Klimasmart landbruk i Østfold

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Østfold Fylkeskommune Navn: Tyra Risnes Kontonummer: Adresse: Postnr.: 1702 Sarpsborg Mobiltelefon: E post: tyrris@ostfoldfk.no Flere søkere: Klima Østfold, Kommunenettverk, , Guro Nereng, guron@ostfoldfk.no, Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Østfold SØKNAD REFERANSENR.: 16SE6645 Klimasmart landbruk i Østfold Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Klima Østfold (se nettverkssøknad for mer informasjon) sammen med Inspiria Science center, Østfold Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning Øst og landbruksskolene i fylket, vil gjennomføre aktiviteter for å redusere klimagassutslippene fra landbruket i Østfold. Landbruk er en viktig næring i Østfold, derfor har østfoldkommunene fokus på tiltak her i sitt klima og energiarbeid. I løpet av 2016 og i 2017 ønsker vi å gjennomføre følgende tiltak: 1. Energieffektiv bruk av anleggsmaskiner a) Det skal gjennomføres minst 6 kurs i energieffektiv bruk av traktor og anleggsmaskiner løpet av prosjektperioden (10 pers/kurs). b) Det er tidligere kjørt traktorkurs. Nå skal kurspakken utvikles til også å omfatte anleggsmaskiner, skogsdrift, kommunal maskinpark etc. Vi vil også utdanne minst to nye instruktører som kan kjøre kurs i regionen. 2. Framtidens landbruk er Klimasmart Det skal gjennomføres kursopplegg på Inspiria for agronomelever samt motivasjonsdag for lærere ved landbruksskolene i 2016 og Ved å ta i bruk nye kreative pedagogiske metoder, samt teknologisk kompetanse og kunnskap om framtidstrender vil vi tilby en klimadag med fokus på at framtidens landbruk er Klimasmart. Kursopplegget for agronomelever er delvis ferdig utarbeidet og er kjørt en gang for årets agronomelever i Østfold. Ca 60 elever vil delta hvert år. Motivasjonsdagen for lærere er et nytt tiltak, og det må lages et opplegg for dette. Vi regner med å kunne tilby motivasjonsdagen til 30 lærere ved de to landbruksskolene i Østfold. 3. Dreneringsprosjekt Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 1 av 7

