RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Transkript

1 RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Foretaksnavn: Indre Fosen kommune Navn: Liv Heide Adresse: Rådhusveien 13, 7100 RISSA Telefonnummer: E postadresse: liv.heide@rissa.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Saksnr.: 2017/1931 SLUTTRAPPORT REFERANSENR.: 18R7C48C Klimasmart skolemat Kontaktperson Navn: Liv Heide Rolle/stilling: miljøkonsulent E postadresse: liv.heide@indrefosen.kommune.no Telefonnummer: Prosjekttype Prosjekttype: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer Hva er gjennomført? Gi en kort beskrivelse av hva som er gjennomført i prosjektet: Det er servert skolemåltid basert på mat som har gått ut på dato, eller var nær ved å gå ut på dato på to skoler i kommunen. Åsly og Stadsbygd. Det er laget avtaler med lokale kjøpmenn, utarbeidet rutiner for henting av varer, system for viderebehandling, det er laget rutiner for å unngå at det blir mye rester som må kastes etter at maten er tilberedt. Arbeidslivsfag og mat og helsefaget på de to skolen har hatt fokus på, og har hatt undervisning i problematikken rundt holdbarhet og hva som er klimavennlig mat. De har også og produsert måltidet, sammen med kokken, for resten av skolen en dag i uka i vårsemesteret. Ett måltid ble servert til hele skolen (Åsly), også til ansatte, dette måltidet ble laget på kun utgåtte varer, pressedekning gjennom NRK Trøndelag og Fosna Folket Beskriv eventuelle avvik fra opprinnelig prosjektplan. Skjedde det noe, eller fikk dere kunnskap/erfaringer underveis, som gjorde at planer og tiltak måtte endres? I utgangspunktet var det meningen å bruke ungdomsrådet i større grad, men da ungdomskonsulenten som var med på søknaden sluttet, og den nye konsulenten hadde et helt annet fokus og interesseområde ble dette vanskelig. Til gjengjeld fikk vi med to skoler på prosjektet istedenfor en. En engasjert lærer fra en annen skole tok kontakt og ville være med, vi fikk en kokk med på laget og dermed var vi i gang. Hele prosjektet ble litt forskjøvet i tid, da det er veldig hektisk for alle som er tilknyttet skole i perioden Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 1 av 5

2 rundt skolestart. Vi har ikke klart å få i gang leveranse av grønnsaker fra primærprodusenter i den grad vi hadde ønsket. Det jobbes videre med det. Det viste seg også å være vanskeligere å få ut grønnsaker fra butikkene enn det vi hadde tenkt, butikkene selv er veldig skeptisk til at vi skulle bruke disse varene. vi har gjort det ved noen tilfeller, og da har det vært veldig bevisstgjørende for elevene. Det var planlagt å bruke innleid kompetanse på mattrygghet og ernæring. Dette begrenset seg til telefonkontakt med "Sikker mat" og godkjenning av meny fra Nofima as, dette ble ikke fakturert. Lærerne fikk tilbud om å få ekstern kompetanse inn i klassene, men foretrakk å bruke ekstra tid på dette selv i steden. Det ble også brukt kompetanse fra den kommunale organisasjonen i forhold til begge temaene. Det var planlagt å bruke frivillige til å hente ut varer, dette fant vi fort ut at ikke ville fungere, egeninnsatsen fra frivilligheten er derfor lavere en beregnet. Egeninnsatsen fra skolen er høyere enn beregnet, da det har vært med to skole istedenfor en. Avslutningsseminaret som skulle gjennomføres er enda ikke gjennomført, men det skal gjennomføres den 31.oktober. Lenker til nettsider eller lignende med informasjon fra prosjektet: Ikke utfylt Klimaeffekter Hvilke resultater har prosjektet ført til hittil? Prosjektet har ført til reduksjon av mengden mat som kastes hos to kjøpmenn. Det har gitt ny kunnskap og engasjement om temaet til de involverte (skoleklasser, lærere, frivillige, prosjektgruppe). Mest sannsynlig har noe av dette også smittet over til noen hjem. Vi mener denne modellen er en veldig realistisk modell å bruke for å redusere matsvinn fra dagligvarehandelen i bygde Norge. Med den mengden mat som er tilgjengelig nå er det nok råvarer til å ha skolemåltid hver dag. For å beregne klimagassreduksjonen har vi brukt Framtiden i vår hender sine utregninger. Vil presisere at det selvfølgelig er en begrenset reduksjon man kan snakke om når det gjelder kun dette prosjektet, men dersom vi klarer å utvide dette til flere skoler og flere dager, samtidig som man regner med ringvirkningen til hjemmene, er det klart at den reelle effekten kan bli betydelig større. I og med at vi på den ene butikken hentet varer dagen før de gikk ut på dato, har vi regnet med at 30% av diss varene ville blitt solgt uansett. Når det gjelder brød ville alle brød vi ikke har brukt gått i søppelcontaineren. På den andre skolen er det tatt ut kun varer som har gått ut på dato, der er det selvfølgelig regnet med "full effekt". Butikkene har ikke klart å gi oss tall på avfallsreduksjonen slik vi hadde snakket med dem om i starten av prosjektet, årsaken til dette er at de har endret registreringssystem i perioden. De sier likevel at de har hatt en klar reduksjon, særlig når det gjelder brød og kjøtt co2 ekvivalenter se vedlagt regneark Hvilke resultater forventes i løpet av de neste tre årene? Det forventes å fortsette på samme nivå hos de skolene som er i gang, på årsbasis blir det da noe mer enn det som gjelder for dette prosjektet. Det forventes en gradvis utvidelse av antall dager etter hvert. Det forventes i tillegg at ordningen skal komme i gang hos flere av skolene i kommunen. Vi har et nytt prosjekt som starter nå, der vi tar med det vi har lært gjennom dette prosjektet. Det er vanskelig å anslå hva det kan bli totalt, så dette blir veldig omtrentlig CO2 ekvivalenter per år Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 2 av 5

