Toktlederkurs Kronprins Haakon

Transkript

1 Toktlederkurs Kronprins Haakon

2 Formål med kurset Å gi nye og erfarne toktledere nødvendig kjennskap til og kunnskap om: Fartøyets muligheter og begrensninger Forberedelse til tokt i islagt farvann Gjennomføring av tokt i islagt farvann

3 Kursplan «Kronprins Haakons» kapasiteter og muligheter Hva skiller tokt i isfarvann fra tokt i åpen sjø? Polarkoden og Polar Water Operation Manual (PWOM) Redningsutstyr (personlig og lagsutstyr) Planlegging av tokt i islagt farvann med «Kronprins Haakon» Opphold og arbeid på isen Arbeid i lave temperaturer (dekk/sjøis/land) Isbjørn Tråling i islagt farvann Tauing av redskaper i islagt farvann Launch og recovery gjennom moonpool Launch og recovery over siden i islagt farvann Dykking i islagt farvann Bruk av arbeidsbåter i islagt farvann Bruk av helikopter Miljøvernregler i Arktis

4 Eier, brukere, operatør Brukere Havforskningsinstituttet Norsk Polarinstitutt Universitetet i Tromsø Eier: NPI Operatør:HI

5 Fokusområder Underwater Radiated Noise (URN) ICES 209 Bubble sweep down (32 transducers) Isgående/isbrytende egenskaper Helikopter fasilitieter Multi-funksjonelle vitenskapelige kapasiteter Opplæringsfasiliteter

6 Underwater Radiated Noise (URN) ICES 209

7 Bubble sweep down James Cook 2006 Discovery 2013

8 Bubble sweep down Kronprins Haakon

9 Modellforsøk

10 Modelltesting av isbryteregenskaper

11 Resultater: Isbryting

12 Tekniske detaljer Max cruising range ca nautiske mil Utholdenhet min. 65 døgn 16 mannskap + 2 instrumentteknikere 37 toktpersonell køyplasser (3 single, 17 doble)

13 Tekniske data Lengde over alt (LOA): 100,0m Bredde: 21,0m Dypgående: 8,5m Brutto tonnasje 10900T IMO Polar Class PC-3 Year-round operation in second-year ice which may include multi-year ice inclusions.

14 Propulsjon & styring Dynamisk Posisjonering (DP1) 2 x Azimuth Thrusters US ARC MW Diesel generatorer 2 x 4,5 MW 2 x 3 MW 2 x Polar Tunnel Thrustere 2,2MW

15 Azimuth thrustere

16

17 Crows nest Scientific observation deck Trawling ROV/AUV MEBO drill rig Coring 2D/3D seismic Towed vehicles Large highcapacity crane for logistic support Cargo elevator Helicopter facilities Open working deck with low freeboard and easy access over the side Space for logisticand lab-containers «Scientific hangar» With access over the side or through moonpool Multi discipline laboratory facilities

18 Built to IMO Polar Code requirements (PC 3) Dynamic positioning Multi discipline scientific capability Logistic support capability Scientific hangars Helicopter hangar Helicopter deck Azimuth propulsors with diesel-electric power 3x4m moonpool Twin drop keels for hydro acoustic sensors Side thrusters/ dynamic positioning

19 Hull mounted transducers Moonpool 3 x 4m Twin drop keels 340cm extension

20

21 Scientific hangar

22

23

24

25 IKT sentral KH er utrustet med en IKT sentral. Dette rommet huser mesteparten av instrumenteringen om bord, slik som server, kjerne svitsjer, operatør stasjoner for hydroakustikk, video server for CCTV og infotainment samt annet nødvendig datateknisk utstyr. Rommet er også et sentral knutepunkt for kabling rundt omkring på båten.

26 Nettverk Mange nettverk Kongsberg Maritime navigasjon Rolls Royce Zenitel CCTV Infotainment telefon Seaonics Egne nettverk Mange fler

27 Egne nettverk 1 Logistikknettverket 10 Gb fiber backbone Gigabit switcher på hvert dekk Hybrid kabler til hver lokasjon (CAT 7 og 2 stk. fiber) Formålet er å gi nettverksforbindelse til brukere ombord på fartøyet

28 VLAN Nettet er delt opp i flere VLAN HI-Nett Gjestenett Instrumentnett «Scientific Network» - KM Ved tilkopling med egen labtop skal nettverket finner ut hvilket VLAN du tilhører Dersom man har med egent utstyr som trenger spesiell nettverkstilkobling meld fra om dette til instrumentsjefen

29 Egne nettverk 2 Feltbuss nettverk 31 skap plassert rundt på strategiske plasser ombord Normal konfigurasjon 7 stk. CAT 7, 2 stk. fiber og 1 stk. RG 59 Noen skap har spesialfunksjon eks. ROV og har derfor en del mer kabling Formålet er å gi en forbindelse mellom strategiske lokasjoner ombord

30

31 Servere Virtualisert serverne med Vmware De kjører på et ESXi-cluster med 2 Dell R630-servere, og består av dns/dhcp-servere, Windows domenekontroller, filserver, databaseserver osv Forskningsdataene (bl.a.) lagres på et EMC Unity 300 NAS med plass til ca 200 TB Forsknings data blir kopier til 10 TB taper som blir sendt til land etter hvert tokt Tapeløsningen har egen fysisk server med tilhørende tape-stasjon.

