Effektiv og trygg sykkelparkering på Groningen jernbanestasjon i Nederland

Transkript

1 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK TELEMARK Effektiv og trygg sykkelparkering på Groningen jernbanestasjon i Nederland

2 Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet, og er en aktiv pådriver overfor myndigheter og næringsliv. Trygg Trafikk ble opprettet i 1956 og har organisasjoner, bedrifter, kommuner og trafikksikkerhetsutvalg i fylkene som medlemmer. Trygg Trafikks arbeid finansieres hovedsakelig gjennom statlige tilskudd og prosjektkjøp fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, forsikringsselskaper og andre bedrifter. Lokale aktiviteter finansieres i stor grad gjennom fylkeskommunale tilskudd og prosjektmidler. I tillegg har organisasjonen medlems- og salgsinntekter. Innhold Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk i Telemark Omkomne i veitrafikken Aktiviteter i 2012 Økonomi og finansiering Framtidige behov og muligheter Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for Denne strategiplanen er forankret i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og bygger på Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Trygg Trafikks hovedmål og strategi Trygg Trafikk skal være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har to definerte hovedmål for egen virksomhet. Trygg Trafikk skal: Bidra til at alle barn og unge for en kontinuerlig og god trafikkopplæring Påvirke trafikantene til sikker atferd, og sette trafikksikkerhet på dagsorden For å nå målene skal Trygg Trafikk formidle kunnskap, bygge nettverk, påvirke beslutningstagere og skape etterspørsel etter trafikksikkerhet. Trygg Trafikk samarbeider med medlemsorganisasjonene, kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om prosjekter og trafikksikkerhetspolitiske utspill nasjonalt, regionalt og lokalt. Trygg Trafikks arbeidsområder Trygg Trafikk har to hovedarbeidsområder: Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge Pådriver og kunnskapsformidler 2

3 Trygg Trafikk i Telemark Trygg Trafikks arbeid i Telemark er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av Handlingsplan for trafikksikkerhet i Telemark. Fylkessekretariatet i Telemark ble opprettet i Distriktslederen har kontorplass i Telemark fylkeskommune, Fylkeshuset i Skien og ledertrygg Trafikks arbeid i fylket. Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens kontorhold og reiseutgifter dekkes av Telemark fylkeskommune. Gjennom fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU) blir Trygg Trafikk i Telemark tildelt sine aktiviteter i fylket, som er forankret i ulike lokale, faglige og nasjonale planverk. Distriktsleder Brita Straume Fylkeshuset, P.B. 2844, 3702 Skien Telefon: Mobil: e-post: straume@tryggtrafikk.no Medlemmer av Trygg Trafikk Pr Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU) Hjartdal kommune, Drangedal kommune, Nissedal kommune, Porsgrunn kommune, Skien kommune, Siljan kommune, Posten Norge AS. Støttemedlemmer er Barnas Hus og Riis Bilglass Samarbeidspartnere Porsgrunn Lions Statens vegvesen Telemark Politidistrikt Telemark fylkeskommune, folkehelse, samferdsel/sykkelstrategi kommunene UP for Vestfold og Telemark På sykkel i Telemark/Alle barn sykler/michel Fouler Reflexprodukter Norge AS Hattesalongen Trond E. Haukedal Sparebank1 Telemark Pressen i Telemark Senterledelsen ved Gulsetsenteret Omkomne i veitrafikken Sterk nedgang i dødsulykkene I 2012 omkom 154 personer i veitrafikken, viser foreløpige tall fra Trygg Trafikk. Det er en ytterligere nedgang siden Det er

4 historisk sett et svært lavt tall, ikke siden 1950 har tallet vært lavere. De siste fire årene har vi opplevd en reduksjon i antallet omkomne. I 2010 omkom 208 mennesker på norske veier, i 2011 omkom 168 personer. Går en tilbake til år 2000 døde 341 på norske veier. Siden den gang er altså tallet halvert. Antall omkomne bilførere og bilpassasjerer er betraktelig redusert de siste årene. Verre er utviklingen for syklende og gående. Ulykkessituasjonen i Telemark Tallene for 2012 viser at 7 personer omkom i veitrafikken i Telemark. Til sammenligning omkom det 6 personer i Telemark i Det var 398 skadde. Til sammen 295 ulykker. Telemark opplevde en «ungdomsulykke», utforkjøringsulykke med en drept passasjer. Drepte / skadde TRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE Kilde: Trafikkoordinator Dag Thomassen, Telemark Politidistrikt Drepte Antall ulykker Personskaderulykker/skadde og drepte personer har historisk sett gått litt opp og ned, men både i Telemark og på landsbasis har ulykkestallene hatt en jevn nedgang gjennom flere år. På landsbasis ligger ulykkestallene nå på nivå med 1950 tallet. I 2012 registrerer vi en økning i antall drepte myke trafikanter. KONTROLLERTE FØRERE Ant kontrollerte førere Antall skriftlige reaksjoner % skriftlige 5,3% 5,6% 6,6% 7,4% 7,7 % 8,3 % 8,5 % 9,4 % 8,2 % 7,8 % 7,9 % reaksjoner Reaksjoner = Anm./rap. + FF + Gebyr. ATK er IKKE medregnet. Utrykningspolitiet dist. 04 har i 2012 kontrollert ca førere i Telemark. De har gitt ca skriftlige reaksjoner. Politimesterens måltall for 2012 var kontrollerte førere. Dette var en reduksjon på i forhold til tidligere år. Måltallet ble redusert i samråd med POD.

