Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
|
|
- Henrik Berge
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ref.id.: KS&SMS [] Side 1 av Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten, redusere fribord, forårsake glatte dekk og leidere, hindre bruken av vinsjer, kraner, antenner og dekksutstyr. Isen kan dekke vindu, redningsutstyr, brannslukningsutstyr, luker, ventiler, luftinntak og radomer. 1.2 Snø Figur 1 Sjøsprøytising Tørr snø er normalt ikke et problem for fartøy på åpent hav da det meste vil blåse over bord. Men når fartøyet er stasjonært inne i isen kan snø bygge seg opp og gjøre dekk glatte og hindre bruk og tilgang til utstyr. Snø kan smelte og fryse på nytt og forårsake fallende is som kan være en fare både for personell og utstyr. I tillegg snør det ofte under de forhold hvor man også har sjøsprøytising og dette kan bidra til å øke mengden av snø og is som bygger seg opp. Våt snø fester seg til lettere til dekk og overbygg enn tørr snø. Dersom temperaturen så faller under frysepunktet vil ferskvannet i den våte snøen gjøre at denne fryser godt fast og den kan derfor være vanskeligere å fjerne. Figur 2 Våt snø som har frosset på arbeidsbåt
2 Ref.id.: KS&SMS [] Side 2 av Underkjølt regn Underkjølt regn vil fryse når det treffer fartøyet og danne et lag klar hard is. Gitterstrukturer som f.eks. master er spesielt utsatt for ansamling av slik is. Den glatte harde isen kan forårsake glatte dekk og leidere, hindre bruken av vinsjer, kraner, antenner og dekksutstyr. Isen kan dekke vindu, redningsutstyr, brannslukningsutstyr, luker, ventiler, luftinntak og radomer. Is fra underkjølt regn kan være vanskelig å fjerne mekanisk pga. sin hardhet og høye tetthet. Figur 3 Underkjølt regn på gitterstruktur 1.4 Rimis Rimis forårsakes av underkjølt tåke eller skyer. Gjenstander som vender mot vinden og med liten diameter slik som rekkverk, antenner, kabler og gitterstrukturer er spesielt utsatt for å samle opp rim. Disse strukturene kan delvis fylles igjen noe som øker overflaten og dermed vindlasten. Is som løsner og faller ned fra slike strukturer kan utgjøre en fare for personell. Figur 4 Rim på mastestruktur ( Ryerson 1990)
3 Ref.id.: KS&SMS [] Side 3 av Rim Fuktighet i luften kan avsettes på kalde flater som rim. Dette vil fremstå som et tynt nålformet lag hvor nålene peker vekk fra overflaten. Rim kan gjøre dekksflater og leidere glatte. 2 Sjøsprøytising Figur 5 Rim som har dannet seg på et tau ( Ryerson 1990). Siden sjøsprøytising både er den vanligste og ofte også den farligste formen for ising vil dette bli gjennomgått mer detaljert i dette kapitlet. 2.1 Forutsetninger for å få sjøsprøytising Sjøsprøytising avhenger av vindhastighet, sjøvannets frysepunkt og lufttemperaturen. Følgende forutsetninger må være oppfylt for at sjøsprøyten skal fryse på fartøyet: 1. Lufttemperatur under -1,8º C (frysepunkt for sjøvann) 2. Vindhastighet over 9 m/s (vil kunne variere avhengig av fartøyets størrelse og form) 3. Sjøtemperatur lavere enn 7º C
4 Ref.id.: KS&SMS [] Side 4 av Danning av sjøsprøyt Den primære kilden for sjøsprøytising er vann som spruter over baugen i møte med store bølger. Figur 6 Rekkefølgen i en typisk hendelse for generering av sjøsprøytis. Baugen treffer bølgen og sjøsprøyt sendes opp i lufta rundt baugområdet. Sjøsprøyten driver akterover hvor vind og tyngdekraft bryter den opp i mindre dråper som treffer dekk og overbygg hvor det kan fryse. Skum fra brytende bølger kan også være en kilde til sjøsprøytising. Skum dannes når vinden blåser toppene av brytende bølger. Danning av flygende skumsprøyt krever mye vind og vil normalt kun inntreffe ved vindhastigheter over 19 m/s. Figur 7 Skumsprøyt. Sjøsprøyt dannet av brytende bølger i sterk vind.
