Programkonferansen i Kristiansand, nov
|
|
- Kaj Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Programkonferansen i Kristiansand, nov Statlig boligpolitikk trangt kommunalt handlingsrom? Forsker Berit Nordahl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 2
3 Hvilket handlingsrom har vi boligpolitikken? «Er det hensiktsmessig å bruke tid på å finne ut hva kommunen ønsker, dersom det ikke er virkemidler for å nå målene?» «Hva skal vi med visjonene?» «Det er vanskelig å dra boligpolitikk ut av PBL» «Det skjer lite boligpolitikk som følge av eierskapspolitikken» «Hva med boligsøkere som ikke representerer markedskraft» «Hva med de mellom velferdsnettet og markedet skal vi bry oss om dem?» God politikk er å ikke ha flere mål enn en har virkemidler for Norwegian University of Life Sciences 3
4 Hvilke virkemidler gir en aktiv politikk for de mellom markedet og velferdsnettet? En sosial boligpolitikk er i dag å yte støtte individer til å «handle i markedet» og bistå så boligsituasjonen blir sikker og håndterlig. dette er noe annet enn Å ha en sosial profil i nybyggingspolitikken Er dette noe norske kommunen sluttet med på 70 tallet? Hvilket handlingsrom finnes for kommuner som i 2015 ønsker å bruke nybygging til å framskaffe rimelige boliger? Hvordan koble planmyndighet med boligøkonomiske incentiver? Norwegian University of Life Sciences 4
5 Politikk formes av flere typer virkemidler Juss Økonomi Visjoner Den praktiske politikken ligger i hvordan disse tre virkemidlene kombineres.
6 Politikk for de med lav markedskraft og som ikke kvalifiserer til velferdsordninger Juss Hva er kommunenes juridiske handlingsrom? Økonomi Hva kreves av kommunale økonomiske innsatser? Visjoner Større bredde i nybyggingen
7 Kommunens juridiske handlingsrom få bredde i nybyggingen 1. Når det bygges på privat grunn kan kommunen kun styre indirekte Bestemmelser (i reguleringsplanen) om boligstørrelse 2. De kan kombinere dette med aktiv bruk av statlige tilskuddsordninger og partnerskap I Nederland kan kommunene legge inn bestemmelse om disposisjonsform i reguleringsbestemmelsene 3. De kan bruke egen tomtegrunn: når det bygges på kommunens grunn utvides mulighetsrommet Når kommunen selger grunn kan de spesifisere målgruppe pris og disposisjonsform I England kan kommunene kreve at en andel av boligene i det nye prosjektet skal være rettet mot hushold med lave inntekter Norwegian University of Life Sciences 7
8 1: Nærmere om det juridiske mulighetsrommet: Bestemmelsene om boligstørrelse Kommuneplanen skal angi utbyggingsmønster og fordeling mellom utbyggingstype (felt, fortetting, transformasjon) Boligbyggelagene har ingen fortinn i kommunen De er ofte partnere i større utbyggingsprosjekter PBL gir rom for å bestemme sammensetningen av bygningstype og fordeling av boligstørrelse PBL gir ikke rom for å bestemme finansieringsform Kan de (igjen) spille en større rolle i en sosial boligforsyning? Norwegian University of Life Sciences 8
9 2: Økonomiske virkemidler hva med de nyere statlige tilskuddsordningene? Lavinnskuddsboliger NBBLs nye konsept: 90 % av byggekostnadene finansiert gjennom grunnlån, etableringslån & boligtilskudd), resten av boligkjøper Uklare rammer for botid, håndtering av subsidiering ved videresalg og målgrupper førte til avvikling av ordningen. Overgang til ikke-subsidiert ordning: lavinnskudd som et rent kommersielt produkt, med lovregulert minimumsinnskudd. Husbankens finansiering av utleieboliger for ungdom ( ) gjennom «utleielån» til kommunene nye boliger bygget: 75 % forbeholdt ungdom, 25 % forbeholdt funksjonshemmede. 70 % tildelt av boligbyggelagene, 25 % av kommunen Da utleielånene mot slutten av perioden, ble rentebærende falt interessen i Oslo og Akershus Norwegian University of Life Sciences 9