5 BESLAGLAGTE FØRERKORT UNDER TRAFIKKONTROLL Fart Rus Annet ATK TOTALT Utrykningspolitiet distr. 04 har i 2010 beslaglagt om lag 390 førerkort i Telmark. De aller fleste av UP`s førerkortbeslag gjelder fart I tillegg er det inndratt 301 førerkort fra førere som ikke oppfyller førerkortforskriftens helsekrav. ATK - TOTALOVERSIKT Kontrollerte Saker Driftstimer Kontrollerte kjøretøy ATK-punktene i Telemark har vært i drift i timer i løpet av I løpet av disse timene, er det blitt kontrollert kjøretøy. Som følge av dette er det blitt opprettet saker av disse sakene er behandlet ved distriktets ATK-kontor, og saker er behandlet ved Politiets ATK-senteret. Oversikt faste ATK-punkt Ant. saker Beslag førerkort Driftstimer Ant. overtredelse r pr time ,47 0,38 0,42 0,77 1,20 1,09 1,14 1,29 1,30 1,64 1,55 Oversikt streknings-atk (augdes) Kontrollerte kjøretøy Ant. saker Beslag førerkort Driftstimer Ant. overtredelser pr driftstime 0,23 0,18 0,27 0,18

6 Aktiviteter 2012 Trygg Trafikk Telemark Kompetansesenter for trafikkopplæring Barnehage Det har vært gjennomført fire kurs i trafikkopplæring for barnehageansatte i Telemark i To grunnkurs og to videregående kurs fordelt på vår- og høstsemesteret. Det har vært 40 deltakere på trinn 1 og 27 deltakere på trinn 2. Trygg Trafikk og NAF avd. Nedre og Vestre Telemark inngikk i 2007 et formelt samarbeid om et trafikkopplæringstilbud til barnehager. Samarbeidet inneholder et tredelt ansvar; NAF har ansvaret for det tekniske med biler, banen og fysisk tilstedeværelse på banen mens barnehagene er der. Trygg Trafikk har ansvar for det pedagogiske materiellet; holde trafikkopplæringskurs slik Trygg Trafikk alltid har gjort. Barnehagepersonellet har ansvaret for det praktiske og pedagogiske i barnehagen; før besøk på banen, på banen og etter besøket. På denne måten får barnehagebarna samlet en grundig innføring og viktig erfaring med trafikk før de begynner på skolen. For å melde seg på NAFs minibane, forplikter barnehagene seg først til å delta på kurs i regi av Trygg Trafikk og ha jobbet med trafikkopplæringsmateriellet, der Tarkus inngår, i barnehagen i forkant. Barnehagen har i tillegg det pedagogiske ansvaret overfor barna på banen og det blir lagt stor vekt på oppfølging av barna i etterkant. Det er flere barnehager som benytter seg av tilbudet til NAFs minibane. Thomas Idem, ny kursholder i Trygg Trafikk. Her sammen med Tarkus. Trygg Trafikk har laget en DVD med opptak fra et Sikring av barn i bil-kurs. DVD n inneholder en sekvens med dagens lover og regler, fremført av Trafikkoordinator i Telemark politidistrikt, Dag Thomassen. Overlege ved barneintensiven på Ullevål universitetssykehus, Tor Einar Calisch gir oss en grundig innføring i skadeomfanget og konsekvenser hvis barn mangler sikring eller er feilsikret i bil. Denne DVD n er kopiert og sendt til alle helsestasjoner i Telemark samt Sykehuset Telemark, føde-/barselavdelingen, sammen med Sikring av barn i bil-brosjyrer. Kommunene oppfordres til å legge forholdene til rette for at ansatte i kommunens barnehager og skoler kan delta på Trygg Trafikks trafikkopplæringskurs for barnehageansatte og lærere. I tillegg blir kommunene oppfordret til å inkludere ikke-fysiske tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplaner, slik som trafikk og sykkelopplæring i barnehage og skole, kurs for ansatte og øvrige holdningskampanjer som HMS-kurs, sykkelhjelm, barn i bil. I tillegg blir det bedt om å støtte Trygg Trafikks arbeid ved å være medlem av Trygg Trafikk. Maskoten «Tarkus» har vært brukt, som synlig frontfigur i møte med barn og familier. For å profilere temaer som Barnas Trafikklubb, trafikkopplæring for barn, refleks og sikring av barn i bil. Chic modellsøm v/ Torhild Staurheim har gjenskapt hånddukken fra trafikkopplæringsmateriellet for barnehager i stor størrelse på en forbilledlig måte. Maskoten Tarkus har fokus på trafikkoppdragelse, få erfaring og være gode rollemodeller. I tillegg ønsker

7 man å understreke viktigheten av å ta barn med på tur i trafikken for å gi dem viktig erfaring og læring og vise den sentrale rollen foreldre og andre voksne har for at barn skal bli gode og trygge trafikanter i fremtiden. Han har allerede blitt en svært populær figur. De som er så heldige og får møte Tarkus på sin vei, og som kjenner ham fra før, får et tett og godt møte og foreldre forteller gledelig at endelig får de også møte Tarkus, som de har hørt så mye om. Om det er noen som ikke kjenner ham, kan han skape et ønske og behov for å bli bedre kjent med ham og hans univers gjennom Barnas Trafikklubb, nettspill og trafikkopplæring i barnehagen. Maskoten Tarkus har en magisk tiltrekkingskraft på dem han møter. Som alle andre kjendiser, stiller Tarkus i møte med publikum, signert fankort. Det er foreløpig bare Trygg Trafikk i Telemark, Rogaland og Vestfold (i samarbeid med Buskerud, Akershus og Østfold) som har Tarkusmaskot i full størrelse. Skole Telemark har to Trygg Trafikkambassadører, en lærer på Borge barneskole og en lærer på Tokke skule, ungdomsskoletrinnet. Tanken er ambassadørene kan utvikle nye og gode modeller for trafikkopplæring og at andre skoler kan la seg inspirere av dette. Ordningen skal evalueres, om den viser seg å være velfungerende, er planen å utvide med flere ambassadører på flere skoler. Etter hvert er det også ønskelig å utvide ordningen slik at den også gjelder barnehager. Aksjon skolestart er en fin anledning til å invitere Folkehelseprosjektet i Telemark fylkeskommune, som har spesielt fokus på helsefremmende skole, med på den tradisjonelle pressekonferansen, som Trygg Trafikk, Politiet og Statens vegvesen inviterer til på en trafikkert vei ved en skole ved skolestart hvert år. Vi har alle stort fokus på viktigheten av at barn går og sykler til skolen. Folkehelse, gjennom helsefremmende skole, ønsker mer bevisstgjøring på bevegelse og kosthold i skolen. For å bli en god og trygg trafikant, er det viktig med god trafikkoppdragelse og opplæring. Ikke minst er det viktig med god mestring, noe som fordrer trening av motorikk, balanse, erfaring og lignende, som at barna har gode rollemodeller i sine foreldre, lærere og andre voksne. Foreldrekjøring til skolene er en stor negativ utfordring for alle som ferdes som myke trafikanter til og fra skolen. Foreldrekjøring utgjør en stor sikkerhetsrisiko ved skoleporten. Folkehelseprogrammet med helsefremmende barnehage og skole i Telemark er i likhet med Trygg Trafikk opptatt av å finne gode løsninger knyttet til fysisk aktivitet, gå og sykle til skolen. De har også vært initiativtaker og koordinator for flere «Gåbuss» ordninger ved blant annet å involvere ulike interessegrupper til å ta del i slike ordninger for en tryggere skoleveg. Ungdom Alle grunnskoler ble også I 2012 invitert til å delta I Refleksjakten. I 2012 meldte det seg også en 9. klasse på refleksjakten, noe, som i følge klasselæreren, skapte stor interesse og nyskjerrighet av å lære mer om refleks og konsekvenser, og se viktigheten av ikke å bruke refleks i mørk trafikk. Det aller viktigste er å delta i refleksjakten, slik at refleksene kommer opp fra skuffer og fram fra skap, der de ikke redder liv i trafikken. Elevene som deltar blir inspirert og motivert til å ta på seg