5 Ref.id.: KS&SMS [] Side 5 av Intensiteten i sjøsprøytising Akkumulering av is deles vanligvis inn i fire intervall (Overland 1990): Intensitet Lett Moderat Sterk Ekstrem Isingsrate (cm/time) <0,7 0,7-2,0 2,0-4,0 >4,0 Figur 8 Isingsrater ved forskjellige sjøtemperaturer ( US Naval Postgraduate School)
6 Ref.id.: KS&SMS [] Side 6 av Terskelhastigheter for vind Mindre fartøy vil være mer utsatt for sjøsprøytising pga. lavere fribord og kraftigere bevegelser i høy sjø og dermed mer danning av sjøsprøyt. Større fartøy vil derfor normalt kreve høyere bølgehøyder og høyere vindhastighet før sjøsprøytising inntreffer. Tabellen nedenfor viser typiske vindhastigheter som må til for at sjøsprøytising skal inntreffe for fartøy av forskjellig lengde. Parameter Skroglengde (m) Signifikant bølgehøyde h 1/3 (m) 0,6 1,2 2,0 3,0 4,0 6,0 Vindhastighet (m/s) 5,0 7,4 9,8 12,5 15,0 20,0 Tabe11 1 Dette er kun en omtrentlig angivelse for fartøy som går mot vinden og bølgene. Isingspotensialet vil avhenge av fartøystype, last og sjøegenskaper. ( Guest 2005). 2.5 Fysiske egenskaper for sjøsprøytis All is som dannes ved at draper treffer en flate vil få lommer av luft og flytende vann, noe som gjør isen myk og svampaktig. Til å begynne med vil denne isen være myk og relativt lett å fjerne, men over tid vil den hardne og bli vanskeligere å få løs. På treflater vil isen dannes saktere, men når den først kommer vil den feste seg bedre til treverk enn til malte metalloverflater. Typisk tetthet for sjøsprøytis vil være mellom 0,7 and 0,9 tonn/m 3.
Teknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerTypiske skredproblemer
Typiske skredproblemer Dette dokumentet beskriver fem typiske skredproblemer som er vedtatt av the European Avalanche Warning Services EAWS. Hensikten er å beskrive typiske situasjoner slik de opptrer
DetaljerStorheia vindpark Ising
Storheia vindpark Ising Utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS Februar 2008 Statkraft Development AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 KONSEKVENSER... 2 2.1 Energiproduksjon...2 2.2 Sikkerhet...2
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerProsedyre Risikohåndtering
Ref.id.: KS&SMS-3-2.6-09 Prosedyre Side 1 av 5 1. Hensikt Identifisere fare, vurdere risiko og sikre at tiltak iverksettes for å redusere risiko, slik at arbeider og operasjoner kan utføres på en trygg
DetaljerInstruks for kalibrering av ER60
Ref.id.: KS&SMS-4-2-05 Standard Side 1 av 5 Instruks for kalibrering av ER60 1. Hensikt Hensikten med kalibrering er å kontrollere ekkoloddets yteevne og stabilitet og om nødvendig justere parametrene
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerGrieg Seafood Finnmark AS
Grieg Seafood Finnmark AS Lokalitetsrapport Misjona Akvaplan-niva AS Rapport: 5147.29 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerSalting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerPWOM - Spesialutstyr for operasjoner i is
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1-05 Prosedyre Side 1 av 6 1 Hensikt Dette dokumentet beskriver utstyr som fartøyet er utrustet med og som kan benyttes for å øke besetningens situasjonsforståelse og bedre fartøyets
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerOPERASJONSMANUAL FOR OFFSHORE SERVICEFARTØYER PÅ NORSK SOKKEL Vedlegg A.1.19 Sleipner A, R, T og B. Sleipner A (2 sider) Sleipner R (2 sider)
OPERASJONSMANUAL FOR OFFSHORE SERVICEFARTØYER PÅ NORSK SOKKEL Vedlegg 10.1 A.1.19 Sleipner A, R, T og B Sleipner A (2 sider) Sleipner R (2 sider) Sleipner T (2 sider) Sleipner B (2 sider) Dato: 15.03.2017
DetaljerVinterdrift jfcldi&feature=share
Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel
DetaljerTM Master Bruk og Standarder
Ref.id.: KS&SMS-6-02 Standard Side 1 av 5 TM Master Bruk og Standarder 1. Hensikt Denne prosedyren skal sikre at det databaserte vedlikeholdssystemet TM Master, som er installert om bord i Havforskningsinstituttets
DetaljerSIKRING MOT SNØSKRED...
