Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk

Transkript

1 Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsdekkende medlemsorganisasjon og et bindeledd mellom det frivillige og offentlige trafikksikkerhetsarbeidet. Vårt samfunnsoppdrag er å arbeide for best mulig trafikksikkerhet for alle trafikanter. Vi samarbeider tett med fylkeskommuner, kommuner, barnehager, skoler mv. Til ny folkehelsemelding har vi følgende innspill: 1. Trafikkulykker og skader som folkehelseutfordring Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet i Norge for alvor kom i gang rundt 1970 er antallet mennesker som omkommer eller blir hardt skadet i trafikken heldigvis sterkt redusert. Trafikkulykker er likevel fortsatt en betydelig folkehelseutfordring. Ifølge den offisielle statistikken ble 791 mennesker drept eller hardt skadet i veitrafikkulykker i I 2017 omkom 106 mennesker, mens tallet på hardt skadde ikke er klart før senere i vår. Ulykker og skader i trafikken påfører selvsagt menneskene som rammes store lidelser. De er også svært kostbare for samfunnet. Ulykkeskostnadene beregnet til ca. 24,2 mrd. kr 1. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må ta mye av regningen. Det lønner seg derfor å forebygge! I tillegg til de alvorligste trafikkulykkene skjer det også et høyt antall skader på veiene våre som ikke inngår i den offisielle ulykkesstatistikken (fordi de ikke blir rapportert til politiet). Dette gjelder spesielt for eneulykker på sykkel. Fallulykker med fotgjengere regnes ikke som trafikkulykker, og inngår derfor ikke i statistikken. En kartlegging viser at syklister fikk behandling bare på Oslo skadelegevakt i 2014, hvorav de aller fleste skjedde i trafikken 2. Samme år var det offisielle antallet sykkelulykker for hele landet «kun» 555. En tilsvarende kartlegging viser at over 6000 fotgjengere ble behandlet for skader i Svært mange av skadene skjedde på glatt føre om vinteren og kunne derfor sannsynligvis vært forebygget gjennom bedre vedlikehold på veiene våre, særlig måking og strøing. Ulykkes- og skadedata blir i dag samlet inn og bearbeidet av helsemyndighetene, Statens vegvesen, politiet, SSB og forsikringsbransjen. Registreringene skjer med ulikt formål og det benyttes ulike definisjoner på ulykkestyper, skadegrad mv. Det er i dag ikke mulig å samkjøre opplysninger fra de ulike databasene, men Helsedirektoratet, Statens vegvesen og politiet har fått i oppdrag å utrede nye retningslinjer for registrering og utveksling av relevante data 4. Det er viktig at dette arbeidet snarest 1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (s. 25) 2 Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Oslo universitetssykehus: Sykkelskader i Oslo 2014, Oslo skadelegevakt (2015) 3 Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Oslo universitetssykehus: Fotgjengerskader i Oslo 2016, Oslo skadelegevakt (2017) 4 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (tiltak 135), jf. oppfølging av Meld. St. nr. 40 ( Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