8 refleks og det skaper stor bevisstgjøring og engasjement i familien og på skolen. Av den grunn blir alle som deltar med innsending av resultater med i trekningen av tre ulike pengepremier til klassekassene. De tre vinnerklassene ble i 2012: 1. premie - kr ,- klasse 9 A ved Holla ungdomsskole i Nome 2. premie- kr ,- 1. klasse ved Folkestad skule i Bø 3. premie- kr ,- Nordagutu skole og barnehage i Sauherad

9 Aktivitetsrapport 2012 (kortversjon) 2 satsingsområder: 1 trafikkopplæring på sykkel i barneskoler: program Alle Barn Sykler 2 kampanjen På farta til skolen i grunnskolene Tiltak beskrivelse: trafikkopplæring på sykkel Alle Barn Sykler er en utarbeidet sykkelopplegg for barn i 10 års alder. Alle Barn Sykler opplegget er et samarbeid mellom På Sykkel i Telemark, Trygg Trafikk Telemark, Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark, Folkehelseprogrammet i Telemark og kommunene i Telemark. Bakgrunn: Trafikkopplæring er en livslang prosess og bør derfor være et tema gjennom hele grunnskolen. Sykling er en viktig del av hverdagen for de fleste elever. De bruker sykkelen både som leketøy og fremkomstmiddel. I tillegg til at sykkelen brukes i fritiden, er det også mange som sykler på skoleveien. Barn må få grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken. Det er dessuten viktig å øke bevisstheten til barn ved å vise dem fordelen med å gå og sykle til skolen, det kan ikke bare forbedre deres helse og fysisk form, men også påvirke dem til å legge om til sunne og miljøvennlige transportvaner.. Formål: Alle Barn Sykler ble utarbeidet for å bedre trafikkopplæring i grunnskolene Hovedmål: Målet med opplegget er å gi en tilstrekelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel. Alle skal kunne sykle, alle skal inkluderes og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Målet er også at barna skal bli mer aktive og skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til skolen.

10 Opplegget bygger på helhetlig opplæringsmodell, som gir elevene kunnskap om trafikkregler og sykkelteknikk. Tiltak innebærer 2,5 timers undervisning hver uke i 4 uker og avsluttes med Sykkelprøven. Elevene kommer i fysisk aktivitet og de lærer betydning av sunt kosthold. Målgruppe ved opplæringen er: 4. trinn på våren (alternativ er 5. trinn i høsten). Målgruppe ved oppfølgingsdag / sykkeldag er: 5. trinn eller mellomtrinnet Alle Barn Sykler handlingsplan : Med organisert sykkelopplæring ved barneskolene i Telemark skal vi forebygge sykkelulykker ved å sette fokus på: Forebyggende arbeid Trafikkopplæring Fysisk aktivitet Bevegelse og kosthold Sosialt likhet med tilbud til alle Opplegget Alle Barn Sykler samsvarer med: Folkehelseprogrammet for Telemark Satsing på helsefremmende skole Handlingsplan for Trafikksikkerhet i Telemark Trafikksikkerhetsarbeid i barnehage og barneskole Kompetansemål fra lærerplanen samt med Trygg Trafikk arbeid og ansvar for trafikkopplæring i skolene Trafikkopplæring trinn Kompetansemål fra læreplanen: Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel Kommuneplaner samfunnsdel satsing, med blant annet: Skien kommune: Skien en by i aktivitet satsing for å øke den daglige fysiske aktiviteten blant barn og unge i Skien Porsgrunn kommune: Sammen om Porsgrunn Kommuneplanens samfunnsdel satsingsområder: Aktive barn og unge Notodden kommune: Sykkelby satsing med videreføring i 2010 Lokale Trafikksikkerhets planer i kommuner Bystrategi i Grenland Samarbeid for å bedre miljø og framkommelighet. Strategi for auka miljøvennlig persontransport i Grenland

11 Fremtidens Byer Samarbeidsprogram for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø i Skien og Porsgrunn Aktivitet 2012: sykkelopplæring i barneskolene: Kommuner Antall elever Antall aktivitet dager Antall skoler med aktivitetene Antall elever i opplæring Antall elever med i oppfølging - sykkeldag Skien Porsgrunn Bamble Notodden / Kragerø Nome Drangedal Sauherad / 35 Tokke Sum Av de elever med i opplæring, lærte 32 elever i 10 årsalder for første gang å sykle! - 28 av dem klarte å mestre sykkel under Alle Barn Sykkelprogram i våren - 4 elever trengte individuelt oppfølging (gjennomført enten i skoletid for noen eller på fritiden for de fleste) Oppsummering: 9 kommuner 55 skoler 266 aktivitetsdager elever med i aktiviteter elever med i opplæring (83,40 % av 10 åringer i Telemark) elever med i oppfølging sykkeldag Kampanjen På farta til skolen for miljøvennlig skolevei i grunnskolene, arrangert fra 10 til 23. september.