2 God drenering er viktig for å redusere gasstap i form av lystgass fra dyrket mark. I Østfold er det stort behov for drenering. Prosjektet vil øke grøfteaktiviteten gjennom å: Arrangere 3 dreneringsdager og to kveldsmøter for hele fylket Rekruttere til, og organisere nabogrupper (10 stk) Planlegge dreneringsprosjekter (10 stk) Utarbeide og spre kunnskapsgrunnlag og grøfteveileder 4. Fornybar energi a. Bidra til økt produksjon av bioenergi gjennom innsamling av biologisk avfall fra produksjonen Her vil vi kartlegge og kvantifisere mengder og type avfall, utrede muligheter for behandling og organisere innsamling av organisk avfall til energiformål. Vi vil se særlig på potensialet for de to landbruksskolene i fylket. b. Erstatte fossil energi med fornybar. Her vil vi utrede muligheter for solfangere og solceller som energi til korntørker, kartlegge interessen og etablere kontakt med aktuelle bønder. Utrede mulighet for felles innkjøp, og mer standariserte løsninger, og bidra til å organisere felles innkjøp. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Kommunene i Østfold har gjennom Klima Østfold de siste to årene samarbeidet med en del andre landbruksaktører i fylket i prosjektet Klimasmart Landbruk. Prosjektet har i tillegg til egne ressurser fått støtte fra Landbruksdirektoratet. Det brede samarbeidet og allsidigheten i aktivitetene har vi sett som et stort pluss i arbeidet med å mobilisere til klimatiltak i landbruket. En del av erfaringene herfra tas nå videre i satsingen Førsteråd Klima i regi av Norsk landbruksrådgivning. VI ser at det i tillegg til satsingen på førsteråd Klima vil være viktig å fortsette samarbeidet i Klimasmart landbruk rundt en del aktiviteter. Det er dette vi ønsker å få til i Klimasmart landbruk i Østfold. Prosjektet deles inn i fire hovedaktiviteter. Det er viktig for helheten i satsingen at aktivitetene samles i et prosjekt og at de ulike aktivitetene sees i sammenheng. Vi ønsker at bevisstheten om klimaendringer og klimatiltak økes i landbruket. Gjennom Klimasmart landbruk i Østfold vil vi øke kompetansen og vekke interessen rundt klimaendringer og klimagasstiltak. Mye kan gjøres gjennom små justeringer i drifta. Prosjektet vil også bidra til økt kompetanse og samarbeid mellom ulike rådgivingsmiljøer som jobber opp mot landbruket. Kommunene gjennom Klima Østfold står som ansvarlig for prosjektet, men andre aktører som Østfold Bondelag, Landbruksskolene og landbruksrådgivningen, vil bidra inn med egeninnsats og kompetanse. Fylkesmannens landbruksavdeling har delvis tilgrensende ansvarsområde som kommunene. Deres aktivitet er holdt utenfor prosjektet, men vi vil samordne aktivitetene der det er naturlig, og de vil delta i nettverket og samarbeidet med egne ressurser. Gjennom å ha fokus på Klimasmart landbruk gjennom ulike aktiviteter og tiltak, vil vi oppnå både direkte reduksjon i klimagasser og mer langsiktige indirekte virkninger gjennom økt kompetanse og fokus på dette i landbruksmiljøene. Direkte reduksjoner er følgende: 1. Energieffektiv bruk av anleggsmaskiner: Erfaring fra traktorkurs som er gjennomført viser at i snitt reduseres drivstofforbruket med ca 15 prosent for de bøndene som har deltatt. Kommunene ønsker også å kjøre kurset for egne ansatte og landbruksskolene kjører det for sitt personell. Met et gjennomsnittlig forbruk på ca 4000 liter diesel per bonde og år, vil besparelsen utgjøre 1600 kg CO2 pr bonde som gjennomfører kurset. Med 60 bønder på kurs kan CO2 utslippet reduseres med kg CO2. 2. Framtidens landbruk er klimasmart Denne aktiviteten gir mindre direkte kutt her og nå, men øker kunnskapen og bevisstheten hos fremtidens bønder, og setter dem i stand til å gjøre bedre klimavalg. Dette skal skje både gjennom direkte opplæring Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 2 av 7