2 mulig kommer i gang, slik at vi kan få bedre oversikt over skade- og ulykkesomfanget på veiene våre, inkl. eneulykker blant syklister og fotgjengere. Dette er en forutsetning for å kunne målrette det forebyggende arbeidet i større grad. Skadeforebygging og trafikksikkerhet er sentrale tema i folkehelsemeldingen. Myndighetene samkjører sine databaser slik at vi får bedre oversikt over ulykker og skader på veiene våre. Det bør vurderes hvordan fallulykker blant fotgjengere skal registerers. 2. Trygg sykling og gange Det er et transportpolitisk mål å få flere til å sykle og gå (nullvekstmålet) 5. Fordelene for samfunnet er åpenbare: Mindre biltrafikk, bedre miljø og bedre folkehelse/økt fysisk aktivitet. Samtidig kan vi ikke underslå det faktum at syklister og fotgjengere har høyere risiko i trafikken. Basert på den offisielle statistikken er risikoen 13 ganger høyere for syklister og 8 ganger høyere for fotgjengere, sammenlignet med bilførere 6. I realiteten er risikoen betydelig høyere på grunn av stor underrapportering av særlig sykkelulykker (jf. pkt. 1). Konsekvensen av økt sykling og gange kan dermed fort bli flere trafikkulykker og skader, dersom ikke trafikksikkerheten bedres for myke trafikanter. En slik utvikling vil i såfall belaste helse- og omsorgstjenesten og stå i motstrid til et annet bredt forankret politisk må: Nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde i veitrafikken 7. Dessverre settes ofte helsegevinsten av fysisk aktivitet opp mot samfunnskostnadene ved trafikkulykker og skader. Dette er etter vårt syn en lite konstruktiv måte å angripe nasjonale utfordringer på. Målet må være å både lykkes med målet om bedre folkehelse/økt fysisk aktivitet, nullvekstmålet og nullvisjonen. Vi oppfordrer derfor til at folkehelsemeldingen bidrar til en bedre samordning mellom helsepolitiske og transportpolitiske mål. Potensialet for bedre gjensidig måloppnåelse er etter vårt syn stort. Undersøkelser viser at trygghet/trafikksikkerhet er en svært viktig forutsetning for at flere skal velge å sykle og gå mer 8. Folkehelsemeldingen bidrar til å samordne helsepolitiske og transportpolitiske mål gjennom en felles strategi og felles virkemidler for trygg sykling og gange. 5 Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan OSLOSYKLISTEN - Kartlegging av dagens og morgendagens syklister. Underlagsrapport for sykkelstrategi for Oslo. (2014, rev. 2016)

3 3. Aktive og trygge barn på skolevei Vaner etableres tidlig og tidlig innsats er derfor viktig. Det er et transportpolitisk mål at åtte av ti barn skal sykle og gå til skolen 9. Det gir trafikktrening, reduserer biltrafikken rundt skolene og er bra for miljøet. I tillegg er sykling og gange positivt for folkehelsen og dermed i tråd med helsepolitiske mål om økt fysisk aktivitet blant barn. Barn er sårbare i trafikken, særlig når de går og sykler. Syn, hørsel og motorikk er ikke ferdig utviklet. De er impulsive og forstår ikke alltid konsekvenser av handlinger. Videre er de små av vekst og ved en kollisjon er kroppens tåleevne mindre enn hos voksne. Heldigvis er det i dag få barn som omkommer i trafikken, men et betydelig antall skades. En kartlegging viser at 318 barn ble behandlet ved Oslo skadelegevakt i 2015 etter å ha pådratt seg skade på vei til eller fra skolen, hvorav kjøretøy var involvert i 19 av tilfellene 10. Folkehelsemeldingen bør derfor tilrettelegge for aktive og trygge barn på skolevei, gjennom en bedre samordning av helsepolitiske og transportpolitiske mål og virkemidler. HJERTESONE-prosjektet og trafikkopplæring i barnehage og skole er gode eksempler på tiltak som bidrar til aktive og trygge barn på skolevei, og som vi anbefaler at omtales i meldingen. HJERTESONE-prosjektet Målet med prosjektet er å redusere foreldrekjøring til skolen, slik at det blir mindre trafikk og flere velger å la sine barn gå og sykle trygt til skolen. Konseptet går ut på at det markeres et område rundt skolen (HJERTESONEN) som skal være bilfritt før, under og etter skoletid. Samtidig etableres det trygge stoppesteder utenfor (HJERTESONEN) for barn som må ha transport. Foreldre, skole og elever samarbeider om lokale tiltak og finner gode løsninger, f.eks. fysiske tiltak på skolevei/rundt skolen, informasjonstiltak og ulike følgeordninger. Stadig flere skoler tar konseptet i bruk, og i 2017 vedtok Bergen kommune at alle skoler i kommunen skal bli HJERTESONE-skoler. Bak prosjektet står Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistenes Landsforening, politiet og Trygg Trafikk (prosjektleder). Trafikkopplæring i barnehage og skole Stortinget fattet våren 2017 følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen styrke kompetansen om trafikkunnskap og trafikksikkerhet i barnehage og skole» 11. Bakgrunnen for vedtaket er at trafikkopplæring av barn vurderes som et viktig trafikksikkerhetstiltak, fordi gode vaner etableres tidlig og fordi barnehage og skole er viktige felles arenaer for barns læring og utvikling. 9 Nasjonal transportplan Barnas transportplan (s. 130) 10 Helsedirektoratet og OUS: Barnehage og skoleskader i Oslo i 2015, Oslo skadelegevakt. 11 Meld. St. nr. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering, jf. Innst. 193 S ( ). Anmodningsvedtak 505.

