Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Sandnes kommune Navn: Jan Egil Gjerseth Kontonummer: Adresse: Jærveien 33 Postnr.: 4319 Sandnes Telefon: E post: jan.egil.gjerseth@sandnes.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Rogaland SØKNAD REFERANSENR.: 17SD1796 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Tiltaket det søkes om er en direkte konsekvens og oppfølging av forprosjektet "Lokal produksjon og anvendelse av biokull" (Ref.: 16S728F7). I korthet omfatter tiltaket etablering av et anlegg som omgjør plantemateriale til varmeenergi og biokull ved pyrolyse. Maskineriets kjerne består av en «biomasse konverter», som er selve pyrolyseenheten. Den produserer ikke bare biokull, men også en brennbar syntesegass som på sin side brukes til å holde pyrolysen i gang, samt at den skaper en del varmeoverskudd som kan utnyttes til oppvarming. I tillegg består anlegget av akkumulatortank for varmtvann, trakt og mate skruer til flis samt biokull. Anlegget er ikke større enn at det er tenkt montert i en 30 fot container. Se vedlegg for prinsippskisse og bilder av tilsvarende anlegg i Tyskland. Anlegget er tenkt etablert i eksisterende kommunalteknisk driftsområde. Plantematerialet vil være treflis hovedsakelig fra park og hageavfall fra kommunen, men også fra nabokommune ved kapasitet. Varmeenergien som produseres vil avlaste dagens oppvarming av driftsbygninger med gass. Det produserte biokullet vil være stabilt over lang tid, og har svært mange interessante nytteområder, hovedsakelig knyttet til jordbruk. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Tiltaket vil erstatte kw av oppvarmingsbehovet i kommunens driftsleir, som inkluderer kontorbygg, verksted vaskehall samt et produksjonskjøkken som har stort behov for varmtvann året rundt. I dag besørges all oppvarming av gass. Kvaliteten på tilført materiale vil ha en innvirkning på effekten anlegget avgir, men kan i stor grad justeres ut fra hvilket modus man velger at anlegget skal kjøres. Normalt utnyttes ca 60 % av energien i tilført plantemateriale til varme, mens 40 % blir igjen i biokullet. Dette forholdstallet kan forskyves begge veier etter behov under drift. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 1 av 5

2 Erfaringer fra Tyskland med tilsvarende anlegg tilsier at man kan forvente en driftstid på over 90 %. En forventet snitteffekt på 75 kw vil da medføre en årlig varmeproduksjon på ca kwh. Da gass har en typisk CO2 faktor på 211 g CO2/kWh, medfører overgangen fra naturgass til biomasse en reduksjon i klimagassutslipp tilsvarende ca tonn CO2 ekvivalenter. Foruten varmeenergien vil det kunne produseres opptil 115 tonn biokull årlig. Biokull består alt overveiende av karbon, og karbonet stammer fra biomasse. Biokull som er anvendt som jordforbedringsmiddel og som er gravd ned i bakken, har den egenskapen at karbonet blir brutt ned meget langsomt, over mange hundre år. Dermed tas karbon effektivt ut av dagens karbonkretsløp; en oppnår et netto negativt karbonregnskap (klimagassregnskap). Produksjon og anvendelse av biokull er dermed et meget effektivt klimagassreduserende tiltak, selv uten at man tar hensyn til varmebidraget. 1 kg rent biokull (80 % karboninnhold) vil inneholde karbon tilsvarende mengden som inngår i 3 kg CO2. Da karbonet i kullet er forventet å være stabilt bundet over svært lang tid, vil dette i praksis bety at 1 kg biokull hindrer frigivelse av 3 kg CO2 til atmosfæren. Tiltaket vil i så måte medføre en klimanegativ effekt tilsvarende ca tonn CO2 frigitt til atmosfæren årlig. I sum vil anlegget kunne gi en direkte klimagevinst tilsvarende tonn CO2 ekvivalenter årlig. I følge NIBIO har biokull vist seg til å være en bra del erstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kunne spille en viktig rolle sammen med kompost og bark som materialer som på sikt kan erstatte ikkefornybar torvforbruk i Norge og i så måte bidra til ytterligere reduksjon av klimagassutslipp. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Biokull har etter hvert fått mange anvendelsesområder, og det forskes mye på ytterligere anvendelser. På grunn av sin porøse struktur kan det trekke til seg og holde på både fuktighet og næringsstoffer, men også suge opp giftstoffer. Mest brukt blir biokull i sammenheng med jordforbedring, gjødsling og kompostering. NIBIO peker på følgende fordeler som kan forventes ved å blande biokull i åkerjord: økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper økt biomasseproduksjon (ca prosent) økt karboninnhold i jorda en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold redusert utslipp av klimagassen N2O (lystgass) fra jord bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost (Kilde: ) NIBIO har vært involvert i forprosjektet "Lokal produksjon og anvendelse av biokull" (Ref.: 16S728F7). I forsøkstøynemnd har NIBIO importert biokull fra blant annet Sveits. Ved realisering av dette tiltaket vil behovet for biokull i forsøkstøynemnd kunne dekkes lokalt. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Erfaringer fra dette anlegget vil ha et spredningspotensial innen kommunen, men også for andre kommuner og private aktører, i form andre oppvarmingsanlegg hvor det i dag benyttes gass eller importert flis, spesielt for varmekrevende installasjoner og bygninger (idrettsanlegg, kontorbygg, energikrevende produksjonsvirksomhet, drivhus og annen landbruksvirksomhet). Tiltaket vil videre bidra med å redusere usikkerheten og risiko ved at det opparbeides lokal kompetanse og driftserfaring med denne type installasjon. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 2 av 5

