En lov for vår tid? Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
|
|
- Berit Didriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En lov for vår tid? Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
2
3 Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral En felles arena for sektorer og interesser Samordning og helhetsvurderinger Bærekraftig utvikling Utvikling gjennom plan ikke sporadiske enkeltavgjørelser Redskap for demokratisk styring Balansere lokal, regional og nasjonalt demokrati med private interesser Forene samfunnsplanlegging og arealplanlegging Fleksibilitet, effektivitet, enkel å bruke
4 Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Klimavennlige (kompakte) byer og tettsteder Klimalov Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing Fornebubanen som spleiselag Sykkelsatsing
5 Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Menneskevennlige byer og tettsteder Sosialt bærekraftige byer og lokalsamfunn (pbl 2008) Folkehelsefremmende (folkehelseloven 2011): - Hverdagsaktiviserende omgivelser, både fysisk og sosialt - Utjevne forskjeller i helse
6 1. Generell høy legitimitet Plan- og bygningsloven (2008) har i hovedsak høy legitimitet Vurderes som godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører «Ikke loven det er noe feil med, men praksisen i min kommune»
7 2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes URBS = den fysiske byen CIVITAS = bysamfunnet
8 2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes Loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, som fremdeles dominerer Samfunnsplanleggingen er blitt styrket Skjedd lovutvikling for mange samfunnshensyn, som naturmangfold, folkehelse, klima. Mange av disse samfunnshensynene ble nedfelt i pbl (2008), og integreres i kommunenes planlegging arealformålene i arealdelen bør kunne kombineres Sentrumsformål Innføre planbestemmelser som tillater prosesskrav (deltakelse i senere faser av prosjektet) Likevel trenger planinstrumentene tilpasses for å sikre bedre koblinger mellom arealplanlegging og samfunnsplanlegging
9 3. Felles arena Pbl (2008) er langt på vei blitt en felles arena i flernivådemokratiet
10 Kulturminneloven Luftfartsloven Folkehelseloven Friluftsloven Jernbaneloven Havne- og farvannsloven Energiloven Mineralloven Klimaloven Jordlova Fjelloven Motorferdselloven Kommunal planlegging Reindriftsloven Vannressursloven Lakse- og innlandsfiskloven Skogbruksloven Naturmangfoldloven Finnmarksloven Forurensningsloven Konsesjonsloven Akvakulturloven Vassdragsreguleringsloven Naturoppsynloven Viltloven Veiloven Markaloven Winge 2018
11 3. Felles arena The missing links: Flere sektorlover må i større grad kobles på (Energiloven) Tidligfaseutredningssystem må kobles på (KVU/KS1, Sykehusbygg)
12 Skal sykehus legges ved punkt eller knutepunkt?
13 3. Felles arena De regionale planinstrumentene må styrkes som samordningsmekanisme for at plan skal fungere som felles arena
14 KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
15 KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) med byvekstavtaler/utviklingsavtaler Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner
16 4. Pbl (2008) reflekterer en strategisk vending: planer må i større grad brukes som lokaldemokratiets redskap Strategisk politisk styring er styrket i kommuners og fylkeskommuner planlegging Men politikerne er ikke nødvendigvis dypt involvert i utformingen De folkevalgte må i større grad «eie» planer som sine redskap Skal planer være en «politisk muskel» så må de rulleres etter valg
17 4.1 Kommuneplanenes samfunnsdelen - bør styrkes som strategisk styringsinstrument i kommunene Som en overordnet paraply over plan-, strategivirksomhet og økonomiplanen i kommunen Gjennom å bli et kort, enkelt og godt forankret planinstrument Må kommunisere ut til befolkingen
18 4.2 Behov for sterkere incentiver til å oppdatere og modernisere kommuneplanen
19 4.3 Samfunnsdelen bør også inneholde en tydelig bro til arealdelen: krav om arealstrategi
20 4.4 Behov for redskap for å ta strategiske områdegrep (VPOR?)
21 4.5 Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem med ny kommunelov? Plan- og bygningsloven 2018 Kommuneloven 2018 Kommuneplanlegging (pbl) og økonomisk planlegging (kom lov) er ofte to verdener i kommunen Plan og budsjett Bedre integrert nå som økonomiplanen kan inngå/utgjøre kommuneplanens handlingsdel? Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem?
22 5. Behov for flere instrumenter for å sikre sosial bærekraftig utvikling?
