ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark

Transkript

1 ÅRSRAPPORT Trygg Trafikk Telemark 20 17

2 2 ANDRE SAMARBEIDSAKTØRER 3 Distriktsleder: Brita Straume Postboks 2844 Fylkeshuset 3702 Skien Telefon: eller E-post: straume@tryggtrafikk.no TRYGG TRAFIKK I TELEMARK Trygg Trafikks arbeid i Telemark fylke er styrt av organisasjonens strategiplan, de årlige virksomhetsplanene og av «Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark fylke». Fylkessekretariatet i Telemark fylke ble opprettet i Distriktslederen har kontorplass på fylkeshuset i Skien og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens aktivitetsmidler, kontorhold og reiseutgifter dekkes av Telemark fylkeskommune. Samarbeidspartnere og medlemskommuner Trygg Trafikk i fylkene Buskerud, Vestfold, Østfold, Akershus og Telemark treffes jevnlig rundt om i de ulike fylkene. Disse treffene omfatter både faglig samarbeid og påfyll, kollegial støtte og sosiale aktiviteter. Fylkene har hver sin distriktsleder. Det er derfor positivt og nødvendig å samarbeide med andre aktører i fylket. Dette gjelder på tvers av ulike virksomheter og næringslivet og på tvers av politiske partier og sektorer ikke bare innenfor trafikkrelatert virksomhet. Ikke minst er det gjennom arbeidet med Trafikksikker kommune-konseptet viktig med et godt samarbeid med fylkets ulike kommuner. I Telemark er det i dag 18 kommuner. Fra 2020 slår de to kommunene Sauherad og Bø kommuner seg sammen til Midt-Telemark kommune, og det blir 17 kommuner. Telemark og Vestfold fylkeskommuner slår seg sammen til ett fylke, «Vestfold og Telemark fylke» i Det er vedtatt at Skien blir den nye fylkeshovedstaden. Telemark fylkeskommune Statens vegvesen Utrykningspolitiet (UP) Sør-Øst politidistrikt / Telemark Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Fossum I.F. Sensum kompetanse / psykolog Trond Edvard Haukedal Porsgrunn Brannvesen Porsgrunn Lions Reflexprodukter Norge AS Telemark bygdeungdomslag Oppmuntringstilsynet i Grenland Alle barn sykler Skiltmaker Haugen AS Nettbuss Reklamehuset Wera Pressen «Det er Telemark» / fotograf Bjørn Harry Schønhaug Skrukkerød barnehage, Porsgrunn Min barnehage, Porsgrunn Bypakke Grenland MEDLEMMER Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon. Det forventes at alle kommuner i fylket og fylkeskommunen støtter Trygg Trafikks arbeid nasjonalt og lokalt. I 2015 var samtlige 18 kommuner i Telemark medlemmer i Trygg Trafikk. I 2016 var 16 av 18 kommuner og i 2017 var det 15 kommuner som var medlemmer av Trygg Trafikk. I tillegg er fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU) medlem. Til sammen var det 16 medlemmer i MEDLEMSKOMMUNER Bamble, Bø, Drangedal, Hjartdal, Kragerø, Nissedal, Nome, Notodden, Porsgrunn, Sauherad, Seljord, Siljan, Skien, Tinn og Vinje. Telemark fylkeskommune. Tokke, Fyresdal og Kviteseid kommuner var ikke medlemmer i Trygg Trafikk i TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for med følgende hovedmål: HOVEDMÅL 1 Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. HOVEDMÅL 2 Trygg Trafikk påvirker beslutningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. HOVEDMÅL 3 Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. Dette er Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsdekkende medlemsorganisasjon som jobber for bedre trafikksikkerhet for alle trafikanter. Vi sørger for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet når ut til barnehager og skoler, og befolkningen for øvrig. Målet er å få folk til å ta klokere valg i trafikken. Gjennom Trafikksikker kommune, Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole bidrar vi med rådgivning, struktur og tiltaksplaner for økt trafikksikkerhet. Trygg Trafikk jobber også med holdningskampanjer og med å få folk til å bruke sikkerhetsutstyr i trafikken. Trafikantenes kompetanse vil fortsatt i mange år ha stor betydning for trafikksikkerheten. INNHOLD Dette er Trygg Trafikk... 3 Omkomne i veitrafikken...4 Trafikksikker oppvekst... 5 Trafikksikkerhet må prioriteres Trafikantenes valg...13 Økonomi og finansiering...15 Fremtidige behov og muligheter...16 ÅRSRAPPORT TELEMARK 2017 REDAKTØR: Brita Straume KORREKTUR: Nye Tillen AS DESIGN: October Design AS FORSIDEFOTO: Bjørn Harry Schønhaug telemark Samarbeidspartner og pådriver nasjonalt og lokalt Trygg Trafikk fungerer som bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter nasjonalt og lokalt. Organisasjonen møter i Kontaktutvalget for trafikksikkerhet (KTS) og har ansvar eller delansvar for 25 tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Trygg Trafikks distriktsledere har en sentral rolle i det kommunale og fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet i fylkene og kommunene. Medlemmer Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten. Medlemmer i Trygg Trafikk er i hovedsak kommuner, FTU, bedrifter og andre landsdekkende organisasjoner. Finansiering På nasjonalt nivå finansieres Trygg Trafikk over statsbudsjettet, samt gjennom frie midler og prosjektkjøp fra Finans Norge og forsikringsselskapene. Lokale aktiviteter rundt om i landet finansieres gjennom fylkenes tilskudd og prosjektmidler. 3

