Evaluering av Husbankens tilskudd til tilpasning. Elise Wedde

Transkript

1 Evaluering av Husbankens tilskudd til tilpasning Elise Wedde

2 Om tilskudd til tilpasning Tilskudd som gis til å gjennomføre ulike typer tilpasninger av boligen som utvidelse av døråpninger, fjerne terskler, spesialinnredning bad/kjøkken, ombygging, utvendig terrengarbeid m. m. Et av Husbankens virkemidler for å nå boligsosiale målsettinger: bidra til at personer med redusert funksjonsnivå og/eller sviktende helse «får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemning». økt livskvalitet og samfunnsøkonomisk gevinst ved at flere kan bo hjemme. Administreres av kommunene etter tildeling fra Husbanken

3 Om tilskudd til tilpasning Viktigste endring de siste årene: Fra strengt behovsprøvd til lempelig Bakgrunn for evalueringen: De siste årene har det vært en nedgang i kommunenes bruk av tilskuddet.

4 Problemstillinger Frembringe kunnskap om effektene av tilskudd til tilpasning av bolig som virkemiddel Belyse problemstillinger knyttet til underforbruk av tilskudd til tilpasning i norske kommuner Sammenlikne bruken av tilskudd til tilpasning i Norge med tilsvarende ordning i Sverige

5 Metode Dokumentanalyse Registeranalyse Informantintervjuer Husbankens strategikontor, Husbankens regionskontor, Hjelpemiddelsentralen Case-studier av 8 kommuner Brukerintervjuer

6 Effekt

7 «Her er det tipptopp. Jeg er 76 år og rullestolbruker, men slipper å bruke kommunale hjelpetiltak. Jeg er helt selvhjulpen. Jeg klarer alt alene fordi jeg har fått tilrettelagt. Tilfredsstillelsen ved å klare meg selv er utrolig stor» (mottaker av tilskudd) «Det har vært et bra verktøy for å oppnå boligsosiale målsettinger Tilskuddet har vært noe av det mest meningsfulle fordi du ser et resultat av det vi driver med» (saksbehandler)

8 Effekt Ordningen bidrar til å nå de boligsosiale målsettingene på en måte som er kostnadseffektiv for kommunene. Et stort potensial for gevinster ved bruk av tilskuddet. En økning i bruken av tilskudd til tilpasning, gitt at ordningen brukes der det er behov, vil trolig gi små kostnadsøkninger, samtidig som potensialet for kostnadsbesparelser og nyttegevinster er store.

9 Utviklingen i bruk de siste årene

10 En gradvis nedgang i bruk av tilskuddet Antall tilskudd Antall behandlede saker

11 Store variasjoner i Husbankens bevilgninger Figur: Årlige bevilgninger fra Husbanken til kommunene i perioden I antall millioner Regjeringen økte rammene for tilskuddet da særfradrag for boligtilpasninger forsvant i 2012

12 Antall tildelte tilskudd pr år er lavt 94% av kommunene tildelte 10 tilskudd eller færre i 2013 Kun 6 kommuner tildelte 20 tilskudd eller mer

13 Færre kommuner synes å jobbe aktivt med tilskuddsordningen Figur: Antall kommuner som har søkt om tilskuddsmidler i perioden prosent av kommunene søkte om tilskuddsmidler i prosent tildelte tilskudd i 2013 Hovedsakelig små kommuner som ikke søker og/eller tildeler midler

14 Stor variasjon mellom kommunene etter størrelse Andel kommuner som viderebevilget tilskudd i 2013 etter kommunestørrelse innbyggere eller mer (14 stk) 100% Mellom innbyggere (100 stk) 90% Mellom innbyggere (156 stk) 60% Færre enn innbyggere (158 stk) 41%

15 Årsaker til underforbruk

16 Ordningen fremstår som mindre attraktiv for de små kommunene Små bevilgninger - «så lite penger at de ikke får brukt dem opp» Få saker Lavere andel av de små kommunene som søker om midler Fungerer Husbankens tildelingssystem bedre for de større kommunene enn for de små?