12 Aktiv, trygg og miljøvennlig skolevei. Årets tema var: «Null biler i skoleporten» Målet var å få flere til å gå eller sykle til skolen samt å legge om til sunne og miljøvennlige transportvaner. Deltagende kommuner: - Grenland kommuner: Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien - Kragerø og Notodden kommuner Kampanje På farta til skolen ble også gjennomført i forbindelse med den Europeiske Mobilitetsuka ( september) og i samarbeid med Framtidens byer Porsgrunn og Skien. Tema 2011 var «bevegelse i riktig retning» I løpet av 2 uker (10-23 september) ble det registret deltagende elever i kampanjen fra 61 grunnskoler på de 6 involvert kommuner. Kommuner Antall skoler Deltagende elever fra grunnskolene % av elever som enten gå eller sykle til skolen % av elever i mellomtrinnet som sykler til skolen Bamble Kragerø Notodden Porsgrunn Siljan Skien Sum (1) 56 (2) 1) Landsgjennomsnitt er 62 % - kilde TØI undersøkelse /2006 (transport økonomisk institutt) 2) Landsgjennomsnitt er 33 % - kilde TØI undersøkelse /2006 (transport økonomisk institutt) Følgende skolene ble kåret: - Beste barneskole for miljøvennlig skolevei i de 6 Telemark kommuner er: Tveiten skole i Notodden med imponerende 94 % av elever som velger sunne og miljøvennlige transportløsning. - Beste barneskole for miljøvennlig skolevei i Porsgrunn er: Borge skole - Beste barneskole for miljøvennlig skolevei i Skien er: Buer skole - Beste ungdomsskole for miljøvennlige skolevei i de 6 Telemark kommuner og i Porsgrunn er: Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn med imponerende 97 % av elever som velger sunne og miljøvennlige transportløsning - Beste ungdomsskole for miljøvennlige skolevei i Skien er: Kongerød ungdomsskole

13 - Beste syklende barneskole i Telemark er: Borge skole i Porsgrunn - Beste syklende klasse på barneskolene i Telemark er: 5. trinn klasse fra Tveiten skole i Notodden - Beste syklende ungdomsskole i Telemark er: Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn - Beste syklende klasse på ungdomsskolene i Telemark er: 8. trinn A fra Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn Med støtte og samarbeid fra: Trygg Trafikk, Telemark fylkeskommune, kommuner i Telemark, Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU), Fremtidens Byer, Europeisk mobilitetsuke, Folkehelseprogrammet, Alle barn sykler. Ungdom Jentenes trafikkstasjon Formålet med dette prosjektet er å følge jentene i løpet av tre skoleår; fra de er 16 til 19 år. Prosjektet baserer seg på personlig adressert post til jentene. Jentenes trafikkstasjon skal gi jenter kunnskap om trafikksikkerhet, og mot til å si nei til råkjøring. Prosjektet hjelper jentene til å bli bedre passasjerer og bilførere, og Trygg Trafikk skaper et fellesskap blant jenter, der jentene tar vare på seg selv og sine venner i trafikken. De som melder seg på, vil i tillegg få ca fire brev i posten i året, hvor hver utsending tar for seg et nytt trafikkrelatert emne. I det lukkede nettsamfunnet kan jentene prate og diskutere emnene som Trygg Trafikk tar opp, eller de kan spørre Trygg Trafikk om det de er opptatt av. Tanken bak er at vi ønsker å nå og påvirke de unge trafikantene gjennom jentenes rolle på en positiv måte. Jentene er gjerne passasjerer i bil, og dør i trafikken som passasjerer, gjerne med unge mannlige bilførere i risikogruppen, som topper ulykkesstatistikken. Ungdom er involvert i underkant av 30 prosent av dødsulykkene, samtidig som de kun representerer 7 prosent av alle trafikanter. Antall drepte i aldersgruppen år økte fra 43 i 2007, til 71 i I 2009 var tallene 63 og i 2010 lå tallet på 51. I 2011 var tallene 33 og i 2012 en ytterligere nedgang til 30. Russeseminar (Verdiseminar Hei, Solstråle ) Trygg Trafikk har hatt svært god erfaring fra 2004 med å arrangere verdiseminar for russestyrerepresentanter og skoleledelse. Det var derfor ønske om å gjenta suksessen, også i Hovedfokus er på oss selv, som person og det forholdet vi har til oss selv og våre omgivelser. Kort fortalt; mestring av livet. Det ble tidlig tatt kontakt med skolene for å holde av datoen 7. november. Seminaret støttes fullt ut av Opplæringsavdelingen ved Telemark fylkeskommune. Det er nettopp Telemark fylkeskommune som er eiere av den videregående skolen og har selv et ansvar for å gjøre et positivt fremstøt overfor russestyrene og russen i sin helhet. Trygg Trafikk stiller krav om at det møter representanter fra ledelsen ved hver skole. Seminaret kjører sitt faste program hvert år og det har foreløpig ikke vært nødvendig å gjøre endringer i og med at