3 4 5 Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar og omfatter fysiske tiltak, fartsgrenser, sikker transport, sikkerhetsutstyr og trafikkopplæring. Tre omkom i trafikken i Telemark i 2017 Grundig, systematisk og langsiktig samarbeid innen trafikksikkerhet fungerer og gir resultater. Økt trafikkopplæring, tryggere biler, bedre veier og bedre holdninger gir bedre resultater. Vi har et stykke igjen. Én skadet eller drept i trafikken, er én for mye. I 2017 omkom 108 personer i trafikken på landsbasis. Dette er en merkbar nedgang fra 2016, og vi må tilbake til 1947 for å finne lignende tall. Tre personer mistet livet i trafikken i Telemark i ble et litt annerledes år. Da hadde vi to MC-ulykker, utforkjøring på sommerføre og kvinnelige førere på henholdsvis 39 og 29 år. Disse ulykkene skjedde i Vestmarregionen. I tillegg fikk vi en fotgjengerulykke på tampen av året, i desember, i Midt-Telemark, med en mann på 69 år som skulle krysse en fylkesvei. OVERSIKT ANTALL OMKOMNE PER FYLKE I 2017 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Trygg Trafikks tiltak er primært rettet mot trafikkopplæring og bruk av sikkerhetsutstyr. Grunnlaget for holdninger til sikkerhet legges i barneårene, og derfor må trafikkopplæring starte tidlig. De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen er rollemodeller og har ansvar for at barn og unge utvikler evne til refleksjon, risikoforståelse, å se ting fra andres perspektiv og til å samarbeide. Gjennom konseptet Trafikksikker kommune har vi etablert godkjenningsordninger for Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole. På denne måten setter vi trafikkopplæring i system gjennom hele utdanningsløpet. Høsten 2017 kom trafikk inn i rammeplanen for barnehagen. Trygg Trafikk har i sin revidering av Barnas Trafikkklubb laget pedagogiske verktøy for barnehagene. På den måten sikrer Trygg Trafikk at det ligger gode rammevilkår for å gi barnehagebarn en god trafikkopplæring i barnehagen. Det er gjennomført ett trafikkopplæringskurs for barnehageansatte. Dette ble gjennomført i september 2017, for alle ansatte i den trafikksikkerhetsgodkjente Vinje kommune, med innslag av deltakere fra Drangedal kommune, som da var i prosess for å bli godkjent som Trafikksikker kommune. Det var 25 deltakere. Den private «Min barnehage» i Porsgrunn kommune har på eget initiativ sørget for å tilfredsstille alle kriteriene for å bli godkjent som Trafikksikker barnehage. Dette ble behørig markert sommeren 2017 med fylkesvaraordfører og ordfører i Porsgrunn kommune til stede. Dette ble kombinert med at Porsgrunn kommune ved ordfører skrev intensjonsavtale med Telemark fylkeskommune, ved fylkesvaraordfører, for å bli Trafikksikker kommune per 1. januar TRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I TELEMARK Drepte/skadde Drepte Antall ulykker Barn fra Skrukkerød barnehage på lekeplassen. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug) Thomas og «Lyset». 4 5

4 6 7 «Min barnehage» i Porsgrunn synger på scenen. Michel i front. (Foto: Dan Riis) Barn sykler på rekke. (foto: Dan Riis) Michel Fouler i klasserom. Vi vil skape bedre og tryggere forhold for dem som går eller sykler til skolen. Foreldre og skoler oppfordres til å samarbeide om lokale tiltak, både holdningsskapende og fysiske. Skolestart 2017 I forbindelse med skolestart hvert år inviterer Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen til en skole. Fylkeskommunens avdeling for samferdsel og folkehelse blir også invitert med. Trygg Trafikk har ansvaret for å koordinere og invitere pressen til dette. PD, Varden, TA og NRK Telemark stilte opp. Politiet og Statens vegvesen foretar kontroller. Det gjør de også ved alle skolekretsene i Telemark, med god bistand fra UP, den første måneden etter skolestart. I 2017 la vi spesielt vekt på Hjertesoner rundt skolene. Det betyr en trygg radius rundt skoleporten, fri for kjørende, trygge stoppunkter og trygg adkomst for gående og syklende til skolen. Det ble sendt ut informasjon om Hjertesoner, sykkelregler og andre tips ved skolestart, til alle kommuner i Telemark, også i nynorskversjon, slik noen kommuner ønsker det. I Grenland/Telemark har vi stor utfordring med barn og unge tenåringer som bruker elsykkel med hjelpemotor, «Scootipuff», som spekulativt er designet som en elscooter, slik at den har stor appell til målgruppen barn og unge tenåringer. Disse syklene kan ofte manipuleres enkelt, slik at de oppnår svært høy hastighet. Brukerne har ofte én eller to jevnaldrende passasjerer på sykkelen og bruker den tilsynelatende som et leketøy. Dermed gjør de det utrygt for alle andre trafikanter, spesielt sårbare personer som