23 5.1 Sosial bærekraft: Behov for krav om mer systematisk bruk av medvirkning Som kunnskapsgrunnlag fange taus kunnskap for å styrke sosial bærekraft For å forklare og forankre den valgte retningen for samfunnsutviklingen For å mobilisere kunnskapsbærere og ressurser i næringsliv, kulturliv og sivilsamfunn Bør være krav om: Medvirkningsstrategi: kanalisere lokalkunnskap, preferanser og behov Dialogarenaer i planprosessene (ikke kun annonsering av oppstart, høring, offentlig ettersyn) Barnekonsekvensanalyser (med barnetråkk)
24 5.2 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Det ordinære boligmarked Innbyggere med «vanlige inntekter» Boliger for vanskeligstilte Individers tilgang til boligmarkedet (Plathe/Asplan viak 2018)
25 5.3 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Pbl (2008) begrenser kommunens autoritet i forhold til å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder I Danmark kan kommunene fastsette andelen «allmennyttige» boliger Tyskland gir kommunene rett til å kreve 30 % rimelig boliger. Det er behov for bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Disposisjonsform (boligbyggelag, sameie, selveie) Endre bestemmelser om utbyggingsavtaler slik at kommunene kan kreve boligpolitiske bidrag Men kommunene må også jobbe mer aktivt innenfor dagens lovverk: Bruke eiendomsbesitterrollen til dette formål
26 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) a. Klima og naturmangfold inn i formålsparagraf b. Arealregnskap (klimaregnskap) Belyse aggregerte effekter for naturmangfold og klima c. Innsigelsesordningen Behov for presisering av når/hvor tungt hensynet til «lokalt selvstyre» skal veie mot naturverdier/ klimautslipp Avskjæring, i tråd med pbls intensjoner?
27
28 d. Styrke regionale planer Potensielt sterke instrument Må styrkes for å binde oppover NVE: vindkraftverk, vilkårsrevisjoner (kraft) Vegvesen: infrastruktur, KVU Må styrkes for å binde nedover
29 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) e. Innføre uavhengige kontrollorganer i miljøforvaltningen Små prosesskostnader Sikre at allmennheten i praksis har reell mulighet til å overprøve vedtak
30 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008): endret tilnærming til bærekraft f. Styrke rettsvernet til naturmangfold Nå: plan går foran naturverdi Det må vurderes å innføre: Materielle krav som sikrer at disse formålene etterleves av forvaltningen i praksis Mer presise arealbruksbegrensninger Generelt forbud mot planer og tiltak som kan føre til vesentlige eller irreversible miljøskader
31 En lov for vår tid? JA
32 7. Men forutsetningene er kompetanse og kapasitet! «fra det å ha planene på plass og det ser fint ut, til at det blir et politisk styringssystem der er det, det er to forskjellige ting» (fylkesmannsembete) «det skorter på kapasitet til å gjøre en jobb. Jeg tror i alle fall administrasjonen ser at planer er et godt styringsverktøy, men det har jo vært sagt mange ganger i møte med oss; «vi har ikke kapasitet til det» (fylkesmannsembete)
33 Takk for oppmerksomheten!
Overordnede konklusjoner fra EVAPLAN: evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
Overordnede konklusjoner fra EVAPLAN: evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven sett i lys av folkehelseloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven sett i lys av folkehelseloven Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU Hva er Pbl (2008)? Sektorovergripende prosesslov En felles arena for sektorer og interesser:
DetaljerEVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
EVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Pbl (2008) Prosesslov Sektornøytral Felles arena: kobler
DetaljerMiljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?
Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Litteraturhuset 13.3. 2019 Arrangører. NIBR-OsloMet, Sabima, Naturvernforbundet, Norges jeger og fiskerforbund, Norsk
DetaljerStrategisk byledelse i det grønne skiftet. Gro Sandkjær Hanssen, Forsker NIBR-OsloMet/Professor NMBU
Strategisk byledelse i det grønne skiftet Gro Sandkjær Hanssen, Forsker NIBR-OsloMet/Professor NMBU Kommunenes og fylkeskommunens fire roller Lokaldemokratisk arena Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler
DetaljerDen regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer
DetaljerFylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging?
Fylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging? Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad, NIBR, 7.12.2016 Bakgrunn: fragmentert offentlig forvaltning
DetaljerRegionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017
Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk
DetaljerHvilke følger får regionenes nye oppgaver og myndighet for kommunene? Hvordan kan pbl (2008) bedre ivareta den regionale samfunnsutviklerrollen?
Hvilke følger får regionenes nye oppgaver og myndighet for kommunene? Hvordan kan pbl (2008) bedre ivareta den regionale samfunnsutviklerrollen? 05.12.2018 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 29.11.2018
DetaljerLOF arkitekter, eidsberg.kommune.no. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU,
Den Hvordan regionale kan Viken samfunnsutviklerrollen gjøre en forskjell? LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 28.2.2019 Hvorfor regionreform? Skal si noe om: Reformens
DetaljerReformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen
Reformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Hvorfor
DetaljerViktige by- og transportpolitiske mål: Hvilke rammer har vi for å nå dem? Hvilke utfordringer gir flernivådemokrati. motstridende styringssignaler?