32 Forbindelse til land IRIDIUM (kostbart) VSAT Satellitt (512 kb) 4G mobilnett WiFi til et access punkt ved kai Fiber ved kai

33 Observasjonssentral

34 Arctic tank SBP 300 Isvindu for EM 302 Titan isvindu SBP 300 Lukene for senkekjølene Nesten ferdig installert

35 Batymetriske multistråle ekkolodd Simrad EM710 Mk-II Medium Depth Bathymetric Multi Beam Echo Sounder Depth range 2800m 1ºx1º beam

36 Batymetriske multistråle ekkolodd Simrad EM302 Deep Water Bathymetric Multi Beam Echo Sounder Depth range m 1ºx1º beam

37 Marinbiologi ekkolodd & sonarer Simrad EK80 split beam ekkolodd: 18kHz, 38kHz, 70kHz, 120kHz, 200kHz, 333 khz Transducere duplisert i senkekjøl og arctic tanks

38 Marinbiologi ekkolodd & sonarer Simrad SH 90 omnidirectional sonar Simrad SU 90 omnidirectional sonar Simrad MS 70 multistråle sonar Simrad ME 70 multistråle ekkolodd

39 Hydroakustisk utstyr Kongsberg SBP300-6 Deep Water Sub Bottom Profiler Simrad Topas PS40 Sub Bottom Profiler Teledyne RDI ADCP 38kHz & 150 khz (i arctic tanks og i senkekjøl) Kongsberg HiPAP 501 Kongsberg EA kHz single beam ekkolodd Scanmar Catch monitoring/trål geometri

40 Geologiutstyr Coring (Mobilt utstyr) Coring systemer Gravity corer (< 5-6 m) Calypso corer (ca. 30m lengde) Surface-subsurface sampling: multicorer-box corer Vibrocoring for hard bunn MeBO borerigg: 2000m vanndyp/80m lengde The MeBO sea floor drill platform launched from R/V Maria S. Merian

41 Mebo drill rig

42 Ægir ROV Nasjonal fasilitet finansiert av NFR

43 Hugin AUV

44 2D/3D seismikk

45 Dykkerfasiliteter Arbeidsbåter Dykker garderobe To kompressorer m/fyllestasjon Trykkammer

46

47 Forskningsvinsjer

48 Forskningsvinsjer 3 vinsjer har coaxkabel 3 vinsjer har elektrisk- og fiber-kabel Alle forskningsvinsjer som ikke har signalkabel har mulighet for å installere slepering Alle forskningsvinsjene har hivkompensering Det er mulig å patche alle vinsjene til Observasjonssentralen, Benthoslab og hangar kontrollrom ved hjelp av et patcheskap To IKT central To control room hangar To Lab Patch panel

49 Underway measurement Underway data (event logger). Værstasjon (vind, lufttrykk, temperatur, luftfuktighet, PAR (Photosyntetic Active Radiation) pco2 2 x Thermosalinograph Salinometer ADCP Sound velocity probe (skrogmontert) Gravimeter Magnetometer Cufes (fish egg sampling) Værsonde (Vaisala ASAP station)? Ekkolodd

50 Værstasjon Vaisala AWS430 med MCC401 WMT700 Ulttrasonic wind sensor HMP155 Humidity aan temp. probe PTB330 Digital barometer Par Quantum PQS1 minisvs Sound Velocity Sensor

51 Thermosalinograph IKT Central 7th deck Software for Thermosalinographs GPS NMEA 0183 interface -2 stk. SBE21 -SBE 38 Digital Oceanographic -WET Labs WETStar (WS3S), Chlorophyll fluorometer LAB 1th deck JB Seawater intake 2 m Flexible tube Remote temperature sensor 1 JB Thermosalinographs 1 Seawater intake 4 m Remote temperature sensor 2 JB Splitter/ Selector Thermosalinographs 2 Flexible tube Seawater intake 7 m Remote temperature sensor 3 JB

52 CTD 2 stk. Seabird 911 plus 12 flasker rosett (3.75l og 10l) 24 flasker rosett (10 l) Temperature Conductivity sensors Dissolved oxygen sensors Pressure sensor Active Fluorometer CDOM fluorescence sensor, with excitation wavelength at 370 nm and emission at 460 nm Cosine PAR sensor Transmissometer at wavelength 660 nm with a pathlength of 25 cm, Transmissometer at wavelength 470 nm with pathlength of 25 cm Acoustic altimeter LADCP (2 stk. Workhorse 300 khz)

53 Trekkerør Det er installert trekkerør med 60 mm diameter som gjør det mulig å raskt trekke kabler fra de viktigste lokasjonene om bord til IKT sentralen

54 Laboratorier 14 Laboratorier Tilrettelagt for 3 container laboratorier 4 kjølerom for prøver 2 fryserom for prøver Auditorium (50 seter)

55 302 Dry lab common Dry lab

56 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs

57 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials

58 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab

59 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab

60 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab

61 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples

62 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage

63 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from 303

64 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Coolingpreparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats

65 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats 319 Wet lab Geology/Benthos Wet lab for coring/ice samples

66 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats 319 Wet lab Geology/Benthos Wet lab for coring/ice samples 320 Micro biology lab Dry lab

67 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats 319 Wet lab Geology/Benthos Wet lab for coring/ice samples 320 Micro biology lab Dry lab 323 cooler room Live samples 325 Freezer ice samples Storage of ice samples 322 Ice lab Freezer lab for analyzing ice cores