barn, gamle og folk med funksjonsnedsettelse, å ferdes i trafikken. Hjertesone Det er et nasjonalt mål at flere skal sykle og gå til skolen. Foreldrekjøring skaper kaos og farlige situasjoner rundt mange skoler. Bakgrunnen for dette prosjektet er at vi er mange aktører som ønsker å snu denne trenden, både av helsemessige, miljømessige og trafikksikkerhetsmessige årsaker. Målet med Hjertesone er å bidra til at flere elever går eller sykler til skolen. Prosjektet er knyttet til det nasjonale målet om at 80 prosent av elevene skal gå eller sykle til skolen. Vi vil skape bedre og tryggere forhold for dem som går eller sykler til skolen. Foreldre og skoler oppfordres til å samarbeide om lokale tiltak, både holdningsskapende og fysiske. Vi vil vise løsninger og gode eksempler. Så langt vi kjenner til, er det bare Bø skole som har etablert Hjertesone, som en del av Bygdepakke Bø, men Bypakke Grenland ser også på Hjertesone som noe de kan jobbe videre med. Sykkelopplæring Trygg Trafikk i Telemark innledet et stort og godt samarbeid om god sykkelopplæring med «Gøy og Trygg På Sykkel i Telemark» i Det er det samme som nå heter «Alle barn sykler» og «På sykkel i Telemark». Ansvarlig er Michel Fouler. Dette har vært en suksesshistorie, der alle barn blir inkludert i sykkelopplæring til tross for ulike funksjonsnedsettelser eller at de ikke mestrer å sykle. Her er ingen tilskuere alle er deltakere. Alle barn skal med. Det er stor grad av glede og mestring på sykkel. Det har ikke vært skader på elevene under opplæringen. Dette motiverer til å ha en sykkel i teknisk god stand og fortsette med sykling etter endt opplæring. Det stimulerer også elever til å gå og sykle til skolen, og Telemark er dermed det beste fylket i landet på dette området. Prosjektet er bra for læring, og det er bra for folkehelsa. Det fører dessuten til redusert foreldrekjøring og at det blir tryggere for alle å ferdes til og fra skolen. «Alle barn sykler» er et sykkelopplæringsprogram for barn i 9 10-årsalderen. Sykkelopplæringsprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom «På Sykkel i Telemark», Trygg Trafikk Telemark, fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark, folkehelseprogrammet i Telemark og kommunene i Telemark. BAKGRUNN: Trafikkopplæring er en livslang prosess og bør derfor være et tema gjennom hele grunnskolen. Sykling er en viktig del av hverdagen for de fleste elever. De bruker sykkelen både som leketøy og som fremkomstmiddel. I tillegg til at sykkelen brukes i fritiden, er det også mange som sykler på skoleveien. Barn må få grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken. Det er dessuten viktig å øke bevisstheten til barn ved å vise dem fordelen med å gå og sykle til skolen. Det forbedrer ikke bare barnas helse og fysiske form, men påvirker dem også til å etablere sunne og miljøvennlige transportvaner. Formålet med «Alle barn sykler» er å bedre trafikkopplæringen i grunnskolen. HOVEDMÅLET: Målet med opplegget er å gi en tilstrekkelig opplæring og skape trygghet for Prosjektet «Alle barn sykler» er bra for læring, og det er bra for folkehelsa. Det fører dessuten til redusert foreldrekjøring og at det blir tryggere for alle å ferdes til og fra skolen. 6 7

5 8 9 Det var til sammen 37 påmeldte totalt, hvorav syv var fra Telemark. Dette var en nyttig samling for erfaringsutveksling og faglig påfyll, og det var svært gode tilbakemeldinger på samlingen. Det ble også denne gangen ytret ønske om tilsvarende fagseminar i Fagseminar i Leangkollen. barn på sykkel. Alle skal kunne sykle, alle skal inkluderes, og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Målet er også at barna skal bli mer aktive og skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til skolen og til fritidsaktiviteter. Opplegget bygger på en helhetlig opplæringsmodell som gir elevene kunnskap om trafikkregler og sykkelteknikk. Tiltaket innebærer 2,5 timer undervisning hver uke i fire uker og avsluttes med «Sykkelprøven». Elevene kommer i fysisk aktivitet, og de lærer betydningen av sunt kosthold. Målgruppe for opplæringen er: 4. trinn om våren eller høsten. Målgruppe for oppfølgingsdagen er: 4. trinn om våren eller 5. trinn om høsten. Målgruppe for sykkeldag: mellomtrinnet. Alle barn sykler har en egen handlingsplan. Med organisert sykkelopplæring ved barneskolene i Telemark skal vi forebygge sykkelulykker ved å legge vekt på forebyggende arbeid trafikkopplæring fysisk aktivitet bevegelse og kosthold sosial likhet med tilbud til alle (alle nasjonaliteter og kulturer) Opplæringsprogrammet «Alle barn sykler» samsvarer med: Regional strategi for folkehelse i Telemark med satsing på «Helsefremmende barnehager og skoler.» satsing på helsefremmende skole Handlingsplan for Trafikksikkerhet i Telemark trafikksikkerhetsarbeid i barnehage og barneskole Kompetansemål fra læreplanen og Trygg Trafikks arbeid og ansvar for trafikkopplæring i skolene Trafikkopplæring