17 Markedsføringen av tilskudd til tilpasning er mange steder mangelfull Offentlig kunngjøringer lite effektivt Kommunenes nettsider mye feilinformasjon Førstelinjens informasjon til brukerne (èn til èn markedsføring) mest effektivt

18 Førstelinjen er i varierende grad informert om ordningen Fastlegene og hjemmetjenesten i liten grad orientert Ergoterapeutene er i større grad orientert, men stor variasjon mellom kommunene Effekten er at brukere ikke får informasjon eller får feil informasjon Der ergoterapitjenesten er godt informert bidrar dette til aktiv og god bruk av ordningen

19 Tilbud om rådgivning og bistand til brukerne bidrar til en aktiv bruk av tilskuddet Tilpasningssakene beskrives som krevende og det antas at mange brukere unnlater å søke på grunn av dette Kommunene som tilbyr brukerne bistand i søknadsskrivingen, fjerner noen av de praktiske barrierene og oppnår en mer aktiv bruk enn kommuner som ikke tilbyr dette Måten bistanden gis på varierer imidlertid svært mye mellom kommunene

20 «Ingenting skjer hvis vi ikke gjør noe. Vi hjelper med søknaden og henter inn tilbud. Vi har faste kontakter med enkelte firmaer. Brukeren tar stilling til om de ønsker at boligkontoret skal bestille eller om de vil hente inn anbud selv» (ergoterapeut)

21 «I 80 prosent av tilfellene foretar vi hjemmebesøk. Vi har med oss en bygningskyndig for å se hva som kan gjøres. Det er en i boligkontoret og han er bygningsingeniør» (saksbehandler, boligkontor) «Vi drar hjem til folk. En byggmester fra kommune. Vurdere hva som fysisk må gjøres av endringer Av og til er ergoterapeuten med. Og av og til hjemmetjenesten» (saksbehandler, boligkontor)

22 De nye føringene for økonomisk behovsprøving er ikke fullt ut implementert i kommunenes praksis Kommunene opprettholder tidligere praksis For å få midlene til å strekke til Fordi de er usikre på hva de nye retningslinjene betyr i praksis Fordi de ikke støtter opp om de nye retningslinjene Førstelinjen er ikke orientert om de nye føringene Bidrar til at den utvidede målgruppen ikke blir orientert

23 Sammenlikning med Sverige En sammenlikning av bruken av tilsvarende ordning i Sverige, viser at bruken er betydelig høyere der enn i Norge. Den svenske forvaltningen av ordningen skiller seg fra den norske på et vesentlig punkt. I Sverige er ordningen rettighetsbasert, mens i Norge er den behovsprøvd. Dette er trolig hovedgrunnen til at den svenske ordningen blir mer brukt.

24 Tilrådninger Husbanken bør: se på mulige tiltak for å få flere av de små kommunene til å tilby og jobbe mer aktivt med tilskuddet kommunisere direkte med ergoterapeutene for å sikre oppdatert og riktig kunnskap hos disse etablere et kommunikasjonsløp for å sikre at også andre relevante aktører, slik som fastlegene og hjemmetjenestene har den nødvendige kunnskapen om ordningen opprettholde anbefaling om tverrfaglig rådgivning i kommunene, men understreke betydningen av at omfang og tidspunkt for bistanden tilpasses brukerens behov vurdere å endre ordningen i retning av den svenske modellen (kan bidra til økt samfunnsøkonomisk nytte hvis forvaltes rett)

25 Proba AS Øvre Vollgate Oslo

26 Utbedring av eksisterende boligmasse Husbankens grunnlån som virkemiddel

27 Om grunnlånet Grunnlånet skal bidra til å fremme boliger med viktige boligkvaliteter som miljø/energi og universell utforming skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet kan gis til oppføring av nye boliger, utbedring av eksisterende boligmasse og ombygging av annen bygningsmasse til boliger, kjøp av utleieboliger til prioriterte grupper, barnehager, studentboliger, omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler for omsorgstiltak. Søkere om lån kan blant annet være forbrukere, utbyggere, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, stiftelser og selskaper. Krav for å få lån Overoppfylle TEK10 på både miljø/energi og universell utforming for nye boliger Ikke like strenge krav for utbedring av eksisterende boliger «Vesentlig elementer på begge områder» (men kan fravikes ved ekstra gode prosjekter, ENOVA støtte, mv) Kravene har de siste årene med ujevne mellomrom blitt «myket noe opp» Mulig at veiledere/brosjyrer blir justert etter praksis?