68 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 310 Catch sample room 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats 319 Wet lab Geology/Benthos Wet lab for coring/ice samples 320 Micro biology lab Dry lab 323 cooler room Live samples 325 Freezer ice samples Storage of ice samples 322 Ice lab Freezer lab for analyzing ice cores

69 302 Dry lab common Dry lab 301 Chilled lab For experiments 318 Fine/Electronic workshop Electronic repairs 303 Wet lab common for living materials 307 Isotopic lab Wet lab 308/309 Wet lab biology Multi-purpose Wet lab 311 Environment toxicology lab Wet lab 312 Cooler room Cooling preparation/storage 313 Freezer room Storage of bio/geo samples 310 Catch sample room 314 cooler rom experiments, cooling and storage 315 cooler room temporary cooling and storage 316 Filtering lab Wet lab w/access from Education lab 20 persons Auditorium 50 seats 319 Wet lab Geology/Benthos Wet lab for coring/ice samples 320 Micro biology lab Dry lab 323 cooler room Live samples 325 Freezer ice samples Storage of ice samples 322 Ice lab Freezer lab for analyzing ice cores

70 Helikopter fasilititeter Hangar for to små/medium helikoptere Dekk dimensjonert for NH-90 (Kystvakt) og Super Puma (Svalbard SAR)

71 Støtte kapasiteter 40 «passasjerer» Lang range/høy utholdenhet Plass til 20 containers (20 ) To lasterom (1180 m³) Vareheis 5 kraner 1x12tonn@20m/30 tonn@10m 3x5tonn@10m 1x3tonn@11m 158 tonn bollard pull ( tonn) Firefighting class 1 compliant 2x1200m³/time. Rekkevidde 120m opp til 45m høyde

72 Container handling Lasterom sett ovenfra Lasterom sett fra siden

73 Lasterom

74 Spesielt navigasjonsutstyr Sea Hawk polarimetric radar To FLIR M 618CS gyrostabiliserte infrarød kamera

75 Spesielt navigasjonsutstyr Crow s nest Fullt utstyrt navigasjonsposisjon i crow s nest CCTV system Islyskastere 5 fjernstyrte islyskastere (1600W hver) I tillegg til 3 regulære lyskastere. Twin HRG Gyro kompass GPS kompass

76 Navigasjon

77 Ice load monitoring system

78 Ice load monitoring system

79 Rulledemping/Anti-krenging system Rulledemping/anti-krenging system består av to u-formed tanker Kan generere krengemoment på 500tm + 600tm som kan brukes til å krenge skipet eller skape en rullebevegelse for å bryte skipet løs fra isen

80 Hva skiller tokt i isfarvann fra tokt i åpen sjø? Isforhold bestemmer i stor grad fartøyets muligheter for navigasjon, operasjon av utstyr og arbeid på/under isen Fartøyet vil som regel søke «minste motstands vei» gjennom isen, dvs finne råker og tynnest mulig is for å spare drivstoff og unngå unødig mye støy og bevegelse i fartøyet. Noen ganger må fartøyet søke å følge forhåndsbestemte kurser ifm bunnkartlegging, seismikkskyting og lignende. Det vil normalt ikke være tillatt å bruke senkekjøler, men heller bruke antenner i «arctic tanks». Tråling med bruk av «is-galger». Begrensede muligheter til tauing av redskaper og håndtering av utstyr over siden pga faren for at kabel ryker/ødelegges av drivende isflak. Ekstremt lav lufttemperatur kan ødelegge utstyr som «fryser i stykker», for eksempel vannhenterkransen på vei om bord etter prøvetaking. Bruk av moonpool for noen typer deployering av redskaper/instrumenter. Arbeid på isen.

81 Polarkoden (IMO Polar Code) IMO Polar Code dekningsområder

82

83

84 Polar Code for fartøyer som bemannes og drives av HI/Rederi KH GOS, JH & KB Opplæring av toktledere og toktpersonell må inkludere innføring i PWOM og spesielt sikkerhetsaspekter ifm polare operasjoner og arbeid/opphold på isen.

85 Farekilder is, ettersom den kan påvirke skrogstruktur, stabilitet, maskininstallasjoner, navigering, utendørs arbeidsmiljø, vedlikeholds- og beredskapsoppgaver og kan forårsake feil på sikkerhetsutstyr og - systemer, forekomst av overising på skrog over vannlinjen, med potensiell reduksjon av stabilitet og utstyrsfunksjonalitet, lave temperaturer, ettersom dette påvirker arbeidsmiljøet og menneskelig ytelse, vedlikeholds- og beredskapsoppgaver, materialegenskaper og utstyrseffektivitet, overlevelsestid og ytelsen til sikkerhetsutstyr og -systemer, lange perioder med mørke eller dagslys, ettersom dette kan påvirke navigering og menneskelig ytelse, høye breddegrader, ettersom dette påvirker navigasjonssystemer, kommunikasjonssystemer og kvaliteten på havisbilder,

86 Farekilder forts. avsidesliggenhet og mulig mangel på nøyaktige og fullstendige hydrografiske data og informasjon, redusert tilgjengelighet på navigasjonshjelpemidler og sjømerker med økt potensiale for grunnstøting forverret av avsidesliggenhet, begrenset tilgjengelighet på søk- og redningstjenester, forsinkelser ved nødutrykning og begrenset kommunikasjonsevne, med potensiale for å påvirke hendelsesrespons, mulig mangel på erfaring med operasjon i polare farvann blant mannskapet, med potensiale for menneskelige feil, mulig mangel på egnet nødutrykningsutstyr, med potensiale for å begrense effektiviteten til skadebegrensningstiltak, raskt varierende og dårlige værforhold, med potensiale for eskalering av hendelser, og miljøet med hensyn til sårbarhet overfor skadelige stoffer og andre skadevirkninger på miljøet, og dets behov for lengre restitusjon.