trinn Kompetansemål fra læreplanen: Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Samfunnsdelsatsingen i kommuneplaner Porsgrunn kommune: «Sammen om Porsgrunn» kommuneplanens samfunnsdel satsingsområder: «Aktive barn og unge». Lokale trafikksikkerhetsplaner i kommunene. Bystrategi og Bypakke Grenland med samarbeid for bedre miljø og fremkommelighet Strategi for auka miljøvennleg persontransport i Grenland. Konseptet «Alle barn sykler» er rangert blant suksesskampanjene av Statens vegvesen (kartlegging av norske og utenlandske kampanjer). Valgfag trafikk Regionen i Trygg Trafikk i fylkene rundt Oslofjorden Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark inviterte i september 2017 til en felles samling over to dager i Asker. Målgruppen var lærere som jobber med valgfag trafikk på 10. trinn i ungdomsskolen. Videregående skole Hvert år siden 2004 har det blitt invitert til og arrangert verdiseminar for russestyrene og skoleledelsen ved de videregående skolene i Telemark. I 2017 ble verdiseminaret arrangert for skoleledelse og russestyrer i Telemark på Porsgrunn videregående skole SØR i Porsgrunn i november Det var påmeldt 110 deltakere. Fylkesordføreren sendte sin fylkesvaraordfører, Hans Edvard Askjer, i sitt fravær. Han holdt en god appell med stor vekt på verdier og åpnet formelt årets verdiseminar. Det er et ønske fra politikere i hovedutvalget for kompetanse i fylkeskommunen at alle de videregående skolene i fylket med russ blir med på verdiseminaret. I forbindelse med endrede fraværsgrenser og det faktum at det er mange gode tiltak som ønsker seg inn i skolen, gjennomførte leder i hovedutvalg for kompetanse Maja Foss Five, fylkesopplæringssjef Helge Galdal og Brita Straume i Trygg Trafikk et møte, slik at Trygg Trafikk er forent med hvordan vi kan gjennomføre verdiseminaret for russestyrene i fremtiden, og at elevene får godkjent dette som gyldig fravær. Trygg Trafikk har hatt svært god erfaring fra 2004 med å arrangere verdiseminar for russestyrerepresentanter og skoleledelse. Det var derfor ønske om å gjenta suksessen også i 2017, selv om kravet til den videregående skolen og fraværsgrensene har blitt skjerpet inn. Det ble gitt gyldig fravær for elevene som deltok på verdiseminaret. Fylkesopplæringssjefen har formidlet dette til rektorene. Hovedvekten på verdiseminaret blir lagt på oss selv som person og det forholdet vi har til oss selv og omgivelsene våre. Kort fortalt handler det om mestring av livet. Det er Telemark fylkeskommune som er eiere av den videregående skolen. Dermed har de et ansvar for å gjøre et positivt fremstøt overfor russestyrene og russen i sin helhet. Trygg Trafikk stiller krav om at det møter representanter fra ledelsen ved hver skole. Seminaret kjører Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer. Verdiseminar «Hei, Solstråle» russestyreseminar. Trond E. Haukedal under foredraget. sitt faste program hvert år, og det har foreløpig ikke vært nødvendig å gjøre endringer i og med at temaet er tidløst og målgruppen er den samme. I 2004, første gang seminaret ble holdt, bidro representanter fra russen med innspill og forslag, slik at opplegget ble kvalitetssikret. Det er en stor fordel at vi kan arrangere dette verdiseminaret på en av fylkeskommunens skoler. Det gir mulighet for at hele russestyrer kan inviteres, og dette er Det er et ønske fra politikere i hovedutvalget for kompetanse i fylkeskommunen at alle de videregående skolene i fylket med russ blir med på verdiseminaret. 8 9

6 10 11 svært positivt for å skape gode holdninger i russemiljøet totalt sett. Trygg Trafikk har hovedansvaret for seminaret, men det er flere samarbeidspartnere: Statens vegvesen, politiet, helsesøster for ungdom, og brannvesenet i henholdsvis Skien og Porsgrunn. Seminaret setter søkelys på helse, miljø og sikkerhet, på trafikk og på hvordan man kan etablere et gjensidig, forpliktende og positivt samarbeid, slik at russetiden blir en positiv opplevelse for alle. Samarbeidspartnerne bidrar blant annet med å forklare hva slags tjenester og service de ulike aktørene kan bidra med, og hva som er russens eget ansvar. Seminaret er ment å være en «første møteplass» der russestyrene i Telemark møter hverandre og viktige aktører møter dem. Det er viktig at russetid og skole ikke blir et enten eller, men et både og. Det viktigste målet er at man frisk og opplagt deltar på skolen for å ta eksamen, men at man samtidig kan glede seg over avslutningen av mange års skolegang. Psykolog Trond Edvard Haukedal fra Bergen ble nok en gang hyret inn for å drive lederkurs for både russestyreledelsen og skoleledelsen. Haukedal er en «storyteller» en mester til å fange oppmerksomheten hos ungdommene på en morsom og alvorlig, og samtidig grundig måte. Foredraget er faglig sterkt med en inspirerende og engasjerende vektlegging av egenverdi og hvordan vi oppfatter og behandler oss selv og andre. I etterkant er