HVORDAN SKAL VI BYGGE OG BO I FREMTIDENS NITTEDAL?

Transkript

1 HVORDAN SKAL VI BYGGE OG BO I FREMTIDENS NITTEDAL?

2 MÅLET FOR MØTET Dele ambisjoner for Nittedals fremtid hvordan skal vi bygge og bo i fremtidens Nittedal? Dele ulike perspektiver på boligutvikling hva er utfordringene og mulighetene? Utveksle idéer og refleksjoner omkring utvikling av kommunen som et lokalmiljø preget av trivsel, mangfold og yrende liv 2

3 AGENDA FOR MØTET 17: Introduksjon Ordfører og vara deler ambisjoner Rambølls foreløpige analyse :10 Pause Plansjefens perspektiver på utvikling Slik kan Husbanken bidra Avslutning og veien videre

4 EN LITEN ICE BREAKER Runde rundt bordet: Navn, rolle og mitt ønske for fremtidens Nittedal Snakk sammen to og to: Hva ved fremtidens Nittedal er jeg spesielt nysgjerrig på?

5

6 ORDFØRER OG VARAORDFØRER DELER SINE AMBISJONER FOR HVORDAN VI SKAL BYGGE OG BO I FREMTIDENS NITTEDAL

7 SNAKK SAMMEN FØRST TO OG TO I 5 MINUTTER, DERETTER I HELE GRUPPA I 10 MINUTTER Av det Hilde og Inge fortalte, Hva var viktig for dem å si? Nå skal vi se litt frem i tid: En sommerdag i 2030 går du en kveldstur, og Nittedal har utviklet seg til å bli akkurat slik du ønsker. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du?

8 NITTEDAL NÅ OG FREMOVER Kjersti Ryen Strømnes Rambøll Management Consulting

9 HVA HAR VI HØRT I INTERVJUENE Kommune preget av sterk vekst og utvikling Tørr å tenke nytt Spennende planer for sentrumsutviklingen

10 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING OG VEKST FREMOVER Høyere andel barn og unge, og personer i 40-årene Lavere andel personer i siste halvdel av 20-årene Betydelig økning i antallet barn og unge mot 2027 Antallet eldre i aldersgruppen år, og i gruppen over 90 fordobles Kilde: Asplan Viak

11 BOLIGSAMMENSETNING I KOMMUNEN I DAG Høy andel eneboliger og rekkehus Lite leiemarked Demografiske endringer, og endrede behov og ønsker påvirker hvilke boliger kommunen har behov for i fremtiden

12 UTFORDRINGER I DAG OG FREMOVER Høye priser og lite differensiert boligmarked gjør det vanskelig for enkelte grupper å finne egnet bolig Lite variert boligmasse fører til homogen befolkning i ulike områder Boligmarkedet i kommunen er lite egnet til å møte behovene fremover Mangler leiligheter med livsløpsstandard til eldre og personer med funksjonsnedsettelser, og rimelige boliger til vanskeligstilte grupper Hvordan få en blandet befolkningssammensetning og unngå segregering? Hvordan lage differensierte boligløsninger for å møte fremtidens behov?

13 HVA VET VI? Det er en sterk sammenheng mellom det ordinære boligmarkedet og hvem som faller utenfor Pris og type bolig har betydning for hvem som finner egnet bolig Vanskeligstilte på boligmarkedet defineres som personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd (Kilde: NOU Rom for alle) Kommunen har derfor et viktig ansvar for å bidra til en variert boligmasse Kommunen har et særlig ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet HVORDAN SKAPE GODE BOLIGER FOR HELE BEFOLKNINGEN?

14 HVA VET VI? FYSISKE OMGIVELSER ER AVGJØRENDE FOR GOD FYSISK OG PSYKISK HELSE Tidligere sykdommer som tyfus, tuberkulose og kolera har blitt utryddet gjennom hvordan vi endret våre bygde omgivelser bedre tilgang til vann og sanitærforhold. Så egentlig er det et sterkt forhold mellom arkitekter og planleggere og folkehelse Fritt oversatt, leder for Active Design's governing board, New York.

