Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Transkript

1 RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Foretaksnavn: Sandnes kommune Navn: Jan Egil Gjerseth Adresse: Jærveien 33, 4319 Sandnes Telefon: E post: jan.egil.gjerseth@sandnes.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Saksnr.: 2017/2005 SLUTTRAPPORT REFERANSENR.: 18R94613 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Kontaktperson Navn: Jan Egil Gjerseth Rolle/stilling: Avdelingsleder E post: jan.egil.gjerseth@sandnes.kommune.no Telefon: Prosjekttype Prosjekttype: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer Hva er gjennomført? Gi en kort beskrivelse av hva som er gjennomført i prosjektet: Det er etablert anlegg som omgjør plantemateriale til varmeenergi og biokull ved pyrolyse. Anlegget omfatter silo/lager for flis, matesystem, selve biomassekonverteren (pyrolyseenheten) og utmating av biokull. I tillegg er det koblet inn til det lokale nærvarmesystemet. Anlegget produserer opp mot 1 kbm biokull per døgn og har potensiell varmeeffekt på 100 kw. Varme energien, som er å anse som klima negativ, erstatter fossil gass som tidligere har blitt benyttet til å varme opp deler av kommunens driftsleder. Beskriv eventuelle avvik fra opprinnelig prosjektplan. Skjedde det noe, eller fikk dere kunnskap/erfaringer underveis, som gjorde at planer og tiltak måtte endres? Vi valgte et større anlegg en først tenkt, samt så vi behov for mer robuste løsninger enn hva vi selv hadde sett på ifm liknende anlegg i Europa. Grunnet overnevnte og uforutsette leveringutfordringer ble anlegget forsinket fra leverandør. Vi ser i ettertid at enkelte løsninger vi valgte ikke var optimale, og at vi kunne spart både tid og kostnader ved å valgte andre løsninger. Vi er i så måte mange erfaringer rikere, og stiller oss til rådighet for og andre som andre planlegger liknende anlegg. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 1 av 5

2 Lenker til nettsider eller lignende med informasjon fra prosjektet: Ikke utfylt Klimaeffekter Hvilke resultater har prosjektet ført til hittil? Redusert klimautslipp: I skrivende stund har vi ikke produsert mye biokull (est 1 tonn), da vi venter på en erstatningsdel fra leverandør. Uten denne trengte anlegget mer eller mindre kontinuerlig overvåking for å hindre produksjonsstopp/reduksjon. I tiden det produserte varme og biokull, erstattet dette naturgassbrenneren som normalt blir brukt til oppvarming. Ca 1 tonn biokull (80 90 % karbon) tilsvarende ca 3 tonn CO2 ekvivalenter Hvilke resultater forventes i løpet av de neste tre årene? Redusert klimautslipp: Anlegget vi anskaffet stemmer godt overens med spesifikasjonene gitt i søknaden, selv om det er noe større. Det er forventet en produksjon på opptil 300 kg biokull/døgn, dersom anlegget går for fullt, noe som tilsvarer ca 1 tonn CO2 ekvivalenter per døgn, ved peak drift. Vi vil dog legge til grunn en lavere produksjon når varmebehovet er mindre, og da kunne eksperimentere med forskjellig materialer (tresorter) og produksjonvariabler (hovedsakelig temperatur og tid), i all den tid det påvirker egenskapene til biokullet og dermed bruksområdene. Den direkte klimareduskjonen som følge av biokull (karbonfangst) er derfor ventet å være rundt 150 stigende til 250 tonn CO2 ekvivalenter etter hvert som logistikk og driftsrutiner optimaliseres. I tillegg vil man erstatte store deler av det som i dag blir blir oppvarmet av naturgass, estimert til 500 kwh varme/40 tonn LNG, anslagsvis 105 tonn CO2 ekvivalenter/år. Langsiktig overgang til lavutslippssamfunnet: Det er forventet at anlegget vil gi grobunn til flere lignende anlegg i distriktet, hvorav Stavanger kommune allerede ser på muligheten til to større anlegg av samme type. I snitt 300 tonn CO2 ekvivalenter/år, 900 tonn i i perioden Hvilke resultater forventes på lang sikt, for eksempel fram mot 2030? Reduserte klimagassutslipp: Det forventes at nåværende nærvarmeanlegg utvides slik at anlegget på sikt kan utnyttes i større grad, tilsvarende 300 tonn CO2 ekvivalenter fra produksjon av biokull og 105 tonn CO2 ekvivalenter i form av klimanøytal nærvarme som erstatter naturgass. Langsiktig overgang til lavutslippssamfunnet: Liknende typer anlegg kan etableres i større kommunale bygninger, for eksempel skoler. Stavanger kommune utreder to slike muligheter i skrivende stund. I tillegg kan biokull blant annet erstatte deler av kommunens behov for torv. 400 tonn CO2 ekvivalenter/år Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 2 av 5

3 Beskriv forutsetningene for beregningene av klimagassreduksjon gitt over: Utbygging av nåværende nærvarmeanlegg, samt tilsvarende eller økt aktivitet eller i kommunalteknisk leir. For nye anlegg er det en forutsetning at anleggene også er økonomisk bærekraftige. Prisen/etterspørselen på biokull og grønn energi er i så måte viktige, samt tilgang og pris på råstoff. Hvilke målinger og tellinger er gjennomført? Ingen. Avgass og biokull egenskaper skal måles når produksjonen er moden. Kommer sammen med mengder i påfølgende erfaringsrapport. Andre effekter Hvilke bieffekter har prosjektet ført til, og hvilke effekter forventes på lengre sikt? Stavanger kommune jobber mot å bli torvfri, og studier fra NIBIO viser at biokull potensielt kan inngå i substrater som kan er statter torv. Prisen for å få kjøpt inn biokull fra utlandet gjør at det er svært fordelaktig med tilgant til biokull lokalt, hvor man også kan styre input og prosess. Stavanger kommune har selvt nevt dette i sin søknad til Klimasats 2019 (ref. 18S8C7E6). Biokull mange interessante egenskaper, hvorav flere på sikt kan ha en positiv miljøpåvirkning. Vår produksjon i dag er relativt liten, og foruten bidrag til torvfri vil biokullet hovedsaklig gå til følgende bruk og dertil effekter: Urban beplanting i kommunen: Erfaringer fra blant annet Stockholm viser at urban beplanting med biokull i skjelletjord gjør plantene langt mer robuste, samtidig som det har en positiv effekt på overvannshåndteringen. Utdeling til innbyggere til bruk i terrasse og kjøkkenhager mm, samt i hjemmekompostering. Produksjon av biokull "på bestillling" til bruk i forskning. Erfaringer til hjelp for andre kommuner Beskriv hvordan kommunen har jobbet med de ulike delene og fasene av prosjektet. Hvilke erfaringer har gjennomføringen av tiltaket gitt som er nyttige for andre som skal gjennomføre lignende tiltak? Prosjektet kom i stand som følge av forprosjekt i regi av Stavanger kommune (Klimasats 2016, ref 16S728F7), hvor både Sandnes kommune og IVAR IKS var involvert. Som en del av forprosjektet besøkte vi en grisebonde i Tyskland som drev et mindre biokull anlegg av typen vi nå har etablert, og som la flere av premissene for den videre planleggingen, blant annet: Anlegget skulle være lite og produsere varme til nærliggende bygninger Anlegget skulle være automatisert med kontinuerlig produksjon (ikke batch) og kunne gå av seg selv over en helg. Anlegget skulle ikke ha olje rester (flere biokull anlegg får et oljeprodukt til slutt) og ikke belaste nærområdet med støy og støv. Anlegget vi så på i Tyskland var bygget inn i frakt containere. Vi bestemte oss for å gjøre det samme, hovedsakelig for å sikre en "totalpakke" som lett kan overføres og kopieres av andre som måtte ønske å bygge tilsvarende anlegg. I tillegg vil man forvente at man også lettere kan forbedre og optimalisere anlegget. 20. september 2018 ble anlegget vist frem for ca 50 oppmøte fra hele landet. Tilstede da var både levrandør for pyrolyseanlegget og lokale firmaer som hadde bidrat med inn og utmatingssystemer. Anlegget ble da gjennomgått fra "start til slutt" med mål om å belyse problemstillinger, valg av løsninger og ting som kunne Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 3 av 5

4 og burde vært gjort på annen måte. Omtrent hvor mange ukeverk har kommunen(e) og eventuelt andre brukt til å gjennomføre prosjektet? Andre kommentarer til tidsbruk? 100 ukeverk internt i kommunen. Se vedlegg. Hva kostet klimatiltaket? i direkte utgifter, inkludert egne timer. Se vedlegg for detaljer og begrensninger/unntak.. Hva slags kunnskap/informasjon skulle kommunen gjerne hatt mer av, eller hatt enklere tilgjengelig, for lettere å kunne gjennomføre prosjektet? Ikke utfylt Innspill til ordningen Har du innspill til Klimasats ordningen? Søknadsskjema, informasjon, rapporteringskrav eller dette rapporteringsskjemaet? Rapporteringen kunne kanskje vært bedre tilpasset tiltaket. Hvordan kan Miljødirektoratet gjøre det lettere for kommuner å planlegge og gjennomføre klimagassreduserende tiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet? Trekke frem gode eksempler. Gjerne utarbeide veiledere. Belyse krav og forventninger. Vedlegg 0174_001 Regnskap.pdf (Regnskap) Anlegg oversikt topp høyre IMG_ _ jpg (Bilde) Anlegg BMC enhet IMG_ _ jpg (Bilde) Anlegg styring produksjonimg_ _ jpg (Bilde) Første biokull IMG_ _ jpg (Bilde) Treflis IMG_ _ jpg (Bilde) Seminar IMG_ _ jpg (Bilde) Produksjon og bruk av biokull.pdf (Annet) Merknad: Regnskap inkluderer oversikt over egeninnsats. Bilder er av anlegget etter drift. "Annet" er invitasjonenen i forkant av befaring og seminar (48 påmeldte). Er nødvendige vedlegg vedlagt rapporten? Ja Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 4 av 5

5 [sign] Jan Egil Gjerseth for Sandnes kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 5 av 5