det mange positive tilbakemeldinger fra russen og lærere som ønsker mer av nettopp denne tematikken, fordi det er de nevnte temaene som betyr noe i livet russetid eller ikke. Trond Edvard Haukedal ga også ut «Solstråleboken» høsten 2009 og har senere gitt ut «Boken om høysensitivitet». Han har også etablert Sensum kompetanse i Solstrålekonseptet er å skape et positivt selvbilde og en bevissthet om egenverdien vår, slik at vi kan mestre livet og hva det har å by på. Man skal reflektere over hvorfor man bør gjøre hva, og hva slags konsekvenser de ulike utfallene kan få. Man skal bruke bilbelte, la være å snakke i mobil mens man kjører, eller la være å fyllekjøre fordi man kan bli tatt av politiet. Nei, man skal snarere tenke over hvor glad man er i livet og dem som er rundt av venner og familie og hva slags drømmer man har for fremtiden. Å realisere drømmene sine innebærer at man tar forholdsregler, slik at man forsøker å unngå å skade seg selv og de rundt. Livet handler om omsorg og medmenneskelighet. Dette er en spennende og lærerik dag og en positiv opplevelse. I ettertid ga russestyrene og skoleledelsene tilbakemelding om at de var overbegeistret for det de opplevde på seminaret, og at det var dette holdningsskapende arbeid og motivasjon handlet om. Dette populære seminaret har nå skapt ringer i vannet. Ledelsen ved en videregående skole har deltatt på Trygg Trafikks verdiseminar flere år på rad. Dette er et budskap de ønsker å formidle til lærerne ved skolen for å øke bevisstgjøringen og betydninger av å se elevene og skape en god arena for trivsel og læring. Våren 2017 ble det, som tidligere år, arrangert trafikksikkerhetsdag i regi av Skien trafikkstasjon. Dette er et samarbeid mellom ulike aktører. Trygg Trafikk sto på stand sammen Kristin Løkslid Berg fra areal- og transportavdelingen i fylkeskommunen, med trafikkrelatert quiz. Det kom inn 100 besvarelser, og blant disse ble det trukket ut tre vinnere. Ledelsen ved en videregående skole har deltatt på Trygg Trafikks verdiseminar flere år på rad. Dette er et budskap de ønsker å formidle til lærerne ved skolen for å øke bevisstgjøringen og betydninger av å se elevene og skape en god arena for trivsel og læring. Trafikksikkerhet må prioriteres Trygg Trafikk er en pådriver og aktør for bedre trafikksikkerhet. Det legges særlig vekt på trafikantrettede tiltak. Dette innebærer engasjement i beslutningsprosesser både politisk og i forvaltningen på alle nivåer og i alle sektorer. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Fylkeskommunen har etter 40 a i vegtrafikkloven ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Ansvaret er delegert til hovedutvalget for samferdsel, som har rollen som fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU-sekretariatet ligger i dag hos Statens vegvesen. FTUs samarbeidsutvalg består av tre fylkespolitikere, leder Knut Duesund (KrF), Birger Hovden (Ap) og Olav Kasland (V). I tillegg består FTU av konsultative medlemmer fra Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune, UP, politiet, ATL, fylkeslegen og Trygg Trafikk. Dette er et rådgivende organ for FTU. Samarbeidsutvalget har ca. seks møter i året, og rundt fire av dem er lagt ut i kommunene i Telemark. Trygg Trafikk i Telemark får sine aktivitetsmidler etter søknad til FTU. Trygg Trafikk er en pådriver og aktør for bedre trafikksikkerhet med særlig vekt på trafikantrettede tiltak. Dette innebærer engasjement i beslutningsprosesser både politisk og i forvaltningen på alle nivåer og i alle sektorer. Trygg Trafikk i Telemark blir naturlig invitert inn til viktige samarbeidsmøter i regi av Telemark fylkeskommune, for eksempel Arena samferdsel og ulike dialogmøter om Nasjonal transportplan og kollektivtransport, Bypakke Grenland og folkehelse. Dette er også en god arena for å holde kontakt med politikere og beslutningstakere i kommunene. Våren 2017 søkte Trygg Trafikk Telemark fylkeskommune om prosjektmidler til å ansette en prosjektleder for å få fortgang i at kommunene skulle dekke kriteriene for Trafikksikker kommune og raskt kunne bli godkjente trafikksikre kommuner, slik regional plan for samordna areal og transport for Telemark (ATP) har vedtatt å ha som mål. Dette ble positivt imøtekommet av fylkespolitikerne i Telemark, og fra 1. mai 2017 ble tidligere distriktsleder i UP avd. Vestfold og Telemark, Tor Egil Syvertsen, ansatt som prosjektmedarbeider i 60 prosent stilling for å arbeide med Trafikksikker kommune-konseptet gjennom Trygg Trafikk i Telemark. Det er både Trygg Trafikk, Telemark fylkeskommune og kommunene i Telemark svært godt fornøyd med. Foreløpig gjelder dette for ett år om gangen frem til valget i Politikerne i dag vil oppfordre sine politiske kolleger til å videreføre ordningen etter valget i