Viktige by- og transportpolitiske mål: Hvilke rammer har vi for å nå dem? Hvilke utfordringer gir flernivådemokrati og statens mange motstridende styringssignaler? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Byen
DetaljerRegional planlegging gjennom avtaleverket. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU
Regional planlegging gjennom avtaleverket Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Virkemiddelpakker for å nå nullvekstmålet Hvorfor regionale planer? Kommunegrenseoverskridende Sektoroverskridende Det
DetaljerHva trenger de? Avhenger av oppgaver og ansvar. Tjenester: *Helse *Barnevern
Hva trenger de? Avhenger av oppgaver og ansvar Tjenester: *Helse *Barnevern Utfordringsbilde er ikke vesentlig endret 1. Stort behov for kommuneoverskridende samspill for eksempel mellom byomlandskommuner
DetaljerPlaner i kommunen om planhierarki og planarbeid.
Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Innlegg på kurs i samfunnsmedisin Oslo, 23. oktober 2018 Terje Pettersen Kommuneplanlegger i Moss kommune Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven
DetaljerRegionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver
Regionreform status og videre prosess Struktur rolle oppgaver Fylkeskommunene og Statens vegvesens ledelse 17.nov.2016 Harald K Horne Regionreformen er Stortingets reform Meld St 22 og Innst S 377 Regjeringspartiene
DetaljerBARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU Begrunnelser Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett
DetaljerÅ bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Å bygge tett med kvalitet Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Ambisiøse mål: Klimavennlige byer Klimalov 1.1.2018 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing
DetaljerPlansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014
Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et
DetaljerArealplanlegging og samferdselsutvikling i Stavangerregionen Mobilitetskonferansen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU
BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Arealplanlegging og samferdselsutvikling i Stavangerregionen Mobilitetskonferansen 21.3.2019 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/ NMBU Hvorfor se storbyregioner under
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN
KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA GeoForum, Lillestrøm, 28.11 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerFRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS ERIK PLATHE ASPLAN VIAK
FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS 22.11.2018 ERIK PLATHE ASPLAN VIAK REFERANSE TIL FOU PROSJEKTER DER REGIONAL PLANLEGGING
DetaljerDET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO
DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerRullering av kommuneplan
Rullering av kommuneplan 2016-2020 Workshop formannskapet 18.januar 2017 Alexandra Sandulescu og Ragnhild Tandberg Danielsen Workshop 18. januar Tema 1. Samfunnsdel historikk og begrunnelse for oppbygging
DetaljerHvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?
BY-OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging? Hege Hofstad Nettverk for regional og kommunal planlegging, Bristol, 5. desember 2018 Hvorfor helhetlig
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerPlan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga
Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerNasjonale forventninger og planstrategi
Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerKompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig
DetaljerKoblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven
Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 1 Modell for koblingsprosessen Modell for koblingsprosessen: Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan
DetaljerNasjonale forventninger og planstrategi
Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerPlankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD
Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer
DetaljerKommuneplanprosessen
Kommuneplanprosessen Trine-Marie Fjeldstad, rådgiver Nordland fylkeskommune Terråk, fredag 25. oktober Foto: Bjørn Erik Olsen 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerArealstrategi og dispensasjoner
Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerCarpe diem fylkeskommuner den regionale planleggingen kan utvikles videre.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Carpe diem fylkeskommuner den regionale planleggingen kan utvikles videre. Terje Kaldager Nettverkssamling i Bodø 12.juni 2017 Hva jeg skal ta dere gjennom Hovedmomenter
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerPostadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG
VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2017/122-9 Arkiv: 141 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.04.2017 Saksbehandler/Tlf:
DetaljerBoliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU
Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Berit Nordahl (2018) «Ivaretas bolighensyn», kapittel 14 i BOK II. Dagens plan- og bygningslov responderer
DetaljerRegional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011
Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementets arbeid med bedre veiledning for planlegging i kystnære sjøområder - planveilederen Bergen 19. januar 2016 Fiskeridirektoratets planforum 6. september
DetaljerRegjeringa sin fjellpolitikk
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringa sin fjellpolitikk Statssekretær Anne Karin Olli Fjellkonferansen på Geilo, 27. mai 2019 Ny distriktsmelding Vekt på felles innsats En effektiv distriktspolitikk
DetaljerForutsetninger for et velfungerende plansystem
Forutsetninger for et velfungerende plansystem KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2016 FORNEBU QUALITY EXPO HOTEL 09.02.16 Hvorfor lages det planer i kommunene? Blir kommunale planer gjennomført? Samfunn, tjenesteproduksjon,
DetaljerNasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for
Detaljer4 årshjulet Fylkestingsperioden. Årshjul
Regional planlegging = partnerskap og prosesskrav fra PBL AFKs interne styring = orden i eget hus Regional planstrategi; oversiktsdokument både for AFK som organisasjon og Akershussamfunnet ivaretar 12
DetaljerKommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»
Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering
DetaljerInnhold. Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther 1. Innledning Bokens oppbygning Grunnlaget for vurderingene...