Snø Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SNØSKJERM...3 3 SNØOVERBYGG...4 4 TERRENGFORMING...5 5 SIKRING MOT SNØSKRED...6 5.1 Hindre skredet i å løsne...6 5.2 Forandre skredretning...7 5.3 Stoppe eller
DetaljerVIKTIG! Willab Garden Tel
7992NO WG 80 Skyvbare partier til vinterhage Faste partier til vinterhage se side 16 Willab Garden 2016-08 VIKTIG! Les hele monteringsanvisningen før du begynner monteringen! Følger du ikke anvisningene,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerMainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Storholmen. Akvaplan-niva AS Rapport: 5166.10
Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Storholmen Akvaplan-niva AS Rapport: 5166.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937
DetaljerKlimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland
MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerRetning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerAiwell Taksluk med varme-matte og vannsensor/vannalarm
Aiwell Taksluk med varme-matte og vannsensor/vannalarm Benyttes både på nybygg og eksisterende bygg. Her leveres slukene komplette med kondensisolert avløpsstuss, varme matte med temperatursensor, påmontert
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerTT250 Bruksanvisning BENEVNELSE: TT250 EN /7.1 XXXD. CEN-benevnelse for denne bruksanvisningen. EN 1298 IM no Rev-01
TT250 Bruksanvisning BENEVNELSE: TT250 EN 1004 3 7.1/7.1 XXXD CEN-benevnelse for denne bruksanvisningen. EN 1298 IM no Rev-01 ADVARSEL Aldri stå oppreist på en ubevoktet plattform Denne monteringsanvisningen
DetaljerNotat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING
Til: Indre Fosen Kommune Fra: Arne E Lothe Dato 2019-06-06 Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Indre Fosen kommune planlegger å etablere en skole i Vanvikan. Skolen vil bli liggende
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerHITLISTER. Spørsmål 1: HITLISTER
Antall CD-er solgt per måned HITLISTER I januar ble de nye CD-ene til bandene 4Rock og Kule Karer lansert. I februar ble CD-ene til bandene Nyrock og Metallrock gitt ut. Diagrammet nedenfor viser salg
DetaljerVeisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport
1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting
DetaljerMånedsbrev fra Humla. Tilbakeblikk på januar og planer for februar.
Månedsbrev fra Humla Tilbakeblikk på januar og planer for februar. Humla i januar. Nå er den første måneden i 2019 tilbakelagt, og vi ser at mye har skjedd innad i barnegruppa siden vi startet opp i høst.
DetaljerBØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE
BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:
DetaljerAluminiumsreisverk/isolasjonstak
7970NO Aluminiumsreisverk/isolasjonstak Skjermtaksreisverk 8 Willab Garden 2016-05 3 2 4 VIKTIG! Les hele monteringsanvisningen før du begynner monteringen! Følger du ikke anvisningene, vil kanskje partiet
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerEspresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen
Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den
DetaljerNotat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6
NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerInstallasjonsveiledning for 2G flytende
Forberedelse av undergulvet for Wicanders FLYTENDE GULV Wicanders flytende gulv kan installeres i de fleste områder i og i nesten alle offentlige områder unntatt i bad, badstuer og vedvarende våte rom.
DetaljerVær, vind og strøm Skagen Race 2015
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015
DetaljerJordelektroder utforming og egenskaper
Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord
DetaljerTrinnvise anvisninger Bygge et trehus
Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter
DetaljerKlimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen
METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title
DetaljerRettkantbord: Bruk rettkantbord til alle synlige avslutninger på terrasen og i trapper.