14 Psykolog Trond Haukedal holdt lederkurs for russestyret og skoleledelsen. temaet er tidløst og målgruppen er den samme. I 2004, første gang seminaret ble holdt, bidro representanter fra russen med innspill og forslag slik at opplegget ble kvalitetssikret. Russeseminaret i 2012 ble avviklet på Porsgrunn videregående skole i Porsgrunn og 150 personer deltok. Hele russestyrer ble invitert, noe som er svært positivt for lettere å skape gode holdninger i russemiljøet totalt sett. Trygg Trafikk har hovedansvaret for seminaret, men det er flere samarbeidspartnere; Statens Vegvesen, Politiet, Helsesøster for ungdom og SLT koordinatoren. Seminaret setter søkelys på helse, miljø og sikkerhet, trafikk og på hvordan man skal gå i et gjensidig, forpliktende og positivt samarbeid, slik at russetiden blir en positiv opplevelse for alle. Samarbeidspartnerne bidrar blant annet til å forklare hva slags tjenester de ulike aktørene kan bidra med og hva som er russens eget ansvar. Seminaret er ment å være en første møteplass der russestyrene i Telemark møter hverandre og viktige aktører møter dem. Det er viktig a russetid og skole ikke blir et enten eller, men et både og. Det viktigste målet er at man frisk og opplagt deltar på skolen for å få eksamen, men at man samtidig kan glede seg over avslutningen av mange års skolegang. Leder for fylkeskommunens samferdselsutvalg og Fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU), Sigbjørn Molvik, sto for den formelle åpningen av seminaret. Psykolog Trond Edvard Haukedal fra Bergen ble nok en gang hyret inn for å drive lederkurs for både russestyreledelsen og skoleledelsen. Haukedal er en storyteller, en mester til å fange oppmerksomheten fra ungdommene på en både morsom og alvorlig, men samtidig grundig måte. Foredraget er faglig sterkt med et inspirerende og engasjerende fokus på egenverdi og hvordan vi oppfatter og behandler oss selv og andre. I etterkant er det mange positive tilbakemeldinger fra russen og lærere som ønsker mer av nettopp denne tematikken, fordi det er det som betyr noe i livet, russetid eller ikke. Hei, Solstråle -refleks ble delt ut, den skulle fungere som en påminnelse om seminarets budskap. Trond Edvard Haukedal ga også ut Solstråleboken høsten Solstrålekonseptet er å skape et positivt selvbilde og en bevissthet på vår egenverdi. Mestre livet og hva det har å by på. Man skal reflektere over hvorfor man bør gjøre hva og hva slags konsekvenser de ulike utfallene kan få. Man skal ikke bruke bilbelte, la være å snakke i mobil mens man kjører eller la vær å fyllekjøre fordi man ikke vil bli tatt av politiet. Nei, man skal snarere tenke over hvor glad en er i livet og dem som er rundt av venner og familie og hva slags drømmer en har for fremtiden. Å realisere drømmene sine innebærer at man tar forhåndsregler slik at man forsøker å unngå å skade seg selv og de rundt. Livet handler om omsorg og medmenneskelighet. Dette er en spennende og lærerik dag og en positiv opplevelse. I ettertid ga russestyrene og skoleledelsene tilbakemelding på at de var overbegeistret for det de opplevde på seminaret, og at det var det holdningsskapende arbeid og motivasjon handlet om. Dette populære seminaret har nå skapt ringer i vannet. Ledelsen ved Notodden videregående skole har opplevd Trygg Trafikks verdiseminar flere år på rad. Dette er et budskap de ønsker å formidle til lærerne ved skolen for å øke bevisstgjøringen og betydninger av å se elevene og skape en god arena for trivsel og læring. Våren 2012 ble det arrangert trafikksikkerhetsdag i regi av Skien trafikkstasjon, et samarbeid mellom ulike aktører, slik det har vært gjort de siste årene.

15 Møter og konferanser Trygg Trafikk i Telemark har deltatt og representert på følgende møter: fagsamlinger, konferanser Fagmøter i Trygg Trafikk, Landsmøte og nasjonal konferanse i Trygg Trafikk, interne Trygg Trafikksamlinger, regionale Trygg Trafikksamlinger, nasjonalt møte i skadeforebyggende forum, FTU møter i Telemark, regional ts konferanse, fagmøte med samarbeidspartnere i politiet, ansvar for grunnkurs og videregående trafikkopplæringskurs for barnehagepersonell i Telemark, nyskaping og næringsutvikling, oppstartkonferanse, regionale samlinger i regi av Telemark fylkeskommune, sykkelprosjekt i regi av Midt Telemark Næringsutvikling, sykkelopplæringsopplegg i skoler, sammen med Tarkusmaskoten i ulike barnehager, som har invitert til å komme, Nissetog og julegrantenning i Porsgrunn, russestyre/verdiseminar for russestyrer og skoleledelse, trafikksikkerhetsdag for russen i regi av Statens vegvesen, aksjon skolestart, trafikkopplæringskurs for innvandrere, møte om trygg skoletransport etter modell fra Nordland, Telemark fylkesting/utdeling av FTUs TS pris, reis smartere-lev bedre og gågateseminar, aktivitetsdag i Grenland, tverrfaglig samarbeid folkehelse, sykkelhjelmstand på Fylkeshuset i forbindelse med sykle til jobben aksjon, befaring trafikkløsninger skoler, refleksdag, mobilitetsuke, premieutdeling, refleksjakt og premieutdeling til tre vinnerskoler. Informasjonsmøter til innvandrermiljøet på NAV. Egenarrangert Sikring av barn i bil konferanse.stand på Barnas Hus butikk.åpning av nye E18, Skyer-Langangen. «Pressekonferanse», eksamen på Hjalmar Johansen vgs. Diverse befaring av skoleveg. Møter med noen ordførere informasjon om TT og appellere til medlemsskap i TT. Temauke Radio Grenland. Styremøter og ansettelsesutvalg i Trygg Trafikk. Pådriver og kunnskapsformidler Trygg Trafikk har en sentral rolle som aktiv pådriver og formidler av kunnskap innen trafikkopplæring og trafikksikkerhet. Trygg Trafikk jobber i hovedsak overordnet og ansvarliggjør det politiske miljø og beslutningstakere, som tar informasjonen videre til sine miljøer. Trygg Trafikk i Telemark har god kontakt med det lokale og nasjonale politiske miljø og sosiale medier som Twitter og Facebook. Det er viktig at Trygg Trafikk formidler kunnskap til nettopp det politiske miljøet samt sosiale medier slik at de får kompetanse til å ta de rette beslutningene når spørsmål om trafikksikkerhet og trafikkopplæring står på dagsorden, eller at de kan benytte den økte