3 Hvilke resultater forventes på lang sikt, for eksempel fram mot 2030? Det forventes at systemet skal fortsette og videreutvikles på de skolene som har, og de som etter hvert får kantinefasiliteter. Det forventes at det oppleves som en selvfølge å bruke svinn fra dagligvarehandelen og primærprodusenter på denne måten. Det forventes at matsvinnet fra dagligvarebransjen er redusert både fordi det utvikles bedre og bedre systemer for å ta vare på ressursene, men også fordi det er et mottakerapparat for varene hos de lokale skolene. Det forventes at det gjennomsnittlige kjøttforbruket vil gå ned, det vil derfor mest sannsynlig bli omsatt mindre kjøtt, og dermed også bli mindre svinn på kjøtt i butikkene ekvivalenter per år Beskriv forutsetningene for beregningene av klimagassreduksjon gitt over: Det er veldig omtrentlige tall, vi har lagt til grunn at ordningen gradvis skal utvides til flere skoler. Det er imidlertid vanskelig å vite hvor mage elever på de ulike skolene som vil velge å benytte seg av tilbudet. Man kan legge til grunn at 70% av den maten som serveres i de skolene som har kantine, er i den aktuelle kategorien. Foreløpig har vi bare to skoler som har dette, men etter hvert som de andre skolene skal renoveres vil dett komme på plass i stadig flere skoler. Hvilke målinger og tellinger er gjennomført? All mat som er hentet ut fra butikk er registrert. Menyer og antall elever som har benyttet seg av tilbudet er også registrert. Andre effekter Hvilke bieffekter har prosjektet ført til, og hvilke effekter forventes på lengre sikt? Ved en slik måte å skaffe ressurser på blir skolemåltidet billigere enn det ellers ville vært, det gjør at alle i realiteten ha råd til å benytte seg av tilbudet, noe som vil virke sosialt utjevnende og vil gi bedre trivsel og mestring i skolen. Dette kan på lang sikt føre til at flere klarer å konsentrere seg på skolen, og få en positiv opplevelse av skolegangen, noe som igjen kan føre til at flere kan få den utdanningen de ønsker. Samarbeidet mellom det offentlige, frivillighet og næringslivet er videreutviklet og styrket. Denne samarbeidsmodellen er tenkt brukt i andre kommunale oppgaver, som for eksempel innen eldreomsorgen. Erfaringer til hjelp for andre kommuner Beskriv hvordan kommunen har jobbet med de ulike delene og fasene av prosjektet. Hvilke erfaringer har gjennomføringen av tiltaket gitt som er nyttige for andre som skal gjennomføre lignende tiltak? Det har vært en stor fordel at vi allerede var i gang med skolemåltid på den ene skolen, da var det ganske små justeringer som skulle til. I starten av prosjektet dreide det seg likevel mye om at koordinator tok kontakt med ulike aktører og planla hvordan vi skulle gjennomføre. Det dreide seg blant annet om å finne ut hvordan vi skulle få varer ut av butikken på en måte som var minst mulig arbeidskrevende for den aktuelle butikken og for den som skulle hente varer.tanken var at frivillige skulle være med å hente varer. Prosjektkoordinator gjorde denne jobben i starten for å finne ut hva som var det mest praktiske. For mattryggheten sin del er det viktig at alle kjølevarer holdes kalde. Vi endte derfor opp med at alle aktuelle varer ble satt på kjølerommet, og vi gikk dit og tok ut det vi ville ha innen et gitt tidspunkt. Når det gjaldt brød ble vi fort klar over at det kastes mye mer brød enn det vi kunne benytte oss av, så der ga vi beskjed dagen før om at vi ville ha brød neste dag. Vi tok det vi ville ha av brød og skar det opp på brødskjæremaskina i butikken før vi la det i fryseren på skolen. Alle varer som ble tatt ut av butikken ble scannet gjennom kassen, uavhengig av om vi kjøpte det til redusert pris eller om vi fikk det gratis. Vi Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 3 av 5