87 Polar service temperature Polar Service Temperature (PST) betyr en temperatur spesifisert for et skip som er tiltenkt å operere i lave lufttemperaturer, og skal settes minst 10 C under den laveste MDLT for det planlagte operasjonsområdet og den planlagte operasjonssesongen i polare farvann. Midlere daglig laveste temperatur (MDLT) betyr gjennomsnittsverdien av den daglige laveste temperaturen for hver dag i året over minst en 10-årsperiode. Et datasett som sjøfartsadministrasjonen aksepterer, kan benyttes hvis 10 år med data ikke er tilgjengelig. DAT (-X ) Designtemperatur for skrog og ytre strukturer. Kronprins Haakon har PST=DAT=-35 C. Normale operasjoner skal innstilles ved lavere temperature enn PST/DAT.

88 Polart redningsutstyr på «Kronprins Haakon» Polarkoden krever at redningsutstyret skal støtte overlevelse etter at skipet er forlatt, uavhengig om det er til vann, til is eller til land, for den maksimale forventede redningstiden (min. 5 døgn) Disse ressursene skal gi: 1. et beboelig miljø, 2. beskyttelse av personer fra effektene fra kulde, vind og sol, 3. rom for å huse personer utstyrt med termisk beskyttelse egnet for omgivelsene, 4. midler for å sørge for livets opphold, 5. trygge atkomst- og utgangspunkter, og 6. midler for å kommunisere med redningsmannskaper.

89 Modifisering av livbåter Kapasitet redusert fra 68 til 55 personer Plass og bæreevne for ekstra utstyr Plass til å bevege seg Oppvarming: Motorvarmer Smøreoljevarmer Elektrisk kabinvarmer Webasto dieselvarmer Ekstra batterier for lys/varmer og samband Doble batteriladere Mat og vann for 5 døgn «toalett» Ekstra sambandsutstyr Iridium 9575 Extreme m/gps EPIRB VHF

90 Personlig overlevingsutstyr Hver deltager får en vanntett bag med personlig redningsutstyr i tillegg til overlevingsdrakt. Vanntett bag Sovepose Liggeunderlag Jervenduk Lue, votter Snøbriller Isolerende mellomplagg Hodelykt m/ekstra batteri 2 energibarer

91 Gruppeoverlevingsutstyr Hvert gruppesett består av tre kasser med utstyr og mat for 10 personer i 5 døgn. Kasse #1 3 telt, Hilleberg 18 snøplugger 2 snøspader 1 MSR primus 1 sett fyrstikker 2 ltr. parafin 1 signalpistol m/12 skudd 1 førstehjelpssett 5 ruller toalettpapir 10 sett spiseredskaper

92 Gruppeoverlevingsutstyr Kasse #2 (2 stk.) Hver av kassene inneholder 25 feltrasjoner 2 ltr. parafin 5 ruller toalettpapir Utholdenheten kan forlenges ved å tilføre ytterligere Pelicase #2

93 Gruppeoverlevingsutstyr Sambandsutstyr 4 Pelicase med 1 McMurdo Fastfind EPIRB 1 Iridium Extreme m/2 ekstra batterier 1 bærbar VHF m/2 ekstra batterier Våpen 4 rifler (Kaliber 30.06) m/1 eske ammunisjon Ekstra for vinteroperasjoner i fjerne områder Venorgamme (1 pr. 10 personer) Parafinovn m/100 ltr. Parafin Ekstra snøspader

94 Forlate fartøy i polart farvann Hvis fartøyet er omgitt av tett is Personlig overlevingsutstyr medbringes (grab bag) Livbåter og flåter settes ned på isen Gruppeoverlevingsutstyr tas ut på isen Sambandsutstyr tas ut på isen Hvis fartøyet ikke er omgitt av tett is Personlig overlevingsutstyr medbringes (grab bag) Livbåt har utstyr for 5 døgn Sambandsutstyr medbringes Flåter må suppleres med ekstra mat/vann Gruppeoverlevelsesutstyr vurderes

95 Operasjonsmanual for polare farvann - Polar Waters Operations Manual (PWOM) Hensikten er å gi rederiet, operatøren, skipsføreren og mannskapet tilstrekkelig informasjon om skipets operasjonelle egenskaper og begrensninger til å understøtte deres beslutningstakingsprosess. Forskning er ikke omtalt.