16 kunnskapsforståelsen til selv å ta eget initiativ til å bedre trafikksikkerheten. Det er også viktig å se muligheter for å inkludere trafikksikkerhet i et stort mangfold. Det er kun kreativiteten som setter grenser for hvordan det kan gjøres. Det er viktig å tørre og være modig og nyskapende, for å skape mer oppmerksomhet rundt tematikken. Det er også av stor betydning å samarbeide godt med pressen, for å få spredt folkeopplysningen om trafikksikkerhet rund om kring i by og bygd. Telemark har et rikt og mangfoldig pressemiljø, som bidrar til et godt og viktig samarbeid med Trygg Trafikk. Pressen har sin selvfølgelige pressefrihet. Trygg Trafikk ønsker også å fungere som både pådriver og vakthund når det gjelder politikernes prioriteringer av trafikksikkerhet. Trygg Trafikk har hatt kontakt med Høyskolen i Telemark i håp om å få gjenopptatt trafikkopplæringskurs for lærer/førskolelærerstudiet, men uten å lykkes. Vi prøver igjen i håp om at behovet melder seg når trafikk, som tema i Kunnskapsløftet 2006 blir mer forankret i skolen og at utdanningsdirektoratet nå er med som en nasjonal aktør innen trafikksikkerhet. Sykkelhjelm Trygg Trafikk er i sitt 4. år i den landsdekkende sykkelhjelmkampanjen. Målet er å skape positiv oppmerksomhet ved å bruke sykkelhjelm og få økt brukerprosenten på sykkelhjelm. Kampanjen Finn din hjelm ble gjennomført første gang i Trygg Trafikk har fått to millioner kroner hvert år i 2009 og 2010, 3 mill i 2011 til gjennomføring av den nasjonale hjelmkampanjen og 2 mill. i Tilstandsundersøkelsen til Statens vegvesen 2010 viste en hjelmbruk på 48,5% - en økning på over 13 prosentpoeng fra Internt mål for prosjektet i 2011 var en hjelmbruk på minst 50 %. Tilstandsundersøkelsen til Statens vegvesen viser en hjelmbruk på 51% for alle syklister samlet i Hjelmbruken i landet er i 2012 registrert til 49 %, en nedgang på 2% poeng fra Hovedmålgruppen for kampanjen er voksne som sykler til jobb, skole eller fritidsaktiviteter. Kampanjens hovedbudskap er at det finnes mange ulike typer hjelmer, til ulike situasjoner, bruksområder og stil/smak. Vi vil inspirere syklister til å finne en hjelm de liker og vil bruke. Materiellet er laget for å nå unge voksne og studenter, og kvinner spesielt. 7,6 % flere menn enn kvinner bruker hjelm. Da Trygg Trafikk fikk tildelt nasjonal sykkelhjelmkampanje for å skape oppmerksomhet og fokus på sykkelhjelmbruk blant syklister, gikk Trygg Trafikk i Telemark kontakt med modist Åshild Oma Sele i i Bø i Telemark. Målet med kampanjen er å skape oppmerksomhet og fokus på hjelmbruk, spesielt ungdom og kvinner, som er de dårligste til å bruke sykkelhjelm og ikke minst oppnå økt bruk av sykkelhjelm i disse målgruppene.

17 Sykkelhjelm handler om mer en den typiske sportslige hjelmen. I dagens samfunn skal man fremme sykkelinteressen av helse og miljøhensyn. Det betyr at vi ikke bare har sportsyklister eller transportsyklister, som skal sykle så fort at det skal utklasse bilen på vei til og fra jobb. Det handler om korte nytteturer, til butikk og ulike aktiviteter, der man ikke nødvendigvis har det travelt eller ønsker å bli svett. Det er mange som sykler, men som ikke føler seg bekvem med sykkelhjelm, ikke minst de typiske sportslige og luftige hjelmer. Det er viktig å få «hverdagssyklisten» - den allminnelige syklisten i helt vanlige klær og i vanlig fart. Noen syklister mener de ikke trenger sykkelhjelm fordi de sykler i lav fart eller på korte strekninger, selv om de setter seg i stor fare også i slike situasjoner. Poenget med å ta kontakt med Hattesalongen var å få laget folkelige sykkelhjelmtrekk, som for det ene kunne skape oppmerksomhet og derfor legge til rette for en god sykkelhjelmprat, og ikke minst noen trekk, som folk kunne identifisere seg med eller passe til det øvrige antrekket. Når Trygg Trafikk i Telemark har vært ute i fylket med sykkelhjelmstanden, har det vært en bekreftelse på å få folk i tale ved å vise de spesielle sykkelhjelmtrekkene fra Hattesalongen. De skaper en magnetisk oppmerksomhet, humor og glede og ikke minst mye latter et ypperlig utgangspunkt for å snakke om viktigheten av å sykle trygt og bruke sykkelhjelm på korte og lange turer. Vi opplever ofte å høre at «jeg kan ikke identifisere meg med Tour de France hjelm, men kan jeg sykle med en slik hjelm, så kan jeg tenke meg å bruke hjelm». NRK 1 «Norge Rundt» hadde reportasje og viste et utvalg av de nye sykkelhjelmhattene fra Telemark den 29. april 2011 Sykkelhjelm Det er flere frivillige organisasjoner, som I 2012, har disponert og profilert Trygg Trafikks nasjonale sykkelhjelmkampanje, for å fremme interesse for bruk av sykkelhjelm. De særegne sykkelhjelmhattetrekkene, som er laget av Hattesalongen i Bø i Telemark, har skapt stor begeistring og skapt gode samtaler om viktigheten av sykkelhjelm uansett type og lengde på sykkelturene. Spesielt er det en ivrig og interessert gruppe i Lunde, som er opptatt av sykling og koblingen sykkelturer langs Telemarkskanalen, som et aktivt reisemål, der sykkelturisme er et satsingsområde.. Riktig sikring av barn i bil Trygg Trafikk I Telemark, gjentok suksessen fra 2010 om å arrangere Sikring av barn I bil konferanse, «Er DU ditt ansvar bevisst?» for Politiet, Statens Vegvesen, organisasjoner, helsestasjoner, barnehager, folkehelse og andre. Vi fikk stor respons på invitasjonen. Det meldte seg 140 deltakere. FTU leder, Sigbjørn Molvik var møteleder og stortingsrepresentant, Torbjørn Røe Isaksen holdt appell. Filosof Einar Øverenget belyste problemstillingen og utfordringen med forbilde og rollemodell. Doktorstipendiat Marianne Skjerven- Martinsen på Rettsmedisinsk institutt formidlet funn i studie på trafikkskadde og trafikkdrepte barn. Dette prosjektet sluttføres i Overlege Tor Einar Calisch formidlet sine erfaringer med trafikkskadde barn fra barneintensiven på Oslo universitetssykehus avd. Ullevål. Trafikkoordinator Dag Thomassen fra Telemark politidistrikt belyste regelverket rundt sikring i bil, spesielt for barn i bil. Kollega i Akershus, Unni Knutli informerte om Trygg Trafikks «bakovervendtkampanje», som blir gjennomført fra første uken i juni hvert år. Det var en samstemt forsamling at konferansen var viktig og at den er ønsket gjennomført også i 2014.

18 Refleks Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent (TØI). 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket. Bare 5 prosent av fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks. Om lag 1000 fotgjengere skades i trafikken hvert år, og ca av disse mister livet. Går du uten refleks i mørket, vil en bilfører som kjører i 50 km/t ha to sekunder på å oppdage deg. Med refleks vil bilføreren ha 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt. (Kilde: Transportøkonomisk institutt, Trygg Trafikk) Nasjonal Refleksdag 2012 Det er 8. året Nasjonal Refleksdag arrangeres. Dagen markeres 3. torsdag i oktober hvert år. I 2012 falt Nasjonal Refleksdag på torsdag 18. oktober. Hvert år designes en egen refleks spesielt for dagen. I 2012 ble den fargerike samtidskunstneren, Unni Askeland, invitert til å designe årets refleks. Resultatet ble en slap-wrap refleks med røde lepper og blå øyer, som motiv (karakteristisk motiv for Unni Askeland kunst) og en hengerefleks formet som røde lepper og blått øye, samt klistrerefleks med samme utstanset motiv. Unni Askeland sier selv at munnen/leppene skal illustrere åndedrettet og øyet skal illustrere øyet som ser/blikket. Begge deler er viktig i trafikken.