10 Nyere statlige tilskuddsordninger forts.: «Bergensmodellen ( ) utleieboliger og flere kommunalt disponerte utleieboliger» o Samarbeid mellom boligbyggelag og kommunen om bygging av utleieboliger o Kommunen har evig tildelingsrett til 25 % av boligene. Boligbygge-lagene har tildelingsrett til resten. o Boligene ble finansiert gjennom lån (70 %) og tilskudd (30 %) fra Husbanken Dagens «partnersøk» i Bergen: o Boligene oppføres av boligbyggelaget med boligtilskudd og Husbankfinansiering. o Bergen kommune inngår leieavtale for 20 år for et mindre antall utleieboliger i et kommersielt prosjekt o Kommunens utleieboliger er basert på leie-til-eie konseptet Norwegian University of Life Sciences 10
11 Det vokser også fram ulike former for privat-kommunalt partnerskap: for å holde høyt temp på nybyggingen og ivareta kommunens boligsosiale ansvar Selskap mellom kommunen og utbygger der kommunen delfinansierer byggingen (inkl. HB tilskudd) mot å disponere en andel til eget formål (Hammarøy) Boligbyggelagene i samarbeid med Kommunenes Boligstiftelser etc. (ABBL) Selvaags utleieboligkonsept 100 % kommersielt eller i partnerskap med kommunen, der kommunen kjøper tildelingsrett til en andel av boligene OBOS med (sovende) leie-til-eie tilbud (uten kommunal medvirkning) Norwegian University of Life Sciences 11
12 Noen refleksjoner Nederland (kommunalt planmonopol, de styrer gjennom reguleringsbestemmelsene OG gjennom salg av kommunal byggegrunn (betinget salg) England (privat forslagsrett, kommunene styrer gjennom reguleringsbestemmelsen 106) Hva hvis det fantes en regional ikke-kommersiell organisasjon som kommune kunne spille på? Begge landene har lokale og nasjonale organisasjoner som bygger og drifter boliger som tilbys boligsøkere med liten kjøpekraft. Disse spiller hovedrollen når kommunene skal sikre bredde i disposisjonsform og prisnivå Norwegian University of Life Sciences 12
13 Politikk for de med lav markedskraft og som faller utenfor velferdsordningen Juss PBL gir kommunene svakt juridisk handlingsrom! Økonomi Staten stiller med få midler kommunene må supplere med egen innsats Visjoner Større bredde i nybyggingen
14 Hvis kommunene kunne stille krav om større bredde mht. disposisjonsform, ville flere nybyggingsprosjekt blitt kansellert? Når jussen er svak og den statlige bistanden til boliger for bredde i tilbudet er tynn, må kommunene gjøre jobben selv. Norwegian University of Life Sciences 14
15 3: Kommunenes egen innsats: salg av kommunale tomter 1: Selge til kommersielle utbyggere på bestemte vilkår: Eksempelvis kreve at en andel boliger skal være rettet mot førstegangskjøpere- dvs. gå lenger enn ha som er mulig gjennom regulering. Forventningen om prisen for arealet må tilpasses kravene 2: Partnerskap: Inngå i utviklingsselskap med kommersielle utbyggere for å sikre at en andel av boligene oppføres for målgrupper som kommunen er opptatt av 3: Bytte areal med utbyggere: Påvirke tilgangen av areal i områder der kommunen ønsker utbygging, men grunneier vil videreføre dagens arealbruk
16 Resultat fra survey til landets kommuner på oppdrag av KMD Survey sendt ut høsten 2013: Alle kommuner over 7000 innbyggere og alle mellom 2000 og 7000 som har befolkningsvekst på mer enn 6 prosent de siste fem årene Til sammen 179 kommuner fikk skjema digitalt 35 % av de minste kommunene svarte 40 % av de mellom og % av de mellom og % av de over Ingen av de største byene svarte (men deres politikk kjenner vi) Langt skjema til sammensatt fagfelt: Skjæringspunktet mellom planlegging, kommunens rolle i gjennomføring av byutviklingstiltak og boligpolitikk.
17 Hvor mye tomteareal egnet for boligbygging eier kommunene i dag? 19 % av boliger som ble solgt siste 7 år ble oppgitt å være oppført på grunn som hadde vært i kommunalt eie Hvordan brukes tomter som kommunene eier i dagens boligpolitiske regime?
