i Figur 5, er det løsneområder for steinsprang langs hele strekningen, og deler av enhetsstrekningene 1, 2 og 3 ligger også innenfor utløpsområdet for steinsprang Observasjoner Det ble observert flere tilfeller av løse, ustabile blokker og sprekkeavløst berg som kan utgjøre kilde for steinsprang, jamfør Bilde 4, Bilde 5, Bilde 8 B, Bilde 11 C og Bilde 12. I tillegg ble det observert spor etter steinsprang, som vist i Bilde 8 C. Det ble ikke observert urmasser. Fraværet av urmasser tolkes dit hen at steinsprang er en sjelden hendelse og at det ikke finnes løsneområder som er kilde til regelmessige steinsprang Simuleringer For mulige løsneområder avdekket i forbindelse med befaring og studie av ortofoto er det gjort simuleringer ved hjelp av programvaren RocFall fra RocScience. Resultatene herfra er presentert i vedlegg 3, og omtrentlig plassering og orientering av profillinjene simuleringene er gjort langs er markert med svarte stiplede linjer i kartene i vedlegg 4. Følgende parametere ble benyttet: Løsneområdene og partier brattere enn om lag 45 er definert som bart, hardt berg. Slake partier nær E14, samt dyrket mark og gressletter, er definert som jord med vegetasjon. Adkomstveger i terrenget er definert som grusvei. E 14 er definert som asfalt. Alle øvrige områder er definert som bergblotninger. For de bratteste løsneområdene, hvor blokker som løsner kan falle utfor stup, er det simulert 5 m fritt fall før blokkene treffer terrenget. I mindre bratte områder er det simulert et fritt fall på 0,5 m før blokkene treffer terrenget. Videre er de simulerte blokkene gitt et volum på 2 m 3 og en tetthet på 2600 kg/m 3. Unntakene er ved WP 103 og WP 92 der det er simulert steinsprang med blokkstørrelser på henholdsvis 15 og 30 m 3. Alle simuleringene baserer seg på 500 stk. blokker. Det er ikke tatt hensyn til vegetasjonens dempende effekt i simuleringene RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 28 av 30

29 10 Diskusjon Sannsynlighet for steinsprang For løsneområdet ved WP 113 (se vedlegg 1 og 4 og Bilde 5) ble det simulert steinsprang fra 4 ulike utgangspunkt. Simulering 113 A og D, samt 113 D og F, har samme utgangspunkt, men følger ulike baner. Basert på simuleringen kan blokker som følger steinsprangbane D og F treffe vegen. Av 500 simuleringer langs bane D treffer 6 blokker vegen, mens dette inntreffer for 1 av 500 blokker langs F. Dette gir en samlet sannsynlighet på 7/500 for at blokker som løsner i dette området kan treffe vegen. Sannsynligheten for at en blokk løsner ansees å være mindre enn 1/20, og sannsynligheten for steinsprang med utløp til veg blir dermed mindre enn 1/1000 langs enhetstrekning 2. Steinsprangsimuleringer for de øvrige områdene gav ingen treff på vegbanen. I terrenget ovenfor prosjektert vegskjæring langs enhetsstrekning 1, fra profilnummer ca , må det forventes større sannsynlighet for steinsprang med utløp til veg. Dette er omtalt i ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan, RIGberg RAP 001 [12], der det beskrives tiltak i form av rensk. 10 Diskusjon Grunne løsmasseskred i områder med liten overdekning er vanskelige å forutse. Årsaken til at den samlede sannsynligheten for leir og jordskred likevel ikke er vurdert til større enn 1,5/100 (enhetsstrekning 2, Tabell 4) er at det er kun få partier langs de fire enhetsstrekningene hvor det vurderes sannsynlig at slike skred kan medføre stengt veg. Dette skyldes at de observerte løsmassene har liten overdekning og at det for store deler av strekningen er stor avstand mellom naturlig skråningsfot og vegbane. Videre er det lagt til grunn at det ved opprusting av E14 vil bli etablert grøft på dalsiden av vegen i områder der avstanden mellom vegbane og skråningsfot er liten og hvor grøftebredden per i dag er mindre enn 2 m. Dette vurderes å være en tilstrekkelig barriere for løsmasseskred av små volum. Det er to bussholdeplasser og én rasteplass langs de fire enhetsstekningene [6]. Rasteplassen er lokalisert ved profilnummer (enhetsstrekning 1). Sannsynligheten for skred ved disse er ikke vurdert spesielt i denne rapporten, men dette bør gjøres før endelig fremtidig plassering av disse avgjøres. 11 Konklusjon I følge risikomatrisen presentert i Tabell 1 er akseptabel sannsynlighet for skred per enhetsstrekning 1/50, mens det ved en sannsynlighet på mellom 1/50 og 1/20 må vurderes om risikoreduserende tiltak skal iverksettes. Den vurderte sannsynligheten for ulike skredtyper er presentert og summert for hver enhetsstrekning i Tabell 4. Samlet sannsynlighet for skred overstiger ikke 1/50 for noen av de fire enhetsstrekningene. Dette forutsetter imidlertid rensk ovenfor bergskjæringen langs enhetsstrekning 1, som beskrevet for lokalitet 1 i ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan [12]. Basert på sannsynlighetsvurderingene er det ikke nødvendig med tiltak for reduksjon av skredrisikoen langs den aktuelle strekningen RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 29 av 30