4 Iht. ny rammeplan for barnehagen skal barnehagen bidra til at barn lærer å «orientere seg og ferdes trygt». I grunnskolen er trafikksikkerhet relevant for kompetansemål i kroppsøving etter 4. trinn: «Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister», og etter 7. trinn: «Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel». Læreplanverket er i prosess til å fornyes, jf. revisjon av kunnskapsløftet. Fagene i skolen skal videreføres, men antallet kompetansemål skal reduseres. Det legges opp til tre nye tverrfaglige temaer, herunder folkehelse og livsmestring. Utdanningsdirektoratet har våren 2018 sendt forslag til nye kjerneelementer ut på høring. Kjerneelementene i et fag sier noe om det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Nye læreplaner skal etter planen være klare for elevene høsten Trygg Trafikk har i vårt høringsinnspill etterlyst bedre samsvar mellom kjerneelementer i fagene og regjeringens mål om å få flere barn til å sykle og gå til skolen, samt Stortingets vedtak som nevnt ovenfor. Forslaget til kjerneelementer i kroppsøving omtaler f.eks. trygg ferdsel i og ved vann spesifikt, men oppsiktsvekkende nok ikke trygg ferdsel på en hverdagsaktivitet som sykling. Trygg Trafikk er bekymret for at skoleveien der barn flest ferdes overses. Vi mener også at den gode balansen mellom utfoldelse og beskyttelse bør utdypes i det tverrfaglige temaet folkehelse. Folkehelsemeldingen bidrar til å samordne helsepolitiske og transportpolitiske mål gjennom en felles strategi og felles virkemidler for aktive og trygge barn på skolevei. HJERTESONE-prosjektet og trafikkopplæring i barnehage og skole omtales som tiltak som bidrar til formålet. 4. Systematisk og tverrsektorielt samarbeid i kommunene Kommunene skal etter folkehelseloven fremme befolkningens helse og bidra til å forebygge skade. Kommunene er også arealmyndighet, eier av kommunale veier og eier av barnehager og skoler. Skadeforebygging og trafikksikkerhet utgjør derfor en sentral del av kommunenes ansvar. Godkjenningsordningene Trygge lokalsamfunn og Trafikksikker kommune er viktige ressurser for å systematisere og samorde dette arbeidet på tvers av sektorer. Trygge lokalsamfunn er utviklet av Skadeforebyggende forum, basert på det internasjonale konseptet «Safe Communities». Målet er systematisk, helhetlig og langsiktig skadeforebyggende arbeid på lokalt nivå. Trafikksikker kommune er utviklet av Trygg Trafikk. Målet er å sikre systematisk og tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid i alle relevante sektorer (helse, oppvekst, kultur, teknisk, plan, HR). Ordningene er integrert i den forstand at en godkjenning som Trafikksikker kommune kan inngå som trafikksikkerhetsdelen av Trygge lokalsamfunn.

5 Per var 61 kommuner og en bydel godkjent som Trafikksikker kommune, mens 23 kommuner, en bydel og to fylkeskommuner var godkjent som Trygge lokalsamfunn 12. Tilbakemeldingene fra godkjente kommuner er generelt sett meget gode. Folkehelsemeldingen oppfordrer kommuner til å arbeide systematisk og tverrsektorielt med skadeforebygging og trafikksikkerhet, gjennom godkjenningsordningene Trygge lokalsamfunn og Trafikksikker kommune. Kontaktinformasjon Miriam Kvanvik, seniorrådgiver myndighetskontakt E-post: Tlf: Lenker til mer informasjon HJERTESONER: TRAFIKKSIKKER KOMMUNE: 12 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (s )