96 Elektronisk Kvalitetshåndbok (EK) Elektronisk kvalitetshåndbok (EK) på Hinnsiden: Verktøy/Kvalitetssystemet/Rederi eller (på utsiden ):

97 Integrert KS&SMS - Skipsoperasjonsmanualer

98 Skipsoperasjonsmanual «Kronprins Haakon» - Polar Water Operations Manual (PWOM)

99 Spesielle momenter for toktplanlegging i polare strøk

100 Planlegging av tokt i islagt farvann med «Kronprins Haakon» Risikoanalyser og SJA Sikker Jobb Analyse Utstyrsbehov redundans, single point of failures Kurs-/stasjonsnett Tilleggskrav til toktdeltagere Bruk av utstyr og instrumenter i ekstrem kulde og islagt farvann. Logistikk ifm lange tokt langt fra nærmeste logistikkstøttepunkt. Bruk av helikopter. Arbeid på isen. Dykking. osv

101 Kurs og stasjonsnett Det er vanskeligere å planlegge kurs og stasjonsnett i islagte farvann pga isens bevegelse og i hvilken grad det er mulig og/eller hensiktsmessig å bruke stor mengder bunkers på å bryte is for å følge en bestemt kurs eller holde en bestemt posisjon. Bunkers er en operativ begrensning for toktlengde og i tillegg veldig kostbar i innkjøp. Bunkersforbruket bør derfor planlegges nøye og spares på! Det er derfor viktig å sette seg godt inn i forventede isforhold der toktet skal gjennomføres, legge opp til at forflytning mellom stasjoner ikke nødvendigvis foregår langs en rett linje pga isforhold (finne letteste og billigste vei gjennom isen) og lage et tidsskjema for toktaktivitetene som tar høyde for at tilbakelagt distanse mellom to stasjoner er 2-3 ganger den rette linjen mellom dem. I tung is vil fartøyet ikke kunne bryte is 24/7 av hensyn til hvile for off-duty personell (støy/vibrasjoner). Stilleligge under hviletid må påregnes. Det er også viktig å ha en plan B (og gjerne også en plan C) dersom isforholdene antas å være krevende og svært skiftende.

102 Tillegg til toktlederinstruks Ansvar Alle operasjoner på fartøyet og på sjøis i umiddelbar nærhet av fartøyet og som involverer fartøyets personell og utstyr som f.eks. vinsjer og kraner, er kapteinens ansvar med tanke på sikkerhet. Toktleder har ansvar for sikkerheten til toktdeltagere som jobber på land eller i uavhengige lag på sjøisen langt borte fra fartøyet. Kapteinen kan tilbakekalle alt personell på land/sjøis hvis utviklingen i vær og/eller is-situasjon kan gjøre det vanskelig å returnere til fartøyet på et senere stadium, eller hvis fartøyet må være klar til å forlate området på kort varsel som en følge av utviklingen i vær/is-situasjon.

103 Tillegg til toktlederinstruks Helseattest Alle deltagere skal ha gyldig helseattest for sjøfolk Ved tokt i spesielt utilgjengelige områder som Antarktis og ved innfrysing av fartøyet skal alle deltagere ha gjennomført sjekk hos tannlege ikke eldre enn 6 måneder. Opplæring før toktstart Sikkerhetskurs for arbeid på sjøis Skytekurs for isbjørnvakter

104 Tillegg til toktlederinstruks Opplæring Alle deltagerne må ha fått opplæring i følgende tema: Arbeid fra fartøyet Behovet for passende påkledning i lave temperaturer (tildekking av eksponert hud etc.) Farer ved arbeid på dekk (ising, fallende is fra overhengende strukturer). Bruk av verneutstyr Begrensninger ved arbeid i LAV, VELDIG LAV og EKSTREMT LAV temperatur. Kunnskap om symptomene ved frostskader og nedkjøling. Plassering og bruk av personlig og gruppeoverlevelsesutstyr.

105 Tillegg til toktlederinstruks Opplæring Alle deltagerne må ha fått opplæring i følgende tema: Arbeid på sjøis og på land Toktleder er ansvarlig for at alle som jobber på sjøis og på land er kjent med og etterlever følgende prosedyrer fra operasjonsmanualen for polare farvann: Operasjoner i lav temperatur - personell Isbjørnsikkerhet Arbeid på sjøis.

106 1.2.2 Operasjoner i lave temperaturer - Personell

107 1.2.2 Operasjoner i lave temperaturer - Personell Det er kapteinens og toktleders ansvar å overvåke værforholdene kontinuerlig og avgjøre om det kreves spesielle tiltak for å motvirke effekten av kulde og vind. Alt personell som jobber på dekk eller ute på isen skal være skikkelig orientert om de nåværende og forventede arbeidsforhold og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes Beaufort 2 Svak vind 3 Lett bris 4 Laber bris Air temp m/s Wind chill index 1, , , , , , Frisk bris 10, Liten kuling 7 Stiv kuling 8 Sterk kuling 12, , , , , , , Liten storm 22, Mulighet for frostskade på eksponert hud Mulighet for frostskade på eksponert hud innen 10 minutter Mulighet for frostskade på eksponert hud innen 2 minutter

108 Arbeid på sjøis

109 3.1.4 Arbeid på sjøis Generelle krav Alt personell som skal jobbe på sjøis må minimum ha gjennomgått grunnleggende sjøiskurs (1/2 dag) Hver gruppe som jobber på isen skal ha en dedikert isbjørnvakt. Vakten skal ha gjennomgått skyteopplæring i regi av NP eller UNIS. Hver gruppe og gruppedeltager skal medbringe sambandsutstyr som beskrevet i avsnittet Samband Hver gruppe skal rapportere til bro når de forlater fartøyet og når de returnerer. Bro har ansvar for å holde et løpende regnskap for hvem som til enhver tid er ute på isen.

