Gode bolig- og omsorgsløsninger for eldre en forutsetning for framtidig bærekraft

Transkript

1 Stortingsrepresentant Geir Toskedal Oslo, 22. mars 2017 Gode bolig- og omsorgsløsninger for eldre en forutsetning for framtidig bærekraft Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) har som formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs 42 medlemslag har medlemmer, forvalter boliger i borettslag og sameier. Boligbyggelagene bidro til igangsetting av nye boliger i Gode boliger for eldre - ulike utfordringer i byer og distrikter NBBL ønsker å følge opp vårt innspill til arbeidet med Meld. St. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt der vi blant annet tok opp eldre og bolig. Vi ønsker her å se problemstillingen litt mer samlet, og vi henviser også til noe annen dokumentasjon vi mener støtter opp under våre forslag. Vi håper du er enig med oss i at dette er viktige utfordringer som må følges opp med konkrete tiltak - både i forhold til denne stortingsmeldingen, i budsjettarbeidet og i arbeidet mer generelt innen boligog omsorgspolitikken. Om det er av interesse, stiller vi gjerne i et møte for å informere nærmere om våre forslag. Målet er gode og trygge boliger for eldre. For å nå dette målet (som svar på utfordringene vi lister opp under), mener vi oppsummert at dette er de viktigste tiltakene som bør benyttes fra statlig hold: Økt bruk av Husbanken for å få bygget nye egnede boliger for eldre der slike boliger mangler spesielt gjelder dette mange mindre steder. Vi ønsker på nytt å forslå at det skal bygges «trygghetsboliger» som ble lansert i Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, og som blant annet er viktig i Sverige. Lån gjennom Husbanken myntet på eldre, kunne også vært utviklet på etterspørselssida. «Gjeldsfrykt» hindrer ønsket mobilitet blant eldre, og spesielt tilrettelagte lån gjennom Husbanken kan være med på å redusere dette problemet sammen med bl.a. mer aktiv økonomisk rådgivningsvirksomhet fra kommunens side. Betydelig økning av rammene til tilskudd til heis for å oppgradere eldre lavblokker til gode eldreboliger. I følge Husbanken er søknadsbeløpet for 2017 for eksempel tre ganger tilgjengelig ramme. Midler til et større «eldre- og bolig-program» rettet mot kommuner, organisasjoner, utbyggere osv. for å styrke kunnskapen om gode boliger for eldre. En aldrende befolkning, eldre boliger og lengst mulig i eget hjem Antall eldre i befolkningen vil øke kraftig i årene som kommer. For at kommunene skal være i stand til å mestre omsorgsutfordringene dette vil medføre, er det et omforent

2 politisk mål at eldre i størst mulig grad skal bo i egen bolig og motta tjenester der. De aller fleste eldre ønsker også å kunne bli boende trygt og godt i egen hjem. Samtidig er boligmassen gjennomgående dårlig tilpasset en aldrende befolkning; både for beboere med nedsatt funksjonsevne og med henblikk på at det skal leveres serviceog omsorgstjenester i boligen. Dagens satsing på tradisjonelle omsorgsboliger og sykehjem er neppe særlig framtidsrettet (jf. her Karin Høylands artikkel i siste nr. av Kommunal Rapport 10/17). Det er et manglende tilbud av egnede boliger for eldre i mange distriktskommuner. Dette omtales i meldingens kap , og dette konkluderes det også med i temadel 1 rapport nr. 11/16 Eldres boligsituasjon (Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring), utarbeidet av NOVA, HiOA. Kommuner ser i liten grad planlegging av boligtilbudet og omsorgstilbud i sammenheng, og de fleste mangler nødvendig kunnskap til å føre en helhetlig eldrepolitikk. Dette er et annet viktig funn i den nevnte NOVA-rapporten. Egnede private boliger for eldre sentrumsnært, reduserer behovet for kommunal utbygging og de kan legge grunnlag for mer rasjonell drift av hjemmetjenestene, jf. AGDA/Kaupang-rapporten Heldøgns omsorg kommunens dekningsgrad; jf. side 5 i «Sammendrag- og kortversjonen» De fleste eldreboliger er bygd. Det er også nødvendig å oppgradere eldre boliger til dagens nivå. Bl.a. vil etterinstallering av heis være et viktig tiltak som for at mange kan bo svært mye lenger i egen bolig. I flg. Husbanken sier forskning fra Finland at man kan bo sju år lenger i en bolig med heis enn uten heis. Finland har en egen større satsning på etterinstallering av heis. Større bevissthet i kommuner Med et slikt bakteppe mener NBBL at det er behov for en større samordnet «programsatsing på eldre og bolig», for å øke antallet tilgjengelige boliger som er godt egnet for eldre. Et slikt program vil også være viktig for å øke kunnskapen om hva som utgjør gode boligløsninger for en aldrende befolkning. Programmet bør omfatte både nybygging, oppgradering av eksisterende boliger, inkludert heisløsninger, service, velferdsteknologi og andre initiativ knyttet til boliger for eldre. Det gjøres mye bra, men det er viktig at det satses mer helhetlig. Vi mener dette er et perspektiv som komiteen bør understreke i sin innstilling til stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter. Det ligger både god samfunnsøkonomi og en framtidsrettet omsorgspolitikk i et slikt perspektiv. Jf. også vedlagte notat. 2/5