4 endte til slutt opp med at det var vanskelig å bruke frivillige til å hente varer, de frivillige som er med i prosjektet går i turnus slik at de er med hver tredje eller hver fjerde uke, det ble veldig upraktisk å koble så mange mennesker som man da behøvde inn i dette systemet. Vi endte opp med at kokken, som kjører forbi butikken på veg til skolen, og som er den som vet hva som trengs, stakk innom butikken på veg til jobb for å hente varer. Denne løsningen hadde vi ikke sett for oss i forkant. Vi måtte tenke litt annerledes når det gjaldt meny, i menyen står det derfor "klimasmart mat" en del dager. Det betyr ikke at det bare er disse dagene det serveres klimasmart mat, men det er lagt inn fordi det er vanskelig å planlegge menyen i flere uker framover når man ikke vet hvilke varer man har tilgjengelig. Det betyr i praksis at det brukes så mye som mulig av de varene man får i alle måltider, men så har man i tillegg de klimasmarte dagene som en slags "joker", der man kan få brukt opp det som ikke passer inn i de andre måltidene. For å redusere matsvinnet i forbindelse med servering av måltidet har det ofte blitt servert forskjellig type mat til de ulike trinnene, de minste elevene er ofte mer kresne enn de eldre. De yngste elevene har etter hvert fått maten servert inne på sine områder, da det ga en mye bedre mulighet for tilpassede porsjoner og smakeporsjoner". Generelt har vi endt opp med å servere forholdsvis små porsjoner med mulighet for påfyll. Dette har vi diskutert mye, for det blir litt vanskeligere å beregne at det blir igjen nok til de siste som får servering, men ettersom kokken har opparbeidet seg erfaring har dette gått bedre. Det har vært viktig at det her vært ei brei prosjektgruppe med representanter fra skole (ledelse og lærere), folkehelsekoordinator, frivilligsentral, mfl. som har vært med hele veien. "Det enkle er ofte det beste" vær direkte og positiv. Kjøpmennene er ikke særlig opptatt av formelle avtaler, så dette har foregått muntlig. Når det har vært behov for justeringer har det vært så enkelt som å snakke med butikksjefen. Det opplevdes som skummelt med "klimasmart mat" for en del elever, ved å lage ekstra god mat når det stod "klimasmart"på menyen har gjort at dette har endret seg til at disse dagene er dager de gleder seg ekstra til. Det har vært flere av de involverte som har sluttet i jobben sin i løpet av prosjektet, det har skapt uventede utfordringer som måtte løses. Det har også da vært en fordel med mange involverte, da blir man mindre sårbar. Omtrent hvor mange ukeverk har kommunen(e) og eventuelt andre brukt til å gjennomføre prosjektet? Andre kommentarer til tidsbruk? Prosjektkoordinator har brukt i snitt 10 t i uka til koordinering, henintg av mat og møtevirksomhet i perioden sept mai, pluss noe etterarbeid med rapportering og formidling av prosjektet. Totalt ca 48 ukeverk. Rektor, lærere og folkehelsekoordinator har brukt møtetid, tid til å informere foreldre, og tid i forbindelse med servering av måltidene og til å vurdere menyer og innhente og formidle kunnskap om mattrygghet. Hva kostet klimatiltaket? Kompetanse mattrygghet lærer og administrasjonsressurs Kompetanse ernæring lærer og administrasjonsressurs Organisering, koordinator Ekstra ressurs kokker Avslutningsseminar Hva slags kunnskap/informasjon skulle kommunen gjerne hatt mer av, eller hatt enklere tilgjengelig, for lettere å kunne gjennomføre prosjektet? System for å beregne klimaeffekt. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 4 av 5

5 Innspill til ordningen Har du innspill til Klimasats ordningen? Søknadsskjema, informasjon, rapporteringskrav eller dette rapporteringsskjemaet? Bra ordning, den stimulerer til å finn konkrete tiltak å jobbe med. Fint at det ikke stilles krav om egenfinansiering i form av penger, da hadde det vært vanskelig for mange kommuner å prioritere det. Hvordan kan Miljødirektoratet gjøre det lettere for kommuner å planlegge og gjennomføre klimagassreduserende tiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet? Vi trenger hjelp til å være konkrete. Det er lett å skrive overordnede planer og visjoner, men adskillig vanskeligere å konkretisere og gjennomføre i praksis. Vedlegg Artikkel Fosna Folket.pdf (Bilde) Meny uke PDF.pdf (Annet) Regnskap godkjent av økonomiskjef.pdf (Regnskap) Utregning av klimaeffekten...xlsx (Beregninger, tellinger, brukerundersøkelser) Spesifisering av timer egeninnsats.xlsx (Annet) Merknad: Ingen merknad Er nødvendige vedlegg vedlagt rapporten? Ja [sign] Liv Heide for Indre Fosen kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 5 av 5