Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: 046 X53 16/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: 046 X53 16/ Dato: TILTAKSPLAN FOR FLOMSIKRING SKURVA Vedlegg: 1. Tiltaksplan for Skurva 2. Sammendrag av uttalelser Sammendrag: Flom har ved flere anledninger ført til skader på bebyggelse og infrastruktur langs Skurva. Lillehammer kommune har med bakgrunn i dette fått utarbeidet en tiltaksplan for vassdraget. Tiltaksplanen anbefaler i hovedsak tiltak for å fordrøye vannmasser i øvre deler av feltet slik at flomtopper dempes. Det foreslås også tiltak for å redusere risiko for at vannmasser fra tilgrensende nedbørfelt tar veg inn i nedbørfeltet til Skurva. Det vil i tillegg være nødvendig med en oppgradering av kulverter på flere punkter langs vassdraget gjennom byen. Rådmannen anbefaler at Lillehammer kommunen starter opp arbeidet med prosjektering og gjennomføring av flere tiltak fra og med Bakgrunn: Flom i bynære vassdrag har ved flere anledninger ført til skader i Lillehammer. Etter flom i juli 2014 ble det igangsatt et prosjekt for å koordinere og følge opp tiltak. I møte i kommunestyret ble det gjort vedtak om at det skal utarbeides tiltaksplaner for vassdragene Askjellrudbekken, Åretta, Skurva og Bæla. Fullførte tiltaksplaner med prioriterte tiltak og økonomiske konsekvenser skal legges fram for kommunestyret for endelig behandling. Fakta: Skurva består av to delvis atskilte deler med tilhørende nedbørfelt. En øvre del har utspring i Gropmarka og utløp til Mesnaelva, mens en nedre del med utspring i områder ovenfor Sjøsætervegen. Den nedre delen har løp ned gjennom bebyggelsen i Nordre Ål og nordre bydel. Denne delen av Skurva har utløp i Lågen like sør for Mosodden. Den øvre og den nedre delen er normalt adskilt ved en murterskel etablert i forbindelse med reguleringen av Mesnavassdraget. Ved flom i vassdraget kan imidlertid vannmasser fra den øvre delen gå over i den nedre delen. I juli 2014 førte store nedbørsmengder til at vannmasser fra den øvre delen tok løp over i den nedre delen både ved Nordsetervegen ved Skurvbrua og ved Skryftgangen. Mellom Kantvegen og Nordsetervegen tok vannmasser veg mot bebyggelse, i tillegg til at det oppstod omfattende erosjon og utgraving i et område hvor det nylig hadde foregått anleggsarbeider i og langs elva. Ved Skårsetgutua førte massetransport/avlagring til at

2 lysåpningen under ei bru ble for liten og elva tok nytt løp. Videre nedover vassdraget oppstod skader på flere eiendommer. Over tid har det foregått gradvise utbygginger som i dag har ført til raskere avrenning og at det i dag er mye bebyggelse tett på vassdraget og stor andel av tette flater. Kulverter under offentlige veger er i hovedsak etablert i perioden til og med 1990-tallet og tilfredsstiller ikke nye krav til dimensjonering med tanke på større flommer. Det er betydelige utfordringer med erosjon og massetransport, risiko for vann på avveie inn mot bebyggelse og langs veggrøfter. Tiltaksplan for Skurva er utarbeidet av Cowi AS. Tiltaksplanen (Vedlegg 1) foreslår tiltak i form av å sikre bedre mot at vannmasser kan ta veg fra den øvre delen av vassdraget og over i den nedre. Ved Abbortjern kan det være mulighet for i større grad å holde tilbake vannmasser, slik at en demper flomtopper. Etablering av sikre flomveger og bortleding av vann fra nedbørfeltet er øvrige tiltak som også har blitt vurdert. Tiltaksplanen har vært på høring til sentrale grunneiere og regionale myndigheter høsten Vurdering: Tiltak Tiltaksplanen foreslår i første rekke å se nærmere på tiltak som kan redusere risikoen for at vannmasser fra ett nedbørfelt tar veg over i et annet, samt tiltak som kan bidra til å holde tilbake større vannmengder i den øvre delen. Ved siden av dette har administrasjonen gjort en vurdering av en del punkter nedover vassdraget hvor det vil være aktuelt å gjøre tiltak. Terskelen som er etablert i forbindelse med reguleringen av Mesnavassdraget for å lede den øvre delen av Skurva mot Mesnaelva, ligger ved Skryftgangen i området mellom Nordsetervegen og Sjøsetervegen. Terskelen er etablert som en murterskel med en luke som gjør det mulig å slippe vann til den nedre delen av vassdraget. Hensikten med denne luken er å sikre mulighet for landbruksvanning. Ved stor flom i den øvre delen av Skurva har det vist seg at terskelen ikke er høy nok til å hindre vannmasser i å gå over. I tillegg kan masseavlaging bidra til at høyden på terskelen blir ytterligere redusert. Dersom vannmasser tar veg over terskelen vil det kunne bli betydelig økt vannføring og en forverring av flomsituasjonen i løpet ned gjennom byen. For å redusere risikoen for at dette skjer er det en mulighet å heve og eventuelt forlenge terskelen. Samtidig må det sikres gode rutiner for drift/tilsyn av masseavlagring i dette området. I 2014 tok vannmasser veg inn i den nedre delen av Skurva også langs Nordsetervegen ved Skurvbrua ovenfor Skryftgangen. Selv om det i ettertid er utført noen tiltak for å redusere risikoen ved dette punktet, kan det fortsatt være noe potensiale for ytterligere tiltak og det bør sees nærmere på hva som er mulig å gjennomføre i dette området. Et annet tiltak vil være å forsøke å holde tilbake større vannmengder ved Abbortjern og Birkebeineren skistadion. Skurva har i dag løp gjennom en kulvert under deler av skistadion. Ved å snevre inn innløpet kan det holdes tilbake vannmasser slik at flomtopper dempes. Dette er et tiltak som nok må kombineres med å forhøye partier mot skistadion slik at vannmasser ikke kan ta løp ut i området. Planen foreslår i tillegg en fordrøyningsdam ved Kantvegen, men her vil det være mindre volum som kan holdes tilbake, i tillegg til at dette sannsynligvis vil være et mye mer omfattende tiltak enn å gjennomføre tiltak ved Abbortjern/Birkebeineren skistadion.