18 Nærmere om å selge kommunal byggegrunn med ulike boligpolitiske betingelser Selge til kommersiell utbygger med bestemmelse om pris til sluttbruker (Sandnesmodellen) Selge til kommersiell utbygger med krav om en andel boliger organiseres som selvbygging (Stavangermodellen) Selge til kommersiell utbygger mot at kommunal stiftelse inngår som partner og får andel til sin (utleie)virksomhet (blant annet i Asker og Bærum) Poenget er å oppnå sosial mix i eller særlig kvaliteter nybyggingsprosjekter Uansett krav og modell - det koster kommunen penger i form av redusert pris for tomtene «Alltid etter konkurranse, med krav om ordnet forvaltning»
19 Kommunene bruker tomtepolitikk for å øke omfang av nybygging og gi kommunen inntekt Begrunnelse for å selge tomter til boligformål (n=47) Prosent som svarer viktig Bidrar til å øke omfanget av nyboligproduksjonen 77 Sikrer jevn tilførsel av boliger 79 Sikrer boliger med bestemte byggetekniske kvaliteter 28 Påvirker fordeling av disposisjonsform (eie/leie/borettslag) 17 Påvirker sammensetningen av kjøpere/beboere 36 Bidrar til forsøksbygging og innovasjon 28 Sikrer at reguleringsgevinsten forblir i kommunen 28 Bidrar til å redusere boligprisvekst 53 Skaffer inntekter til kommunen 64
20 Kommunalt eide tomter selges i liten grad for å oppnå boligsosiale målsettinger Hvordan selges boligene? < alle Auksjon der kjøpere kun konkurrerer på pris Anbud - pris ses i sammenheng med utforming av prosjektet Fast pris - kjøperne kun konkurrerer på utforming av prosjekt Fast pris - kjøpere konkurrerer på utforming av prosjekt og på salgspris til sluttbruker Lodder ut tomter Annen måte N
21 Koblingen mellom sosiale boliger og nybyggingen er gjennomgående liten Hvordan brukes forkjøpsrett (etter 17) til følgende formål? Prosent. n=67 Ofte Sjelden Aldri Vet ikke/ Ubesvart Sum For å sikre boliger til økonomisk vanskeligstilte For å sikre boliger som er spesielt tilrettelagt For å sikre boenheter som inngår som offentlig formål Er det en ide å styrke den sosiale dimensjonen i nybyggingspolitikken gjennom forkjøp? Kommunen bidrar da til å ta av risiko for utbyggere.
22 Mange kjøper arealer som del av utbyggingspolitikken 43 prosent (av 67) har kjøpt areal for boligformål siste 7 år 12 % har ønsker om å kjøpe 37 % har ikke kjøpt og ønsker ikke å kjøpe, en del av disse eier tilstrekkelig med arealer Kristiansand: Selger tomter der de mener det er marked, for å supplere nybyggingen Kjøper grunn i feltområder og regulerer det til grønt. (Hva er det riktig at kommunen skal bruke fellesskapets midler til?) Norwegian University of Life Sciences 22
23 Mange vil bruke eierskap mer aktivt Oftest nevnte årsakene til at kommunene ikke kjøper tomter: mangler kapital (34 av 67 nevner dette) mangler kapasitet (19 av 67 nevner dette) politisk uaktuelt (19 av 67 nevner dette) vil ikke ta risiko forbundet med kjøp (18 av 67) ser ikke gevinsten omkostningene er for store 16 av 67 mener kommunen har tilstrekkelig med arealer Få (6 av 67) ser kompetanse som hinder Norwegian University of Life Sciences 23
24 Kommunalt eierskap til grunn mulig virkemiddel i en sosial utbyggings-politikk? Å bruke nybyggingen for å få en sosial profil i nybyggingen krever at Kommunen må eie grunn eller være i økonomisk, politisk og kunnskapsmessig i stand til å kjøpe grunn Kommunen må ha bred oversikt over lokale boligbehov Kommunen må organisere 1. Salgsarbeidet slik at kommunes boligselskaper kan melde inn behov 2. Kommuneplanarbeidet slik etatene kan melde behov 3. Regulering av egne tomter slik at etatene kan melde behov. Boliger for de med lav inntekt, men godt utenfor velferdsnettet har få advokater i kommunen. Norwegian University of Life Sciences 24
25 Konklusjon -1 Kommunen bruker i beskjeden grad reguleringsmyndighet til å koble den sosiale boligpolitikken til nybyggingspolitikken Konklusjon -2 Kommunalt kjøp og salg av tomter er (overraskende) vanlig, det er svakt koblet til den sosiale boligpolitikken, men representerer et stort potensial Norwegian University of Life Sciences 25
