Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU

Transkript

1 Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU

2 Berit Nordahl (2018) «Ivaretas bolighensyn», kapittel 14 i BOK II.

3 Dagens plan- og bygningslov responderer ikke godt nok på formålet om sosial bærekraft Vurdering av lovens egnethet for å ivareta ulike bærekrafthensyn Sosial bærekraft Økonomisk Miljømessig Ivaretas ikke I svært stor grad

4 Utfordringsbildet - bolig

5 Dagens plan- og bygningslov responderer ikke godt nok på formålet om sosial bærekraft Det ordinære boligmarked Innbyggere med «vanlige inntekter» Boliger for vanskeligstilte Individers tilgang til boligmarkedet (Plathe/Asplan viak 2018)

6 Samfunnsnytten: Den viktige nabolagseffekten We find robust evidence that children who moved to lower-poverty areas when they were young (below age 13) are more likely to attend college and have substantially higher incomes as adults. Our findings suggest that efforts to integrate disadvantaged families into mixed-income communities are likely to reduce the persistence of poverty across generations Dette styrker argumentene for boliginjisering THE EFFECTS OF EXPOSURE TO BETTER NEIGHBORHOODS ON CHILDREN: NEW EVIDENCE FROM THE MOVING TO OPPORTUNITY EXPERIMENT, Chetty, Hendren, Katz (2015) (Fra Sigrun Aasland, Agenda, Arendalsuka )

7 Det er altså to viktige argument for å gi kommunene bedre virkemidler enn de har i dag: 1) Sikre individers tilgang til boligmarkedet (eie, men også leie) 2) Bolig-injisering, nabolagseffekt

8 Har plan- og bygningsloven de verktøyene kommunen trenger?

9 Har plan- og bygningsloven de verktøyene kommunen trenger? Nei har mange, men trenger flere! Reguleringsbestemmelsene gir kommunene rett til å bestemme: Sammensetning av boligtyper, boligstørrelse, volum, fasade, takløsning alt om UU Men ikke hvordan boligene skal finansieres I tillegg gir loven kommunen rettigheter knyttet til: Forkjøpsrett - til markedspris Rett til å ekspropriere til boligformål Som tomteeier har kommunene langt større styringsmulighet! Berit Nordahl (2018)

10 Pbl (2008) begrenser kommunens autoritet ndg å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder Reguleringsbestemmelsene omfatter ikke disposisjonsformer Bestemmelser om utbyggingsavtaler hindrer kommunene i å kreve boligpolitiske bidrag, med mindre de handler til markedspris Dette kombineres med at (by)kommunene eier lite tomter. Trenger bedre virkemidler for boligsosiale modeller (førstegangskjøpere): gi tilgang + boliginjisering NORGE AVVIKER HER FRA VÅRE NABOLAND: I Danmark kan kommunene fastsette andelen «allmennyttige» boliger I UK har kommunene i 25 år hatt rett til å kreve at utbygger bidrar ved at opp til 30 % av boligene tilbys under markedspris I Stockholm, Göteborg og Malmø bygges mellom 60 og 80 % av alle nye boliger på tomt solgt fra kommunen Tyskland gir kommunene rett til å kreve 30 % rimelig boliger.

11 Danmark Ny Planlov 2015: Kommune får rett til å bestemme art og anvendelsesformål i boligbebyggelsen (kap 5, 11b -1) Bestemmelsen skal forholde seg til lokalplanen og den gir kommunen rett til å bestemme at inntil 25 % av bebyggelsen skal være «allmenne boliger» ( 15) 7000 allmenne boligselskap Over hele Danmark, men flest i de store byene Totalt ca 1 mill beboere Not-for-profit selskap Sterk beboerinnflytelse Finansieres via % ordinær kreditt og statlig støtte. Tyskland Bestemmelser i planen om at % skal være rimelige boliger Bidragene ses i sammenheng med verdiskapningen som følger av en reguleringsplan 1/3 skal tilfalle grunneier 2/3 skal tilfalle fellesskapet blant annet i form av boliger. Brukes der det trengs Subsidiert leie Rimelig leie (selvkost) Boligene finansiers gjennom vanlig kreditt, statlig støtte, utbyggerbidrag og beboerbidrag Eier kommunen mye areal, brukes ordningen lite til boliger. Da brukes eierskap i stedet.

12 Danmark Ny Planlov 2015: Kommune får rett til å bestemme art og anvendelsesformål i boligbebyggelsen (kap 5, 11b -1) Bestemmelsen skal forholde seg til lokalplanen og den gir kommunen rett til å bestemme at inntil 25 % av bebyggelsen skal være «allmenne boliger» ( 15) 7000 allmenne boligselskap Over hele Danmark, men flest i de store byene Totalt ca 1 mill beboere Not-for-profit selskap Sterk beboerinnflytelse Finansieres via % ordinær kreditt og statlig støtte. Tyskland Bestemmelser i planen om at % skal være rimelige boliger Bidragene ses i sammenheng med verdiskapningen som følger av en reguleringsplan 1/3 skal tilfalle grunneier 2/3 skal tilfalle fellesskapet blant annet i form av boliger. Brukes der det trengs Subsidiert leie Rimelig leie (selvkost) Boligene finansiers gjennom vanlig kreditt, statlig støtte, utbyggerbidrag og beboerbidrag Eier kommunen mye areal, brukes ordningen lite til boliger. Da brukes eierskap i stedet.

13 Oversikt over koblingen mellom rimelige boliger og planlegging i Sverige, Tyskland, Danmark og England, hvordan boligene er organisering og trekk ved hvordan de forvaltes (Nordahl 2018) I alle disse landene har kommunene rett til å bruke planlegging til å kreve at rimelige boliger inngår i kommersielle utbyggeres prosjekter

14 1) DAGENS HANDLINGSROM BØR UTNYTTES BEDRE: Kommunal forkjøp regel og ikke unntak, men brukt selektivt for å utjevne 2) LOVENDRING: Evalueringen foreslår å innføre bedre virkemidler for boligsosiale modeller: At også norske kommunene gis mulighet til å bruke planlegging til å kreve at rimelige boliger inngår i kommersielle utbyggeres prosjekter Disposisjonsform inn som reguleringsformål (Kommune får rett til å bestemme art og anvendelsesformål i boligbebyggelsen, jfr den danske planloven 2015) Bestemmelser om utbyggingsavtaler hindrer kommunene i å kreve boligpolitiske bidrag, med mindre de handler til markedspris. Bør kravet om markedspris fjernes?

15 Kan være en måte å fordele planskapte verdier på: I Tyskland: Bidragene ses i sammenheng med verdiskapningen som følger av en reguleringsplan. Behov for å utvikle systemer for å fange «planskapte verdier» også innenfor norsk pbl (2008)

16 Takk for oppmerksomheten!