Eldres boligsituasjon: Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring

Transkript

1 En presentasjon fra NOVA Eldres boligsituasjon: Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring Hans Christian Sandlie Fremtidens boliger en inspirasjonskonferanse, NAV Hjelpemiddelsentralen, Husbanken og Fylkesmannen i Buskerud og Vestfold, Union Scene, Drammen, 30. mai 2018

2 Samfunnets aldring Andelen over 70 år stiger fra 11 til 19 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Andelen over 80 år øker fra 4 til 10 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Andelen over 90 år øker fra 0.8 til 3 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Stor variasjon mellom kommunene frem mot 2040, også variasjon mellom kommuner som ligger i nærheten av hverandre (Jf. Kornstad 2017 SSB Økonomiske analyser 3/2017). De største byene for eksempel mindre preget av «eldrebølgen». Ny rapport fra SSB om den demografiske utviklingen i alle norske kommuner (Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse, A. F. Rogne og A. Syse, rapport 2017/32).

3 Formål: Bidra til en kunnskapsbasert boligpolitikk rettet mot eldre Sammenheng mellom eldreomsorg og boligpolitikk Kunnskapsgrunnlag: Tidligere forskning Planer fra 89 kommuner Intervjuer i 6 casekommuner Levekårsundersøkelsene Internettbasert spørreundersøkelse blant personer i alderen år

4 Noen sentrale spørsmål Hvem er de «eldre»? Hvordan skal de bo? Hvem har ansvaret for eldres boligsituasjon? I hvilken grad tilpasser eldre egen boligsituasjon til alderdommen? I hvilken grad planlegger kommunene for samfunnets aldring? Hvilke barrierer og muligheter eksisterer med hensyn til at eldre skal bli boende lenger i egen bolig?

5 Hvem er de eldre? Primært oppmerksomhet på de eldre som et problem i forhold til velferd og fordeling «Eldre» er gjerne de som har nådd stadiet av livet hvor behovet for omsorg og pleie er stort Eldre er imidlertid en sammensatt gruppe med ulike behov og ressurser Livsløpsperspektiv Sosioøkonomisk og geografisk ulikhet

6 Hvordan skal eldre bo? I sykehjem I tilrettelagte omsorgsboliger Hjemme i egen bolig lengst mulig Forutsetter hjemmebaserte tjenester Krever tilpasning av eksisterende bolig Flytting til en mer tilpasset bolig

7 Hvem har ansvaret for eldres boligsituasjon? Markedet Staten/kommunen Individet/familien

8 En presentasjon fra NOVA I hvilken grad tilpasser eldre egen boligsituasjon til alderdommen?

9 Tabeller: Eierform og boligstørrelse i antall rom etter alder. Kilde: Levekårsundersøkelsene/EU- SILC Selveier Andelseier Leier år år 80 år eller eldre N= rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom eller mer år år 80 år eller eldre N= (Flere) eldre eier egen bolig (Flere) eldre bor i romslige boliger

10

11 Tilpasning av eksisterende bolig

12 Tabell: Andel som har gjennomført ulike typer tilpasninger av egen bolig blant personer i alderen 50 til 71 år. Prosent. Kilde: TNS Gallup 2015 Fjernet terskler Har gjort det 10 Vurderer å gjøre det 8 Ikke aktuelt å gjøre det 72 Vet ikke 10 Gjort tilpasninger i kjøkkenet Satt opp ekstra gelender i trapp Satt inn bredere dører Gjort tilpasninger på badet Montert rullestolrampe Installert ekstra belysning

13 Tilpasning gjennom flytting

14 Tabell: Andel som har flyttet inn i nåværende bolig etter 2009 eller etter 2012 etter alder i Kilde: TNS Gallup Inn etter % 20 % 18 % 18 % Inn etter % 9 % 8 % 8 % N: (609) (534) (462) (629)

15 Tabell: Hustype for bofaste (ikke flyttet etter 2009) og mobile (flyttet etter 2009) og forrige hustype for mobile. Kilde: TNS Gallup Stabile Mobile Nåværende bolig Forrige bolig Enebolig 66 % 37 % 49 % Andre småhus 21 % 20 % 24 % Blokk 13 % 37 % 22 % Annet 1 % 6 % 5 % N: (1718) (446) (446)