7 12 13 Tor Egil og Drangedal-ordføreren. Godkjente trafikksikre kommuner feires med bløtkake. Trafikksikker kommune i Vinje kommunestyresale. Nissedal var den første kommunen som fikk godkjenningen Trafikksikker kommune i Telemark, ja, også i Norge, tett fulgt av Sortland kommune i Nordland. Den ble godkjent i august Vinje kommune ble Telemarks andre godkjente trafikksikre kommune våren Drangedal kommune ble den tredje godkjente trafikksikre kommunen i desember Og straks over nyttår blir også Porsgrunn kommune og Fyresdal kommune godkjente trafikksikre kommuner. I tillegg har det vært ulike henvendelser fra kommuner som ønsker informasjon om hvordan de kan bli godkjent som Trafikksikker kommune. Kommuner som er i prosessen eller på vei inn i den i 2018, er Bamble, Kragerø, Tinn, Skien og Notodden. Det er også en mulighet for at det blir flere som i alle fall starter opp prosessen mot målet. Regionsamarbeid om trafikksikkerhet og faglig påfyll. Hvert år samarbeider Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner (BTV) om en felles trafikksikkerhetskonferanse for de tre fylkeskommunene. Konferansestedet Trygg Trafikk-stand på Arendalsuka. går på omgang. I 2017 ble BTV-konferansen arrangert i Buskerud, på Sundvolden hotell med ca. 200 deltakere. Flere kommuner henvender seg til Trygg Trafikk etter at de blir kjent med Trafikksikker kommune-konseptet på disse konferansene. Det er Trygg Trafikk og FTU-sekretariatene i hvert av fylkene som sitter i arbeidsgruppen for å jobbe frem et godt og variert program med gode foredragsholdere. Dette lykkes vi med hvert år, og vi får gode tilbakemeldinger på dette. I 2018 arrangeres konferansen i Telemark, på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. Arbeidet med programmet har vært gjort i 2017, og konferansen gjennomføres 29. og 30. januar 2018 med ca. 200 deltakere. Trygg Trafikk i Telemark bisto Trygg Trafikk i Aust-Agder på stand på Arendalsuka, med maskoten «Lyset», lykkehjul og konkurranse. Trafikantenes valg Trafikantenes valg i trafikken har stor betydning for ulykkesrisiko og skadeomfang. Kunnskap om ulykkesomfang, årsaker og risiko setter trafikanter i stand til å ta bevisste og trygge valg. Trygg Trafikk tar et særlig ansvar for å påvirke trafikantene til bruk av fotgjengerrefleks, sykkelhjelm og riktig sikring av barn i bil. Barna som er involvert, får utdelt «Lyset»- refleksmaskot fra Trygg Trafikk i Telemark. I likhet med landet for øvrig ser vi klare tegn til stor uoppmerksomhet i trafikken. Det er mange utforkjøringsulykker. Det er viktig å kjøre defensivt og ha full konsentrasjon om der man er i trafikken. I 2017 har Telemark ikke hatt drepte bilførere og bilpassasjerer, men to MC-førere i utforkjøring og én fotgjenger. Vi har hatt et samarbeid med UP i forbindelse med Tispol-uken i politiet om telling av sikring av barn i bil. Det har vært et visst samarbeid med lokale pensjonistlag, Telemark bygdeungdomslag, Oppmuntringstilsynet i Grenland, eldrerådet og flyktningkontor i Telemark innen refleks, refleksinformasjon og refleksbruk. I forbindelse med nasjonal refleksdag i oktober var det Kari Traa fra Voss, mest kjent for sine halsbrekkende øvelser i skibakken, som ble invitert inn til å designe refleksen for refleksdagen i Det ble til slutt flere designreflekser fra Kari Traa. De ble svært godt mottatt av publikum. På refleksdagen ble det delt ut mange reflekser, og det ble mange hyggelige samtaler om refleks med publikum. Trygg Trafikk var til stede med refleks sammen med Statens vegvesen på kjøpesentrene Herkules og Down- Town, ved personalinngangen på Sykehuset Telemark og utenfor Kulturhuset «Ælvespeilet» i Porsgrunn. Det var også markering og utdeling av refleks på refleksdagen, på fylkeshuset, og i Kragerø og Drangedal kommuner. Hvert år samarbeider Trygg Trafikk med en designer om å lage årets refleks. I 2017 var det Kari Traa som laget en bred reflekskolleksjon med sommerfugler, kule slips, tradisjonsrik sølje, gatemotiv og høstløv

8 14 15 Refleks Nasjonal refleksdag arrangeres hver tredje torsdag i oktober hvert år. Det er stor sjarmoffensiv overfor publikum, med informasjon og utdeling av årets designrefleks. Dette får stor oppmerksomhet i pressen, og vi i Trygg Trafikk byr på refleksaktiviteter. Den årlige reflekstellingen til Trygg Trafikk viser en svak økning i bruk av refleks i Norge. Men til tross for bedring år etter år, dropper fortsatt 6 av 10 nordmenn refleksen. Tallene for 2017 viser at andelen nordmenn som bruker refleks i mørket, nå er oppe i 40 prosent. Dette er en liten oppgang fra 2016, da refleksbruken var på 39 prosent. De siste årene har refleksbruken økt sakte, men sikkert. Men når bare 4 av 10 bruker refleks i mørket, viser dette dessverre at det fortsatt er langt igjen. Landsomfattende telling Den årlige reflekstellingen innebærer at Trygg Trafikk har vært ute i alle landets fylker og fysisk telt faktisk refleksbruk blant nordmenn. Hele tellinger har blitt gjennomført. Kartleggingen er gjennomført i samarbeid med Ipsos MMI og er den eneste av sitt slag her til