Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Transkript

1 Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

2 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken 2

3 Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal kunne bo trygt og godt» Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål: Flere boliger og bygg som møter framtidens behov Flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo Mer forenkling og innovasjon i boligog byggsektoren 3

4 Regjeringens handlingsplan (2009) Universell utforming en politisk målsetting Mål om at bolig- og bygningsmassen med tilhørende uteområder skal kunne brukes av alle Norge skal være universelt utformet innen

5 Flere boliger og bygg som møter Husbanken skal prioritere innsatsen av sine tilskudd- og låneordninger mot eksisterende boligmasse Spesielt med fokus på universell utforming Skal imøtekomme de demografiske endringene eldre skal bo hjemme lengst mulig framtidens behov 5

6 Eldrebølga når land Andelen eldre i befolkningen vokser, og behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil da også vokse 6

7 Eldrebølga når land Frå 11 prosent til 19 prosent over 70 år fram mot 2060 Talet på eldre over 80 år tredoblast Fleire yngre har behov for heimetenester 7

8 «Framtidas bustader er allereie bygd» 90 prosent av bustadane i 2020 er allereie bygd Den gamle bustadmassen er ikkje tilpassa ein demografi i endring og dei miljøutfordringane som kjem i åra framover. 90 prosent av alle bustadar i Norge er ikkje tilgjengeleg for personar med nedsett funksjonsevne 80 prosent av bustadane i Noreg 2020 vil difor ikkje tilgjengelege om ikkje noko vert gjort. 8

9 Det vil koste å ikke tilrettelegge Årlig koster en sykehjemsplass for eldre (67 år og over) ca. kr ,- Tjenester i tilrettelagte boliger ca. kr ,- Hjemmebaserte tjenester ca. kr ,- Utfordringene som de demografiske endringene gir, kan ikke bare løses med bygging av nye sykehjemsplasser 9

10 10

11 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). 11

12 12

13 13

14 Husbankens verkemidlar Grunnlån Til nybygg Til oppgradering Grunnlån Tilskot til heis Tilskot til tilstandsvurdering Tilskot til tilpassing Tilskot til prosjektering og utredning 14

15 Grunnlån til nybygg 10,7 mrd. kroner og 5843 bustadar 15

16 16

17 Hva kan det gis lån til? a) oppføring av nye, nøkterne boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø b) utbedring av eksisterende boliger og ombygging av annen bygningsmasse til boliger c) kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper d) barnehager e) studentboliger: boliger som oppføres av studentsamskipnader, studentboligstiftelser eller andre private aktører til personer med studierett ved universitet, høyskole eller fagskole f) omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler for omsorgstiltak 17

18 Kvalitetskrav nye bustadar Krev kvalitetar utover TEK10 innanfor energi og universell utforming Skal frembringe bustadar av høg kvalitet 18

19 Kvalitetskrav NS : Boliger 19

20 Universell utforming tre nivå A. Universelt utforma bustad B. Livsløpsbustad C. Bustad forberedt for universell utforming 20

21 Universelt utformet bolig Trinnfri tilkomst og alle bustadfunksjonar er universelt utforma 21

22 Livsløpsbolig 22

23 Bolig forberedt for universell utforming 23

24 24

25 Grunnlån til oppgradering Skal ha vesentlege element av universell utforming og energi/miljø for å kvalifisere til lån. Om det er tilfredsstillande pantesikkerheit, tilbyr Husbanken inntil 100 prosent finansiering med grunnlån til oppgradering Til privatpersonar, burettslag, utbyggarar, kommunar 25

26 26

27 Tiltak som kvalifiserer til grunnlån 1. Etterinstallering av heis 2. Tilgjengeleg og synleg inngangsparti 3. Tiltak som gjev alle nødvendige bustadfunksjonar på inngangsplanet 4. Utbetring av baderom 27

28 Jonas Reins gate 19, Be - 14 nye leilegheiter 28

29 29

30 Trinnfri tilkomst 30

31 - Ny innvendig heis 31

32 Tilskot til tilstandsvurdering Minst 7 bustadar Inntil 50 prosent tilskot 32

33 Tilskudd til etterinstallering av heis Husbanken har økt satsingen på etterinstallering av heis for å styrke universell utformingen i eksisterende boligmasse Tilskotssum gitt per år