15 SLIK BOR VI I DAG HVORDAN KOMMER VI TIL Å BO I FREMTIDEN? DEBATT FRA ARENDALSUKA «ENEBOLIGEN HVA SKAL VI MED DEN?» Foto: Enebolig Åsane, ArfiF boligfoto

16 HVORDAN KOMMER VI TIL Å BO I FREMTIDEN? Flere bor alene og økende andel eldre Vi tilbringer mer tid alene BOLIGBYGGING HANDLER DERFOR OM MER ENN MENGDE OG KVANTITET «Vi bor ganske likt slik vi gjorde for 20 år siden, men verden har beveget seg fremover. Folk har andre behov og drømmer i dag. Derfor er det viktig at vi begynner å tenke annerledes med tanke på hvordan vi utvikler boliger. Vi trenger boliger som stemmer overens med de nye behovene i befolkningsmassen» (Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund) GOD BOLIGBYGGING ER GOD SAMFUNNSUTVIKLING

17 VIDEO HOW COHOUSING CAN MAKE US HAPPIER (AND LIVE LONGER)

18 GRUPPEARBEID 10 MINUTTER Av det Kjersti fortalte, hva heftet jeg meg ved? I lys av de utfordringer Kjersti beskriver, hva må vi gjøre annerledes i Nittedal?

19 GOD PAUSE - VI BEGYNNER IGJEN PRESIS KL 19:10

20 Foto: Bjørnar Valstad NITTEDAL I VEKST UTFORDRINGER OG MULIGHETER Enhetsleder Gunnar Prøis Kulturverket Flammen, 28. august 2017

21 INNHOLD Plansystemet Regional plan ny kraftig føring Betraktninger - boligmarkedet Utbyggingsavtaler som verktøy

22 Plansystemet Kommuneplan Områdereguleringsplan Temaplaner Veiledere Detaljreguleringsplan Utbyggingsavtaler

23 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

24 BOLIGMARKEDET OG DAGENS TILBUD 1. Historisk: overvekt av eneboliger, ikke leiligheter i Hakadal, litt i søndre og på Rotnes 2. Vanskelig å ta hele «boligkarrieren» i samme del av bygda. Eldre har flyttet ut av kommunen. 3. Mange fordeler med «alle generasjoner samlet». Og nå bygges det mer variert enn før! 4. Boligprisene gir nye «vanskeligstilte» på markedet ny politikk må sikre at det bygges flere rimelige boliger også med estetiske og funksjonelle kvaliteter

25 UTBYGGINGSAVTALER - GENERELT UA vurderes i alle reguleringsplaner (tema oppstartsmøte) Fordel: Tidlig på banen, før prosjekter er ferdig tegnet Kan sammen med planbestemmelser regulere fordelingen av boligtyper og leilighetsstørrelser 3 elementer som utfyller plan:

26 UA TILVISNINGSRETT UTLEIEBOLIG Innebærer at NK får rett til å henvise sine boligsøkere til de aktuelle boligene, men leieavtalen inngås mellom utleier og leietaker. De aktuelle boliger kan etter dagens retningslinjer fra Husbanken finansieres med inntil 85 % av godkjente prosjektkostnader med inntil 50 års løpetid og ett års avdragsfrihet. Avtalen løper i 20 år og tinglyses på eiendommen. «NK skal ha tilvisningsrett til X % av boligene innenfor de boliger som omfattes av tilvisningsavtalen. Nærmere presisering av hvilke boliger som skal omfattes gjøres i tilvisningsavtalen, men skal minimum utgjøre netto X boligenheter. Tilvisningsavtalen kan overdras til profesjonell aktør.»

27 UA FORKJØPSRETT FOR NK «For første gangs salg av et salgs-/byggetrinn har NK forkjøpsrett til markedspris for inntil 10 % av utbyggers boliger, men det gjelder kun for leiligheter. Utbygger plikter å oversende NK komplett elektronisk salgsinformasjon 21 dager før salgsstart. NK har deretter 14 dagers frist til å utøve sin forkjøpsrett.»