16 Tabell: Prosentandel i henholdsvis enebolig og blokk blant stabile blant flyttere (nåværende og forrige bolig) etter bostedets urbaniseringsgrad. Kilde: TNS Gallup Storby Småby Tettsted Spredtbygd Stabile Flyttere Stabile Flyttere Stabile Flyttere Stabile Flyttere Nå Nå Før Nå Nå Før Nå Nå Før Nå Nå Før Enebolig Blokk N: (628) (202) (202) (329) (99) (99) (424) (85) (85) (331) (57) (57)

17 Tabell: Andel som bor i en tilgjengelig bolig blant bofaste (ikke flyttet etter 2009) og mobile (flyttet etter 2009). Kilde: TNS Gallup Stabile Mobile Tilgjengelig bolig 62 % 79 % N: (1718) (446)

18 Andel med tilpasset bolig

19 Tabell: Andel husholdninger med medlemmer med varig nedsatt funksjonsevne, andel av disse husholdningene som bor i en spesielt tilrettelagt bolig (med hensyn til personen med nedsatt funksjonsevne) og andel av husholdningene med behov for spesiell tilrettelegging av bolig (blant de som ikke bor i en tilrettelagt bolig) fordelt etter alder. Prosent. Kilde: EU-SILC Andel husholdninger der minst én person har varig nedsatt funksjonsevne a år år år eller eldre 47 Herav andel husholdninger som bor i en spesielt tilrettelagt bolig med hensyn til personen med nedsatt funksjonsevne Andel husholdninger med behov for spesiell tilrettelegging av boligen blant de som ikke bor i en tilrettelagt bolig i dag a) F.eks. bevegelsesvansker, synsvansker, hørselsvansker og astma/allergi

20 Tabell: Egenvurdering av hvordan boligen alt i alt vil være tilpasset en situasjon med bevegelsesvansker blant personer i alderen 50 til 71 år. Kilde: TNS Gallup 2015 Svært bra Bra Dårlig Svært dårlig Vet ikke Prosent N=

21 En presentasjon fra NOVA I hvilken grad planlegger kommunene for samfunnets aldring?

22 Utfordring å planlegge helhetlig og avveie mellom mange gode virkemidler «Alt henger sammen med alt» Den riktige blandingen av sykehjem, omsorgsboliger, hjemmetjenester Velferdsteknologi Utbedring av eksisterende bebyggelse ved hjelp av NAV og/eller Husbankens finansieringsordninger Boligforsyningspolitikk arealplanlegging, tomtepolitikk, samarbeid med private, Husbankens finansieringsordninger, sentrumsutvikling etc., etc. Primærhelsetjenestene/hverdagsrehabilitering («Samhandlingsreformen») Folkehelse Brukermedvirkning (inkludert familie/pårørende) Rekruttere ansatte og skattebetalere

23 Sammenheng mellom boligpolitikk og eldreomsorg i planene? Teoretisk sett mye å vinne på å se planleggingen av boligtilbudet og omsorgspolitikken i sammenheng Sammenhengene kommer lite til uttrykk i mange av de 89 kommunenes planer Konsekvens? For lite eksplisitt avveining mellom ulike virkemidler: omsorgsboliger, utbedring av eksisterende boliger, utbyggingspolitikken.

24 Boligpolitikk og eldreomsorg i praksis Omsorgsboliger og hjemmetjenester er de store satsingsområdene Sykehjemmet står fortsatt sterkt i norske kommuner (!) Men med endrede funksjoner; sykehjem er mer et korttidstilbud, og bemannede omsorgsboliger er et alternativ ikke bare et supplement til sykehjem Satsing på forebygging, rehabilitering og tidlig intervensjon Fokus på velferdsteknologi, boligtilpasning og utbyggingspolitikk i et eldreomsorgsperspektiv, men mange av planene på dette området er i startgropa eller på skissestadiet Boligpolitikk for eldre er et område med uforløst potensiale Forestilling om at bolig er et privat ansvar for den enkelte, og mulig forventninger om større statlige overføringer til formålet i framtiden?

25 En presentasjon fra NOVA Hvilke barrierer og muligheter eksisterer med hensyn til eldre skal bli boende lenger i egen bolig?