110 3.1.4 Arbeid på sjøis Vurdering av isen Ved ankomst isstasjon skal istykkelsen sjekkes ved boring eller instrument for tykkelsesmåling Isens oppførsel og utvikling skal overvåkes fortløpende, spesielt på våren og i iskantsonen. For isstasjoner som involverer mange grupper over lengre tid bør man fortrinnsvis gjennomføre flere transect med EM-31 for å få en bedre oversikt over istykkelsen. Man må vurder sprekker og skrugarder med tanke på potensielle svakheter i isflaket. Oppskrudd is og snøfonner må vurderes med tanke på synsvidde og dødsoner for isbjørnvakter. Personell som utfører den første vurderingen på isen skal være iført overlevingsdrakter. En tommelfingerregel for minimum sikker istykkelse er: Til fots: >10 cm Med snøscooter eller tilsvarende tungt utstyr: > 30 cm

111 3.1.4 Arbeid på sjøis Sikkerhetsutstyr Personell som entrer ut på is av ukjent tykkelse skal være iført overlevingsdrakt f.eks. fortøyningspersonell og personell som skal evaluere istykkelsen. Så snart man har evaluert istykkelsen og bedømmer den som trygg, kan overlevingsdrakt erstattes av lettere flytedresser («Regattadrakt» eller andre flytemidler) Personell i småbåter og gummibåter skal kun benytte overlevingsdrakt. Alt personell ute på isen skal være iført redningsbelte med ispigger, kasteline og evt. bærbar AIS hvis nødvendig. Vitenskapelig utstyr og logistikkmateriell Ha et minimum av utstyr ute på isen. Alt utstyr som ikke lenger er nødvendig tas ombord ved første anledning og utstyr som ikke i øyeblikket er i bruk skal pakkes ned for rask evakuering. Unødvendig utstyr er fjernet fra isen ved arbeidsdagens slutt og at gjenværende materiell er sikret mot vind og vær. Alt utstyr som settes igjen langt vekk fra fartøyet (loggere etc.) skal så langt mulig sikres slik at det holder seg flytende dersom isen sprekker opp og er mulig å finne igjen. Dette kan gjøres ved at de utstyres med flytemidler (blåser o.l.) og evt. også en AIS transponder

112

113 3.1.4 Arbeid på sjøis Sikkerhetsutstyr Førstehjelpsutstyr Aluminiumsstiger for å krysse sprekker Bøyer/oppdriftmidler for å sikre utstyr Feltutstyr som nødvendig dersom man kan bli avskåret fra å returnere til fartøyet. Samband Hver selvstendig gruppe ute på isen skal ha sambandsutstyr (VHF og evt. Iridium satellittelefon) for kommunikasjon med fartøyet og andre grupper på isen. Fartøyet og alle grupper ute på isen skal ha kontinuerlig sambandsvakt så lenge det er personell ute på isen. Bærbar AIS på alt personell utenfor synsvidde fra fartøyet. To PLB i hver gruppe som opererer utenfor synsvidde fra fartøyet.

114

115 3.1.4 Arbeid på sjøis Tilbakekalling av personell Hvis situasjonen tilsier det (værforhold, isforhold, isbjørnbesøk o.l.) kan kaptein eller toktleder tilbakekalle alt personell ute på isen. Vi har to alarmnivå i slike situasjoner: RØD alarm RØD alarm vil bli signalisert med morsekoden R (en kort, en lang, en kort) med fartøyets fløyte. Det vil samtidig bli gitt alarm og evakueringsordre på VHF maritime kanal 6. Hvis RØD alarm blir iverksatt skal gruppen returnere samlet raskeste vei tilbake til fartøyet. Det er ikke tid til å samle sammen og sikre utstyret. GUL alarm GUL alarm vil bli varsle på VHF maritime kanal 6. Denne alarmen vil bli benyttet når det er usikkerhet rundt situasjonen knyttet til f.eks. utvikling i vær og isforhold. Ved GUL alarm har gruppene anledning til å sikre utstyret før de returnerer til fartøyet. Gruppene forventes generelt å være om bord innen 30 minutter. Oppmøteplass Fartøyets auditorium. Alle forblir der inntil annen order blir gitt. Det er toktleders ansvar å påse at alt personell blir gjort rede for og for å gjennomføre en debrief av hendelsen i auditoriet med alt involvert personell.

116 Isbjørnsikkerhet

117 3.1.3 Sikkerhetsprosedyrer for isbjørn Generelle krav Hver gruppe som jobber på isen skal ha minst en utpekt isbjørnvakt som skal ha til hovedoppgave å overvåke omgivelsene hele tiden for å oppdage eventuelle isbjørner som nærmer seg. Isbjørnvakten skal ha gjennomført isbjørnkurs i regi av NP eller UNIS. Sikkerhetsregler Skytevåpen skal være tømt for ammunisjon ombord i fartøyet eller i arbeidsbåter og helikopter. Når man entrer isen skal våpenet halvlades (ammunisjon i magasinet men ikke i kammeret). Våpenet skal ikke lades (ammunisjon i kammeret) før man har til hensikt å avfyre det. Når man returnerer til fartøyet eller arbeidsbåten skal våpenet tømmes og avtrekk skal tas i sikker retning før man går om bord. Minst 4 km fri sikt i avfyringsretningen.