30 12 Kilder Tabell 4. Tabellen viser anslåtte sannsynligheter for ulike skredhendelser langs enhetsstrekningene. En verdi på 0 betyr at sannsynliheten for at hendelsen treffer er neglisjerbar. Hendelse Enhetsstreking 1 Enhetsstreking 2 Enhetsstreking 3 Enhetsstreking 4 Årlig nominell skredsannsynlighet per enhetsstrekning Snøskred 1/1000 1/800 1/600 1/800 Sørpeskred* ) 1/1500 1/1500 1/1500 1/1500 Flomskred* ) 1/1500 1/1500 1/1500 1/1500 Jordskred 1/500 1/200 1/200 1/500 Leirskred 1/100 1/100 1/500 1/500 Steinsprang 1/1000** ) 7/ / Steinras Steinskred Alle hendelser 3/200 9/500 1/100 2 /300 * ) Skred omtalt som type sørpe og flom i kartapplikasjonen vegkart [6] antas å være leir eller jordskred. ** ) Forutsetter rensk av løst materiale ovenfor lokalitet 1, beskrevet i ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan [12] 12 Kilder [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] Dahle, H. (2013) Risikoakseptkriterier for skredhendelser på veg. Statens vegvesen. Ikke publisert notat. [8] Statens vegvesen NA Rundskriv 2014/08. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Vegdirektoratet. [9] NVE 2011: Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinjer nr. 2/2011. [10] NGI 2013: Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1. NGI rapport R. [11] Multiconsult 2016: RIGberg RAP 001_rev01. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. [12] Multiconsult 2016: RIGberg RAP 001_rev01. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. [13] Multiconsult 2014: RIGberg RAP [14] Multiconsult 2016: RIG RAP 002_rev00. E14 Forra Sona. Grunnundersøkelser. Datarapport. [15] Multiconsult 2016: RIG RAP 003_rev00. E14 Forra Sona. Geoteknisk vurdering [16] Artikkel i Adresseavisens nettutgave. Hentet fra [17] E post fra Statens vegvesen, datert RIGberg RAP september 2016 / 01 Side 30 av 30

31 Vedlegg 1

32 Vedlegg 1 E14, Fornes-Sona bru Ortofoto med sporlogg og veipunkter fra gps Date: Constructed: AUA Page 1 of 2

33 Vedlegg 1 E14, Fornes-Sona bru Ortofoto med sporlogg og veipunkter fra gps Date: Constructed: AUA Page 2 of 2

34 Vedlegg 2

35 Vedlegg 2 E14, Fornes-Sona bru Værdata fra Værnes, Hegra II og Austås. Kilde: Date: Constructed: AUA Page 1 of 5

36 Største snødybde [cm], Værnes Største snødybde [cm], Hegra II Største snødybde [cm], Austås Vedlegg 2 E14, Fornes-Sona bru Værdata fra Værnes, Hegra II og Austås. Kilde: Date: Constructed: AUA Page 2 of 5

37 Værnes: Sørste månedlig nedbørsmengde [mm] Hegra II: Sørste månedlig nedbørsmengde [mm] Østås: Sørste månedlig nedbørsmengde [mm] Vedlegg 2 E14, Fornes-Sona bru Værdata fra Værnes, Hegra II og Austås. Kilde: Date: Constructed: AUA Page 3 of 5

38 Værnes: Total årlig nedbørsmengde [mm] Hegra II: Total årlig nedbørsmengde [mm] Østås: Total årlig nedbørsmengde [mm] Vedlegg 2 E14, Fornes-Sona bru Værdata fra Værnes, Hegra II og Austås. Kilde: Date: Constructed: AUA Page 4 of 5

39 Værnes: Årlig gjennomsnittemperatur [ C] 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8, ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Værnes: Gjennomsnittemperatur nov. apr. [ C] Vedlegg 2 E14, Fornes-Sona bru Værdata fra Værnes, Hegra II og Austås. Kilde: Date: Constructed: AUA Page 5 of 5

40 Vedlegg 3

41 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 1 of 7

42 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 2 of 7

43 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 3 of 7

44 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 4 of 7

45 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 5 of 7

46 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 6 of 7

47 Vedlegg 3 E14, Fornes-Sona bru Resultater fra simuleringer av steinsprang i RocFall Date: Constructed: AUA Page 7 of 7

48 Vedlegg 4

49 Vedlegg 4 E14, Fornes-Sona bru Omtrentlig plassering av profillinjer benyttet i RocFall Date: Constructed: AUA Page 1 of 2

50 Vedlegg 4 E14, Fornes-Sona bru Omtrentlig plassering av profillinjer benyttet i RocFall Date: Constructed: AUA Page 2 of 2