26 Utfordringene med å bygge nok er ulik for Oslo og andre kommuner Årlig befolkningsvekst i de fem største byene. Kilde SSB Norwegian University of Life Sciences 26
27 Utfordringene med å bygge nok er ulik for Oslo og andre kommuner - 2 Årlig boligbygging i de fem største byene (Kilde: SSB) Norwegian University of Life Sciences 27
28 Å få tilstrekkelig nybygging i kompliserte områder Norwegian University of Life Sciences 28
29 Kommunens innsats for nybygging i områder med mange grunneiere Kommunens størrelse i antall innbyggere Flere mulige svar N=67 < Alle Kommunen tar ansvar for å lage felles detaljregulering Kommunen hjelper grunneierne i gang med å samarbeide om detaljregulering Kommunen beregner og fordeler kostnader til infrastruktur Kommunen beregner og fordeler verdistigningen mellom grunneierne i området Kristiansand kommune Norwegian University of Life Sciences 29
30 Framtidens utbyggingsområder har: Sammensatt eierskap Er i daglig bruk for formål som vanskelig lar seg forene med boliger og publikumsrettet virksomhet Lave umiddelbare tomteverdier Store langsiktige tomteverdier Store investeringer i teknisk infrastruktur Rufsete uteområder Dårlig kollektiv-forbindelse til bysentra Norwegian University of Life Sciences 30
31 Kommunene, inkludert Kristiansand, kombinerer juss, visjon og økonomi i utbyggingspolitikken De skaper forutsigbarhet for den enkelte utbygger i komplekse og sammensatte områder som krever store investeringer i fellestiltak som har mange grunneiere med ulik tidshorisont for egen virksomhet og uklar og sammensatt oppfatning om hvordan området bør omdannes Norwegian University of Life Sciences 31
32 Kommunene kan bidra til å øke eller redusere risiko: Stor motstand lokalt gir risiko for at prosjekter stopper og utbygger flytter fokuset til andre steder (politisk risiko) Store initialkostnader risikerer å hindre prosjektstart (produksjonsrisiko) Svakt fellesskap mellom grunneierne i utviklingsområdet åpner for uheldig individuell optimalisering (produksjons- & markedsrisiko) Usikkerhet om kommunens tilrettelegging av sosial infrastruktur kan også være et risikomoment (politisk risiko) Ny og utypisk design er en risikofaktor politisk og markedsmessig (markedsrisiko) Norwegian University of Life Sciences 32
33 De beste kommunene kjenner markedet og investeringsutfordringene Planlegging som grunnlag for områdeutvikling + Strategiske investeringsplaner på områdenivå + Sammenhengende dialog om visjonene for området med grunneiere og kommunale etater + Koordinerte regionale etater PBL gav kommunen nye juridiske «kort» Nye redskap i PBL: Rett til å stille krav om felles planforslag Rett til å stille krav om arealverdifordeling og å bruke jordskifteloven Forsøk med regional koordinering av regionale myndigheters innsigelser Norwegian University of Life Sciences 33
34 Vellykket kommunalt initiativ for områdeutvikling gjennom PBL handler om: Koordinering og sikring av kommunens investering Koordinering opp mot regionale myndigheters investering Samle grunneiere i området Forene dem i en felles visjon Bruke jussen til å gjensidige forpliktelser (kommune, regionale myndigheter og grunneier/utbygger) Bruke kommunalt eierskap for å «løse opp i» vanskelige situasjoner Bruke momsregelverket for å redusere kostnadene til fellesinnretninger i området Økonomi Visjon Juss Økonomi Norwegian University of Life Sciences 34
35 Styringsredskap for en bred nybyggingspolitikk Juss Tør staten å gi kommunene bredere autoritet i reguleringssaker? Økonomi Finnes det gründere i regionen som vil forme et selskap som kan samhandle med kommunen om slike boliger? Visjoner Hvilke kommuner er opptatt av at nybyggingen også inneholder høykvalitetsboliger også for lavinntektshushold?