3 for agronomelevene på Inspiria, og gjennom å gi lærerne nye innfallsvinkler og metoder til å forberede elevene på framtiden. 3. Dreneringsprosjekt Det har vist seg vanskelig å få opp grøfteaktiviteten slik at arealer som trenger det blir drenert. Det er satt av tilskudd til drenering over jordbruksavtalen, som utgjør ca 25 % av kostnaden ved tiltaket. Gjennom tilrettelegging, informasjon og nabosamarbeid vil vi øke dreneringsaktiviteten betydelig, uten at det egentlig er nødvendig å øke tilskuddet bøndene får til grøfting. Gasstap fra dårlig grøftede arealer kan være betydelig, men varierer mye. Om vi sier at grøftebehovet i Østfold er på daa, så blir sparte utslipp ved god drenering 0,15 millioner dekar korn x 12,2 kg N/ daa x 1,75 % = kg N2O N = 15,6 tusen tonn CO2 ekvivalenter redusert utslipp. NIBIO`s rapport 4(175) Dersom vi gjennom prosjektet får en økning på daa i året (det grøftes ca 3000 daa/år nå), vi det redusere utslippene med 1000 tonn CO2 ekvivalenter i året. 4. Fornybar energi a. Biologisk avfall kan erstatte fossile energikilder dersom det for eksempel blir behandlet i et biogassanlegg. Vi har ikke god oversikt over mengden avfall, men erfaringsvis er det et problem ved mange produksjoner særlig grønnsaker og potet. Det er også en viss fare for at det dannes metan i en ukontrollert råtneprosess ute på jordet, noe som gir økt utslipp regnet i CO2 ekvivalenter. Dette unngås ved bedre håndtering av dette avfallet. Gjennom at landbruksskolene deltar vil vi også få økt spredningseffekt av denne delen av prosjektet. b. Det brukes fremdeles mye olje eller diesel til å tørke kornet om høsten. Med klimaendringene vi har sett de siste årene ser vi at energibehovet til å tørke kornet øker. Det er derfor viktig at vi unngår feilinvesteringer der det investeres i dieselfyrte korntørker. Innovasjon Norge oppgir at det gis støtte til mellom 5 og 10 korntørker i året. Ca halvparten av disse er biofyrt, men i mange tilfeller blir det uforholdsmessig dyrt med biofyr. Man kan regne ca 10 l olje pr tonn korn tørket. For en gård med 500 daa korn vil dette utgjøre ca liter diesel eller kg CO2 spart, dersom man går over til fornybar energi. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Redusert drivstofforbruk gir bedre økonomi for bonden og andre aktører som deltar på kursene, for eksempel kommunenes egne virksomheter. Redusert drivstofforbruk gir mindre lokal forurensing fra dieselforbrenning Økt kompetanse om klimasmart landbruk og framtidas løsninger gir et bedre utgangspunkt for unge agronomer. Klimatiltak koblet sammen med framtidas teknologi og muligheter gir en spennende vinkling på utfordringene, som kan gjøre at holdningene og bevisstheten om klimautfordringen endres Lærerne får ny kompetanse og nye verktøy til å formidle Bedre drenering vil gi økte avlinger og mindre behov for gjødsling Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 3 av 7

4 Organiseringen med nabogrupper for å gjennomføre dreneringstiltak kan gi sosiale tilleggseffekter i lokalsamfunnet. Bedre håndtering av avfall fra produksjonen vil gi redusert næringsavrenning til vassdragene. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Vi skal utvikle kurs i energieffektiv traktorkjøring til også å gjelde andre typer tyngre kjøretøy og maskiner. Gjennom å utdanne flere instruktører vil det kunne kjøres flere kurs. Opplegget Inspiria utvikler for elever og lærere ved landbruksskoler gjøres tilgjengelig for andre vitensentre i Norge. Noen av aktivitetene som gjennomføres vil også kunne gjennomføres i andre sammenhenger, for eksempel ute på skolene. Inspirasjonsdag for lærere vil kunne spres til andre skoler og fagområder. Organiseringen og gjennomføringen av dreneringsprosjektet er aktuelt for flere av fylkene som har problemer med å få økt aktiviteten på drenering i landbruket. Vi ønsker å samarbeide bredt, og vil gjerne etablere kontakt med andre som har lignende aktiviteter slik at vi kan utveksle erfaringer underveis. Gjennom å se på muligheten til å utvikle mer standardiserte løsninger for solenergi på gårdsbruk, kan løsningene bli billigere og mer tilgjengelige for andre. Arbeidet med å få økt innsamling og bruk av organisk avfall fra produksjonen i jordbruket vil har stor spredningsverdi, særlig til andre grønnsaksområder. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Energieffektiiv traktorkjøring: Antall bønder som har gjennomført kurs. Dieselforbruk før og etter gjennomført kurs på samme aktivitet Antall gjennomførte kurs Antall nye instruktører som kan kjøre kurs Framtidens landbruk er klimasmart: Spørreundersøkelse i etterkant av kursene Oppfølging med evaluering av lærerne en stund etter motivasjonsdagen Dreneringsprosjekt: Antall dekar som grøftes Antall gårdsbruk som grøfter Antall personer som deltar på aktiviteter i prosjektet Fornybar energi: Antall liter diesel erstattet med fornybar Antall anlegg bestilt/etablert Antall deltakere på aktiviteter og kurs Mengde avfall samlet inn Produsert energi fra innsamlet avfall Rapporter Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 4 av 7