28 UA EKS. BOFELLESSKAP «Det skal legges til rette for å etablere et bofelleskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne, der beboerne eier sin egen leilighet innenfor planområdet. Bofellesskapet skal bestå av min. X leiligheter med tilhørende fellesareal og personalbase for Nittedal kommune. Ved oppstart prosjektering for rammesøknad skal partene i fellesskap finne egnet beliggenhet og standard for disse, og samarbeide om nødvendig finansiering gjennom husbankens virkemidler. Beboerne eller NK må ha inngått forpliktende avtale om kjøp av leilighetene i bofellesskapet før rammesøknad innsendes, som kan termineres dersom byggestart ikke blir besluttet innenfor et fastsatt tidspunkt.»

29 Rotnesbeitet førstemann ut

30 Kvernstujordet UA under arbeid

31 Rotneshagen dialog har startet

32 GRUPPEARBEID 10 MINUTTER I lys av det både Kjersti og Gunnar har fortalt: Slik jeg ser det: hva er de største utfordringene? Hva er de største mulighetene? Hvordan kan Nittedal møte utfordringene? Hvordan kan Nittedal realisere mulighetene?

33 TEMAPLAN BOLIGUTVIKLING - innspill fra Husbanken Per-Erik Torp avdelingsdirektør, Husbanken Øst

34 En helhetlig tilnærming

35 En helhetlig tilnærming Behov

36 En helhetlig tilnærming Behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen

37 1. Det ordinære boligmarkedet Ivaretar boligbehovet for de fleste innbyggerne i kommunen. Styres av markedet og de rammene kommune og stat legger for dette 3. Mellommarkedet Innbyggere som beveger seg mellom kategoriene. Lave priser, variert boligmarked og riktig bistand flere til kategori 1 Høye priser, ensartet boligmasse, bistand som ikke «treffer» flere til kategori 2 2. Det kommunalt disponerte boligmarkedet Ivaretar innbyggere som trenger- og har rett til bistand/tjenester fra kommunen for å anskaffe og beholde en bolig. Særskilt vanskeligstilte FREMTIDENS BOLIGUTVIKLING

38 Virkemidler knyttet til boligpolitikken Plan og bygningsloven Viktigste virkemiddel for å styre utviklingen av nye boliger. Sentrale styringsredskaper: kommuneplan, reguleringsplan og utbyggingsavtaler. Kommunal eiendomspolitikk Kommunen som grunneier kan gå lenger enn hva det er anledning til gjennom plan og bygningsloven for å styre boligutviklingen. Hensiktsmessig redskap: stille særlige vilkår ved salg av kommunal eiendom. Kan spesielt bidra til å bygge rimelige boliger. Husbankens låne- og støtteordninger Dette er virkemidler som både skal stimulere til variert boligbygging og sikre vanskeligstilte en egnet bolig via personrettede låneordninger. Gjelde brukte boliger og nye boliger. Leie og eie. Kommunale tjenester og støtteordninger Økonomiske og praktisk rettede virkemidler som skal sikre at vanskeligstilte skal kunne skaffe, bo- og beholde egnet bolig.

39 En helhetlig tilnærming Behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen STRATEGI Bistå vanskeligstilte til å kjøpe og beholde bolig Bruke det private leiemarkedet Øke gjennomstrømningen i den kommunalt disponerte boligmassen Utvikle et variert tilbudet av egnede boliger i kommunen Samarbeidet med private utbyggere for å fremskaffe flere utleieboliger Beholde boligen HUSBANKENS VIRKEMIDLER Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Bostøtte Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Grunnlån Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Tilskudd til utleieboliger Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Tilskudd til heis Grunnlån KOMMUNENS VIRKEMIDLER Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Økonomisk rådgivning Koordinator Veiledning og støtte Tenke helhetlig Økonomisk sosialhjelp Depositum Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Kommunens muligheter som grunneier Bruk av plan- og bygnings-loven Effektive anskaffelser Strategi for anskaffelser Veiledning Oppfølging i bolig Økonomisk rådgivning