19 Englestuntet Nasjonal refleksdag den 18. oktober 2012, arrangerte Trygg Trafikk et «englestunt» i alle landets fylker, lik det som ble gjort i I Telemark inviterte Trygg Trafikk i Telemark politikere i Skien, og stortingspolitikerne fra Telemark, til englestunt på Landmannstorvet i Skien i morgenrushet. Politikerne ble påkledd refleksenglevinger og kurv full av refleksdagsreflekser. «Skyddsenglene» sørget for å feste reflekser på de mange, som gikk og syklet på busstorvet, gikk av og på bussen, og informerte dem om betydningen av refleksbruk i mørk trafikk, også i sentrum med gatelys. Radio Grenland og Trygg Trafikk inngikk samarbeid om fokus på refleks med ulike refleksinnslag og intervjuer i studio hele uken. Dette ga stor oppmerksomhet på refleks. For øvrig ble det delt ut refleksdagsrefleks på premieren av «Blodig alvor» på Teater Ibsen, på forfatterkveld med Helga Flatland på Litteraturhuset i Skien, på «Quiz Dan» på Parkbiografen, og på Handelstandens moteoppvisning på Parkbiografen kvelden før. Mediene følger også opp med fokus på refleks. For fjerde år på rad ble maskoten Tarkus invitert av Porsgrunn Lions til å delta på nissetog/julegrantenning i Porsgrunn den 1. søndagen i advent. Andre maskoter som deltok var Labb og Line fra Sparebank1. Dette var en fin aktivitet med stor og trafikksikker nytteverdi for maskotene og Trygg Trafikk og Sparebank1. Sparebank1 er en støttespiller i Trygg Trafikks nasjonale refleksprosjekt og samarbeid om refleks og refleksaktivitet. Nå har Tarkus nesten utkonkurrert selveste Julenissen i oppmerksomhet i Nissetoget. Reflekstellingene blir gjennomført i uke 45 hvert år av Trygg Trafikk i samarbeid med Sparebank 1 Forsikring. Totalt personer er blitt registrert i 17 av landets fylker. De siste to årene har refleksbruken økt. I 2012 viste det seg en nedgang i refleksbruken i Telemark. I år var det 26 prosent av voksne fotgjengere over 20 år, som brukte refleks under tellingen. Telemark kom på 14. plass av de 19 fylkene. Dette er en nedgang på 2 prosent siden Det er bra at tallet øker, men voksne glemmer alt for ofte refleksene hjemme. Hadde flere husket refleksen i mørket, ville mange liv vært spart. Det er i stor grad voksne og eldre fotgjengere som omkommer og blir alvorlig skadd i trafikken. 2,2 millioner nordmenn forteller at de har opplevd nesten å kjøre på «usynlige» gående i mørket. I følge Transportøkonomisk institutt reduserer refleksen risikoen for en slik ulykke med 85 prosent. Selv i opplyste sentrumsgater er det viktig å bruke refleks. Det må nesten flomlys til for å gjøre mørkkledte fotgjengere godt synlige. Mange fotgjengere tror at bilførerne ser dem. Undersøkelser av reelle ulykker viser at dette ikke er tilfelle. I vintermørket er det mye som krever bilførernes oppmerksomhet: fuktig veibane, regn eller snø, tåke, reklameskilt, butikkvinduer og lys og motlys fra andre kjøretøyer. Tellingene viser at det ikke er store forskjeller mellom menn og kvinner. 30 prosent av den

20 kvinnelige befolkningen bruker refleks, mens 26 prosent av mennene gjør det samme. Tidligere i høsten 2012 svarte 78 prosent at de støttet Trygg Trafikks forslag om et reflekspåbud. Vi har snakket om viktigheten av refleks i mange år. Likevel er bruken lav. Nå er det på tide å ta i bruk andre midler. I Finland innførte de et slikt påbud i Det førte til en stor økning i refleksbruken. Det er all grunn til å tro at dette har ført til færre omkomne og hardt skadde. Norge har vi et påbud om refleksvest i bil, kanskje tiden er inne for å innføre et generelt påbud. Hvis folk blir påkjørt fordi de er usynlige i mørket, kan en mulighet kanskje være å føre til avkortning i forsikringsutbetalingene. Fotgjengere må ta et større ansvar for disse ulykkene. I dag er det stort sett bilistene som får skylden. Huskeregler om refleksbruk: Heng refleksen i knehøyde. Da mottar den mest mulig lys fra billyktene. Velg helst reflekser som beveger seg når du bruker dem, de synes best. Legg reflekser i lommene på alt yttertøy. Da glemmer du dem ikke! Du får kjøpt reflekser i de fleste sportsbutikker, på apotek eller i bokhandelen. MC03 MC03 er et trafikksikkerhetstiltak i regi av Trygg Trafikk Telemark. Tiltaket har primært vært rettet mot mc-førere med liten kjøreerfaring. MC03 har som hovedmål å redusere antall ulykker hvor mc er innblandet. For å få dette til, ønsker MC03 å bevisstgjøre mc-førere til å ha mer fokus på egen kjøreteknikk og kjørestrategi, slik at hver enkelt fører får en bedre kjørekompetanse. I tillegg fokuserer vi på bruk av riktig kjøreutstyr (verneutstyr), samt valg og vedlikehold av mc. Den tilbakemeldingen vi jevnlig får, er at selv førere med lang kjøreerfaring mener de har fått mye nytting informasjon / veiledning fra MC03. MANNSKAP: MC03 Telemark har i 2012 bestått av: Dag Thomassen (ansvarlig), Olav Rønning, Geir Skoftedalen og David Joan, Svein Halvor Kaasin og Leif Håkon Leistad. AKTIVITETER MC03 Telemark har formidlet sitt budskap på følgende måte: Mannskapenes tilstedeværelse i mc-miljøet, Kontakt med mc-miljøet via kjøreskoler, statens vegvesen, politiet, e-post, sms og telefon Opplegg og Instruktørbistand i forbindelse med gjennomføring av kjørekurs på mc-dagen i Skien 5. mai 2012 (trafikksikkerhetsarrangement i regi av Statens vegvesen i samarbeid med NMCU, ATL, politiet og flere mc-klubber i Telemark) MC03 har nå begynt å bli et begrep i deler av Telemark, men det har vært tyngre å drive det de siste årene. I 2012 ble det ikke gjennomført egne kjøretreff i regi av MC03, men MC03`s mannskap har vært store bidragsytere under den årlige mc-dagen i regi av SVV med flere. Etter hvert som dette arrangementet har blitt såpass stort og kjent blant mc-folket, har vi valgt å bruke våre ressurser på dette arrangementet.