5 I tillegg er det viktig for hele prosjektet at det skapes gode møteplasser der landbruk og klima er tema, Det er også viktig at det blir gode mediaoppslag, og at gode løsninger får omtale og blir vist fram. Vi registrerer medieoppslag og aktivitet på hjemmesiden og i sosiale medier. Hvordan er tiltaket politisk forankret? Klima Østfold lager årlige handlingsplaner med utgangspunkt i kommunenes Klima og energiplaner (Se nettverkssøknad Klima Østfold). Tiltaket er forankret spesifikt i Handlingsplanen til Klima Østfold og litt mer overordnet i den enkelte kommunes Klima og energiplan. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Kurs i energieffektiv bruk av anleggsmaskiner: Det skal utvikles en standard kurspakke som kan kjøres enten i regi av kommunene, landbruksrådgivningen eller andre for eksempel Kalnes Videregående skole som har landbruksfag. Framtidas landbruk er Klimasmart kursopplegg på Inspiria: Inspiria vil gjøre opplegget tilgjengelig for andre vitensentre. Inspiria vil kunne tilby opplegget som en standard kurspakke til kun gjennomføringskostnaden. Dreneringsprosjektet: Anleggene som etableres skal eies og driftes av den enkelte bonde. Tilskuddet fra Klimasats går ikke direkte til anlegg, men til å tilrettelegge og motivere for økt drenering på arealene i Østfold. Fornybar energi: Anlegg som etableres vil eies og driftes av den enkelte bonde eller landbruksskole som har gjort investeringen. Tilskuddet fra Klimasats går ikke direkte til anlegg, men til å tilrettelegge, få fram kunnskap, sette sammen ferdige løsninger som er aktuelle for landbruket i Østfold. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Ikke relevant Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Arbeidet i dette prosjektet starter opp i september og aktiviteten vil vare ut Vi har allerede i to år drevet prosjektarbeid med lignende kurs og aktiviteter i regi av Klima Østfold. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre uansett, men uten statlige midler blir det langt mindre aktivitet. Vi ønsker også å ha aktiviteter innenfor klimasmart landbruk etter 2017, men regner med at det er litt andre aktiviteter som vil ha fokus da. Se vedlagt prosjektplan for oppstart og varighet av de enkelte aktivitetene. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se vedlegg! Gjennomføringsplan med detaljert budsjett og plan for egenfinansiering. Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Klimasmart landbruk i Østfold er et prosjekt som kan skaleres opp og ned, alt etter hvor mye finansiering vi klarer å få til. Kommunene og Fylkeskommunen er allerede inne med en del midler og egeninnsats. Inspiria har sagt seg villige til å bidra med en del egeninnsats, og andre samarbeidsparter vil også bidra med Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 5 av 7

6 egeninnsats. Statlige midler fra Klimasats vil gjøre at vi kan gjennomføre et langt bedre prosjekt, der vi også kan ansette en prosjektleder i 50 %. Det vil være utløsende for aktiviteten og framdriften. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Energieffektif traktorkjøring Framtidas landbruke er klimasmart Dreneringsprosjekt Fornybar energi Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Vi kan kutte ut enkelte delprosjekt, eller kutte ned på antall kurs/aktiviteter Vedlegg Gjennomføringsplan Klimasmart landbruk.docx (Gjennomføringsplan) Merknad: Ingen merknad Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 6 av 7

7 [sign] Tyra Risnes for Østfold Fylkeskommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimasmart landbruk i Østfold Side 7 av 7