Monteringstips Les dette før du begynner å montere terrassen Fiberon terrassebord er ment brukt som overfate til terrasser, plattinger og levegger, ikke til bærende konstruksjoner. Skjult innfesting: Bordene
Detaljer1 OMFANG...2 2 BYGNINGSINSTALLASJONER...3 3 VARMEKABELANLEGG...4 4 ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5
Øvrige installasjoner Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 BYGNINGSINSTALLASJONER...3 3 VARMEKABELANLEGG...4 4 ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5 Øvrige installasjoner Side: 2 av 5 1 OMFANG Dette kapitlet omfatter
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerMonteringsanvisning System WG 100 Løfte-/skyvedører i aluminium
7986NO Monteringsanvisning System WG 100 Løfte-/skyvedører i aluminium 2017-07 VIKTIG! Les hele monteringsanvisningen før du begynner monteringen! Hvis anvisningene ikke følges, vil kanskje ikke partiet
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE
Rudshøgda Kanvas- naturbarnehage Storm&Kuling Piratene STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE FOKUS FOR JANUAR OG FEBRUAR VÆRET o Samtale om og oppleve ulike værtyper o Samtale om ulike
DetaljerIskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene
Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper
DetaljerKrav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING
DetaljerEMAR2101 Reguleringssystemer 1: Løsning til øving 3
Høgskolen i Buskerud Finn Haugen (finn.haugen@hibu.no) 6.10 2008 EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Løsning til øving 3 Løsning til oppgave 1 Eksempler på anvendelser: Produktkvalitet: Regulering av slipekraft
DetaljerVeiledning for deg som gjør det selv. Lime tre
Veiledning for deg som gjør det selv. Lime tre Denne guiden er et hjelpemiddel for deg som ønsker å gjøre jobben selv. Lime den gamle stolen som farfar satt i. Utebordet i teak som knakk et bein i fjor
DetaljerSvar på spørsmål fra havarikommisjonen av , om værforhold i havområdene utenfor Senja.
Svar på spørsmål fra havarikommisjonen av 28.07.03, om værforhold 17.02.1978 i havområdene utenfor Senja. 1. Til avsnittet om vindforhold ved havaristedet I rapporten står det Vindretningen har vært omkring
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 8
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 øsningsforslag til ukeoppgave 8 Oppgave 13.02 T ute = 25 C = 298, 15 K T bag = 0 C = 273, 15 K A = 1, 2 m 2 = 3, 0 cm λ = 0, 012 W/( K m) Varmestrømmen inn i kjølebagen er H
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerRim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen
Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerPeriodeplan for revebarna februar og mars 2015.
Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet
DetaljerSystem. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.
Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke
DetaljerNVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 3, Øyer (Norge) 13.-14.02.2014
NVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 3, Øyer (Norge) 13.-14.02.2014 Sted Øyer. Quality Hafjell hotell den 13.02 og Vegmuseet den 14.02 Tid 13.-14.02.2014 Møteleder Paul Rober Rotevatn Referent Bård
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 011 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerUtarbeidet av: Flytryggingsleder, Morten Rydningen Kvalitetssikret av: Operativ leder, Olav Vik
De- Ice prosedyre Eier: Flytryggingsleder Utarbeidet av: Flytryggingsleder, Morten Rydningen Kvalitetssikret av: Operativ leder, Olav Vik Dato: 12.03.2014 Versjon: 1 Om prosedyren og utstyret Hvis du har
DetaljerStrikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen).
Bekledning- og utstyrstips for barnehagen I kaldt og/eller vått vær er klærne alfa og omega for å kunne trives. Ingen normale turklær vil holde et helt passivt barn (eller voksen) varm, så det å holde
DetaljerHva er risikovurdering?
Sjekkliste sikkerhetsforberedelser(utføres av Innsatsleder, oljevernleder,lagleder) Prosedyrer/sjekklister for aktiviteten er kjent Opplært personell (HMS, arbeidsutstyr) Godkjent verneutstyr tilgjengelig
Detaljer