PWOM - Spesialutstyr for operasjoner i is

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PWOM - Spesialutstyr for operasjoner i is"

Marianne Andreassen
5 år siden
Visninger:

ytelse under operasjoner i isfylt farvann og i nedsatt sikt. Figur 1 Ekstra utstyr på overbygg som kan benyttes under operasjoner i isfylt farvann og i mørke/redusert sikt.

1 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 6 1 Hensikt Dette dokumentet beskriver utstyr som fartøyet er utrustet med og som kan benyttes for å øke besetningens situasjonsforståelse og bedre fartøyets ytelse under operasjoner i isfylt farvann og i nedsatt sikt. Figur 1 Ekstra utstyr på overbygg som kan benyttes under operasjoner i isfylt farvann og i mørke/redusert sikt. 2 Sea-Hawk isradar Fartøyet er utstyrt med en Sea Hawk SHN X12 polarimetrisk radar. En polarimetrisk radar har bedre evne til å detektere mindre mål som f.eks. isklumper enn en konvensjonell radar. Årsaken til den forbedrede deteksjonsevnen og høyere oppløsningen er at radaren benytter flere typer polarisasjon av radarstrålen (horisontal, vertikal og sirkulær) mens en

2 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 2 av 6 konvensjonell radar bare benytter horisontal polarisasjon. Dette gir mere data for signalbehandling. Arktisk tåke inneholder ofte mikropartikler av is som skaper sterke refleksjoner og reduserer deteksjonsavstanden på radar. Også under slike forhold vil en polarimetrisk radar ha bedre ytelse enn en konvensjonell radar. Under navigasjon i arktisk tåke eller i farvann hvor man kan forvente å påtreffe sjøis anbefales Sea Hawk som primærradar for navigasjon. 3 Islastmonitorering (ILM) Fartøyet er utrustet med et system for å måle belastning på skroget under isbryting. ILM består av 12 par fiberoptiske skjærsensorer i forskipet, 2 par midtskips og 10 par i akterskipet for å måle deformasjon av skroget under belastning. I tillegg er det ett akselerometer i baugen Figur 2 Sensorplassering for ILM-systemet

Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1-05 Prosedyre Side 3 av 6 og ett akterut for å måle slammining. Konseptet baserer seg på å montere sensorpar på spant i utsatte områder.

3 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 3 av 6 og ett akterut for å måle slammining. Konseptet baserer seg på å montere sensorpar på spant i utsatte områder. Sensorene befinner seg i ballasttankene i høyde med vannlinjen for isbryting. Ideelt skal den øverste sensoren befinne seg over isens forventede treffpunkt og den nederste sensoren nedenfor treffpunktet. Sensorene måler hvor mye spantene deformeres under belastning. Belastningen fra ramming av is måles med akselerometrene i for- og akterskip som detekterer vertikale akselerasjoner i baugen og akterskipet. De målte isbelastningene sammenlignes i sann tid med skrogets beregnede styrke og man får presentert hvor mye av skrogets styrke man bruker (utilization factor). Dersom belastningene overstiger et definert nivå vil man få alarm fra ILM-systemet Figur 3 Sensorarrangement med ett sensorpar over og under isvannlinjen. Informasjonen fra systemet blir presentert grafisk på bro med skroget delt inn i 8 sektorer. Hvor hver sektor vises en numerisk verdi fra den sensoren i regionen som måler høyest belastning samt en indikator som viser sensorstatus. I tillegg er det ett telleverk som viser antall treff i baug og hekk (slamming counter). Dersom innstilt varselnivå overstiges vil det utløse en lydalarm og indikator for den aktuelle sensor vil blinke. ILM må overvåkes når fartøyet bryter tung is for å unngå overbelastning og skade på skroget.

side. Typisk deteksjonsavstand i mørke (NB! avhengig av atmosfæriske forhold): Detektere ett menneske (1.8 m 0.5 m) ~1200m Detektere et lite fartøy (4 m 1.

IR-kamera skal benyttes for vakthold og deteksjon av isbjørn i mørke og nedsatt sikt når fartøyet er stasjonært inne i isen.

4 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 4 av 6 4 IR-kamera Fartøyet er utstyrt med to FLIR M 618CS gyrostabiliserte infrarøde kamera, på toppen av crow s nest og ett på toppen av brodekket på SB side. Typisk deteksjonsavstand i mørke (NB! avhengig av atmosfæriske forhold): Detektere ett menneske (1.8 m 0.5 m) ~1200m Detektere et lite fartøy (4 m 1.5 m) ~3900m ett IR-kamera bør benyttes for å øke synsvidde i mørke, tåke og andre situasjoner med nedsatt sikt. IR-kamera skal benyttes for vakthold og deteksjon av isbjørn i mørke og nedsatt sikt når fartøyet er stasjonært inne i isen. 5 Rulledemping/Anti-krenge system Fartøyet er utrustet med et rulledemping/anti-krenge system bestående av to u-formede tanker som vist på tegningen nedenfor. For å motvirke krengning har fartøyet et kompressorsystem som kan benyttes for å flytte vann fra den ene siden av tankene til den andre. Tankene kan lage et krengende moment på 500tm + 600tm som også kan benyttes for å krenge fartøyet eller lage en rullebevegelse for å bryte løs fartøyet dersom det sitter fast i isen.

trålgalgene (PS & SB). Skal benyttes for å detektere drivis i mørke.

5 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 5 av 6 6 Islyskastere I tillegg til 3 vanlige lyskastere er fartøyet utstyrt med 5 fjernstyrte islyskastere (1600W). 1 i baugen, 2 på dekk over bro (PS & SB) og 2 på toppen av trålgalgene (PS & SB). Skal benyttes for å detektere drivis i mørke. Skal benyttes for å øke synsvidde og overvåkning rundt fartøyet under seilas og stilleligge inne i isen i mørke og nedsatt sikt.

Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1-05 Prosedyre Side 6 av 6 7 Crow s nest Fartøyet har en fullt utstyrt navigasjonsposisjon i Crow s nest ( utkikkstønne ) to dekk over broen.

6 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 6 av 6 7 Crow s nest Fartøyet har en fullt utstyrt navigasjonsposisjon i Crow s nest ( utkikkstønne ) to dekk over broen. Den høye posisjonen øker synsvidde og gjør det enklere å se veier gjennom isen med lavere iskonsentrasjon. 8 Overvåkningskamera Fartøyet har et omfattende anlegg med overvåkningskamera (CCTV) inkludert flere kamera over le. Disse kan benyttes for å bedre kontroll og oversikt rundt fartøyet bade under navigasjon og når man er stasjonær inne i isen. Systemet inkluderer også to undervannskamera montert på hver side av kjølen akterut som gjør det mulig å observere asimut thrusterne mtp. Skade o.l.

Like dokumenter

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,