MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Kl 10:00 Administrasjonsstyre Klagenemnd Formannskap Mulighetsnotat Bjørkelangen skole v/plan og utviklingssjef Dag Hovdhaugen Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 14/12 REFERATER. Plansaker: 15/12 DATALJREGULERINGSPLAN FOR AURSKOG BRANNSTASJON 2.GANGS BEHANDLING 16/12 REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ DEL AV 134/1, HEMNES 2. GANGS BEHANDLING 17/12 FORSLAG TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR DEL AV FINSTADHAGEN NÆRINGSPARK, 193/63, 85 OG 64, STENQVIST 1.GANGS BEHANDLING 18/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RIVING OG NYBYGG AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 153/18 - VED SETTEN

2 Formannskap: 19/12 INNSPILL TIL KS SIN STRATEGIKONFERANSE - TARIFFOPPGJØRET 2012 FRA AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 20/12 RÅDMANNEN ORIENTERER 21/12 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 14/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 589/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/154 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 REFERATER Vedlegg: 1.Referatliste - Høringer Rådmannens innstilling:. 1. Høringene tas til etterretning 2.Institutt for energiteknikk Fornyet konsesjon for drift av KLDRA Himdalen. Kommunen er informert om at Institutt for energiteknikk (IFE) har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om fornyet konsesjon for drift av kombinert lager og deponering av lavt og middelsradioaktivt avfall i Himdalen (KLDRA) utover 1. mai Nåværende konsesjon går ut 30. april IFE har driftsansvaret for Himdalen. Kommunestyret vedtok 3. desember 2007 å anbefale ytterligere konsesjon fram til 1. mai Helseog omsorgsdepartementet ga imidlertid fornyet konsesjon fram til 30. april 2012 med tanke på et eventuelt skifte av driftsoperatør. IFE ønsker å drifte anlegget i Himdalen såfremt de får hensiksmessige avtaler med departementene og Statsbygg fram til stegning av anlegget i Kommunen får årlig tilsendt kopi av tilsynsrapport ved anlegget. Rapport fra siste år er imidlertig ikke mottatt og vil bli etterlyst. Referanse: 11/8348 M67. Referatet tas etterretning.

4 SAK NR.: 15/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 790/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/1936 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / DETALJREGULERINGSPLAN FOR AURSKOG BRANNSTASJON 2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra Øvre Romerike Prosjektering AS datert Forslag til reguleringsplan datert Illustrasjonsplan datert fasadetegninger datert Planbeskrivelse 6. Forslag til reguleringsbestemmelser datert Statens vegvesen datert Fylkesmannen datert Akershus fylkeskommune datert Asplan Viak datert Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunen regulerte eiendommen på 2,6 daa til næringsformål i Eiendommen ble solgt til interessenter som ønsket å nytte eiendommen til næringsformål i tråd med reguleringsplanen. Vardebygg AS er eier nummer to etter kommunens avhendelse. I oversendelsen heter det bl.a.: Vardebygg AS kjøpte eiendommen høsten 2007, med hensikt om å pusse opp og leie ut eiendommen. Men man har ikke klart å få til den ønskede utviklingen. Lokalet ligger for langt fra Aursmoen senter til at det er aktuelt med handelsvirksomhet, og det er ikke stort nok til å romme mer moderne næring. Med en så sentral beliggenhet rett i nærheten av Aur Prestegård vil det heller ikke være heldig å rive den gamle brannstasjonen for å bygge et tradisjonelt næringsbygg. Området ligger rett utenfor sentrumskjernen og med svært gode sol- og utsiktsforhold. Vardebygg mener derfor at eiendommen er mer egnet for boligbygging, og de ønsker derfor å sende inn et forslag til reguleringsplan med bolig som formål i stedet for næring.