28 Bakgrunn for oppdraget Evalueringen belyser om målene til grunnlånet blir nådd når det gjelder utbedring av eksisterende bygg. Vi har sett på markedet for grunnlånet, utfordringer knyttet til grunnlånet og anbefalt hvordan måloppnåelsen for grunnlånet til utbedring kan styrkes. Konkret har vi samlet kunnskap om: Hvem bruker grunnlån i utbedringsprosjekter? Hvilke andre former for finansiering finnes det for disse brukerne? Hvordan fungerer grunnlån i samspill med andre virkemidler? Hva kjennetegner prosjektene som har fått innvilget grunnlån til å utbedre eller ombygge eksisterende bolig? Hvordan er kvaliteten på utbedringsprosjekter med grunnlånsfinansiering? Hva kjennetegner tilbud og etterspørsel etter universell utforming og energieffektivitet? Hvilke forbedringspotensialer har grunnlånet?

29 Markedet for universell utforming og miljø/energi i utbedringsprosjekter, skiller seg fra nybygg Etterspørselssiden er en større premissleverandør i markedet for utbedring, enn for oppføring av nybygg. I utbedringsprosjekter er eier/tiltakshaver ofte mindre profesjonelle. Egenskaper ved bygget kan legge begrensninger. Beslutningsprosessene er ofte mer omfattende, som igjen kan skape utfordringer i møte med Husbankens forventninger til søknadsprosess og krav til kvalitet på omsøkte tiltak.

30 Husbanken bør være tydeligere på forventninger og krav til utbedringsprosjekter I utbedringsprosjekter kan aspekter som utemiljø og terreng, samt bygningsmessige forhold som strøm, vann, luft, trappeløp, heissjakter, bæring, mv. legge begrensninger på hva som er mulig å realisere av universell utforming og miljø/energi uten at det blir uforholdsmessig kostbart. Å overoppfylle TEK10 er urealistisk. Ofte kreves en større grad av skjønnsutøvelse enn nybygg (som skal følge byggteknisk forskrift (TEK10)). Det gjelder både når eier/tiltakshaver, håndverkerne og ev. rådgiverne skal vurdere mulige tiltak og når kommunen og Husbanken skal saksbehandle en søknad. Dette bør Husbanken være tydeligere på i sine føringer. Nettoverdien av å øke miljø/energi og universell utforming vil ofte være mer begrenset i utbedringsprosjekter.

31 Anbefalinger Grunnlånets potensial i fremtiden når det gjelder å øke kvaliteten i universell utforming og miljø/energi ligger i utbedring av eksisterende bygg (siden TEK10 gjelder alle nybygg). Vi oppfatter at føringene på grunnlån til utbedring er vage. For å øke antall søknader anbefaler vi tydeligere føringer fra myndighetene for utbedringsprosjekter når det gjelder: kravene til universell utforming miljø/energi Vi anbefaler mer entydig begrepsbruk: F.eks. brukes utbedring i de formelle dokumentene, mens Husbanken ofte bruker oppgradering i den mer uformelle kommunikasjonen. Begreper som miljø og energi brukes ulikt også i samme dokumenter. Vi anser også at den varierende praksis på regionkontorene skaper usikkerhet hos potensielle utbyggere. I tillegg anbefaler vi en mer målrettet Informasjon og markedsføring av grunnlån til utbedring. Vi tenker her blant annet på egne veiledere/brosjyrer for utbedringsprosjekter gjerne én for hver målgruppe.