3 Vedlegg: Boliger for eldre - nærmere om utfordringer Antall eldre vil øke sterkt i årene framover. I år fyller den store 1946-årgangen 70-år, og deretter vil de store etterkrigskullene resultere i en gradvis, men langvarig økning av den eldre befolkningen. Bare 10 prosent av boligmassen er rullestoltilpasset, og det er fremdeles boliger i andre etasje eller over som mangler heis (Kilde: SSB) Forskning viser at mange eldre ønsker å flytte til tilgjengelige, sentralt beliggende og lettstelte boliger, men da helst i nærheten av der de allerede bor, jf. bl.a. NIBRrapport 2005 «Slik vil eldre bo», Brevik og Smith. En del eldre flytter da også til mer egnede boliger, eller de på eget initiativ oppgraderer den boligen de har, men de aller fleste gjør det ikke. Hvordan morgendagens eldre vil tilpasse seg, vet vi ikke, men så langt ser det ikke ut til at et ønske om flytting i vesentlig grad realiseres. Enten fordi de selv ikke er stand til å ta nødvendige grep pga. økonomi, praktiske forhold, eller at de ikke finner et tilbud av egnede boliger. Om de vil flytte, vil de gjerne flytte til nærmeste sentrum, og de ønsker ofte ikke å ta opp lån eller komme økonomisk dårligere ut for å flytte inn i en nyere mindre og mer egnet bolig. De aller fleste eldreboligene er bygd, dvs. de fleste eldre blir boende i sin nåværende bolig. Mange av disse boligene har behov for modernisering og tilpasning for at de skal bli bedre egnet for målgruppen. Spesielt oppgraderingsprosjekter i konsentrert bebyggelse der beboerne eier boligene, kan være vanskelig å få gjennomført. Større tiltak som heis krever 2/3 flertall på generalforsamling eller på sameiemøtet. Heis er dessuten en kostbar investering, og ikke alle beboere ser like stor nytte i tiltaket. Også andre tilpasninger i fellesområder og uteområdet er ikke mulig å gjennomføre for en enkelt beboer. Her må fellesskapet se behovet og bistå ved igangsetting og gjennomføring av prosjekter. Sentrale føringer og uklarheter I forrige regjeringsperiode ble NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» lagt fram med blant annet et forslag om en større eldreboligsatsing. Forslagene ble i det store og hele videreført i Stortingsmelding nr. 29 ( ) «Morgendagens omsorg». Da Stortinget behandlet meldingen i Innst. S. 477 S ( ) var det bred politisk enighet om den eldreboligpolitikk som var foreslått. Etter dette har eldre og bolig i liten grad vært på dagsorden. I fjor vår ble temaet i noen grad brakt på banen gjennom regjeringens strategi for et aldrende samfunn: «Flere år flere muligheter». Strategien er imidlertid veldig tynn når det gjelder boligtiltak. For øvrig vil NBBL peke på følgende rundt statlige virkemidler og politiske signaler: Husbanken disponerer tilskudd til heis og andre lån og tilskudd til tilgjengelighetsfremmede tiltak som er veldig bra, men det er behov for mer informasjon om mulighetene de gir, og det er behov for å se tilskuddene mer i sammenheng. Det er også behov for å øke tilskuddsrammene spesielt til heis der etterspørselen er tre ganger tilbudet (tall fra Husbanken, mars 2017). Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet ble lagt fram av regjeringen med marginal omtale av bolig, og da gjaldt det i hovedsak omsorgsboliger. 3/5