21 ØKONOMI MC03 har fått økonomisk støtte fra FTU Telemark Trygg Trafikk som bindeledd og møteplass Trygg Trafikk har en sentral rolle som aktiv pådriver og formidler av kunnskap innen trafikkopplæring og trafikksikkerhet. Trygg Trafikk jobber i hovedsak overordnet og ansvarliggjør beslutningstakere, som tar informasjonen videre til sine miljøer. Trygg Trafikk i Telemark har god kontakt med det lokale og nasjonale politiske miljø og sosiale medier som Twitter og Facebook. Det er viktig at Trygg Trafikk formidler kunnskap til nettopp det politiske miljøet samt sosiale medier slik at de får kompetanse til å ta de rette beslutningene når spørsmål om trafikksikkerhet står på dagsorden, eller at de kan benytte den økte kunnskapsforståelsen til selv å ta eget initiativ til å bedre trafikksikkerheten. Det er også viktig å se muligheter for å inkludere trafikksikkerhet i et stort mangfold. Det er kun kreativiteten som setter grenser for hvordan det kan gjøres. Det er viktig å tørre og være modig og nyskapende, for å skape mer oppmerksomhet rundt tematikken. Det er også av stor betydning å samarbeide godt med pressen, for å få spredt folkeopplysningen om trafikksikkerhet rund om kring i by og bygd. Telemark har et rikt og mangfoldig pressemiljø, som bidrar til et godt og viktig samarbeid med Trygg Trafikk. Pressen har sin selvfølgelige pressefrihet. Trygg Trafikk ønsker også å fungere som både pådriver og vakthund når det gjelder politikernes prioriteringer av trafikksikkerhet. Det vil være av stor betydning å ha et godt samarbeid med kommunene. Trygg Trafikk har hatt kontakt med Høyskolen i Telemark i håp om å få gjenopptatt trafikkopplæringskurs for lærer/førskolelærerstudiet, men uten å lykkes. Vi prøver igjen i håp om at behovet melder seg når trafikk, som tema i Kunnskapsløftet 2006 blir mer forankret i skolen og at utdanningsdirektoratet nå er med som en nasjonal aktør innen trafikksikkerhet. Økonomi og finansiering Trygg Trafikks distriktsleder har sitt ansettelsesforhold og lønnes av Trygg Trafikk. Alle Trygg Trafikks aktiviteter i Telemark blir dekket økonomisk av Telemark fylkeskommune gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark (FTU). Budsjettrammen i 2012 er kr Telemark fylkeskommune dekker også kostnader forbundet til fylkessekretariatet direkte, som kontorhold, telefon, og reiser. Trygg Trafikks tiltak, som er gjennomført i 2012, samsvarer i hovedsak med fylkets handlingsplan for trafikksikkerhet og Trygg Trafikks virksomhetsplan. Trygg Trafikk har mulighet til å flytte fylkesmidlene mellom prosjektene der det er hensiktsmessig. Framtidige behov og muligheter Trygg Trafikk har gjennomført informasjonsmøter i Fylkestrafikksikkerhetsutvalg i Telemark (FTU), samt fylkeskommunens samferdselssektor og folkehelseforum i Telemark. Det er viktig å få forankret prosjektet i fylkeskommunen. Vi har gjort avtale med Nissedal kommune, som allerede er en «Trygge lokalsamfunn» kommune for om mulig å starte opp Trafikksikker kommune prosjektet der. Vi tror at trafikksikker kommune konseptet vil kunne implementeres i trygge lokalsamfunnkonseptet. Vi har et håp om at fylkeskommunen kan sette av stimuleringsmidler for å belønne og skape begeistring i kommunene for å sette trafikksikkerhet på dagsorden i ulike kommunale virksomheter, og tenke smartere og nyskapende på allerede etablerte arenaer. Dette er et godt egnet prosjekt for å binde fylkeskommunen og kommunene tettere sammen. Trygg Trafikk har utviklet prosjektet, men ønsker at fylkeskommunen skal få eieforhold til det og at Trygg Trafikk mer skal fungere som en ressurs for kommunene og fylkeskommunen. Kommunen er forpliktet opp mot folkehelseloven og samhandlingsreformen, noe som gjør at det er

22 viktigere å tenke forebygging, helse og samarbeid. Det er et faktum at mye av helsa til folk har sitt utgangspunkt i trafikken. Trafikksikkerkommune konseptet bør være sektorovergripende, slik folkehelsearbeidet er tenkt. Trygg Trafikk ønsker et godt samarbeid rundt dette. Det er viktig å bevisstgjøre politisk og administrativ ledelse i kommunene på enkle trafikksikkerhetstiltak, som de selv kan gjennomføre. Dette er positivt. Trygg Trafikk i Telemark har store forventninger til å få kommunene i Telemark til å bevisstgjøre seg selv, tenke smartere ved å ta til seg trafikksikker kommunekonseptet. Dette viktige arbeidet skal videreføres og igangsettes i Telemark fra 2013.

23 TA VARE på vennene, ta VARE på vennligheten, vis gjerne litt selv om du kan, dagen er blå og dagen er grønn, dagen er hvit det er ikke annet enn livet det her, vi er alle borte nå eller om litt, take it easy menneske but take it, det er ikke annet enn virkelighet vet du, snart er 101 inne snart er 101 ute jeg sier; Vennlighet varer lenger, ta V A R E på vennligheten, ta V A R E på vennene HEI HEI! ta nå vare på hverandre. av Jan Erik Vold