26 Barrierer for tilpasning av egen boligsituasjon Strukturelle, kulturelle og rasjonelle barrierer (Jf. Sandlie 2008). Strukturelle barrierer eks. manglende tilbud av lettstelte leiligheter på det lokale boligmarkedet Kulturelle barrierer mange seniorer og eldre vegrer seg for å ta opp lån og boliger for eldre blir i noen grad betraktet som offentlig ansvar (?) Rasjonelle barrierer kan være rasjonelt å bli boende i uforholdsmessig store boliger pga. transaksjonskostnader, hjemmetjenester og lav boligbeskatning.

27 Typologi over offentlige virkemidler: «Gulrøtter», «pisk» og «preken (Evert Vedung): Det offentlige bør ha strategier rettet mot både ny (boligforsyningspolitikk) og gammel boligmasse (utbedring) Kartlegging, statistikk og behovsanalyser: Oversikt over kvaliteten på gammel boligmasse, hvem som bor der og hva som er behovet/etterspørselen. Gulerøtter (økonomiske insentiver): Heistilskudd, tilskudd til boligtilpasning (eventuelt kombinert med grunnlån til utbedring og/eller andre tilskuddsordninger gjennom Husbanken og NAV), kommunale investeringer i utearealer, tomter og/eller støttekjøp i boligprosjekter Pisk (bindende lover og regler): Areal- og reguleringsplaner/byggteknisk forskrift (TEK 2010, TEK 2017) Preken (kommunikasjon og rådgivning): Synliggjøring av markedsmuligheter for entreprenører og husholdninger. Boligrådgivning med tanke på utbedring og/eller flytting til lettstelt leilighet

28 Noen eksempler

29 Boligplanlegging: Areal- og reguleringsplaner Alle casekommunene våre (Tromsø, Bodø, Asker, Larvik, Rana, Hamar) forsøker å benytte areal- og reguleringsplanleggingen som et redskap i omsorgspolitikken, med fokus på konsentrert utbygging av lettstelte leiligheter i ulike kommunesentra. Bolig- og omsorgsplanene i Tromsø og Asker er kanskje de beste eksemplene. Asker kommunes omsorgsplan har «som overordnet mål å støtte eldre i å kunne bo hjemme lengst mulig. Gjennom utbygging av lettstelte leiligheter i lokalsentra, legger kommunen til rette for at seniorer kan selge eneboligen eller rekkehuset, og kjøpe en lettstelt leilighet» (Asker kommune, Boligpolitisk Strategi :7). Men det er altså private som til syvende og sist realiserer planene på kommersielle vilkår. Det er ikke like effektivt i kommuner hvor utbyggere vegrer seg for å ta risiko.

30 Dialog og samarbeid med utbyggere Noen kommuner ønsker å jobbe systematisk for å informere utbyggere om mulighetene og behovene på boligmarkedet. I boligplanene til Hamar og Bodø er man for eksempel opptatt av dialog som virkemiddel. Synliggjøring av markedsmuligheter kan for eksempel være nødvendig i kommuner med liten tradisjon for bygging av leiligheter og rekkehus i sentrum overhodet (Eksempelet Bø i Telemark, Jf. Sørvoll & Løset 2017).

31 Støttekjøp og samarbeid med private utbyggere Kommunale støttekjøp i private boligprosjekter kan være et virkemiddel for å realisere boliger egnet for eldre. («De fire seierherrene»: kommunen, utbygger, enkeltperson og bomiljøet). Etablering av kommunale hjemmetjenestebaser i private leilighetsprosjekter kan være en løsning i kommuner med sterke boligmarkeder. Etablering av kommunalt disponerte utleieboliger i private prosjekter. Kan løse problemet med å bosette eldre med svak økonomi i hensiktsmessig bolig. PAGE 31

32 Eksemplene Vegårshei og Iveland offentlig initiativ understøtter privat bygging av leiligheter To Sørlandskommuner som har tatt initiativ i boligpolitikken, delvis med tanke på det aldrende samfunnet. «Boligpolitikken er første ledd i en kjede av helse- og omsorgstjenester» (Vegårshei, Kommuneplanens samfunnsdel, sitert fra Sørvoll & Løset 2017:61). I begge kommuner har man etablert et nytt sentrum av leiligheter gjør det enklere å fortsette utviklingen mot en ny eldreomsorg med mer vekt på tjenester i borgernes eget hjem og mindre kjøring i hjemmetjenestene. I tillegg kan det gjøre kommunene mer attraktive for gamle og nye innbyggere, pluss skape flere sosiale møteplasser som motvirker ensomhet og sosial isolasjon («Usannsynlige kjærestepar»). Offentlig initiativ og økonomisk støtte viktigere i distriktskommuner?