5 Prinsipiell avklaring I og med at omreguleringen var et prinsipielt spørsmål, ble planspørsmålet fremmet til prinsipiell avklaring i formannskapet, som fattet følgende vedtak i F-sak 28/10: Arbeidet med utarbeiding av en detaljert reguleringsplan kan igangsettes i henhold til framlagte konsept. Det forutsettes atkomst via samleveien fra Nordjordet. I den forbindelse må det legges spesielt vekt på å finne gode løsninger som ivaretar trafikksikkerheten for de myke trafikanter fra Nordjordet. Første 1.gangs behandling Etter dette lot Vardebygg AS utarbeide et forslag til reguleringsplan for eiendommen. På forslaget var det regulert inn et leilighetsbygg i tre etasjer med parkeringskjeller. Antall leiligheter var planlagt til 18. Planforslaget ble lagt fram til 1.gangs behandling i formannskapet som sak 176/10, den Følgende ble vedtatt: Formannskapet godkjenner ikke forslaget, men området bør vurderes i forbindelse med den pågående kommuneplanprosessen, og fortrinnsvis ikke i forbindelse med detaljregulering. Vedtatt kommuneplan og ny 1.gangs behandling Kommuneplanen er nå vedtatt. På kommuneplanen er brannstasjonen avsatt til boligformål. Regulering til boligformål kan derfor gjennomføres med hjemmel i kommuneplanen. På denne bakgrunn ble planforslaget fremmet på nytt til 1.gangs behandling, ved oversendelse fra Øvre Romerike Prosjektering datert , på vegne av Vardebygg AS. Ved forrige behandling av planforslaget ble igangsetting av planarbeid varslet på vanlig måte. Det ble annonsert i Romerikes Blad og Indre Akershus Blad. Det ble sendt brev til berørte grunneiere, naboer, private og offentlige instanser. De mest berørte naboene ble kontaktet direkte. Tilbakemeldingene ble gjennomgått av konsulenten og kommentert. Det ble redegjort for hvordan tilbakemeldingene var håndtert i forhold til framlagte planforslag. Planforslaget ble lagt fram for ny behandling i formannskapet den , sak 137/11. Følgende ble vedtatt: Formannskapet godkjenner forslaget til reguleringsplan for Aurskog brannstasjon med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Planforslaget har vært utlagt på offentlig ettersyn med frist for uttalelser satt til fredag den Uttalelsene fra fylkesmannen, fylkeskommunen og vegvesenet, inneholder ingen merknader til planforslaget. Uttalelsen fra Asplan viak på vegne av Opplysningsvesenets fond tar opp to ting. Det ene er at presteboligen sikres noe hageareal rundt husets terrasse og blir skjermet med en vegetasjonsskjerm mot prosjektet. Det andre er at det kreves framlagt sol- og skyggediagrammer. 5