Innhold Kapittel 1 Introduksjon... 19 Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther 1. Innledning... 19 2. Bokens oppbygning... 20 3. Grunnlaget for vurderingene... 21 Kapittel 2 Plan- og bygningsloven (2008)
DetaljerFylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda Universell utforming «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en
DetaljerFylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 14. Februar 2018 Lone A. Høgda
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 14. Februar 2018 Lone A. Høgda Litt fakta om Troms 166 251 innbyggere Ett av de største fylkene i areal: 25 862 km² 24
DetaljerR U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E
R U N D T R E V I S J O N AV K O M M U N E P L A N E N S S A M F U N N S D E L I G J Ø V I K K O M M U N E P L A N V U R D E R I N G E R, P L A N I N N H O L D O G O P P F Ø L G I N G 1 5. 0 2. 2 0 1 8
DetaljerArbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet
DetaljerKommuneplanen på 1,2, 3 og 4
Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerKommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur
Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommuneplankonferansen 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Kommuneplanlegging etter PBL 2008 høy samfunnsnytte,
DetaljerHVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet
DetaljerDistriktspolitikken og levende bygder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Distriktspolitikken og levende bygder Statssekretær Anne Karin Olli Heiplansamlinga på Nesflaten, 5. juni 2019 Ny distriktsmelding Vekt på felles innsats En effektiv
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerHVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?
HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerImplikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen
Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad By og regionforskningsinstituttet, NIBR, HiOA Utgangspunktet: Behov for regional retningsgivning,
DetaljerPSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerPlanlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov
Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,
DetaljerSamplan for rådmenn 2018/ Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo
Samplan for rådmenn 2018/ 2019 Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo 26.09.2018 VELKOMMEN Introduksjon - Torild - KS - Kurset Introduksjon - Torild Fra Heimdal, Trondheim Ferdig på NTH i 1988 bygg,
DetaljerFolkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet
Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.
DetaljerERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR
ERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Oslo 6. 7. desember 2017 Seksjonsleder for Plan i Trøndelag Fylkeskommune Vigdis Espnes Landheim FORSTERKET
DetaljerRegjeringens forventninger til planleggingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens forventninger til planleggingen Utredningsleder Terje Kaldager Stjørdal 10.april 2019 Hva jeg skal ta dere gjennom Bakgrunn Rammer Innhold Nasjonale
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL SOM POLITISK STYRINGSVERKTØY
Fagnotat planfaglige råd Dette notatet er utviklet av KS og Asplan Viak i samråd med fylkeskommunene som planfaglig veileder og Forum for kommunal planlegging. Vi ser behov for økt oppmerksomhet om samfunnsdelen
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014
Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet
DetaljerHøring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel
Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/3028-19 Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2027 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.08.2017 Rådmannens innstilling
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap
KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA SAMPLAN, 8.mars 2017 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerDet kommunale plansystemet
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerPlandager. Stjørdal April Vigdis Espnes Landheim, Seksjonsleder Plan
Plandager Stjørdal 10.-11.April 2019 Vigdis Espnes Landheim, Seksjonsleder Plan Momenter i innlegget Fylkeskommunen som Tjenesteleverandør Samfunnutvikler Myndighetsutøver Trøndelagsplanen Regional planstrategi
DetaljerPlansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)
Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerSamfunnsdel 2014-2024
GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...
DetaljerNasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.
Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,
Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015, jorgenbrun@kmd.dep.no Dette skal jeg si noe om 1. Nasjonale forventninger i plansystemet 2. Fra 2011 til 2015 3. Hovedbudskap 4. Erfaringer
DetaljerKonsekvenser for Akershuskommunene
Konsekvenser for Akershuskommunene og Oslo Fylkesmannens kontaktmøte 24.05.18 Fylkesvaraordfører Lars Salvesen 1,2 millioner innbyggere Norges 6. største fylke Areal på 24 017 km 2 49 kommuner Grafikk:
DetaljerNytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ekspedisjonssjef Jarle Jensen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planavdelingen i et nytt departement Overført til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerPlanverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen
Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging Saltstraumen 23.05.2012 Fra dialogsamlinger til «veileder» og plannettverk Underlag
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
Detaljer