3 Med en forventet produksjon på ca 1 kbm biokull (i overkant av 300 kg) per dag vil det også være behov for å finne avsetninger for det produserte biokullet. Overalt hvor biokull har fått fotfeste har biokullet vært en salgsvare med en relativt høy verdi (over 1 EUR per kg).tiltaket kan i så måte danne marked for biokull lokalt. Videre vil tiltaket gjøre det lettere og rimeligere for forskningsinstitusjoner å fortsette forskningen på anvendelse av biokull. Det er etter samtale med NIBIO anslått at om trent 90 % av all tilgjengelig litteratur om biokull er skrevet de siste fem årene, så behovet for forskning er stort. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? 1. Kvantifisering av klimagevinst som følge av bruk av bioenergi i stedet for naturgass 2. Kvantifisering av klimagevinst som følge av produksjon av biokull mot dagens behandling og logistikk av trevirke. 3. Øvrig klimagevinst som følge av produsert biokull (eks. ved erstatting av torv) Hvordan er søknaden politisk forankret? I tillegg til at tiltakets er forankret i kommunens gjeldende miljøplan ("Miljøplan for Sandnes kommune ", vedtatt i Bystyret juni 2015) som et klimagassreduserende tiltak, er det også et konkret tiltak i "Ressurs og avfallsplan for IVAR regionen " (behandlet i IVARs styre november 2015 og Sandnes kommune v/utvalg for Tekniske Saker 16. mars 2016). Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Anlegget vil eies og vedlikeholdes av Sandnes kommune v/teknisk. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Lossing av flis (daglig) Fjerning av aske (månedlig) Diverse service og vedlikehold (antatt månedlig) Estimerte driftsutgifter direkte knyttet til anlegget er estimert til kr/år Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Prosess med anskaffelse starter umiddelbart etter eventuell tilsagn og ferdigstilles 8 10 måneder senere. Det vil selvfølgelig være usikkerhetsmomenter Oppstart: April 2017 Ferdigstilling: Desember 2017 Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se eget vedlegg for detaljer. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 3 av 5

4 Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Ressurs og avfallsplanen for IVAR regionen går frem til Med støtte fra Klimasats vil prosjektet rykke helt frem i prioriteringsrekkefølgen for planens tiltak. Uten støtte vil tiltaket sannsynligvis ikke bli gjennomført grunnet usikkerheten som foreligger i form av drift og avsetning av biokull, som kan bli en utgift istedet for en inntekt før det finnes et marked, sett opp mod investeringsbehovet. Gasskjelen som er på stedet har en kapasitet som langt overstiger dagens behov. Tiltaket er i så måte ikke nødvendig sett ut fra behovet for varme i leiren i anseelig fremtid. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Biamasse konverter (pyrolyseanlegg) Container/hus Akkumulator Tilknytting til eksisterende nett (varmtvann) Montering og tilpassing Matetrakt og inn og utmatingsskruer Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Man kan i prinsippet kjøpe en mindre og dermed rimeligere biomasse konverter. I forbindelse med tiltaket det her søkes om, vil Sandnes kommune etablere et nytt anlegg for mottak og flising av park og hageavfall sentralt i leiren. Dette støttetiltaket er ikke en del av søknaden, og kan vise seg å ikke være interessante dersom kapasiteten til biomasseanlegget ikke er tilstrekkelig. Anlegget må i så fall drives med tilkjørt flis. Foruten halvert effekt (og dermed halvert klimareduksjon) grunnet lavere kapasitet, er tiltaket også mindre interessant som et konsept, da det ikke lengre vil benytte seg av et lokalt "avfallsprodukt" (som i dag oppleves som problematisk), men et standardisert markedsprodukt. Da kostnadene her vil bli langt høyere, er det usikkert om tiltaket da vil la seg realisere. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 4 av 5

5 Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Gjennomføringsplan.pdf (Gjennomføringsplan) bilderogskisse.pdf (Bilde) Merknad: Ingen merknad [sign] Jan Egil Gjerseth for Sandnes kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Lokal produksjon av biokull og bioenergi Side 5 av 5