6 Det første punktet er sikret i planforslaget. Det andre blir ikke imøtekommet. Det er ikke fremmet et slikt krav tidligere i planprosessen. Dessuten er det tidligere i planprosessen utarbeidet og vurdert snitt-tegninger som viser det nye prosjektet i forhold til bakenforliggende eksisterende bebyggelse. Om planforslaget Tomta på ca. 2,6 daa foreslås regulert til blokkbebyggelse. BYA er satt til maks 40 %. Det kan oppføres bygg med inntil 3 etasjer, pluss parkering i kjeller. Maksimum gesimshøyde for hoveddelen av bygget er satt til 193 m.o.h. Maksimum høyde for trappe-/heistårn og teknisk rom/installasjon er satt til 196 m.o.h. (Mønehøyden på dagens brannstasjonsbygning er på 190,1 m.o.h.). Fasaden er trappet ned mot øst. Bygget inneholder så langt 20 leiligheter, er tenkt bygd med inntrukken tredje etasje og flatt tak. Atkomsten skal være fra øst med avkjøring fra Nordjordetveien. For nærmere om innholdet i planforslaget vises det til plandokumentene. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Tomta ligger inntil et eneboligområde. Den ligger i et kulturhistorisk viktig område med Aur prestegård rett over veien. Den ligger inn til en bensinstasjon med verksted og bilforretning. Ut fra dette er det nærliggende å se for seg at tomta burde vært innlemmet i, og arealbruken vurdert og avklart i, sentrumsplanen for Aursmoen. Prosjektet kan gjerne vente på sentrumsplanen på Aursmoen. Det er uansett flere boligprosjekter under utvikling i området. Det er ikke mangel på denne type boligtilbud. Tomta med brannstasjonen ligger der. Det har ikke vært mulig å få til næringsvirksomhet på tomta. Eiere plikter å holde eiendommer ryddige og ordentlige uansett, men en eiendom uten aktivitet vil nødvendigvis gi et annet inntrykk enn denne samme eiendommen utnyttet til som for eksempel i denne saken: boligformål. Tomta ligger ut mot hovedveien. Prosjektet innebærer fortetting langs hovedveien gjennom Aursmoen sentrum. Prosjektet som foreslås er et gjennomtenkt prosjekt som utnytter tomtas topografi på en god måte. Beliggenheten i et kulturhistorisk viktig område har vært en viktig premiss under utarbeidelsen av prosjektet. Økonomiske vurderinger: Det må inngås egen utbyggingsavtale. Tidspunkt for gjennomføring av prosjektet er satt til 2012 i boligbyggeprogrammet. Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan godkjennes. Planforslaget kan avslås. Konklusjon: 6

7 Rådmannen mener boligfortetting inn mot Aursmoen sentrum langs hovedveien er et riktig grep. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Aurskog brannstasjon med bestemmelser, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

8 SAK NR.: 16/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 863/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3213 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 731 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK PÅ DEL AV 134/1, HEMNES 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan for masseuttak på del av gnr 134 bnr 1, datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Oversiktskart 5. Planbeskrivelse datert Forslagsstillers gjennomgang av innkomne uttalelser, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Direktoratet for mineralforvaltning datert Fylkesmannen datert Fylkeskommunen datert Høland og Setskog elverk datert Jarle Bergsjø datert Fylkeskommunen datert Statens vegvesen datert Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sak 16/11, den Eldrerådet, sak 20/11, den Saksopplysninger: Om planforslaget Det foreligger et forslag til reguleringsplan for masseuttak på del av gnr 134 bnr 1 på Hemnes. Planforslaget er utarbeidet av landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan på vegne av forslagsstiller Tangenmoen Pukkverk v/terje Bjørklund og i forståelse med grunneier Jarle Bergsjø. Formålet med detaljreguleringen er tilrettelegging for masseuttak/steinbrudd, periodevis pukkverk og uttransport av knust masse. Planområdet er 38,3 daa, hvorav 23,6 daa er avsatt til steinbrudd og 12,5 daa til skjermsone rundt uttaksområdet. Totalt uttaksvolum er estimert til ca m3 fast

9 fjell som igjen tilsvarer m3 ferdig knust steinmasse. Basert på regulert uttaksvolum, erfaringstall, markedsvurderinger og lønnsom transportavstand er driftstiden for masseuttaket vurdert til år. Foreslåtte åpningstider, driftstider og transporttider til og fra anlegget er i henhold til bestemmelse angående masseuttak i kommuneplanen For nærmere om innholdet i og begrunnelsen for planforslaget vises det til plankart, planbestemmelser og planbeskrivelsen. 1.gangs behandling Planforslaget ble vedtatt utlagt på offentlig ettersyn av formannskapet den 23.mai 2011, sak 58/11. Fristen for uttalelser ble satt til 8.juli Innkomne uttalelser framgår under overskriften Andre saksdokumenter (ikke vedlagt). Uttalelsene inneholder ikke merknader av en slik karakter at vi har funnet det nødvendig å legge de ved i sin helhet. Forslagsstillers gjennomgang av innkomne uttalelser er vedlagt. Grunnen til at planforslaget ikke fremmes til 2.gangs behandling før nå, er at det ble stilt krav om fornminneregistreringer. Og brev om at intet var funnet forelå først den Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Foreslått planområde ligger forholdsvis usjenert til i god avstand til nabo bebyggelse. Kort avstand til riksveien anses også som en fordel. Uttaksområdet vil i stor grad bli skjermet av omkringliggende terreng og vegetasjon. Uttaksområdet skal istandsettes etter endt uttak. Rådmannen kan ikke se at et masseuttak i det aktuelle område vil komme i konflikt med verken spesielle naturvern, kulturminnevern eller friluftsinteresser. Når det gjelder innkomne uttalelser slutter vi oss til forslagsstillers vurderinger. På bakgrunn av uttalelsene er det foretatt mindre endringer i reguleringsbestemmelsene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan, reguleringsplankart datert og reguleringsbestemmelser datert , sist revidert , for masseuttak på del av gnr.134, bnr.1, Hemnes. 9

10 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

11 SAK NR.: 17/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 521/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/4098 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 FORSLAG TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR DEL AV FINSTADHAGEN NÆRINGSPARK, 193/63, 85 OG 64, STENQVIST 1.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan datert (i farger til møtende i f-skapet). 3. Forslag til reguleringsbestemmelser datert Tiltakshavers kommentarer til innkomne merknader. 5. Sammendrag av planbeskrivelsen datert Analyse vedr. boligpriser for Myrvold, rapport fra Analyse & Strategi datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedtatt planprogram. Fullstendig planbeskrivelse, 58 sider, datert Sol/skyggeanalyse, 87 sider, datert ROS-analyse datert Støyrapport dater Kopi av alle merknader innkommet ved varsling. Detaljert kostnadsoverslag. Saksopplysninger: Stenqvist har en tid arbeidet med å få bygd et 30 meter høyt lager på sin eiendom på Finstadhagan næringspark. Omgivelsene har ikke vært udelt positive til planene. Formannskapet har derfor vært opptatt av å få vurdert alternative løsninger. Formannskapet har gjennom å vedta et planprogram, bestemt hvilke alternativer som skal konsekvensvurderes. ØRP har på vegne av Stenqvist stått for planarbeidet. Stenqvist har konkludert med at de for sin del, ønsker å bygge et lager som er 25 meter høyt og som er plassert 11 meter lenger unna bebyggelsen på Myrvold, enn slik som først tenkt. Dette alternativet er i det etterfølgende benevnt 2b.

12 For alternativ 2b er det utarbeidet et forslag til detaljert reguleringsplan. Dette planforslaget, konsekvensvurderingene og alternativvurderingene er oversendt kommunen fra ØRP den , med anmodning om 1.gangs behandling og utlegging til offentlig ettersyn. Konsekvensvurderingene Følgende alternativer er vurdert: Alternativ 1: 30 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. Alternativ 2a: 25 meter høyt lager vest for dagens fabrikk, smal variant Alternativ 2b: 25 meter høyt laget vest for dagens fabrikk, bred variant Alternativ 3: 30 meter høyt lager øst for dagens fabrikk. Alternativ 4: 15 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. Alle alternativene er konsekvensvurdert for følgende forhold: Landskap Støy Sol/Skygge Konsekvenser for bedriften Samfunnsmessige konsekvenser Samlede konsekvenser er summert opp slik: Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Alternativ 3 Alternativ 4 Landskap (-) - - (-) (-) Støy Sol/skygge - (-) - (-) - (-) (-) Bedriften + + (+) (-) - Samfunnet - - (-) (-) (-) (+) Sum (-) -(-) (-) Prioritert rekkefølge i henhold til samlede konsekvenser: 1. Alternativ 4: 15 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. 2. Alternativ 2b: 25 meter høyt laget vest for dagens fabrikk, bred variant 3. Alternativ 2a: 25 meter høyt lager vest for dagens fabrikk, smal variant 4. Alternativ 3: 30 meter høyt lager øst for dagens fabrikk. 5. Alternativ 1: 30 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. I henhold til samlede konsekvenser er det alternativ 4 som kommer best ut. For bedriften er dette alternativet uaktuelt. Det nest beste alternativet er 2b. For bedriften er dette tredjevalget. Og det er dette tredjevalget for bedriften, som bedriften nå har valgt å fremme planforslag for. For nærmere om innholdet i konsekvensvurderingene vises det til sammendrag av planbeskrivelsen. Planforslaget 12

13 Tiltakshaver har valgt å la utarbeide forslag til reguleringsplan for alternativ 2b: 25 meter høyt lager vest for dagens fabrikk, bred variant. På planforslaget er lagerets plassering lagt inn. Ved godkjenning av planforslaget må lageret oppføres slik det er vist på plankartet. For nærmere om planforslaget vises det til sammendrag av planbeskrivelsen. Formalia Konsekvensvurderingene er utarbeidet i henhold til planprogrammet. Planforslaget er utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven. Igangsetting av planarbeid har blitt varslet på vanlig måte. Tiltakshavers kommentarer til innkomne merknader er vedlagt. Planforslaget er klart til 1.gangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Økonomiske vurderinger: Prosjektet har stor samfunnsøkonomisk betydning for Aurskog-Høland kommune. Det må være et mål å tilstrebe en balansert løsning som både sikrer arbeidsplassene knyttet til Stenqvist og realisering av investeringene nedlagt i utbyggingen av Myrvold-feltet. Følgende notat datert er utarbeidet av Analyse & Strategi: Konsekvenser for boligpriser i nærområdet på grunn av bygging av høyt lager for Stenqvist på Finstadhagan. Notatet oppsummerer slik: Det er ikke mulig å konkludere på om det foreslåtte tiltaket konkret påvirker prisdannelsen på boliger i naboområdet, og evt. i hvilket omfang. Vi har gjenomgått en rekke faktorer som hver for seg kan påvirke prisen, men viser at disse faktorene trekker i ulik retning. Vi mener at det på bakgrunn av gjennomgangen kan hevdes en viss negativ prispåvirkning som følge av tiltaket. Dette er støttet av opplysningen om at salgstakten for leilighetene på Myrvold ble redusert etter at tiltaket ble offentlig kjent. Det er imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om dette er en varig tendens, eller noe som vil normaliseres over noe tid. Siden det antas en befolkningsvekst til området, kan det hevdes at dette vil bety økt etterspørsel etter boliger som vil kompensere for de mulige negative effektene tiltaket kan få. Basert på en kvalitativ vurdering av 5 alternativer har alternativ 3 og 4 minst konsekvenser, når det gjelder konsekvenser basert på kriteriene: støy, sol/skygge og utsikt. For Stenqvist foreligger følgende overslag over investeringskostnadene i mill kr: Alternativ 1: 30 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. 40 Alternativ 2a: 25 meter høyt lager vest for dagens fabrikk, smal variant 40,5 Alternativ 2b: 25 meter høyt laget vest for dagens fabrikk, bred variant 43 Alternativ 3: 30 meter høyt lager øst for dagens fabrikk. 48,5 Alternativ 4: 15 meter høyt lager vest for dagens fabrikk

14 Investeringskostnadene for alternativ 1, 2a og 2b er akseptable for bedriften. Alternativ 3 betinger produksjonsstans. Kostnadene ved produksjonsstans er ikke lagt inn i investeringskostnaden. Konsekvensvurderingen konkluderer slik for alternativ 3: Faren for å tape viktige markedsandeler gjør at dette alternativet er bortimot umulig å gjennomføre i praksis. For alternativ 4 konkluderes det slik. Lageret vil bli mer tungdrevet, med store transportavstander og høye vedlikeholdskostnader, i tillegg til at prisen økes uforholdsmessig mye På grunn av disse konsekvensene er dette et uaktuelt alternativ for bedriften. Vurderinger: Stenqvist ønsker å realisere alternativ 2b (25 meter høyt lager vest for dagens fabrikk, bred variant). Dette er det nest beste alternativet, eller kanskje mer korrekt; nest minst negative, når vi ser på de samlede konsekvensene for samfunnet. Det beste, eller sagt på en annen måte, minst negative alternativet er å bygge et 15 meter høyt lager vest for dagens fabrikk. Dette tilsier at vi i de videre drøftingene kan konsentrere oss om disse to alternativene, og skrinlegge de tre andre. Høydeforskjellen mellom de to alternativene er 10 meter. Det ene ligger 3 meter over maks. byggehøyde i gjeldende reguleringsplan. Det andre ligger 13 meter over. Høyden vil være mer dominerende enn bredden. Investeringskostnaden for alternativ 2b er 43 millioner kroner. Breddealternativet med en høyde på 15 meter, alternativ 4, er beregnet til å koste kr 53 millioner kroner. Det er 23 % mer enn alternativ 2b. Dette sammen med økte driftskostnader gjør at bedriften sier dette alternativet er uaktuelt. Investeringskostnaden for alternativ 2b er 3 millioner kroner mer enn beregnet kostnad for det som er optimalt for bedriften: Alternativ 1, et 30 meter høyt lager er beregnet til å koste 40 millioner kroner. Det koster 3 millioner kroner mer, eller 7,5 % mer å realisere alternativ 2b enn alternativ 1. Dette er summen bedriften er villig til å betale for å ta samfunnsmessige hensyn. Kostnaden for samfunnet er vanskelig å beregne, men som det framgår av analysen fra Analyse & Strategi gir alternativ 4 minst konsekvenser. Og 3 millioner kroner er ikke mange forsinkede boligsalg på Myrvold. Et annet interessant regnestykke i denne sammenhengen vil være bedriftens samfunnsmessige merkostnader sett i lys av hva det vil koste bedriften å flytte hele produksjonsanlegget til en annen lokalitet. Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan vedtas utlagt til offentlig ettersyn. Planforslaget kan vedtas utlagt til offentlig ettersyn med endringer. Planforslaget kan avslås. Tiltakshaver har da mulighet til å be om å få forelagt planspørsmålet for kommunestyret. 14

15 Formannskapet kan be om at det utarbeides reguleringsplanforslag også for andre av de alternativene som er vurdert. Formannskapet kan be om at valgte reguleringsplanforslag legges ut på offentlig ettersyn sammen med planforslag for andre av de vurderte alternativene. Formannskapet kan da ta endelig stilling til valg av planforslag ved 2.gangs behandling. Konklusjon: Rådmannen foreslår at framlagte forslag til reguleringsplan for et 25 meter høyt lager vedtas utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannen mener samtidig det fram mot 2.gangs behandling er viktig å få ytterligere dokumentert bedriftens kostnader, både på investerings- og driftsiden, så og si pr. meter redusert høyde. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Stenqvist Næringsområde, gnr. 193, bnr. 63, 85 og 64, med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

16 SAK NR.: 18/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1207/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7782 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 153/18 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RIVING OG NYBYGG AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 153/18 - VED SETTEN Vedlegg: 1. Brev fra Setskog hus og hytter AS / Gro H. Mikkelsen og Bård Mikkelsen, datert 24. oktober 2011 søknad om dispensasjon. 2. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 24. november Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, datert 19. desember Brev fra Setskog hus og hytter AS til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 23. desember 2011 reviderte tegninger. 5. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, datert 23. januar 2012 merknad til reviderte tegninger. Saksopplysninger: Setskog Hus og hytter AS søkte den 24. oktober 2011 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for riving av eksisterende og oppføring av ny bolig på eiendommen gnr. 153, bnr. 18 Fjell på Setskog (vedlegg 1). Eiendommen er avsatt til Landbruks-, Natur-, Friluftsformål samt reindrift i arealdelen av kommuneplanen, og ligger i tiltaksforbudssonen mot Setten (100-meterssonen). Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjon for å kunne føre opp ny bolig i området. Søker begrunner sin søknad med: Eksisterende grunnmur på boligbygning er i dårlig forfatning og det er ikke å anbefale å restaurere bygningen på eksisterende grunnmur. Eksisterende boligbygning er for øvrig også av dårlig byggteknisk kvalitet. Selv om det brukes samme beløp som å bygge nytt vil det ikke oppnås et hus som tilfredsstiller dagens krav. Ny boligbygning vil trekkes noe tilbake fra strandlinja mot Setten, og vil bli ca 80 cm lavere enn dagens bygning. Ved oppføring av ny bygning vil eksisterende avløpsrenseanlegg skiftes ut til et moderne, nedgravd anlegg. Kommunen sendte dispensasjonssøknaden over til Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, den 10. november 2011.