40 En helhetlig tilnærming Behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI Bistå vanskeligstilte til å kjøpe og beholde bolig Bruke det private leiemarkedet Øke gjennomstrømningen i den kommunalt disponerte boligmassen Utvikle et variert tilbudet av egnede boliger i kommunen Samarbeidet med private utbyggere for å fremskaffe flere utleieboliger Beholde boligen HUSBANKENS VIRKEMIDLER Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Bostøtte Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Grunnlån Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Tilskudd til utleieboliger Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Tilskudd til heis Grunnlån KOMMUNENS VIRKEMIDLER Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Økonomisk rådgivning Koordinator Veiledning og støtte Tenke helhetlig Økonomisk sosialhjelp Depositum Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Kommunens muligheter som grunneier Bruk av plan- og bygnings-loven Effektive anskaffelser Strategi for anskaffelser Veiledning Oppfølging i bolig Økonomisk rådgivning

41

42 En helhetlig tilnærming Behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI Bistå vanskeligstilte til å kjøpe og beholde bolig Bruke det private leiemarkedet Øke gjennomstrømningen i den kommunalt disponerte boligmassen Utvikle et variert tilbudet av egnede boliger i kommunen Samarbeidet med private utbyggere for å fremskaffe flere utleieboliger Beholde boligen HUSBANKENS VIRKEMIDLER Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Bostøtte Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Grunnlån Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Tilskudd til utleieboliger Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Tilskudd til heis Grunnlån KOMMUNENS VIRKEMIDLER Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Økonomisk rådgivning Koordinator Veiledning og støtte Tenke helhetlig Økonomisk sosialhjelp Depositum Rutiner Kompetanse Bruke potensialet leie til eie Kommunens muligheter som grunneier Bruk av plan- og bygnings-loven Effektive anskaffelser Strategi for anskaffelser Veiledning Oppfølging i bolig Økonomisk rådgivning Tjenester og virkemidler for å opprettholde en trygg og god bosituasjon

43 Kartlegg behovene Innspill fra Husbanken Bring boligsosiale hensyn inn i samfunn- og arealplanleggingen Utarbeid strategier for hvordan kommunen skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet (forebygge og hjelpe) Se de ulike virkemidlene i sammenheng Se om dagens organisering støtter opp under helhetlig virkemiddelbruk Husk tjenestene!

44 Hva kan Husbanken bidra med? Deltakelse i kommuneprogrammet Kompetanse Erfaringsutveksling med andre kommuner Lån og tilskudd

45

46 GRUPPEARBEID 10 MINUTTER Hva skal til for at vi kan få alle til å føle tilhørighet til Nittedal? Hvordan skape et godt bomiljø i Nittedal hvor eksempelvis småbarnsfamilier, pensjonister, unge, personer med lav inntekt, veletablerte, personer med rusutfordringer, flyktninger og personer med funksjonsnedsettelser, med flere - kan leve godt sammen og få glede av hverandre?

47 Hva er det viktigste vi ønsker å oppnå med dette arbeidet?

48 FREMDRIFTSPLAN I OPPDRAGET Mai Juni August September Oktober Desember Fase 1 Lytte og forstå utfordringe ne Grunnlag for fase 2 Fase 2 Få innspill til og utforme visjon og mål Gir retning for fase 3 Fase 3 Strukture, konkretisere og utforme strategi Anbefaling til politisk behandling Intervjuer og dokumentstudier Ws 1 Ws 2 Ws 3

49 RÅD TIL VEIEN VIDERE Individuell oppgave Basert på kunnskapen vi nå har hva bør kommunen fokusere på i arbeidet med å utvikle fremtidens Nittedal? Bruk post-it og tusj, og skriv ett råd pr post-it klistre alle lappene på veggen

50 LUKKE MØTET Tenk litt for deg selv, før dere tar runden i gruppa: «Det viktigste jeg tar med meg fra dette møtet»

51 HAR DU FLERE SPØRSMÅL ELLER KOMMENTARER? TA KONTAKT MED: SVEIN NEERLAND, ENHETSLEDER BOLIG OG TILFLYTTING MOBIL: EPOST: