Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse - addendum

Transkript

1 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for geovitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: Oljedirektoratet Postboks Stavanger E-post: Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse - addendum Det vises til søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse sendt hvor UiT Norges arktiske universitet ved Institutt for geovitenskap søker om tillatelse for innsamling av geologisk og geofysisk materiale fra fjorder på Svalbard ved bruk av FF «Helmer Hanssen» i tidsrommet 25. juli 2. august 2017 (se nedenfor). Jeg har akkurat returnert fra et møte i Sør-Korea, hvor det bl.a. har blitt diskutert det omsøkte toktet. I diskusjonene kom det frem at de koreanske toktpartnerne også ønsker å bruke sparker for å samle inn høyoppløselige seismiske data. En sparker er et instrument som brukes for å samle inn lettseismiske data. Instrumentet virker slik at det lages en høy spenning på 5.5 kv mellom en pluss- og en minuspol. Når en elektronisk puls springer over mellom de to polene fører dette til en kortvarig og svart kraftig oppvarming av vannet mellom de to polene, noe som fører til dannelsen av en lydbølge, som penetrerer gjennom vannsøylen og noen titalls meter inn i havbunnen. Signalet er noe sterkere enn signalet sendt ut med penetrasjonsekkoloddet, men også dette signalet er betydelig svakere enn signaler som brukes i leting etter olje og gass. I motsetning til penetrasjonsekkoloddet er sparkeren ikke fastmontert i båtens skrog. Den må derfor trekkes noen titalls meter bak båten. Videre blir det reflekterte signalet fra havbunnen registrert med en hydrofonkabel. Hydrofonkabelen inneholder mottakere/hydrofoner («omvendte høyttalere»), som er installert i en plastslange. Det søkes herved også om tillatelse til å bruke en sparker under det ovennevnte toktet. Vennligst ta kontakt ved eventuelle spørsmål! Send helst e-post, fordi jeg skal være mye på reise i fremtiden. Jeg håper på en positiv behandling av søknaden og addendumet! Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Med vennlig hilsen Dr. Matthias Forwick Instituttleder/førsteamanuensis Vedlegg: 1 Søknad sendt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for geovitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: Oljedirektoratet Postboks Stavanger E-post: Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse UiT Norges arktiske universitet ved Institutt for geovitenskap søker herved om tillatelse for innsamling av geologisk og geofysisk materiale fra fjorder på Svalbard ved bruk av FF «Helmer Hanssen» i tidsrommet 25. juli 2. august Hovedtoktleder og kontaktperson: Matthias Forwick, UiT, Institutt for geovitenskap, 9037 Tromsø; e-post: Matthias.Forwick@uit.no; tel.: Medtoktleder: Seung-Il Nam, Arctic Research Centre, Korea Polar Research Institute (KOPRI), Incheon, Sør-Korea; e-post: sinam@kopri.re.kr; tel.: Tidspunkt: (Longyearbyen-Longyearbyen) Fartøy: FF «Helmer Hanssen» Planlagte arbeidsområder: Wijdefjorden og nabofjorder (Austfjorden og Vestfjorden), Woodfjorden-Bockfjorden-Liefdefjorden systemet, Raudfjorden og nabofjordene, Smeerenburgfjorden, samt kontinentalhylla nord for Svalbard (for lokalisering se vedlagt kart, figur 1) Metoder: Multistråleekkolodd, penetrasjonsekkolodd (chirp), gravity corer (6 m lengde), boks corer, CTD og planktonnett (for forklaring av instrumentene se vedlegg 2) Formål: De innsamlede dataene skal inngå i prosjektene: - Research on environmental changes in fjorden and coastal geomorphology of Svalbard archipelago (RFCOSA; prosjektleder: Seung-Il Nam, KOPRI) - Sedimentary processes and palaeoenvironment in fjords on Spitsbergen and in northern Norway (SEDPROF; prosjektleder: Matthias Forwick, UiT) - Holocene history of Svalbard ice caps and glaciers (prosjektleder: Anders Schomacker, UiT) Formålet med datainnsamlingen er å: - undersøke sedimentasjonsprosesser i fjorder på Nord-Spitsbergen og kontinentalhyllen nord for Spitsbergen; - rekonstruere klima og miljø, samt bredynamikk og utbredelse av sjøisdekke på kontinentalhylla og i fjordene fra slutten av siste istid og frem til i dag. Merknad: Fordi arbeidsområdene for toktet ligger innenfor 12 nm sonen på Svalbard, blir det også sendt en separat søknad til Sysselmannen på Svalbard. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

4 Vennligst ta kontakt ved eventuelle spørsmål! Send helst e-post, fordi jeg skal være mye på reise i fremtiden. Jeg håper på en positiv behandling av søknaden! Med vennlig hilsen Dr. Matthias Forwick Instituttleder/førsteamanuensis Matthias.Forwick@uit.no Vedlegg: 1 Kart over arbeidsområdene 2 Forklaring av instrumentene UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

5 Vedlegg 1: Oversiktskart over undersøkelsesområdene Figur 1: Lokalisering av undersøkelsesområdene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

6 Vedlegg 2: Beskrivelse av instrumentene: Multistråleekkolodd: Båten har et innebygd Kongsberg Maritime EM 300 multistråleekkolodd som brukes for å kartlegge havbunnens morfologi. Systemet sender ut 135 lydpulser med frekvenser mellom 30 og 34 khz. Grunnet den svake energien trenger lydpulsene ikke inn i havbunnen, men blir reflektert på havbunnens overflate og returnert til båten. Lydpulsene har en styrke som signaler av et vanlig ekkolodd som brukes på båter for å måle vanndyp under skroget. Penetrasjonsekkolodd (chirp): Et EdgeTech 3300-HM penetrasjonsekkolodd er festet i skroget til båten. Instrumentet sender ut frekvenser (såkalt chirp) mellom 1,5 til 12 khz. Disse trenger noen titalls meter inn i fjordbunnen der de blir reflektert ved grenser mellom ulike avleiringer. Dette gjør det mulig å se havbunnens indre strukturer. Slik kunnskap er essensiell for å identifisere lokaliteter for kjerneprøvetaking. Som nevnt trenger signalet kun noen titalls meter inn i havbunnen, dvs. at det er litt kraftigere enn et vanlig ekkolodd. Signalet er imidlertid betydelig(!) svakere enn signaler som brukes i leting etter olje og gass, der det undersøkes lagrekker opptil flere kilometer under havbunnen. I de omtalte toktene skal penetrasjonsekkoloddet utelukkede brukes til grunnforskning, dvs. for å rekonstruere fortidens klima og miljø. Det skal anvendes ulike tiltak for å påvirke dyrelivet i minst mulig grad. Dette innebærer: - Såkalt softstart av instrumentet, dvs. at det ved oppstart av instrumentet brukes veldig svak energi som så økes gradvis; - Personell på brua holder kontinuerlig utkikk etter sjøpattedyr (f.eks. hval og sel); - Dersom sjøpattedyr blir observert i nærheten av båten blir utstyret og datainnsamlingen stanset. Kjerneprøvetaking: Kjerneprøvetaking planlegges utført med gravity corer (6 m langt stålrør med en ytre diameter på ca. 14 cm), boks corer (en metallboks med størrelse 50 x 50 x 50 cm 3 ) og multi corer (6 plastrør som er ca. 80 cm lange og som har en ytre diameter på 11 cm). Alle instrumentene er koblet til vaier og trenger inn i havbunnen grunnet egen vekt. Rørene/boksen blir fylt med sedimenter. Instrumentene blir så trukket ut av havbunnen og returnert til båten der prøvene forberedes til videre analyser på land. CTD: En Seabird 911plus CTD (conductivity, temperature, depth) brukes for oseanografiske målinger (f.eks. ledningsevne [saltinnhold], temperatur, trykk [vanndyp], turbiditet). Dette instrument henger på en ramme som blir senket ned i vannet til noen meter over havbunn for så å bli trukket opp igjen. Planktonnett: Et planktonnett er et nett med en åpning på noen titalls centimeter i bredde og lengde, som skal senkes ned i vannet og så trekkes opp igjen. Under opptrekking vil plankton større enn 200 µm bli fanget i nettet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4