36 Det er et mulighetsrom for boligpolitikken i PBL Når dette kombineres med kommunalt eierskap blir rommet rimelig effektivt Ingen ting skjer uten visjon God politikk er å bruke de virkemidlene en har for å nå viktige samfunnsmessige mål og å be om nye virkemidler dersom det trengs. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 36
37 Takk for oppmerksomheten
38 Vi har klart det tidligere i gjenreisingstiden ble alle virkemidler brukt Konsesjonsloven gav kommunene særstilling Skattelov til gunst for grunneier Juss Økonomi Statlige obligasjoner til kommunene med gunstige tilbakebetalingsordning & subsidier til sluttkjøper Visjoner Tverrpolitisk ønske om sosial profil i nybyggingen og å unngå prisstigning på grunn av knapphet og spekulasjon
39 Problemet i var Befolkningsvekst, sentralisering & etterslep med knapphet på boliger Et tverrpolitisk svar var: Boligforsyning med sosial profil Kommunenes fikk en offensive rolle i tomtepolitikken med kommunalt tomteoppkjøp, fasilitering, seksjonering og salg til kostpris Kombinert med subsidierte lån og Prisklausulering på tomtedelen og den subsidierte delen av byggekostnadene Målsettinger: Rimelige boliger for alle Ingen skal profittere på andre menneskers boligbehov
40 Seks faktors-politikk for å sikre rimelige boliger for alle: Kommunene kjøpte arealer i LNF-områder der arealene ble verdsatt etter ikke-boligformål. Kommunen var fritatt for konsesjonsplikt (arealer over en viss størrelse) og selger fikk lav skatt Kommunene kjøpte arealet før det fikk endret arealbruksstatus i kommuneplanen Kommunene regulerte, parsellerte og hold av arealer til egne formål (skole, park, barnehage etc.). Kommunene solgte ut parseller til ulike typer kjøpere til kostpris. (Boligbyggelag, selvbyggere og entreprenører) Salgene ble kombinert med subsidierte lån til sluttkjøper med klausul på videresalg. Inntekter fra salget ble brukt til å betale tomtekjøpet
41 Etter oppheving av prisreguleringen.. Pris boom, og kraftig fall i etterspørselen - mange kommuner satt med lån på tomter de ikke fikk solgt. Konkurser i tomteselskapene Kommunene tapte store penger Departementene sluttet å oppfordre kommunene til å sitte med tomtereserver osv. Kommunene hadde nok annet å bruke penger på
42 Lovens evolusjon 1965: Generelt plankrav og gjenreisingens svar på boligbehovet ble utviklet 1971: Miljøverndepartementet etableres i 1971, for å koordinere særlover og planloven. KRD styrer byggesaksdelen 1981: Universelt plankrav kom - og gikk Speilvendingsprinsippet i 1981: Egen eiendom kan bare omdannes der en vedtatt plan legger rammer for utviklingen i området >: Etterkrigstidens nybyggingspolitikk avvikles trinnvis >: Boom & Bust i boligmarkedet og kommunal tomteoppkjøp fases ut >: Stadig hyppigere bruk av 30: fra unntak til regel >: Effektivisering og forutsigbarhet i fokus >:Større vekt på overordnet planlegging og planhierarki, kommunalt monopol på større reguleringsplaner Versus All omdanning av egen eiendom er tillatt med mindre det kolliderer med en (plan)bestemmelse Norwegian University of Life Sciences 42
43 Takk for oppmerksomheten
Konsekvenser av liberalisering i Norge
Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom
DetaljerBerit Nordahl, Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU)
Husbanken Frokostseminar 13. februar 2014 Berit Nordahl, Norges universitet for miljø og biovitenskap (NMBU) Statlig og kommunal boligpolitikk er det blitt et umulig politisk prosjekt? Historikk og mulige
DetaljerRimelige boliger. Boligseminar Bærum kommune 21. Mars Rolf Barlindhaug
Rimelige boliger Boligseminar Bærum kommune 21. Mars 2017 Rolf Barlindhaug Disposisjon Hva er rimelige boliger? Antar at det tenkes på eierboliger Alternativt kan jo kommunen kjøpe/bygge boliger og leie
DetaljerKommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken
Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens- og KMDs Lanseringskonferanse 05.02.15 Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap om kommunale
DetaljerNye boliger: kostnadsdrivere og markedstilpasning
Nye boliger: kostnadsdrivere og markedstilpasning Berit Nordahl NMBU Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk Forskningsrådets boligseminar 26.08.2014 Norwegian
DetaljerBoligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar
Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Nybygging og boligpolitikk behov for nye løsninger? Boligprisene er høye i storby- og pressområder
DetaljerHelhetlig boligplanlegging
Helhetlig boligplanlegging Boligsosialt fokus i kommunenes planarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boligsosial konferanse 2. mai 2017 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god boligplanlegging for alle
Kommunenes handlingsrom for å fremme god boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 16 nov 2017 Berit Irene Nordahl Forskningssjef Berit-irene.nordahl@NIBR.HIOA.NO
DetaljerBoligpolitikk og byutvikling
Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling
DetaljerHar planlovgivningen et ubenyttet potensiale norske kommuner ikke benytter? Tar kommunene førersetet?