118 3.1.3 Sikkerhetsprosedyrer for isbjørn Sikkerhetsregler Våpen skal alltid oppbevares i fartøyets våpenskap. Under svært kalde forhold bær man ha et dedikert våpenskap på dekk for å holde våpenet funksjonsdyktig. Det vil dannes kondens på et kaldt våpen som tas inn i et varmt rom som kan fryse og hindre våpenets funksjon når det tas ut i kulda igjen. Ammunisjon og pyroteknisk materiell skal også oppbevares i våpenskap når det ikke er i bruk. Signalpistoler har ingen sikring. De skal derfor kun lades når man har til hensikt å avfyre dem. Når de tas om bord skal de lagres i åpen («knekt») posisjon slik at det er enkelt å verifisere at de ikke er ladet. Våpen og pyroteknisk utstyr Isbjørnvakten skal være utstyrt med en jaktrifle i kaliber.308w eller (7,62 mm). I tillegg til rifle skal isbjørnvakten ha signalpistol/signalpenn med knallskudd eller kasteknall for å skremme vekk isbjørn.

119 3.1.3 Sikkerhetsprosedyrer for isbjørn Når isbjørn oppdages Når man oppdager isbjørn som nærmer seg skal man varsle fartøyet og de andre gruppene på isen. Som en generell regel skal alle gruppene begi seg tilbake til fartøyet og forbli der inntil situasjonen er avklart. Hvis bjørnen nærmer seg en gruppe skal man forsøke å jage den vekk ved hjelp av pyroteknisk materiell (knallskudd, kasteknall) eller med varselskudd med rifle. Hvis bjørnen ikke lar seg jage vekk men fortsetter å nærme seg har man anledning til å skyte bjørnen i selvforsvar dersom man vurderer at situasjonen tilsier det. I slike tilfeller skal Sysselmannen varsles uten unødig forsinkelse. Saken vil bli etterforsket.

120 3.1.3 Sikkerhetsprosedyrer for isbjørn Fartøysregler Når fartøyet ligger stille eller fortøyd inne i isen skal det holdes kontinuerlig utkikk ombord for å oppdage isbjørner som nærmer seg. Utkikken må ha god oversikt over omgivelsene og gangveien(e). IR-kamera og CCTV-kamera skal brukes aktivt for å sikre best mulig oversikt og tidlig varsel. Lyskastere benyttes i mørket for å lyse opp nærområdet rundt fartøyet. Gangveier bør heises opp etter arbeidstid når de ikke er i bruk for å fjerne tilgangen fra is til dekk. Hvis fartøyet er innefrosset eller stasjonært i isen over lengre tid bør man fjern eventuelle snøfonner som bygger seg opp langs skutesiden og som kan gi bjørnen enklere tilgang inn på dekk.

121 Isbryting Progresjon Forbruk Støy/rystelser kan ikke gjøres 24/7

122 Tokt av lang varighet Drivstoff Maksimum 1290 tonn (1500 kbm) Forbruk 1 maskin (11 knop) 15 tonn/døgn 86 døgn Fire maskiner 10MW fremdrift 50 tonn døgn 26 døgn Kontraktuell utholdenhet 65 døgn In polar waters you can never have too much fuel unless you re on fire! Matavfall Avfall kan kun slippes overbord når fartøyet er så langt som praktisk mulig unna områder med 1/10 eller høyere iskonsentrasjon, og ikke under noen omstendigheter nærmere land, is-shelf eller fastis enn 12 nautiske mil. Matavfall skall males opp slik at det kan passere igjennom en rist med maksimum 25mm åpninger. Matavfall skal ikke blandes med andre avfallstyper. For å imøtekomme disse kravene har fartøyet 5,8 kbm lagertanker for matavfall. Ferskvann Fartøyet har lagerkapasitet for 579 kbm ferskvann. Fartøyet har to ferskvannsanlegg som hver produserer 15m3/dag. I tillegg også ett osmose-anlegg med ytterligere produksjon på 15m3/dag. Ferskvannsproduksjon anses ikke som en begrensende faktor på lange tokt.

123 Tokt av lang varighet Svartvann og gråvann Når fartøyet opererer stasjonært inne i isen over lengre tid kan det være nødvendig å stoppe utslepp av svartvann og gråvann for å unngå forurensing av prøver som tas nært fartøyet. Dette kan også gjelde renset vann. I tillegg har polarkoden følgende krav: Oppmalt og desinfisert kloakk kan kun slippes ut dersom man er mer enn 3 nautiske mil fra is-shelfen (Antarktis) eller fast is, og skal så langt som praktisk mulig ikke slippes ut i områder hvor iskonsentrasjonen overgår 1/10. Hvis kloakken ikke er oppmalt og desinfisert er minimumsdistanse 12 nautiske mil. For å imøtekomme disse kravene har fartøyene følgende lagerkapasitet: Maksimum kapasitet alle tanker i bruk: 41 dager Lagerkapasitet renset vann: 24 dager Lagerkapasitet kloakkslam (sludge): 36 dager

124 Tauing av utstyr Isflak og isklumper kan ødelegge redskapen og kutte kabel eller rive løs farkosten. Bruk av pod ene for å fjerne isflak/klumper ifm launch og recovery Vinkling av pod ene for å lage bredere råk

125 Bruk av utstyr over siden Utstyr og kabel kan være veldig utsatt ift isflak og isklumper som driver forbi og at «råken» mellom skutesiden og iskanten krymper veldig raskt. Under recovery av utstyr kan «lufteturen» fra vannet og inn i hangaren være en utfordring dersom lufttemperaturen er ekstrem lav. Dette kan medføre nedising og i verste fall ødeleggelse av utstyret. Bruk av sidepropeller og azimuth-propeller for å holde åpent vann

126 Bruk av moonpool «Kronprins Haakon» er utstyrt med moonpool på ca 3x4m med «guiding system» (cursor)mfor launch og recovery av bla ROV, CTD, Det er en luke i bunn av moonpool sjakten som skal hindre at is trenger inn i sjakten når den ikke er i bruk. Sjakt er utstyrt steamdyser for smelting av is/slush. Ikke tilrådelig å bryte is med utstyr ute gjennom moonpool. Det kan være fare for at isflak/klumper glir under skroget og treffer kabel fra moonpool.