4 En avklaring av hva som ligger i «Trygghetsboliger» som ble lansert i NOU 2011:11 og lagt inn i Omsorgsmeldingen etter en svensk modell, ble lovet av helse- og omsorgsministeren i statsbudsjettet i år, men det kom ikke. NBBL har henvendt seg til departementet om saken uten at henvendelsen er besvart. Forslag fra regjeringen i regjeringserklæringen om at borettslag og sameier skal inkluderes i større grad både når gjelder drift og utbygging av omsorg, jf. pkt. 9, er hverken definert eller fulgt opp. NBBL purret HOD i sommer om en avklaring når det gjelder privates mulighet til å bygge omsorgsboliger og sykehjem med tilskudd, men har så langt ikke fått henvendelsen besvart. Ny handlingsplan for universell utforming omhandler bolig, men inneholder ingen visjoner rundt boliger og eldre, utover å ramse opp de virkemidler som finnes og som nå også delvis er i ferd med å forsvinne eller bli en del av rammetilskuddet til kommunene. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn omtaler bolig, men også her er det lite å hente om hvordan målsettingene skal nås. Behov for økt engasjement fra kommunene Noen boligbyggelag erfarer i sitt arbeid med oppgraderingsprosjekter, der heis og andre spørsmål knyttet til eldre og bolig inngår, at kommunen i for liten grad ser nytten av å engasjere seg. Innsparinger på sikt innen helse- og omsorgstjenester sees ikke tilstrekkelig i sammenheng med tiltak som kan bidra til å øke tilgjengeligheten i boligene til eldre, eller å øke tilbudet av nye egnede boliger. Dette påpekes også av forskningsinstitusjonen NOVA, som mener at for få kommuner ser helhetlig på omsorgspolitikk og boligpolitikk, jf. NOVAs rapport nr. 17/14 «Planer for et aldrende samfunn». NBBL registrerer at det ofte snakkes om hvor viktig det er med hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og økt satsing på tjenester i hjemmet. Dessverre er dette i liten grad satt i sammenheng med behovet for tilgjengelige og trygge boliger, som en grunnleggende forutsetning for at eldre skal kunne bo trygt og godt i eget hjem. Invitasjon til et samarbeid med KS NBBL mener på bakgrunn av det vi har skissert ovenfor at det er behov for en større samordnet satsing på «eldre og bolig», både for å øke antallet tilgjengelige boliger og for å øke kunnskapen på området. Vi ser blant annet at to av våre naboland har ambisiøse planer og gjør en innsats på dette området. NBBL har rettet en henvendelse til KS for å få de til å gå sammen med NBBL for å få sentrale myndigheter i Norge mer opptatt av problematikken, og at det fra statens side blir bevilget de nødvendige midlene til et eldrebolig-program. NBBL har ikke fått svar på vår henvendelse. NBBL har i forbindelse med våre innspill til statsbudsjettet for både 2016 og 2017 foreslått for både KMD og HOD at det etableres et slikt FOU-program gjerne som et samarbeidsprosjekt. I våre innspill til regjeringen har vi sett for oss at Husbanken bør ha en styrende rolle i programarbeidet. Programmet bør omfatte både nybygging, oppgradering av eksisterende boliger, inkludert heisløsninger, service, velferdsteknologi og andre initiativ knyttet til boliger for eldre. I Sverige ble det satset ca. 50 mill kr. til prosjektet «Bo bra på äldre dar». De svenske FOU-midlene ble brukt til ulike tiltak der kommunene i stor grad var i fokus. I Sverige 4/5

5 er det nå er lagt fram en SOU 2015:85 «Bostäder att bo kvar i», der det skisseres en rekke tiltak. Foreløpig er ikke dette vedtatt politikk, men bare å sette ned et eget eldreboligutvalg sier noe om prioriteringen. Finland har en egen plan «Plan för at forbättra äldres boende » for sin eldreboligsatsing med spesiell oppmerksomhet på etterinstallering av heis og annen oppgradering av eksisterende boliger. Finland bevilger ca mill. kroner årlig i en egen heissatsing. Undersøkelser fra Finland viser at man kan bo i gjennomsnitt 7,8 år lenger i egen leilighet når boligen har heis enn hvis den ikke har det. (Kilde: Husbanken). NBBL mener at satsing på etterinstallering av heis bør utgjøre et vesentlig element i et eldreboligprogram. 5/5