34 Heistilskotet millionar søkt om 80 millionar gitt i tilskot 38 heisar 423 leilegheiter For 2016 ligg det an til å bli 90 millionar 34

35 Lågblokker utan heis Ved siste folke- og bustadstelling i 2011 var 83 prosent av bustadane i andre etasje utan heis 69 prosent av bustadar 3. etasje utan heis 44 prosent for bustadar i 4. etasje eller høgare * Tala er henta frå SSB si folke- og bustadtelling

36 «Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er over 80 år. 36

37 «Fleire eldre må gå trapp» Dette betyr at personar, eller 12 prosent, i dag bur i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er over 80 år. I tillegg er mellom år 37

38 Erfaring frå Finland Finland har satsa stort på etterinstallering av heis I ei undersøking fann dei at ein eldre person i blokk med heis budde heima, i gjennomsnitt, 7,8 år lenger enn ein eldre i blokk utan heis. Sett i forhold til kostnaden på ein sjukeheisplass sparar ein svært mykje Det er med andre ord stor samfunnsøkonomisk gevinst! 38

39 Tilskudd til etterinstallering av heis Det blir gitt tilskudd til både prosjektering i forkant av et heisprosjekt, og til installering av heis Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av de dokumenterte kostnadene Kan gis til eiere av boligeiendommer med minst 3 etasjer 39

40 Tilskudd til etterinstallering av heis Prosjektering av heis Ved prosjektering av heis må følgende forhold vurderest: I hvilken grad det er mulighet for å installere en heis på en hensiktsmessig måte Muligheter for å styrke den universelle utformingen av uteområder og andre felles områder som f. eks. oppgang Mulighet for å kombinere etterinstallering av heis med miljø og energitiltak Alternative løsninger. Arkitektoniske hensyn Aktuelle virkemidler 40

41 Tilskudd til etterinstallering av heis Installering av heis Installering omfattar alle utgifter relatert til heisbygginga, inkludert kostnaden for eksempel å opparbeida uteområde for å sikra trinnfri tilkomst til heis, og bygging av nytt trappeløp. 41

42 Prioritering av heisprosjekt a) Om det er prosjektering av framtidige prosjekt b) Om prosjektet har fått tilskot til tilrettelegging av bustad i staden for hjelpemiddel frå NAV Hjelpemidler c) Talet på leilegheiter som kunne betenast av heisen d) Grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk e) Leilegheitene sin moglegheit for tilpassing for bevegelseshemma 42

43 Tilskot i staden for hjelpemiddel (NAV) kr per oppgang 43

44 Heisprosjektet i Årdal 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 Heisprosjektet i Årdal Installert heis i tre borettslag Totalt 34 heiser til 180 leiligheter Har lettet presset på omsorgsboliger og sykehjemsplasser i kommunen 50

51 Søknadsfrist for 2016 er 1. mars 51

52 Tilskot til prosjektering og utreiing Tilskuddet kan gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging Kan også bli gitt til eldre som har framtidig behov og forebyggende tiltak Skal kartlegge nødvendige tiltak for å gjøre boligen mer tilgjengelig Inntil ,- kroner i støtte per husstand Inntil ,- kroner i forkant til utredning av teknisk tilstand Inntil ,- kroner til selve prosjekteringen 52

53 Tilskudd til tilpassing Tilskuddet skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bli boende i egen bolig lengst mulig. Hvem kan få tilskudd til tilpassing? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpassing av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggande tilpassingstiltak Kva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å betre tilkomsten til bolig og til større ombygginger for å tilrettelegge bustaden både leid og eid bolig 53

54 Prioriterte prosjekt 1. Familier med funksjonshemmede barn og foreliggende behov 2. Husstander med foreliggende behov og svak økonomi 3. Husstander med foreliggende behov og normal/god økonomi 4. Husstander som ønsker å tilrettelegge for fremtidig behov 54

55 Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o o o o o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. Hage med høyere nivå enn nåværende vei. Gulv inne tilnærmet i plan med hagen. Ønske om nytt inngangsparti Alle funksjoner på hovedplan er mulig. 55

56 56

57 57

58 58

59 Oppsummering av verkemidla Burettslag, sameiger Personretta verkemiddel 59

60 Takk for oppmerksomheten! Min kontaktinformasjon: Sigbjørn Spurkeland Tlf: