Sjakkinstruksjon, første termin. Innhold

Transkript

1 Sjakkinstruksjon, første termin Innhold 1) Om permen 2) Eksempel på informasjonsskriv om terminens sjakktrening 3) De seks sjakkreglene 4) Spillevarianter og berger-tabeller 5) Sjakkma Gandhis øvingsoppgaver 6) Terminoversikt 7) Leksjon 1 8) Leksjon 2 9) Leksjon 3 10) Leksjon 4 11) Leksjon 5 12) Leksjon 6 13) Leksjon 7 14) Leksjon 8 15) Leksjon 9 16) Leksjon 10 17) Leksjon 11 18) Leksjon 12 19) Leksjon 13 20) Leksjon 14 21) Leksjon 15 22) Leksjon 16 23) Leksjon 17 24) Leksjon 18 25) Om «Ukas luring» 26) Ekstramateriell: Sjakkma Gandhis sjakk-førerkort 27) Ekstra sjakkøvelser 28) Sjakkontakter 29) Klubbadministrasjon 1

2 Del 1 2

3 Instruksjonsperm T1 Innledning I hånda holder du en instruksjonsperm for sjakktrening. Permens fremste målgruppe er pedagoger i skolen med lite kunnskap om sjakk. Sjakkinstruktøren tilbys her et ferdig konsept med leksjoner, øvingsoppgaver, ekstramateriell, forslag til spillevarianter og spilleøvelser som følger boka Sjakkma Gandhi får en íde. Hele opplegget i permen kommer naturligvis ikke til å passe for alle. Vi har derfor foreslått tre ulike nivåer som benytter permen i ulik grad, avhengig av barnas og instruktørens behov og nivå. Materialet er tenkt for undervisning av barn i åtteårsalderen, altså barn i tredje klasse. Dette betyr at det i undervisningen av yngre barn kan være behov for at instruktøren går saktere frem og benytter seg av flere spilleøvelser, mens det i undervisningen av eldre barn kan være behov for at instruktøren går raskere frem og i høyere grad benytter seg av ekstramateriell og ekstra sjakkøvelser. I permen finnes det 18 ferdige leksjoner, på én time hver. De tre første leksjonene passer som en introduksjon til sjakk, for eksempel under navnet «Kom i gang med sjakk!» Begge oppleggene med øvingsoppgaver, «Sjakkma Gandhis diplomsystem» og «Sjakkma Gandhis sjakk-førerkort», er selvrettende, noe som gjør at barna kan arbeide med dem individuelt. Sjakkinstruksjon på tre nivåer Bare spilling Instruktøren lar barna spille sjakk. Instruktøren har lært seg å avgjøre resultatet av partier og ulike måter å organisere barnas spilling på ved å lese kapitlet «Spillevarianter og berger-tabeller». Barna får spille hele undervisningstiden, først spillevariantene «Førstemann over» og bondesjakk, og senere turneringer og spilleøvelser (se del 26). Barna som er mest interessert kan lese Sjakkma Gandhi får en idé, og arbeide med øvingsoppgaver på egenhånd. Spilling og litt fra permen Instruktøren følger opplegget for «Bare spilling», men benytter seg i tillegg av noe av undervisningsopplegget i instruksjonspermen. Instruktøren oppmuntrer barna til å løse oppgaver, både i form av «Sjakkma Gandhis diplomsystem» og «Sjakkma Gandhis sjakk-førerkort». Instruktøren henger opp «Ukas luring» hver uke. Følger permen Instruktøren følger opplegget i instruksjonspermen. 3

4 Pedagogiske tips Sjakkinstruktørens viktigste oppgave er å hjelpe barna med å komme i gang med å spille! La undervisningen bestå av minst 50 % spilling. Bruk én del av klasserommet til å løse oppgaver og én del som spilleplass. Lag et sjakkhjørne på fritidsordningen, der det alltid står oppstilte sjakkbrett. Heng opp «Ukas luring» i sjakkhjørnet. Ha tilgang til gode sjakkbøker.* Lån dem ut til barna som er mest interessert. Arranger en match mot en annen skole i slutten av terminen. Dette motiverer barna til å trene! Kjøp et utesjakksett til skolegården.* La barna delta i de regionale finalene som arrangeres av prosjektet SkoleSjakken. Mer informasjon finnes på * Ta kontakt med Sjakkontoret på telefon for tips! 4

5 Del 2 5

6 Eksempel på informasjonsskriv om terminens sjakktrening På neste side finnes et eksempel på informasjonsskriv om sjakktreningen, som kan henges opp på skolen og deles ut til barna. Dette dokumentet kan dere tilpasse, slik at det passer med den modellen dere har valgt ved skolen. På finnes dokumentet i word-format, som dere kan laste ned og enkelt redigere etter behov. 6

7 Eksempel Velkommen til sjakk på SFO/AKS! I høst blir det sjakkundervisning 18 ganger ved SFO/AKS ved XXX skole. Instruktører er XXX og YYY. XXX har vært fritidspedagog ved skolen i 10 år, og YYY er nyutdannet matematikklærer. Begge har tatt kurs for sjakkinstruktører i regi av prosjektet «SkoleSjakken». Det viktigste når man skal lære seg å spille sjakk er å ha det gøy. Vi skal derfor sammen forsøke å finne alt det som gjør sjakk så fantastisk. Det som dessuten er så bra med sjakk er at man trener konsentrasjonsevnen sin, at man lærer seg å tenke i mønster og øver seg i å regne og planlegge i forveien. Alt i form av lek og spill! Grunnlaget for undervisningen kommer til å være boka Sjakkma Gandhi får en idé, og instruksjonspermen som vi har fått av prosjektet «SkoleSjakken» Alle barn som deltar i sjakkundervisningen kan bli medlem i XXXX skolesjakklag, som finnes ved skolen, og derigjennom i Ungdommens Sjakkforbund. Medlemskapet koster 50 kr i 20XX. Den 22. november kommer vi til å spille en match mot sjakkgruppen på YYYY skole. Da får vi brukt alt vi har lært oss i løpet av semesteret. Har du eller dine foreldre spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med oss. XXX epost YYY epost 7

8 Del 3 8

9 De seks sjakkreglene 1. Rolig! 2. Instruktøren bestemmer når vi får begynne! 3. Ta hverandre i hånda! 4. «Rørt er ført» 5. «Sluppet er sluppet» 6. Still opp brikkene! 9

10 Kommentar til De seks sjakkreglene De seks sjakkreglene er regler om hvordan vi oppfører oss. Vi bruker disse reglene i alle sammenhenger når vi spiller sjakk. Reglene skal gjøre det mulig å konsentrere seg, og minske mulighetene til krangling og uenighet. 1. Når man spiller sjakk, må det være ROLIG i lokalet. Ingen støy, ingen springing og bråk, ellers blir det vanskelig å tenke. Man skal også forsøke å unngå å prate mens det spilles, fordi det kan forstyrre de andre spillerne, og man får absolutt ikke blande seg opp i andres spilling. 2. Det er instruktøren som bestemmer når sjakkpartiene kan begynne. Når alle er på plass og klare til å spile, kan instruktøren gi startsignal. Poenget med dette er å gjøre selve spillemomentet litt mer seriøst. Etter at det er gitt signal, vet alle hva som gjelder, og roen senker seg over gruppen. 3. I sjakk viser vi respekt for hverandre ved å ta hverandre i hånda både før g etter partiet. 4. Om du har rørt en brikke, må du flytte den. 5. Om du har flyttet en brikke og sluppet den på en rute, har du gjort trekket ditt, og det er motstanderen sin tur. 6. Når man er ferdig med et sjakkparti, stiller man opp brikkene etter seg. 10

11 Del 4 11

12 Spillevarianter og berger-tabeller Sjakk steg for steg Førstemann over Når man skal spille «Førstemann over», stiller man opp brikkene slik som dette: zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP Hvit begynner, akkurat som i vanlig sjakk. Etterpå gjør svart og hvit annethvert trekk. Den som først får en bonde over til den andre siden av brettet, vinner. Altså vinner hvit om en bonde kommer seg over til åttenderaden, mens svart vinner om en bonde kommer seg over til førsteraden. Bøndene går akkurat som i vanlig sjakk, men «en passant»-regelen benyttes ikke. Førstemann over med kongene på brettet Når man skal spille «Førstemann over med kongene på brettet», stiller man opp følgende stilling: 8-+-+k+-+0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP mK-+-0 Den som kommer først over til den andre siden av brettet med en bonde eller kongen, eller tar motstanderens konge, vinner. 12

13 Bondesjakk 8-+-+k+-+0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP mK-+-0 I bondesjakk stiller man opp brikkene på samme måte som når man spiller «Førstemann over med kongene på brettet», men man vinner kun ved å ta motstanderens konge. Om en bonde kommer over til den siste raden, forvandles den til et tårn. Bondesjakk med flere brikker Spilles akkurat som bondesjakk, men spillerne har i tillegg hver sin løper og/eller springer i utgangsstillingen. Etter hvert som barna blir bedre kan man legge til flere brikker. Ta kongen Når man spiller «Ta kongen» stiller man opp utgangsstillingen for et sjakkparti: 8rsnlwqkvlntr0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP0 1tRNvLQmKLsNR0 Alle de vanlige sjakkreglene gjelder, men man vinner ikke ved å sette sjakkmatt, kun ved å ta motstanderens konge. Vanlig sjakk I vanlig sjakk får man ikke ta motstanderens konge, og partiet avgjøres ved sjakkmatt. 13

14 Organisering av sjakkspillingen Frie partier Barna velger motstandere selv. Oppsatte partier Instruktøren bestemmer hvem som skal spille mot hverandre. Etter partiet melder barna resultatet til instruktøren, og denne parer barna sammen på nytt. Tom og Jerry (vinnere og tapere) Instruktøren parer barna sammen. De som vinner sine partier blir Tom, og de som taper sine partier blir Jerry. (Her kan man finne på hva som helst, som Bill og Bull, Bu og Bæ eller lignende.) Instruktøren spør hvem som ble Tom. Vinnerne rekker opp hånda, og instruktøren parer dem sammen. Så spør instruktøren hvem som ble Jerry, og parer dem sammen. Finessen med denne omskrivingen er at man unngår å vektlegge konkurransesituasjonen med vinnere og tapere. Berger-turnering I en berger-turnering skal alle deltagerne i turneringen møte hverandre. Fire deltagere tilsvarer dermed tre runder, seks deltagere tilsvarer fem runder og så videre. Denne spilleformen benyttes ved både nybegynnerturneringer og i verdenseliten. Når man skal spille en berger-turnering benytter man en forhåndstrykt berger-tabell, hvor man skriver inn navnet på deltagerne. Berger-tabellen bestemmer så hvem som skal møte hverandre i de forskjellige rundene, og sørger for en så jevn fordeling som mulig når det gjelder partier med hvit og svart. Det mest vanlige når man trener sjakk er at man deler inn barna i grupper på fire og fire, slik at de spiller tre runder sjakk i treningen. Man kan likevel også ha en berger-turnering med alle barna i gruppen. Den går da over hele terminen. Det kan være lurt å kopiere opp flere ark med den berger-tabellen man benytter seg mest av, slik at man alltid har en tabell tilgjengelig. 14

15 Berger-tabell for fire spillere I en berger-turnering møter alle deltagerne hverandre. I en berger-turnering med fire spillerev blir det dermed tre runder. Gjør som følger: Skriv inn navnet på deltagerne i turneringen i kolonnen for navn. Det lille tallet i runderutene viser hvem man møter og hvilken farge man har. Står det lille tallet til høyere i runderuten er spilleren hvit, står det lille tallet til venstre er spilleren svart (grå rute). I første runde er dermed nr. 1 hvit mot nr. 4 og nr. 2 hvit mot nr. 3. Det er fint om turneringslederen leser opp hvem som møter hverandre i forkant av hver runde, og tydeliggjør hvem som er hvit og hvem som er svart. Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass

16 Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass

17 Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass

18 Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass Nr. Navn Sum Plass

19 Del 5 19

20 Om Sjakkma Gandhis dyrediplomer Innhold 6 stk øvingsark 6 stk dyrediplomer med diplomoppgaver Svar på oppgavene 1 stk bokdiplom (Klistremerker) Hvordan bruke diplomserien? Øvingsoppgavene og diplomoppgavene er koblet til forskjellige kapitler i boka Sjakkma Gandhi får en idé. Leksjonene i denne permen legger både boka og oppgavene til grunn. I leksjonene står det spesifisert når og hvordan øvingsoppgavene og diplomoppgavene skal benyttes. En annen enkel måte å bruke diplomsystemet på er at man leser sidene som er angitt nedenfor, løser de tilhørende øvingsoppgavene og forsøker å løse diplomoppgavene når man føler seg klar. Den pedagogiske idéen med konseptet er at når man klarer diplomoppgavene og får et dyrediplom, får man også et klistremerke som klistres på riktig plass på bokdiplomet. (Alternativt kan sjakkinstruktøren huke av i rutene.) Når man har klart alle dyrediplomene og klistret på alle klistremerkene, får man bokdiplomet. Dyrediplom 1) Kongekobraen (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) 2) Tigeren (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) 3) Krokodillen (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) 4) Maurslukeren (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) 5) Bavianen (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) 6) Kjempeedderkoppen (Les side i Sjakkma Gandhi får en idé) Hva gjør jeg om jeg vil ha flere diplomer eller klistremerker? Alle diplomer og øvingsoppgaver finnes i PDF-format på Disse kan lastes ned og skrives ut. Man kan også bestille Dyrediplomet og klistremerker fra Sjakkontoret. Telefon: E-post: USF@sjakk.no 20

21 Kongekobraens øvingsoppgaver 1) Hva heter ruten? 5) 8rsnlwqkvlntr0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP0 1tRNvLQmKLsNR0 Hvilket trekk spilte hvit? 2) Hva heter ruten? 6) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n+-sn zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Hvilket trekk spilte hvit? 3) 4) Hva heter ruten? Hva heter ruten? 7) 8) 8-+-trr+k+0 7zplzpn+p+p0 6-zp-+pwqp zP-+-zP-+0 3zP-+-zPNzP-0 2-vLQ+-+KzP0 1+-+RtR-+-0 Hvilket trekk spilte hvit? (Hvilket trekk burde hvit heller ha spilt?) 8r+lwqk+-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n+-sn vl-zp L+P sN-+N+-0 2PzPPzP-zPPzP0 1tR-vLQmK-+R0 Hvilket trekk spilte hvit? 21

22 KONGEKOBRAEN Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

23 Kongekobraens diplomoppgaver 1) 2) Hva heter ruten? Hva heter ruten? 3) 4) 8rsnlwqkvlntr0 7zppzpp+pzpp p zPP+0 2PzPPzPP+-zP0 1tRNvLQmKLsNR0 Hvilket trekk spilte svart? Hva betyr 0-0-0? 23

24 Tigerens øvingsoppgaver Sett ring rundt de brikkene som hvit kan slå i stillingene under. 1) k+0 7+-zp-+p+p0 6-+-zp-+p zp tR PsNrzPn0 2-+P+-zPKzP ) 8-+-+k+-tr0 7+p+-+p+-0 6p+n+-+p r+-0 4-zP-wQ zP-+-+P zPP RmK-0 2) k p+p p zp-+-0 4Pzp-+R+-tr0 3+P+-+-+P0 2-+P+lzPP+0 1+-vL-+-mK-0 6) 8r+-+-+k+0 7zp-+-wq-zp-0 6-zp-zp-zpnzp0 5+L+-zp vl-+Q+lzP0 3+N+-zP-zP-0 2PzPr+-zP-+0 1tR-+-+RmK-0 3) k n+-zpp+0 5zp-zp-+-+p0 4Pzp-zpL P+-+P PzP0 1+r+-sNRmK-0 7) p+-+-mkp0 6p+-+-+p+0 5zPPzp-zpp P+P+-zP zP zPK xabcdefgh 4) 8-+-wqk+-tr0 7zpp+l+p+p0 6-+-vlpsn p+-zp zPN Ptr-+P+-0 2P+P+-vLPzP0 1tR-+QmKL+R0 8) 8-+-trr+k+0 7zppwq-+pvlp0 6-+p+psnp+0 5+PsN P+-+-wQ-zP zP-zP zPL RtR-mK-0 24

25 TIGEREN Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

26 Tigerens diplomoppgaver Sett ring rundt de brikkene som hvit kan slå i stillingene under. 1) vl-mk-0 6-+pzp-sn R+-tr0 3+-zP-+P+-0 2-zP-sNL mK-0 3) tr-zp-+k p+-+psn0 5+-+p+p P+PwQ mKPsN tr-0 2) k zp-0 6-zp-+-zplzp0 5+-zp r zP-+-zP-0 2-zPL+-zP-zP tR-mK-0 4) r+-mk-0 6-+p+nzp-+0 5+psN-+-zp zP-+P+0 3+lzP-+PmK-0 2-zP-+-vL R0 26

27 Krokodillens øvingsoppgaver Hvem leder på poeng? 1) p0 6-+-mkp+p p+p zPp+-zP zP-zP zPK ) 8-+-+r+k+0 7+pwqlzppvlp0 6p+-zp-snp sn sNP+P+0 3+LzP-vLP+-0 2P+PwQ mKR+-+R0 2) k+0 7zp-+-+pzp-0 6-zpl+p+-zp0 5+-zp P+-+0 3zP-sN-+N+P0 2-zP-+-zPP mK-0 6) 8-+-+r+-+0 7zpp+-+pmk-0 6-+ptr-+nzp0 5zP-+p+-zp zP zPN+NzPP0 2-zP-vLLzP K+-0 3) k+0 7zpp+-+-zpp0 6-+psn-vl p PzP P+-zP-+-0 2P+-+-zPPzP0 1+-tR-+K+-0 7) tr-+-mk nzPl zP-zP zP-+NzP-0 2-zP-vL-mK ) 8-+-tr zp-+-vl-mkp0 6-zp-zp-snp+0 5+-zp-zpp QzP P+-zP-zP-0 2P+-+-zP-zP0 1+-+R+-mK-0 8) zp zp-zp0 5zP-+-zp-mk zP zPK Står den som leder på poeng også best? 27

28 KROKODILLEN Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

29 Krokodillens diplomoppgaver Hvem leder på poeng? 1) k+0 7+-zp-tRp p+-zP p+P zP-vl mK ) q+p zP-+pzP0 3+k+PvL-zP NzP mK ) tr Lzp Nzpk K+-zp P+-tr P vL ) k pzpp zp P+-+-+-zP0 3+KzP Står den som leder på poeng også best? 29

30 Maurslukerens øvingsoppgaver 8R+-+-+k+0 7+R mK-0 Hvilket tårn vokter og hvilket sjakker? Skriv V på tårnet som vokter og S på tårnet som sjakker. 1) 5) k tR tR mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit? R+-+k+-0 4R mK-0 Hvilket tårn vokter og hvilket sjakker? Skriv V på tårnet som vokter og S på tårnet som sjakker. 2) 3) 4) k+0 7+R R mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit? 8-mk tR tR mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit? 30 6) 7) 8) mk R R mK-0 Hvordan skal hvit fortsette? k R R mK-0 Hvordan skal hvit fortsette? k+0 7+-tR Q mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit?

31 MAURSLUKEREN Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

32 Maurslukerens diplomoppgaver tR tR mk0 1+K Hvilket tårn vokter og hvilket sjakker? Skriv V på tårnet som vokter og S på tårnet som sjakker. 1) 3) k tR tR mK-0 Hvordan skal hvit fortsette? 2) R R mk mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit? 4) R wQ mk mK-0 Hvilket trekk er det beste for hvit? 32

33 Bavianens øvingsoppgaver Er det patt? Skriv JA eller NEI ved siden av diagrammene. 1) mk Q mK-0 Svart trekker 5) Q+N vL K+k R Svart trekker 2) 8k R0 6-tR mK-0 Svart trekker 6) sN-mk0 7zp Pzp-+-+-zp0 5+P+-+-+P R+0 2-vL mK-0 Svart trekker 3) 8-+-+k tR p+NmK tR Svart trekker 7) 8-+-+R Q n p+r zPk+pzP0 3+-+nzP-zP-0 2-+L+-zPK Svart trekker 4) 8-+k K+N+-zp0 5+P+-vLp+P pzP zP Svart trekker 8) mk p sN-vL K zP zPp zP Hvit trekker 33

34 BAVIANEN Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

35 Bavianens diplomoppgaver Er det patt? Skriv JA eller NEI ved siden av diagrammene. 1) K Q mk Svart trekker 3) 8-+k mKN+P zp Pzp zP Svart trekker 2) R k R vL K Svart trekker 4) k NmK Q Hvit trekker 35

36 Kjempeedderkoppens øvingsoppgaver 8rsnlwqkvlntr0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP0 1tRNvLQmKLsNR0 Utfør fire trekk for hvit på rad, slik at det blir skolematt. Tegn piler som viser trekkene på brettet over. 8rsnlwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp sn zp-+Q P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mKLsNR0 Kan hvit sette skolematt? 1) 2) 5) 6) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n+-+-sn zp L+P Q+-0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 8rsnl+k+ntr0 7zppzpp+pzpp wq vl-zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 3) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n+-sn-+0 5+L+-zp-+Q P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 7) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n sN-+Q n+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mKL+R0 Kan hvit sette skolematt? 4) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n+-sn zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 8) 8r+lwqkvlntr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Hvilket trekk for svart forhindrer skolematt? 36

37 Sjakkma Gandhi får en idé tildeles KJEMPEEDDERKOPPEN

38 Kjempeedderkoppens diplomoppgaver 8r+lwqkvlntr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n zp-+Q P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mKLsNR0 Hvor skal løperen på f1 stille seg for at hvit skal true med skolematt? 1) 3) 8r+lwqkvl-tr0 7zppzppsnpzpp0 6-+n zp L+P+Q+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 2) 8r+l+kvlntr0 7zppzppwqpzpp0 6-+n zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kan hvit sette skolematt? 4) 8r+lwqkvlntr0 7zppzpp+pzpp0 6-+n zp-+Q0 4-+L+P+-+0 2PzPPzP-zPPzP0 1tRNvL-mK-sNR0 Kommer du på tre ulike trekk for svart som forhindrer hvit i å sette skolematt? Tegn piler som viser trekkene på diagrammet eller skriv ned trekkene. 38

39 Svar på dyrenes diplomoppgaver Kongekobraen 1) f3 2) c7 3) Dd8-h4 matt. 4) Lang rokade Tigeren 1) Hvits tårn på e4 kan slå tårnet på h4 og løperen på e7. 2) Hvits løper på c2 kan slå tårnet på a4 og løperen på g6. 3) Hvits dronning på e3 kan slå tårnet på a7, tårnet på g1 og springeren på h6. 4) Hvits springer på c5 kan slå tårnet på d7, springeren på e6 og løperen på b3. Krokodillen 1) Hvit har 8 poeng og svart har 7 poeng. Hvit leder med 1 poeng. 2) Hvit har 11 poeng og svart har 13 poeng. Svart leder med 2 poeng. 3) Hvit har 11 poeng og svart har 11 poeng. Begge har like mange poeng. 4) Hvit har 3 poeng og svart har 4 poeng. Svart leder med 1 poeng. MEN! Hvits bonde på h4 kan ikke stoppes og kommer til å forvandles til en dronning. Hvit vil da lede med 11 poeng mot 4 poeng. Maurslukeren 1) Hvits tårn på g7 vokter og tårnet på h6 sjakker. 2) Det beste trekket for hvit er enten 1.Th7-b7 eller 1.Tg8-b8. Begge trekkene vokter den svarte kongen. I neste trekk kan det andre tårnet sette sjakkmatt. 3) Hvit kan ikke spille 1.Tb4-b6 sjakk, siden svarts konge kan ta tårnet. Isteden må hvit bytte side, for eksempel med 1.Tb4-h4 og så Ta5-g5. Deretter kan tårnene veksle mellom å vokte og sjakke. 4) Hvit kan sette sjakkmatt med enten 1.De5-h8 eller 1.De5-h2, siden tårnet på g6 vokter. Bavianen 1) Svart er patt. 2) Svart er patt. 3) Svart kan gå med h-bonden sin. Svart er derfor ikke patt. 4) Svarts kongen kan ikke gå noen steder uten å bli tatt, men det er hvit som er i trekket. Derfor er svart ikke patt. Kjempeedderkoppen 1) Løperen skal stå på c4. Derfra kan den gardere en hvit dronning på f7. 2) Nei. Svarts dronning på e7 garderer f7-bonden. 3) Nei. Dronningen kan ikke nå f7 fra g4. 4) Trekkene 1...g7-g6, 1...Dd8-f6 og 1...Dd8-e7 forhindrer skolematt. Man kan også spille 1...Sg8-h6 eller 1...d7-d5. Svar på dyrenes øvingsoppgaver Kongekobraen 1) e4 2) f6 3) b7 4) h1 5) e2-e4 6) Dh5xf7 matt. 7) Dc2xc7 (Det hadde vaert bedre å ta svarts dronning med trekket Lb2xf6.) 8) 0-0 Tigeren 1) Hvits konge kan slå tårnet på f3 og springeren på h3. 2) Hvits tårn på e4 kan slå svarts tårn på h4, løperen på e2 og bøndene på b4 og e5. 3) Hvits løper på e4 kan slå svarts tårn på b1, svarts springer på c6 og bonden på g6. 4) Hvits springer på e4 kan slå svarts tårn på c3, svarts løper på d6, svarts springer på f6 og bonden på g5. 5) Hvits dronning kan slå tårnet på h8. 6) Hvits dronning på e4 kan slå svarts tårn a8 og c2, løperne på b4 og g4, springeren på g6 og bonden på e5. 7) Hvits bonde på b5 kan slå bonden på a6 og bonden på e4 kan slå bonden på f5. 8) Hvits dronning på f4 kan slå svarts dronning på c7 og springeren på f6. Hvits tårn på d1 kan slå svarts tårn på d8. Hvits løper på g2 kan slå svarts bonde på c6. Hvits springer på c5 kan slå svarts bonde på c6. Krokodillen 1) Hvit har 5 poeng og svart har 6 poeng. Svart leder med 1 poeng, tilsvarende verdien av en bonde. 2) Hvit har 12 poeng og svart har 10 poeng. Hvit leder med 2 poeng, tilsvarende verdien av to bønder. 3) Hvit har 13 poeng og svart har 12 poeng. Hvit leder med 1 poeng, tilsvarende verdien av en bonde. 4) Hvit har 21 poeng og svart har 19 poeng. Hvit leder med 2 poeng, tilsvarende verdien av to bønder. 5) Hvit har 34 poeng og svart har 33 poeng. Hvit leder med 1 poeng, tilsvarende verdien av en bonde. 6) Vit har 19 poäng och svart har 20 poäng. Svart leder med 1 poäng. 7) Hvit har 12 poeng og svart har 11 poeng. Hvit leder med 1 poeng. 8) Hvit har 3 poeng og svart har 4 poeng. Svart leder med 1 poeng, tilsvarende verdien av en bonde. MEN! Hvits a-bonde kommer til å nå den siste raden sin uten at svart kan forhindre det. Der vil den forvandles til en dronning. Hvit vil da plutselig ha 11 poeng, og kommer til å lede med 11 poeng mot 4 poeng. Hvit står derfor bedre! Maurslukeren 1) Tårnet på b7 vokter og tårnet på a8 sjakker. 2) Tårnet på a4 vokter og tårnet på b5 sjakker. 3) 1.Ta6-a8 sjakkmatt. 4) Hvit har to gode trekk, enten 1.Tg3-g7 eller 1Th6-h7. Begge trekkene medfører at ett av hvits tårn vokter svarts sjuenderad. Etterpå kan det tårnet som ikke vokter sette sjakkmatt på den siste raden. 5) Det beste trekket for hvit er 1.Td2-b2. Siden hvits tårn på c3 vokter langs c-linjen må svarts konge da gå til a-linjen med for eksempel 1...Kb7-a6, hvorpå hvits andre tårn setter sjakkmatt med 2.Tc3-a3. 6) Hvit kan ikke spille 1.Tb5-b7, siden svarts konge da kan slå tårnet. Hvit må derfor bytte side med tårnene sine før de kan bytte på å vokte og sjakke. 1.Tb5-h5 etterfulgt av 1.Ta6-g6 er en god måte å gjøre dette på. 7) Hvits tårn trenger ikke å stå tett sammen for å bytte på å vokte og sjakke. 1.Th3-h5 er et godt trekk, ettersom tårnet på a4 vokter svarts konge langs fjerderaden. 8) Hvit kan sette sjakkmatt med 1.Df3-a8. Om du har dronning og tårn er det ofte enda enklere å sette sjakkmatt, men det er også enklere å sette motstanderens konge patt, så pass på. Bavianen 1) Svarts konge kan ikke gå noen steder uten å bli tatt. Svart er patt. 2) Svarts konge kan ikke gå noen steder uten å bli tatt. Svart er patt. 3) Svart er ikke patt. Kongen kan ikke gå noen steder, men bonden på b5 kan flytte. Da er det ikke patt. 4) Svarts konge kan ikke gå noen steder uten å bli tatt. Svart er patt. 5) Svart er ikke patt, siden svart kan slå tårnet på f3. 6) Svart er ikke patt, men matt, siden løperen på b2 sjakker. 7) Svart er patt. Svart kan ikke flytte kongen sin eller noen av bøndene sine. Tårnet på f5 og springerne på e6 og d3 kan heller ikke flytte, siden svart da settes i sjakk. 8) Det hadde vaert patt om svart var i trekket, med det er hvits som trekker. Det gjelder derfor for hvit å utføre et trekk som opphever patten. Hvit kan for eksempel flytte springeren sin slik at svarts bonde på f7 kan flytte, eller spille løperen sin til g5 med 1.Lh6-g5 slik at svarts konge kan gå til g7. Kjempeedderkoppen 1) 1.e2-e4, 2.Lf1-c4, 3.Dd1-h5 (eller 3.Dd1-f3), 4.Dh5xf7 matt. 2) Nei. Ettersom hvit ikke har flyttet ut løperen til c4 kan ikke hvit sette skolematt. Om hvit slår på f7 med dronningen er det ingen brikke som kan gardere den. 3) Nei. Ettersom hvits løper har gått ett skritt for langt, det vil si til b5 istedenfor til c4, kan ikke hvit sette skolematt. 4) Ja. Nå står hvits brikker slik at det blir skolematt med 4.Dh5-f7. 5) Nei. Hvit kan ikke sette skolematt, ettersom svarts springer på h6 garderer f7. Om hvit spiller 4.Df3xf7 spiller svart 4...Sh6xf7 og vinner hvits dronning. 6) Ettersom svarts dronning garderer f7 kan hvit heller ikke nå sette skolematt. Dessuten truer svart med å slå på f2 med dronningen selv. Dette er den beste måten for svart å gardere seg mot skolematt på. 7) Hvit kan sette sjakkmatt med trekket 5.Dh5xf7. Dette blir da en variant av skolematten, selv om det er springeren på e5 som garderer hvits dronning på f7, og ikke løperen på c4. 8) Det beste trekket å forhindre skolematt med er 1... Dd8-f6, 1.Dd8-e7 eller 1...g7-g6. Også 1...Sg8-h6 og 1... d7-d5 vil forhindre matten. 39

40 DYREDIPLOMET Sjakkma Gandhi får en idé tildeles

41 Del 6 41

42 Første termin Innhold Leksjoner Hva lærer vi oss? Lek. 1 1) Historien om sjakk Historien om sjakk 2) Presentasjon av brett og brikker Hvordan brikkene går 3) Spille «Førstemann over» Lek. 2 1) Repetisjon av hvordan K + B + T går 2) «Førstemann over» 3) Bondesjakk Spille bondesjakk Lek. 3 1) Bondesjakk 2) Repetisjon av hvordan brikkene går Bondeforvandling 3) Spille med alle brikkene («Ta kongen») Brikkenes utgangsstilling Lek. 4 1) Presentasjon av Sjakkma Gandhi får en idé 2) Presentasjon av diplomsystemet 3) Presentasjon av «sjakkspråket» Skrive og lese sjakk 4) Løse Kongekobraens øvingsoppgaver 5) Spille med alle brikkene («Ta kongen») Lek. 5 1) Barna lærer seg rokade 2) Repetisjon av «sjakkspråket» 3) Kongekobraens diplomoppgaver Rokade 4) Spille med alle brikkene («Ta kongen») 5) Presentasjon av «Ukas luring» Lek. 6 1) Tigerens øvingsoppgaver Ta brikker 2) Oppsatte partier («Ta kongen») Hvordan oppfører man seg under et parti? 3) Presentasjon av ekstraoppgavene Lek. 7 1) Tigerens diplomoppgaver 2) Krokodillens øvingsoppgaver Brikkenes verdi 3) Oppsatte partier med tidsbegrensning («Ta kongen») 42

43 Leksjoner Hva lærer vi oss? Lek. 8 1) Konkurranse i «hurtigoppstilling» 2) Krokodillens diplomoppgaver 3) Oppsatte partier med tidsbegrensning Bedømme partier («Ta kongen») Lek. 9 1) Øve på sjakkmatt Sjakkmatt 2) Utfordrerpartier med tidsbegrensning Spille med sjakkmatt Lek. 10 1) Maurslukerens øvingsoppgaver Matt med to tårn 2) Oppsatte partier med sjakkmatt Lek. 11 1) Maurslukerens diplomoppgaver Mer om sjakkmatt 2) Lagkonkurranse med tomannslag Lek. 12 1) Bavianens øvingsoppgaver Patt 2) Berger-turnering Lek. 13 1) Bavianens diplomoppgaver Forts. matt og patt 2) Berger-turnering Lek. 14 1) Kjempeedderkoppens øvingsoppgaver Skolematt 2) Berger-turnering Lek. 15 1) Kjempeedderkoppens diplomoppgaver «En passant»-slaget 2) Berger-turnering Lek. 16 1) Sjakkquiz Repetisjon 2) Berger-turnering Lek. 17 Spille mot en annen skole/et annet skolesjakklag (Ekstraleksjon finnes) Lek. 18 Avslutning 43

44 Del 7 44

45 Forberedelser T1:1 Lokalet 1. Langbordet: Samlingsplass for innledning, instruksjon og avslutning 2. Spillebordene: Bord med sjakkbrett, ett brett per to barn (Ikke still opp brikkene!) 3. Demonstrasjonsbrettet: Plasseres slik at barna ser det både når de sitter ved langbordet og ved spillebordene (Ikke still opp sjakkbrikkene på demonstrasjonsbrettet!) Materiell 1. Mapper (En til hvert barn) 2. Navneskilt (Ett til hvert barn) 3. Fargepenner (Til navneskiltene) 4. Teip (Til navneskiltene) 5. Brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» (En til hvert barn) 6. Whiteboard-tusj/tavlekritt Kopiering 1. Informasjonsskriv om terminens sjakktrening (Ett til hvert barn.) Leksjonsoversikt T1:1 10 min Innledning (ved langbordet) Samling ved langbordet. Hils alle velkommen. Fortell hva som skal skje i dagens leksjon. La barna lage navneskilt. Fortell hvordan sjakktreningen vil foregå. Fortell om skolens skolesjakklag, dersom det finnes et. Fortell om langbordet og spillebordene. Fortell hvilke forholdsregler som gjelder når man trener sjakk. 10 min Undervisning (ved demonstrasjonsbrettet) Fortell historien om sjakk. Presenter sjakkbrettet. Presenter demonstrasjonsbrettet. Presenter sjakkbrikkene. Fortell om «Førstemann over». Del ut «Sjakk så enkelt, så vanskelig». 35 min Spille (ved spillebordene) La barna spille «Førstemann over» med bare bøndene. La barna spille spille «Førstemann over» med bøndene og kongene. 5 min Avslutning (ved langbordet) Barna legger sjakkbrikkene i posene. Samling ved langbordet. Gi barna en mappe hver, som de skriver navnet sitt på. La dem legge navneskiltene og brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» i mappen. Del ut informasjonsskriv om terminens sjakktrening, som barna får med seg hjem. Vi ses til uka! 45

46 Sjakkinstruktørens skriv T1:1 Innledning Det er viktig med en fast rutine for når sjakkleksjonen begynner og slutter. Dette oppnås ved at alle samles rundt langbordet både når leksjonen skal begynne og når den skal slutte. Både elever og instruktører bør ha navneskilt de første leksjonene. Bruk navneskiltene til alle husker hverandres navn. Når du skal fortelle hvordan sjakktreningen foregår, forklarer du at den består av: 1. Undervisning (ved instruktøren) på demonstrasjonsbrettet. 2. Sjakkoppgaver på papir, som løses ved langbordet. 3. Praktiske øvingsoppgaver, som løses ved spillebordene. 4. Sjakkspilling, som foregår ved spillebordene. Når man trener sjakk må det være ro i lokalet, slik at alle kan konsentrere seg. Det er også viktig at man ser på hverandre som venner som trener sjakk i felleskap, og ikke som motstandere. Sjakk er et spill for gentlemenn og gentlekvinner, noe som innebærer at man aldri erter noen eller oppfører seg dårlig på noen måte. Fortell at når man trener eller spiller sjakk så rekker man opp hånda om man har spørsmål. Barna kan også rekke opp hånda om de blir usikre mens de spiller. Da kommer instruktøren og hjelper dem. Undervisning 1) Historien om sjakk «Sjakk er et av verdens eldste spill. Det ble funnet opp for mer enn 1400 år siden, på 600-tallet i India. Spillet ble laget for at man skulle kunne trene soldater for krig uten at de måtte sloss. Først het spillet shaturanga. Da spillet etter noen århundrer spredte seg vestover fikk det navnet «konge». På persisk heter konge «shah», og ordet sjakk kommer derfra. Sjakk har vært viktig i mange kulturer, av flere grunner: For det første anses sjakk for å være et intelligensspill. Den som er dyktig i sjakk er den aller smarteste. I sjakk finnes det ikke flaks, altså ingen terning eller sjansekort. Det spiller heller ingen rolle om man er jente, gutt, gammel, ung eller har et handikapp. I sjakk er det hvor smart man er som avgjør. For det andre har sjakk fascinert fordi der er mystisk. Klart det burde gå an å regne ut hvordan man bør spille helt fra begynnelsen av, eller hva? Men slik er det ikke. Ikke engang i dag, etter 1400 år, når det finnes datamaskiner som er kjempegode på å kalkulere, kan man vite sikkert hva som er det beste trekket i de fleste sjakkstillinger. For det tredje kan man holde på med sjakk på flere ulike måter. Man kan spille, bruke det som knep og triks eller for å lære seg matematikk. På det høyeste nivået er sjakk en sport. De profesjonelle spillerne trener opp til ti timer om dagen. Det arrangeres VM og OL i sjakk som i alle andre sporter, og det er dopingkontroll ved de viktigste turneringene. På amatørnivå er sjakk et populært selskapsspill. Sjakk er faktisk et av verdens mest populære spill, og man anslår at over 600 millioner mennesker spiller sjakk på verdensbasis!» 2) Presentere sjakk «Sjakk er et spill for to spillere, som flytter brikkene sine vekselvis. Spillerne sitter på hver sin side av et sjakkbrett. Sjakkbrettet har 64 ruter, 32 hvite og 32 svarte.» (Hold opp et sjakkbrett.) «Hver spiller har seksten brikker: en konge, en dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder.» (Hold opp de forskjellige brikkene i det du presenterer dem.) 46

47 3) Presentere demonstrasjonsbrettet «For at jeg skal kunne undervise dere på best mulig måte kommer jeg til å bruke et demonstrasjonsbrett. Det ser slik ut. Det er, som dere ser, et stort sjakkbrett.» (Hold opp et vanlig sjakkbrett ved siden av demonstrasjonsbrettet.) «Slik ser kongen, dronningen, tårnet, løperen, springeren og bøndene ut på demonstrasjonsbrettet.» (Sammenlign de vanlige sjakkbrikkene med brikkene til demonstrasjonsbrettet.) 4) Presentere sjakkbrikkene «Nå skal vi lære oss hvordan brikkene går.» (Sett hvits konge på en rute midt på demonstrasjonsbrettet.) «Kongen går ett skritt i alle retninger». (Pek på rutene kongen kan gå til.). «Kongen er spillets viktigste brikke. Om man tar den, vinner man.» (Sett tårnet der kongen sto.) «Tårnet kan gå rett så langt det vil, fremover, bakover eller til sidene.» (Pek på rutene hvor tårnet kan gå.) «Hver spiller har to tårn.» (Sett løperen der tårnet sto.) «Løperen går på skrå, eller diagonalt, som det heter på sjakkspråket. Løperen kan derfor bare gå på en og samme farge gjennom hele partiet. Hver spiller har to løpere, en som går på de svarte rutene og en som går på de hvite.» (Sett dronningen der løperen sto.) «Dronningen går som løperen og tårnet kombinert. Den kan enten gå rett eller på skrå, så langt den vil.» (Pek på rutene hvor dronningen kan gå.) «Selv om kongen er spillets viktige brikke, er dronningen den beste.» (Sett springeren der dronningen sto.) «Hesten, eller springeren, som man sier på sjakkspråket, er en litt spesiell brikke. Den går som bokstaven L, to skritt frem og ett til siden.» (Pek på rutene hvor springeren kan gå.) «Dessuten er springeren den eneste brikken som kan hoppe over andre brikker. Se her:» (Sett seks hvite bønder rundt springeren.) «Selv om springeren er omringet, kan den hoppe ut. Hadde det vært en av de andre brikkene som sto der hadde den stått fast.» (Ta bort alle brikkene og sett én hvit bonde på brettet.) «Bonden er også litt spesiell. Den kan bare gå ett skritt om gangen, bortsett fra første gangen den flytter i partiet. Da kan den velge om den vil gå ett skritt eller to skritt. Bonden er den eneste brikken som kun kan gå fremover den kan aldri gå bakover. Alle de andre brikkene kan gå i alle retninger. Bonden går rett frem, men slår på skrå. Alle de andre brikkene slår akkurat slik som de går, men ikke bonden. Se her:» (Still opp følgende stilling på demonstrasjonsbrettet:) 47

48 zp P «Her kan ingen av bøndene flytte, siden de blokkerer hverandre. Men om de står slik som dette» p P xabcdefgh y «kan den spilleren som er i trekket slå den andres bonde.» 5) Fortell om «Førstemann over» «Det er mye å holde styr på når man skal lære seg å spille sjakk, og derfor skal vi ta det steg for steg. I dag skal vi trene på bonden ved hjelp av spillet «Førstemann over». Når man skal spille «Førstemann over» stiller man opp brikkene på følgende måte:» (Still opp følgende stilling på demonstrasjonsbrettet.) 48

49 zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP «Hvit begynner alltid i sjakk, og derfor også i «Førstemann over». Etterpå trekker svart og hvit vekselvis. Den som kommer først over til den andre siden av brettet med en bonde, vinner. Altså vinner hvit om en bonde kommer over hit.» (Pek på åttenderaden.) «Svart vinner om en bonde kommer over hit.» (Pek på førsteraden.) «Husker dere hvordan bonden går? Fremover, ett skritt om gangen. Den første gangen bonden flytter kan den velge om den skal gå ett eller to skritt. Bonden går rett frem, men slår fremover på skrå.» 6) Del ut brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» La barna skrive navnet på sitt eksemplar. Barna kan ha med seg brosjyren til sjakkbrettet i neste bolk av undervisningen, i tilfelle de er usikre på hvordan brikkene går. Ellers lar man dem ligge på langbordet. Spille «Nå kan dere sette dere to og to sammen ved sjakkbrettene og stille opp bøndene slik som på demonstrasjonsbrettet. Etterpå kan dere begynne å spille. (Mens barna setter seg for å spille skriver du på whiteboardet/tavla: 1. Bonden går ett skritt fremover. 2. Første gangen bonden flytter kan den velge om den skal gå ett eller to skritt frem. 3. Bonden går rett frem, men slår på skrå. 1) Barna får spille «Førstemann over» med bare bøndene Gå rundt og pass på at barna går rett med bøndene. Om de blir fort ferdig la dem bytte farge og spille på nytt. Alle skal rekke å spille ett parti med hvit og ett med svart. 2) Barna får spille «Førstemann over» med bøndene og kongene Når det har gått ti minutter ber du alle om å slutte å spille, og se på demonstrasjonsbrettet. Still opp følgende stilling: 49

50 8-+-+k+-+0 7zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP mK-+-0 «Vi skal fortsette å spille «Førstemann over», men nå skal kongene være med også. Den som kommer først over til den andre siden med en bonde eller med kongen, vinner. Man vinner også om man tar motstanderens konge.» (Skriv på whiteboardet/tavla: 1. Kongen kan gå ett skritt i alle retninger. 2. Kongen slår som den går.) Avslutning Når det er fem minutter igjen av leksjonen, ber du barna om å pakke sammen og legge brikkene i posene. Si at det er viktig at de legger brikkene i riktig pose, slik at det er et fullt sett i hver pose. Når de er ferdig, samles alle ved langbordet. Barna får nå en mappe, som de skriver navnet sitt på. I den skal de samle alt materiell de får i sjakkleksjonene, denne gangen brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» samt navneskiltene. Til slutt kan barna få med seg informasjon om sjakktreningen hjem. Fortell at det finnes kontaktinformasjon til de som leder sjakktreningen på skrivet, i tilfelle barna eller foreldrene lurer på noe. Fortell når det er sjakktrening neste gang. 50

51 Del 8 51

52 Forberedelser leksjon T1:2 Lokalet 1. Langbordet 2. Spillebordene (Ikke still opp brikkene!) 3. Demonstrasjonsbrettet (Ikke still opp sjakkbrikkene på demonstrasjonsbrettet!) 4. Whiteboard/tavle (Skriv følgende: Bonden 1. Bonden går ett skritt fremover. 2. Første gangen bonden flytter kan den velge om den skal gå ett eller to skritt frem. 3. Bonden går rett frem, men slår på skrå. Kongen 1. Kongen kan gå ett skritt i alle retninger. 2. Kongen slår som den går.) Materiell 1. Barnas mapper (Ta med noen ekstra, i tilfelle det kommer nye barn.) 2. Barnas navneskilt (Skal ligge i barnas mapper. Ta med materiale slik at nye barn kan lage seg navneskilt.) 3. Fargepenner (til navneskiltene) 4. Teip (til navneskiltene) 5. Brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» (til nye barn) 6. Whiteboard-tusj/tavlekritt Kopiering 1. Informasjonsskriv om terminens sjakktrening (Til nye barn) Leksjonsoversikt T1:2 10 min Innledning (ved langbordet) Samling ved langbordet. Hils alle velkommen. Kort oppsummering av forrige leksjon. Fortell hva som skal skje i dagens leksjon. La nye elever lage navneskilt. Kort repetisjon av hvordan sjakktreningen, langbordet og spillebordene fungerer. Repetisjon av hvilke forholdsregler som gjelder når man trener sjakk. 10 min Undervisning (ved demonstrasjonsbrettet) Repetisjon av hvordan sjakkbrettet og demonstrasjonsbrettet fungerer. Presentasjon av sjakkbrikkene og hvordan de går. Repetisjon av begge variantene av «Førstemann over». Dele ut «Sjakk så enkelt, så vanskelig» til dem som ikke har fått tidligere. 35 min Spille (ved spillebordene) La barna spille «Førstemann over» med bare bøndene og/eller med bøndene og kongene. La barna spille bondesjakk. 5 min Avslutning (ved langbordet) Barna legger sjakkbrikkene i posene. Samling ved langbordet. Barna legger navneskiltene i mappene. Del ut informasjonsskriv om terminens sjakktrening, som barna får med seg hjem. Vi ses neste uke! 52

53 Sjakkinstruktørens skriv T1:2 Innledning Det er fortsatt fint om man bruker navneskilt, i tilfelle barna ikke kjenner hverandre fra før. Sjakktrening består av: 1. Undervisning på demonstrasjonsbrettet ved instruktøren. 2. Sjakkoppgaver på papir, som man løser ved langbordet. 3. Praktiske øvingsoppgaver, som løses ved spillebordene. 4. Sjakkspilling, som skjer ved spillebordene. Minn om at sjakk er et spill for gentlemenn og gentlekvinner. Når man trener eller spiller sjakk rekker man opp hånda om man har spørsmål eller er usikker. Undervisning 1) Repetisjon av historien om sjakk «Forrige gang fortalte jeg historien om sjakk. Husker dere hvilket land sjakk kommer fra?» (India) «Husker dere hva sjakk betyr?» (Sjakk betyr konge på persisk.) «Husker dere hvor mange som kan spille sjakk på verdensbasis?» (Over 600 millioner mennesker.) 2) Repetisjon av sjakk «Sjakk er et spill for to spillere, som flytter brikkene sine annenhver gang. Sjakkbrettet har 64 ruter, 32 hvite og 32 svarte. Hver spiller har seksten brikker: en konge, en dronning, to tårn, to løpere, to springene og åtte bønder.) 3) Presentere demonstrasjonsbrettet «Når jeg underviser bruker jeg et demonstrasjonsbrett, som er en stor utgave av et vanlig sjakkbrett.» 4) Presentere sjakkbrikkene «Husker dere alle sjakkbrikkene?» (Barna forteller.) «Hvordan går de?» (Barna forteller.) «Hvilken brikke er sjakkspillets viktigste brikke?» (Kongen.) «Hvorfor er den viktig?» (Man vinner om man tar den.) 5) Repetisjon av «Førstemann over» «Forrige gang spilte dere «Førstemann over». Det skal dere få gjøre i dag også. Men først skal dere få en oppgave.» (Still opp følgende stilling på demonstrasjonsbrettet:) 53

54 zp zp-zp-zp-+0 5zpP+-zp-zpp0 4P+-zPP zP-+P PzP «Er det noen bønder som kan slå hverandre i denne stillingen?» (Barna svarer.) «Helt riktig, bonden går rett frem, men slår på skrå. Derfor kan disse bøndene» (Pek på bøndene på d4 og e5) «slå hverandre. Derimot kan disse bøndene» (Du peker på bøndene på a4, a5, b5, b6) «ikke slå hverandre. De står fast, siden de verken kan gå eller slå fremover. Husker dere «Førstemann over»? Hvit begynner, siden gjør svart og hvit annethvert trekk. Den som kommer først over til den andre siden av brettet med en bonde, vinner. Husker dere at bonden kan velge om den skal gå ett eller to skritt første gang den flytter? Etterpå kan den bare gå ett skritt om gangen.» 6) Dele ut brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» «De som ikke har fått brosjyren kan ta et eksemplar og skrive navnet sitt øverst. Nå skal vi spille «Førstemann over». Sett dere to og to sammen ved sjakkbrettene.» (Still opp følgende stilling på demonstrasjonsbrettet:) zppzppzppzpp PzPPzPPzPPzP Spille «Still opp brikkene på brettet. Dere kan velge om dere vil spille med eller uten konger. Om dere spiller med kongen, vinner den som kommer først over til den andre siden av brettet med en brikke eller tar motstanderens konge. Kongene skal stå her og her.» (Pek på e1 for hvits konge og e8 for svarts konge.) «Nå kan dere begynne å spille.» 54

55 1) Barna spiller «Førstemann over» med bare bøndene Gå rundt og pass på at barna går rett med bøndene. Om de blir fort ferdig la dem bytte farge og spille på nytt. Om de har lyst kan de også bytte motstandere. 2) Barna spiller bondesjakk Når det har gått 15 minutter ber du alle om å slutte å spille, og se på demonstrasjonsbrettet. «Nå skal dere få lære dere å spille bondesjakk. Da stiller man opp brikkene på samme måte som når man spiller «Førstemann over» med kongene på brettet, men man må ta motstanderens konge for å vinne. Hva skjer om en bonde kommer over til sin siste rad? Jo, da forvandles den til et tårn.» (Sett et tårn midt på demonstrasjonsbrettet.) «Hvordan går tårnet?» (Barna forteller.) «Helt riktig, tårnet går rett, så langt det vil, både fremover, bakover og til sidene. Tårnet er altså mye bedre enn bøndene, og det blir mye lettere å ta motstanderens konge om man har forvandlet en bonde til et tårn. Nå kan dere prøve å spille bondesjakk.» Avslutning Når det er fem minutter igjen av leksjonen, ber du barna om å pakke sammen og legge brikkene i posene. Når de er ferdig, samles alle rundt langbordet. Barna får mappene sine og legger navneskiltet sitt i dem. Nye barn kan få informasjonsskrivet om sjakktreningen. Fortell når det er sjakktrening neste gang. 55

56 Del 9 56

57 Forberedelser leksjon T1:3 Lokalet 1. Langbordet 2. Spillebordene (Ikke still opp brikkene!) 3. Demonstrasjonsbrettet (Ikke still opp brikkene på demonstrasjonsbrettet!) Materiell 1. Barnas mapper (Ta med noen ekstra, i tilfelle det kommer nye barn.) 2. Barnas navneskilt (Skal ligge i barnas mapper. Ta med materiale slik at nye barn kan lage seg navneskilt.) 3. Fargepenner (til navneskiltene) 4. Teip (til navneskiltene) 5. Brosjyren «Sjakk så enkelt, så vanskelig» (til nye barn) 6. Whiteboard-tusj/tavlekritt Kopiering 1. Informasjonsskriv om terminens sjakktrening (til nye barn.) Leksjonsoversikt T1:3 5 min Innledning (ved langbordet) Samling ved langbordet. Hils alle velkommen. Kort oppsummering av forrige leksjon. Fortell hva som skal skje i dagens leksjon. 5 min Undervisning (ved langbordet) Repetisjon av bondesjakk 15 min Spille (ved spillebordene) La barna spille bondesjakk. 10 min Undervisning (Barna ved brettene. Instruktøren ved demonstrasjonsbrettet.) Repetisjon av hvordan alle brikkene går. Bondeforvandling. Hvordan brikkene står i utgangsstillingen. 20 min Spille (ved spillebordene) La barna spille med alle brikkene. 5 min Avslutning Barna legger sjakkbrikkene i posene. Samling ved langbordet. Barna legger navneskiltene i mappene. Fortell at neste uke blir første gangen med «ordentlig» sjakktrening. Vi ses neste uke! 57