lands. Å ferdes i mørket uten refleks og lykt betyr i praksis å velge å være usynlig i møte med biltrafikk. Refleks er den eneste måten for fotgjengere å gjøre seg synlig i mørket på. Byfolk slurver mest Det er i sentrumsgater refleksbruken er dårligst. Bare 33 prosent av alle nordmenn bruker refleks i bygatene, mens 47 prosent bruker det langs landeveien. Trygg Trafikk advarer folk mot å tro at de automatisk er synlige i opplyste bygater. Du trenger refleks også i sentrumsgater. Lys fra butikker og kjøretøy tar så mye oppmerksomhet at du som fotgjenger i praksis blir nærmest usynlig uten refleks. Vi skryter på oss å bruke refleks oftere enn vi gjør. Trygg Trafikk har gjennom flere år samarbeidet med Fossum I.L. om den nasjonale reflekstellingen. Resultatet viser at refleksbruken på landsbasis øker svakt fra 39 prosent i 2016 til 40 prosent i I Telemark var det en nedgang fra 41 prosent i 2016 til 32 prosent i På landevei er det på landsbasis 47 prosent både i 2016 og i For Telemark var det 44 prosent i 2016 og 43 prosent i I sentrumsgater er det på landsbasis 31 prosent i 2016 og 33 prosent i For Telemark var det 37 prosent i 2016 og 21 prosent i Tallene på fylkesnivå er for små til å konkludere med noe. Trygg Trafikk er langt fra fornøyd med disse resultatene. Vi kan konkludere med at det fortsatt er ca. 60 prosent av den voksne befolkningen over 20 år i Norge som ikke bruker refleks i mørk trafikk. Samtidig vet vi at livet er skjørt, at det er billig og lettvint å ta på seg en refleks, og at vi har et selvstendig ansvar for å bli sett i trafikken. I alle nasjonale planverk og føringer står det tydelig at det skal Økonomi og finansiering satses mer på at vi skal gå, sykle og ta mer kollektivtransport. Det er der økningen i trafikken fremover skal være. Det betyr økt risiko for å bli utsatt for trafikkulykker i disse trafikantgruppene.av barn i bil m.m. Tor Egil og Stian fra NRK. ANDEL PER FYLKE SOM BRUKER REFLEKS PER FYLKE Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av Trygg Trafikk. Reiseutgifter i fylket og kontorhold dekkes av Telemark fylkeskommune. Regnskapet blir ført av regnskapsfører i Trygg Trafikk og revidert av BDO AS. Aktiviteter 15 - Kontorhjelp 18 - Kurs politi, lærere 19 - Refleks og synlighet 55 - Sikring av barn i bil 99 - Reise, kontor og administrasjon Sum Overført fra Underforbruket i 2017 skyldes at Sikring av barn i bilkonferansen og Ungdomskonferansen som var planlagt i 2017, ble flyttet til 2018 på grunn av stort arbeidspress høsten Inntekter Kostnader Saldo 2017 Overf. til % 14 15

9 16 17 Bildetekst? Fremtidens drømmelekeplass der man også kan lære grunnleggende trafikkoppdragelse Fremtidige behov og muligheter Trygg Trafikk jobber langsiktig og har alltid et blikk frem i tid før året avsluttes. St.meld. nr. 40 ( ), som ble behandlet i Stortinget i februar 2017, var det foreslått at trafikk blir forankret i rammeplanen for barnehagen. Dette har Trygg Trafikk jobbet for å få til i mange år, og det er med tilfredshet vi ser at dette nå har kommet på plass. Det kan bety at vi i Telemark får inn kurs på barnehagelærerutdanningen på høgskolen, slik vi kom inn i grunnskolelærerutdanningen på høgskolen i Hvert år velger Trygg Trafikk ut noen områder som vi skal løfte og gi særlig oppmerksomhet. For fylkene vil disse hovedfokusområdene bli vektlagt i Trafikksikker kommune Trygg Trafikk Telemark fikk i 2017 prosjektmidler fra fylkeskommunen for å ansette en prosjektmedarbeider Trygg Trafikk i Telemark har fått laget en maskot av den nye hovedfiguren, «Lyset», i Barnas Trafikklubb og barnehageopplæringen. Den har allerede vært ute og hilst på publikum, både på trafikkopplæringskurs for barnehageansatte og hos det øvrige publikum. som skal forsterke innsatsen og intensivere arbeidet med kommunene for å imøtekomme deres ønske om å begynne prosessen med å bli godkjente trafikksikre kommuner. Fordi Trygg Trafikks kontor i Telemark lyktes med det, forventes det at satsingen og innsatsen gjør at alle kommunene i Telemark blir godkjente trafikksikre kommuner på kortere tid enn budsjettert, som var Nå er målet Underveis er det regodkjenning av kommunene etter tre år. I 2018 håper vi å begynne oppstartsfylkets første sammenslåtte kommune, kommunene Bø og Sauherad. Fra 2020 heter denne kommunen Midt-Telemark kommune. Telemark fylkeskommune bidrar med en sjekk på kr som overrekkes på godkjenningsmarkeringen, og disse midlene skal brukes til et trafikksikkerhetstiltak. Barnas Trafikklubb Trygg Trafikk i Telemark har fått laget en maskot av den nye hovedfiguren, «Lyset», i Barnas Trafikklubb og barnehageopplæringen. Den har allerede vært ute og hilst på publikum, både på trafikkopplæringskurs for barnehageansatte og hos det øvrige publikum. «Lyset» har deltatt på julegrantenning med påfølgende nissetog i Porsgrunn i regi av Porsgrunn Lions. «Lyset» har hatt oppdrag på kjøpesenter og i barnehager, og ikke