127 Bruk av senkekjøler Det er ikke planer om å bruke senkelkjøler i islagte farvann. Det er derfor installert antenner i sk «arctic tanks» som skal brukes i isen. Følgende antenner er tilgjengelig via artcic tanks: EK 80 alle frekvenser ADCP 38kHz og 150kHz EM302 multibeam echosounder EA600 single beam echosounder SBP300 sub-bottom profiler Topas 40 sub-bottom profiler Ikke tilgjengelig Simrad SH 90 sonar Simrad SU 90 sonar Simrad MS 70 multibeam sonar Simrad ME 70 multibeam echosounder EM710 multibeam echosounder HiPAP

128 2.4.3 Tråling i isfylt farvann Minst mulig is i trålretning slik at tilnærmet normal fremdrift kan opprettholdes. Trålen må senkes ned under isens dypgående så raskt som mulig for å unngå å fange opp isbiter i trålen. Trål alltid med isgalgene låst i indre posisjon i islagte farvann. Dersom mulig skal trål hives i råk/åpent farvann. Bruk et minimum av fart under inntak av trålen. Det vil være begrenset med tid og distanse når man jobber med trål i isen. Det er viktig at mannskapet er godt drillet i å ta inn og sette ut trålen hurtig under denne type forhold.

129 Dykking Ved dykking skal dekompresjonskammer være embarkert m/operatør Nye strengere krav for arbeidsdykking kommer. Egne rutiner avventer nye krav

130 Bruk av arbeidsbåter Bruk av fartøyets arbeidsbåt, eller arbeidsbåter som tas med for det enkelte tokt skal kun brukes når kapteinen tillater det og følgende sikkerhetsregler er implementert: Kommunikasjon med KH AIS Redningsutstyr/overlevingsmateriell Våpen Toktplan

131 Helikopteroperasjoner

132 Helikopteroperasjoner Før start av helikopteroperasjoner skal vakthavende på bro annonsere dette. Røyking og varme arbeider innstilles. Det er forbudt for passasjerer å oppholde seg på helikopterdekk under landing og avgang. Under landing og avgang skal passasjerene vente i hangar eller helikopterkontor. Personell/passasjerer på vei mot helikopteret skal benytte de sikre ferdselssonene rundt helikopteret og følge instruksjonene fra HLO. Det er oppslag som viser de sikre ferdselssonene rundt aktuelle helikoptertyper ved alle utganger til helikopterdekk og i helikopterkontor. Passasjerer som embarkerere/debarkerer helikopteret skal være iført pålagt sikkerhetsutstyr (overlevingsdrakt etc.)

133 Søk og redning i Arktis SAR-ansvaret delt mellom de arktiske statene. HRS N-Norge i Bodø har ansvar i norsk sektor

134 Redningsressurser i norsk Arktis Asset Place Readiness Range Sensors De-ice 2 x Sea King, 330 Squadron Lakselv, Bodø 15 min. 220nm with 2 FLIR, radar NVG No passsengeres, 50nm with 20 2 x AS332L1 Super Puma, Lufttransport Longyearbyen No. 1 1 hour, No. 2 2 hours guaranteed. Typical min. day, 25-35min night 250nm from nearest fuel depot FLIR, radar, NVG, AIS, DF homer Yes 2 x S-92 SAR, Bristow Helicopters Hammerfest No. 1 1 hour, No. 2 2 hours guaranteed. Typical min. 250nm FLIR, radar, NVG, AIS, DF homer Yes

135 Søk og redning i Antarktis SAR-ansvaret delt mellom «randstatene». Ingen dedikerte redningsressurser, man bruker det som er tilgjengelig. Forskningsfartøy er ofte den største ressursen i norsk sektor (Dronning Maud Land) Mer kommersiell trafikk langs den Antarktiske halvøy

136 Miljøregelverk Nasjonalparker/naturreservat Landing med helikopter forbudt Flyforbud under 300m/1 nm offshore Dykkeforbud, Bunnskraper, trål forbudt grunnere enn 100m Landingsforbud ved definerte kulturminner Ingen inngrep Sysselmannen må søkes dersom man skal bedrive forskning

137 Miljøregelverk Fuglereservat All trafikk, inkl. båt og fly forbudt 15. mai 31. august Sjøbunn ned til 100m fredet Ingen inngrep

138 Miljøregelverk Kulturminner Alle spor avmenneskelig aktivitet fra før Alle gravrester Sikringssone 100m i alle retninger med leirforbud. Full oversikt kan hentes inn på Brefronter Anbefalt minimumsdistanse til kalvende brefront er 200m Ved fronter over 40m og i trange fjorder bør avstanden økes.

139 Miljøregelverk Grønland Ferdsel innenfor territorialgrensen i Nordøst-Grønland nasjonalpark krever tillatelse. En rekke skjema må fylles ut Websites/uk,-d-,nanoq/Emner/International_relations/exp editions.aspx Notification of proposed research cruise Diplomatisk klarering gjennom Danish Arctic Command vfk-ktp-a-mar@mil.dk.

140 Hvordan-laste-ned-kursbevis-fra-kursportalen.aspx

141 Questions?