17 Fylkeskommunen uttalte den 24. november 2011 (vedlegg 2) at det omsøkte tiltaket er i strid med kommuneplanen, og at en dispensasjon vil kunne undergrave planens intensjon og skape presedens for tilsvarende saker. Fylkeskommunen vil likevel ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon, dersom kommunen mener vilkårene er innfridd. Fylkesmannen uttalte seg den 19. desember 2011 (vedlegg 3). I uttalelsen heter det: Fylkesmannen fraråder sterkt at det gis dispensasjon til tiltaket slik det er omsøkt. Fylkesmannen mener at bygningens fasade mot vassdraget må reduseres vesentlig.. Fylkesmannen ba om å få oversendt vedtak i saken, og gjorde det klart at et dispensasjonsvedtak i henhold til søknaden vil bli påklaget. Setskog hus og hytter AS sendte den 23. desember 2011 (vedlegg 4) over tilleggsopplysninger til fylkesmannen. I oversendelsen går det også fram at prosjektet er justert noe for å imøtekomme fylkesmannens merknader. Etter de justerte tegningene blir ny bygning liggende 2 meter lenger fra vassdraget enn først omsøkt. Tegningene er også justert ved at bygningen er lagt 0,6 meter lavere i terrenget slik at ny bygning blir 1,2 meter lavere i terrenget enn dagens bygning. Det nevnes også at ny bygning etter søkers vurdering vil føres opp med bedre byggeskikk og bedre tilpasning til tomta enn dagens bygning. Fylkesmannen uttalte seg til de reviderte planene den 23. januar 2012 (vedlegg 5). Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering å kunne godta det omsøkte tiltaket, under forutsetning at det settes som betingelse at det skal brukes mørk farge på bygningene. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Formålet Lnadbruks-, Natur- og Friluftsformål samt reindrift hjemler heller ikke det omsøkte byggetiltaket. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. 17

18 Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Setten kan sies å være: Opprettholde Setten som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Eiendommen er i dag bebygd med en relativt høy og iøynefallende bolig uten særlig arkitektonisk verdi. Omsøkt nybygg vil ha en noe bredere fasade mot vassdraget, men vil samtidig bli lagt i større avstand fra vannet, med lavere høyde enn dagens bygning. Skisse søker har utarbeidet (vedlegg 4, side 4 av 9) viser med tydelighet hvorledes ny bygning kan sies å trekke seg noe tilbake fra vannet i forhold til dagens bygning. Den aktuelle boligeiendommen er allerede bebygd og privatisert. Ny bolig vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Setten. Omsøkt bolig vil bli lagt på og nær areal som allerede er bebygget i dag. Det er ikke kjent spesielle naturverdier i området. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke viktige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. 18

19 Rådmannen viser til at fylkesmannen har godtatt omsøkt tiltak under forutsetning av at bygningene får mørke farger, og har etter en samlet vurdering kommet til at foreliggende justerte dispensasjonssøknad bør kunne innvilges med denne forutsetningen. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100-meterssonen mot Setten blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge søknaden er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Tiltakshaver vil ha et grunnlag for å søke om byggetillatelse etter plan- og bygningslovens Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanen om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot Setten blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke få noe grunnlag for å gå videre med søknad om byggetillatelse etter plan- og bygningslovens Byggetiltak på eiendommen vil måtte begrenses til vedlikehold av dagens bygningsmasse. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med reviderte tegninger, med hjemmel i plan- og bygningslovens Det bør settes følgende vilkår for å innvilge dispensasjonssøknaden: Bygningene skal ha mørke farger (jfr. fylkesmannens forutsetning). Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon for gjenoppføring av eksisterende bolig på gnr. 153, bnr. 18, i henhold til søknad datert 24. oktober 2011, og reviderte tegninger som fulgte oversendelse datert 23. desember 2011, under følgende forutsetning: Nye bygninger skal ha mørke farger. Vedtaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, og er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

20 Begrunnelse for dispensasjon: Eiendommen er i dag bebygd med en relativt høy og iøynefallende bolig uten særlig arkitektonisk verdi. Omsøkt nybygg vil ha en noe bredere fasade mot vassdraget, men vil samtidig bli lagt i større avstand fra vannet, med lavere høyde enn dagens bygning. Skisse søker har utarbeidet viser hvorledes ny bygning kan sies å trekke seg noe tilbake fra vannet i forhold til dagens bygning. Kommunen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100-meterssonen mot Setten blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vurderer at fordelene ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. 20

21 SAK NR.: 19/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1598/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/371 Saksbeh.: Erik Tangstrøm Arkivnøkkel.: 512 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 INNSPILL TIL KS SIN STRATEGIKONFERANSE - TARIFFOPPGJØRET 2012 FRA AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Saksopplysninger: KS har i år utarbeidet et tariffnotat i stedet for et debatthefte som tidligere år. Kommunen er invitert til å komme med innspill som skal sendes til KS Akershus før de holder sin strategikonferanse og fylkesmøte den 1. og 2. mars. KS stiller til sammen 7 spørsmål. Ledergruppa har trukket frem følgende områder som oppleves som utfordringer knyttet til dagens situasjon. Disse er knyttet det til tre av spørsmålene fra KS. Det betyr at vi ikke har valgt å besvare hvert enkelt spørsmål, men trukket frem det som oppleves som viktigst for oss som arbeidsgivere. Vurderinger: Spørsmål 3) Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Spørsmål 4) Hvilke endringer ved dagens minstelønnssystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover. Aurskog Høland kommune har få utfordringer knyttet til rekruttering av ufaglærte. De største utfordringene knyttet til rekrutteringen gjelder ansatte med spisskompetanse som normalt lønnes i kapittel 5. Innenfor gruppen ansatte med sentrale lønnsdannelse, har vi størst utfordringer knyttet til høyskoleutdannede grupper. En økning for disse gruppene vil derfor ha størst betydning for rekrutteringssituasjonen. Spørsmål 7) Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeid? - En økning i særlig helgetillegget, men også kveldstillegget, vil kunne avhjelpe på situasjonen. Det er i dag virkelig store forskjeller på KS og sykehusene som vi konkurrerer direkte med i forhold til de ansatte når det gjelder helg- og kveldstillegg. Dette slår spesielt mye ut for de høyskoleutdannede gruppene. - Det er i tillegg meget store utfordringer knyttet til utvidelse av stillinger til den enkelte, uten at den ansatte får flere arbeidshelger.

22 - Problematikken knyttet til røde dager og turnusoppsett knyttet til dette er i tillegg en ekstra utfordring. Kommunen oppfordrer KS til å arbeide for å få i stand en endelig sentral avklaring, slik at de sentrale føringene ikke skaper gjentatte tilspissede situasjoner i hver enkelt kommune. Rådmannens innstilling:. Administrasjonen sender notat til KS Akershus i forbindelse med tariff 2012 i tråd med diskusjonen i formannskapet. 22

23 SAK NR.: 20/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1758/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/367 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 RÅDMANNEN ORIENTERER

24 SAK NR.: 21/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 265/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/72 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 EVENTUELT