33 Staten og Husbankens rolle i omstillingen til det aldrende samfunnet? Husbanken har en viktig oppgave som kunnskaps- og finansinstitusjon (viktig rolle for kommunene og ny og gammel boligmasse). Staten bør opprettholde strenge krav til universell utforming i ny bebyggelse (TEK 2017), og legge til rette for at folk har insentiver til å utbedre egen bolig. Fokus på boligforsyningspolitikken: alt som endrer strukturer og øker alternativene for eldre på boligmarkedet spesielt i distriktskommuner (Jf. Vegårshei og Iveland).

34 Utbedringer av den eksisterende boligmassen: Viktig at kommunene utnytter Husbanken og NAVs finansieringsordninger Husbankens finansieringsordninger: Grunnlån til utbedring og tilskudd til boligtilpasning. Viktige ordninger, det er mulig å diskutere utformingen av (Jf. Proba Samfunnsanalyse 2014a; 2014b). Er det mulig med en enda bedre offentlig satsing på utbedring av den eksisterende boligmassen? Proba 2014a: Underforbruk av tilskudd til tilpasning, lite kunnskap om ordningen i «førstelinjetjenestene», for eksempel blant ergoterapeuter og hjemmehjelpstjenesten. Kun 61 prosent av kommunene videreformidlet tilskuddet i 2013, på tross av at målgruppen er utvidet. Er det grunn til å diskutere overgang til en svensk modell, hvor tilskuddet er rettighetsfestet? Må kommunene og Husbanken arbeide mer for å gjøre tilskuddet mer kjent blant brukere og ansatte? Proba 2014b: Utbedring av eksisterende boliger et prioritert formål ved grunnlånet. Etterlyser mer og bedre informasjon til enkeltpersoner og borettslag, dvs. ikke-profesjonelle aktører med større behov for bistand enn mange andre og mer profesjonelle grunnlånssøkere. Boligrådgivning («prekener»): Manglende i mange kommuner? Viktig at hjemmetjenestene, ergoterapeuter osv. er bevisst på Husbanken og NAVs virkemidler for tilpasning- og utbedring av bolig.

35 En presentasjon fra NOVA Konklusjon: Boligpolitikken som del av svaret på det aldrende samfunnet Forskningen illustrerer at det finnes mange dilemma eller utfordringer som peker i ulike retninger. Boligpolitikken kan være en del av svaret på det aldrende samfunnets krav gode tilbud på det ordinære boligmarkedet kan avlaste det offentlige, frigjøre ressurser til omsorg og mobilisere befolkningens egne ressurser. Men boligpolitikken kan ikke løse alt, fortsatt behov for arbeidskraft og institusjonslignende tilbud til visse grupper (jf. økt forekomst av demens i fremtiden). Uløste problemer: Hvordan tilfredsstilles boligbehovet til seniorer og eldre med begrensede økonomiske ressurser? Hvor mye er det egentlig mulig å spare på å handle i tråd med Vegårsheis målsetting om å betrakte boligpolitikken som «et første ledd i en kjede av helse- og omsorgstjenester»?

36 Takk for oppmerksomheten!

37 Oppsummering Mange eldre eier store boliger som ikke er tilpasset en alderdom med redusert funksjonsevne og bevegelsesvansker De fleste eldre er bofaste i sine boliger, men det er få som gjennomfører tilpasninger egen boligen. Det er imidlertid en betydelig andel som flytter. De flytter som oftest til mindre og mer tilgjengelige boliger. Geografisk variasjon i eldres flyttemønster, noe som kan tolkes som et uttrykk for at flyttingen er tilbudsstyrt (både med hensyn til pris og funksjonalitet) Individuelle ressurser er viktig og boutgiftene vil sannsynligvis være avgjørende for beslutningen om å flytte. Stor variasjon blant eldre både med hensyn til inntekt og boligformue. Sammen med bosted gir dette ulike muligheter til å tilpasse boligsituasjonen på aldre dager