Berit Nordahl: Har planlovgivningen et ubenyttet potensiale norske kommuner ikke benytter? Tar kommunene førersetet? Boligsosiale hensyn i kommunal planlegging i møte med storbyenes utfordringer Programsamling,
DetaljerAmbisjonene om en sosial boligpolitikk:
Ambisjonene om en sosial boligpolitikk: Trange, statlige rammer krever mye kommunal vilje Berit Irene Nordahl Forskningssjef beriir@oslomet.no Ambisjoner og realiteter: Med utgangspunkt i kommunens boligpolitiske
DetaljerBruk av planlova for offensiv bustadplanlegging
Bruk av planlova for offensiv bustadplanlegging Rolf Barlindhaug, NIBR Plankonferansen Hordaland Bergen, 17. oktober 2017 Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap om kommunale virkemidler
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerDRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE
DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE ØKT BOLIGKVALITET RIMELIGE BOLIGER - HVORDAN KAN KOMMUNEN BIDRA? 1. Boligsituasjonen i Stavanger 2017 2. Kommunale virkemidler 3. Stavanger utvikling
DetaljerMellom politikk for vanskeligstilte og den allmenne boligbyggingen
Berit Nordahl: Mellom politikk for vanskeligstilte og den allmenne boligbyggingen Fra plan til realisering: Programsamling, Husbankens kommuneprogram 20. april 2017, Urdi-huset, Bergen Norges miljø- og
DetaljerBoliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU
Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Berit Nordahl (2018) «Ivaretas bolighensyn», kapittel 14 i BOK II. Dagens plan- og bygningslov responderer
DetaljerØkt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet
Eierskapsenheten Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet Foto: Geir Hageskal Stjørdal 12.02. 2015 Kjetil Mjøsund 1 Tema 1. Befolkning og boligbehov
DetaljerFortetting og transformasjon muligheter og utfordringer med bakgrunn i EVA-plan
Fortetting og transformasjon muligheter og utfordringer med bakgrunn i EVA-plan Berit Irene Nordahl, forskningssjef NIBR BERIT IRENE NORDAHL, FORSKNINGSSJEF OSLOMET: FORTETTING OG TRANSFORMASJON - MULIGHETER
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerHvordan kan kommunene utnytte planlovgivningen for ta boligsosiale hensyn i planleggingen?
Hvordan kan kommunene utnytte planlovgivningen for ta boligsosiale hensyn i planleggingen? Plankonferansen 2017 Nordland i omstilling Fylkeskommunen i Nordland Scandic Havet i BODØ 28-29 nov 2017 Berit
DetaljerKommunale virkemidler for økt boligbygging. Annette Finnerud
Kommunale virkemidler for økt boligbygging Annette Finnerud 21.03.17 Utviklingstrekk Fra feltubygging til fortetting til transformasjon Fra kommunal planlegging til privat planlegging Kommunen i mindre
DetaljerEvaluering av Rossåsenprosjektet
Arkivsak-dok. 011-18 Saksbehandler: Kristine N. Meinkøhn Behandles av: Møtedato: 23.01.2018 Sandnes Eiendomsselskap KF Evaluering av Rossåsenprosjektet Bakgrunn for saken: Rossåsenprosjektet er et boligsosialt
DetaljerHusbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling
Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt
TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett
DetaljerHAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:
HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten
DetaljerRepresentantforslag. S (2015 2016)
Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerBoligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging
Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Utbyggingsavtaler et nødvendig verktøy? Hans Kjetil Aas Stavanger utvikling KF Boligpolitikk? Boligforsyning - tilstrekkelig antall boliger til
DetaljerHva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene
Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerHelhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken
Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerHusbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør
Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerHelhetlig boligplanlegging.
Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig
DetaljerHva sier forskningen om boligplanlegging?
Hva sier forskningen om boligplanlegging? Øyvind Ustad Husbanken Midt-Norge Helhetlig boligplanlegging og kommunenes mulighetsrom Boligplanlegging for en aldrende befolkning Boligplanlegging for folkehelse
DetaljerFlere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.
Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000
DetaljerBoligsosiale hensyn i plan. Onsdag 18. oktober Ingrid Blichfeldt Rådgiver, Strategi og samfunn
Boligsosiale hensyn i plan Onsdag 18. oktober Ingrid Blichfeldt Rådgiver, Strategi og samfunn Mål fra Kommuneplan > 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden > 350 nye boliger i året > 75 % leiligheter
DetaljerBolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune
Bolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune Sverre Høynes Fagdirektør, Husbanken «Alle skal bo godt og trygt»! 2 Husbankens samfunnsoppdrag (jfr. Tildelingsbrev
DetaljerAvhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien
DetaljerHelhetlig boligpolitisk planlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan
Helhetlig boligpolitisk planlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Nordland 28.11.2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Vedvarende behov for planlegging av botilbud for
DetaljerUtbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014
Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerKommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)
27.05.2015 Kommuneplan for Asker 2014-2026 800 2400 700 700 Boligbygging i planperioden 2014-2026 (antall boliger) Kommuneplan for Asker 2014-2026 1600 600 5000? KDP 1200 1000 + 500 600 Boligpotensialet
DetaljerDen kommunale boligpolitikken
Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerTemaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010
Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerUtfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler
Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker
DetaljerKommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)
27.05.2015 Kommuneplan for Asker 2014-2026 800 2400 700 700 Boligbygging i planperioden 2014-2026 (antall boliger) Kommuneplan for Asker 2014-2026 1600 600 5000? KDP 1200 1000 + 500 600 Boligpotensialet
DetaljerHelhetlig boligpolitikk Også i distriktene. Bård Øistensen administrerende direktør
Helhetlig boligpolitikk Også i distriktene Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken ikke til å kjenne igjen? Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte
Detaljer07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no
www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag
DetaljerHvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst
Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI
DetaljerSamle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab
Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Boligsituasjon i Sandnes Mål om 700 nye boliger pr år - ca 550 siste ti
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerBoligmelding
Orientering til komite for helse og sosial Boligmelding 2014-2020 03.12.2014 Temaene i meldingen Kommunens organisering Nasjonale mål og føringer Lokale føringer Demografiske utviklingstrekk Kommunens
DetaljerSosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger
Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund
DetaljerIntegrering av boligsosiale elementer i fysiske planlegging
Integrering av boligsosiale elementer i fysiske planlegging Forankring og eierskap. Eksempler fra boligprosjektet «Solsiden boligfelt» i Hadsel Fagdag 18/9-2018 i Bodø. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans
DetaljerBoligpolitisk strategi for Asker kommune. 09. Februar Kristine Andenæs, Asker kommune
Boligpolitisk strategi for Asker kommune 09. Februar 2017 2016 Kristine Andenæs, Asker kommune Mål fra Kommuneplan > 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden > 350 nye boliger i året > 75 % leiligheter
DetaljerBolig for velferd (2014 2020)
Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER
BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting
DetaljerPraktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling
Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret
SAKSFREMLEGG FORUTSIGBARHETSVEDTAK OM BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 18/42 Saksbehandler: Øystein Engan Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker 08.02.2018 / Kommunestyret
DetaljerGardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen
Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad
DetaljerNytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør
Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske
DetaljerSOSIAL BOLIGBYGGING I KOMMUNEPLAN
1/8 Oppdragsnavn Kongsvinger kommuneplan Prosjekt nr. 1350028682 Mottaker Hilde Nygaard Dokument type Diskusjonsnotat Versjon 1 Dato 31.08.2018 Utført av Susanne Lund Johansen Kontrollert av Kjersti Ryen
DetaljerGjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen
Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring
DetaljerSosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen
Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi Marit Iversen «God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.10.2014 N-99.1 14/28825 14/198314 Saksbehandler: Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet 06.11.2014
DetaljerBoligbygging med sosial profil. Muligheter og begrensninger i den kommunale utbyggingspolitikken
Rolf Barlindhaug Arne Holm Fredrik Holth Berit Nordahl Boligbygging med sosial profil. Muligheter og begrensninger i den kommunale utbyggingspolitikken NOTAT 2012:114 Tittel: Forfatter: Boligbygging med
DetaljerHusbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging
Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken
DetaljerKommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken
Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Rolf Barlindhaug, NIBR Tromsøkonferansen 30. januar 2017 Norsk Kommunalteknisk Forening Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap
DetaljerBostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge
Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Husbanken 2 Noen nøkkelopplysinger 330 ansatte Disponerer årlig 18 mrd. kroner i utlånsmidler Finansierer årlig anslagsvis 6 000 nybygde og 3 000 utbedrede boliger
DetaljerSOSIAL PROFIL I NYBYGGINGSPOLITIKKEN
Berit Nordahl: NOTAT til Asker kommune, 31.01.2013 Revidert 20.0.2013 SOSIAL PROFIL I NYBYGGINGSPOLITIKKEN Forfatterens forståelse av Asker kommunes situasjon og ambisjon Boligforsyningen i Norge skjer
DetaljerSTEDSUTVIKLING OG SAMARBEID
STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige
DetaljerSAMSPILL OG UTVIKLING
SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige
DetaljerVirkemidler i boligpolitikken
Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger
DetaljerNorsk Form 28. nov 2012. Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS
Norsk Form 28. nov 2012 Boligutviklingen Martin Mæland, Konsernsjef OBOS Fra avskaffing av bolignøden til oppfylling av boligdrømmen Utfordring nr 1: Prisutviklingen!! Boligprisene har steget fra under
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerBYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID
BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.
DetaljerLeie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik
Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide
DetaljerBoligpolitisk strategi. 19. September 2016 Kristine Andenæs, Rådgiver Strategi og samfunn, Asker kommune
Boligpolitisk strategi 19. September 2016 Kristine Andenæs, Rådgiver Strategi og samfunn, Asker kommune Mål fra Kommuneplan > 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden > 350 nye boliger i året > 75 % leiligheter
DetaljerDialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren
Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger
DetaljerStorbysamling 20. september
Storbysamling 20. september Kommunalt disponerte boliger Et samarbeid mellom kommune og boligbyggelag Rein Olav Hansen, utbyggingssjef, BATE boligbyggelag Fakta om Bate boligbyggelag Stavanger og Sandnes
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerStrategi for utvikling av fremtidige bolig- og næringseiendommer
Arkivsak-dok. 17/07184-11 Saksbehandler Anne Karine Frigaard Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 01.11.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Strategi for utvikling av fremtidige bolig- og næringseiendommer
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbankens boligkonferanse i Midt-Norge 2016 v/ programleder Torhild Berg Skjetne Flere samarbeider på boligfeltet 2
DetaljerBoligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken
Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk
DetaljerBoligetablering og boligfremskaffelse. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken
Boligetablering og boligfremskaffelse Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt 2 Rammer - etablering og utleieboliger Lån - 17 mrd. Grunnlån og Startlån Tilskudd - 1,33 mrd
Detaljer«Trenger vi Husbanken?»
«Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerSamarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus
Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet Husbanken øst v/irene Lofthus Alle skal ha et godt sted å bo Og alle skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig, og være en del av et trygt bomiljø
DetaljerRekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,
Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved
DetaljerUtbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013
Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerØNSKET EFFEKT AV STRATEGIEN
BOLIGPLAN 2015-2020; HANDLINGSPROGRAM MARKEDSORIENTERTE 1 KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL SIKRE BOLIGUTVIKLING LANGS KOLLEKTIVAKSER OG I KNUTEPUNKTER Tiltak 1.1: God tilgjengelighet og effektiv saksbehandling
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerHvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.
Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11. JUNI 2019 INNHOLD Stavanger utvikling KF Bakgrunn for prosjektet Seniorboligene
Detaljer