minst i forbindelse med godkjenning av trafikksikre kommuner. I flere måneder har «Lyset», sammen med barnehagebarn fra Skrukkerød barnehage i Porsgrunn prydet «bussrumpa» til bussruten M1 mellom Skien og Langesund. Dette har vært populært og ikke minst en profilering av «Lyset» som frontfigur i Barnas Trafikklubb og barnehagemateriellet til Trygg Trafikk. Hva passet vel bedre for «Lyset» og Barnas Trafikklubb enn å rulle rundt i trafikken og minne om trafikkopplæring og trafikksikkerhet? Dette gjelder særlig fordi trafikk kom inn i rammeplanen for barnehager høsten Barnas Trafikklubb har nå i større grad utviklet et godt pedagogisk verktøy for bruk i barnehagene. Det er dessverre ikke automatikk i at medlemmer av den forrige Barnas Trafikklubb med «Tarkus» som hovedfigur er med inn i den revitaliserte Barnas Trafikklubb med «Lyset» som hovedfigur. Barnehagene må aktivt melde seg inn i den nye Barnas Trafikklubb. 31. desember 2017 var det 79 medlemmer dette er en økning på 60 medlemmer siden 31. desember Maskoten «Lyset», kan bidra til å få oppmerksomhet rundt den nye Barnas Trafikklubb og til å synliggjøre Trygg Trafikk. Hånddukken «Lyset» og skal opptre på samme måte. Det er maskotmaker Torhild Staurheim i Chic Modellsøm i Skien som har laget «Lyset»-maskoten. Vi håper at «Lyset» får like stor oppmerksomhet som maskoten «Tarkus», som hadde en egen magnetisk tiltrekning og innflytelse på alle han møtte på sin vei. Kommunikasjon med barn er veldig fruktbart gjennom figurunivers, så vi har stor tro på at vi lykkes denne gangen også. Sykkel Trygg Trafikk har allerede et godt innarbeidet sykkelopplæringsopplegg i skolen gjennom «Alle barn sykler». Det har vært i gang fra Vi håper at dette opplegget kan utvides til alle kommuner, gjerne via Trafikksikker kommune-konseptet. Det vil gi store resultater i antall barn og unge som går og sykler til skolen. Vi planlegger et samarbeidsmøte med kommunenes ledelse, slik at alle i Telemark sikres en god sykkelopplæring i skolen. De nasjonale planene og føringene handler om at vi skal gå, sykle og ta mer kollektiv transport. Refleks I forbindelse med Trafikksikker kommune-konseptet, ønsker Trygg Trafikk i Telemark å legge vekt på reflekser, gjerne slik at de godkjente trafikksikre kommunene sørger for å få laget en egen kultur og identitet for sin kommune. På den måten håper Trygg Trafikk å øke bruken av fotgjengerrefleks i trafikken. Barn i bil Det er et ønske og et mål å gjenta suksessen fra tidligere år ved å gjennomføre en Sikring av barn i bil-konferanse for kontrollpersonell, barnehageledelse, helsestasjoner, kollektivtransport, innvandreransvarlige, buss, taxinæringen 16 17

10 18 19 EGNE NOTATER Lyset maskoten møter celebre venner på Arendalsuka. Politidirektør Odd Reidar Humlegård, UP sjef Runar Karlsen og Politimester i Oslo, Hans Sjøvoll. Tarkus har lært opp Lyset som Barnas Trafikkvenn. Trygg Trafikk er en viktig pådriver for trafikksikkerhet i det politiske miljø. Fylkesvaraordføreren er transportsykkelsjåfør i barnehagen. og andre. Trygg Trafikk driver kunnskapsformidling gjennom andre for å nå flest mulig. Ungdomskonferanse Trygg Trafikk i Telemark mottok for fire år siden en gave i forbindelse med en ungdomsulykke. Det var et ønske fra den dreptes pårørende at det skulle samles inn til en gave til Trygg Trafikk i Telemark. Det er et ønske om å arrangere en «voksen» konferanse for ungdom. Det er viktig å ta ungdom på alvor, respektere dem som de er og i alle fall ikke undervurdere dem. Dette krever gode forberedelser, og innholdet må være tilpasset deltakerne. Det må være et samarbeid med Telemark fylkeskommune, som har ansvar for den videregående skolen i Telemark, slik at de som kommer, har pliktig fremmøte og ikke får fravær på skolen den dagen. Det er mange som må involveres og inkluderes i denne konferansen, ikke minst fylkeskommunen, ungdomsrådet, samarbeidende organisasjoner og ulike prosjekter og fagfolk på området i Trygg Trafikk. Og det gjelder å finne en god møteleder og eventuelt underholdning som fenger ungdom. Trygg Trafikk er en aktiv pådriver for de gode sakene med trafikksikkerhet overfor politisk ledelse og beslutningstakere. Det er derfor naturlig at kontakten med lokale og nasjonale politikere fortsetter videre. 18

11 20 TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk ble opprettet i Organisasjoner, bedrifter, kommuner og trafikksikkerhetsutvalg i fylker er medlemmer av Trygg Trafikk. Trygg Trafikks arbeid finansieres hovedsakelig gjennom statlige tilskudd og prosjektkjøp fra Finans Norge, forsikringsselskaper og andre bedrifter. Lokale aktiviteter finansieres i stor grad gjennom fylkeskommunale tilskudd og prosjektmidler. I tillegg har organisasjonen medlems- og salgsinntekter. Postboks 2844 Fylkeshuset 3702 Skien Tlf.: straume@tryggtrafikk.no TRYGG TRAFIKK Tullins gate 2 Postboks 277 Sentrum 0103 Oslo Tlf.: hovedkontor@tryggtrafikk.no