3 Langs vassdraget er det flere kulverter i tilknytning til vegkryssinger. Erfaringsvis har det vist seg å være betydelige utfordringer med gjentetting av rister ved inntak til kulverter, i tillegg til at det flere steder er for små dimensjoner til å tåle store vannføringer. Flere kulverter er for øvrig gamle og slik at en over tid uansett må påregne en utskifting. Selv om en gjennomfører tiltak for å holde tilbake vannmasser i den øvre delen og utskifting av kulverter er det partier hvor det ligger bebyggelse svært tett på vassdraget. Bredder er til dels lave og elveløpet er smalt. Utvidelse og erosjonssikring av elveløpet er praktisk talt ikke mulig langs enkelte partier. Tiltaksplanen har derfor skissert mulighetene for en flomtunnell for å avlaste Skurva. Selv om dette ikke er kostnadsberegnet er det åpenbart at dette vil være et svært kostbart tiltak som for øvrig vil ha betydelige tekniske utfordringer. Et slikt tiltak vil heller ikke utelukke at det likevel er behov for tiltak i og langs vassdraget. En annen løsning det er sett på er å etablere flomløp/sikre flomveger som skal håndtere vann på avveie. Slike løsninger er helt avhengig av at en har et sikkert sted å lede vannet, og slik det er skissert i tiltaksplanen synes det ikke å gi tilfredsstillende løsning på dette problemet. For mindre delområder vil likevel sikre flomveger være noe en må vurdere nærmere ved for eksempel utbygginger eller tiltak på vegnettet. I forbindelse med høringen er det for øvrig pekt på mulighetene for å etablere en kanal fra Abbortjern til Mesnaelva for å avlaste vassdraget. Et slikt tiltak vil bli svært omfattende, kreve konsesjonsbehandling og det vil være andre tiltak med sannsynlig effekt som bør vurderes først og prioriteres med tanke på gjennomføring. Ansvar Langs Skurva er det i hovedsak private grunneiere. Kommunen er stedvis grunneier i tilknytning til infrastruktur, samt at kommunen har eierskap i Olympiaparken som er grunneier i område ved Birkebeineren skistadion. Kommunen har uavhengig av hvem som er grunneier, et drift- og vedlikeholdsansvar for en lang rekke kommunale veger (Sjøsætervegen, Kantvegen, Kvernhusvegen, Kringsjåvegen, Gamle Kringsjåveg, Bøkkervegen, Sigrid Undsets veg, Gamlevegen, Staudevegen, Lensmann Fliflets veg, Hammersengvegen, Storgata, Even Langsets veg, Gausdalsgata, Gardvegen og Lågenvegen). Selv om ikke alle disse punktene er like kritiske, påhviler det kommunen en betydelig utfordring med hensyn på oppfølging av tiltak knyttet til disse vegkryssingene. Statens Vegvesen er på sin side ansvarlig for Nordsetervegen (to kryssinger for Skurva), Fåberggata og E6. Jernbanen krysser for øvrig vassdraget, men her er det ikke vurdert å være flomproblematikk av betydning i forbindelse med denne kryssingen. Etter flommen i 2014 har det vært flere private naturskadesaker/forsikringssaker langs Skurva. Lillehammer kommune har hatt fortløpende dialog med huseiere, forsikringsselskap og entreprenører i forbindelse med flere av disse sakene. Selv om det i dag er utført tiltak flere steder på privat grunn, er det fortsatt et behov for ytterligere tiltak. Kommunen har svært begrenset hjemmel for å pålegge grunneiere å gjennomføre sikringstiltak, med mindre det allerede er utført tiltak som kan medføre en risiko for områder nedstrøms. I hvilken grad den enkelte huseier har økonomisk mulighet og evne til å gjennomføre relativt omfattende tiltak er i flere tilfeller usikkert. Fra en huseier har det kommet søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av et konkret tiltak. Ved Skryftgangen er det tidligere etablert en terskel i forbindelse med vannkraftutbyggingen av Mesnavassdraget. Rådmannen legger derfor til grunn at Eidsiva Vannkraft som regulant har et ansvar for denne terskelen. I den grad det er risiko for at vannmasser også kan ta løp ned langs Nordsetervegen ved Skurvbrua, mener Rådmannen at Statens Vegvesen har et

4 ansvar for å gjennomføre tilstrekkelige tiltak. Selv om det i noen grad er utført tiltak som gir bedre sikkerhet må det vurderes nærmere om det er ytterligere tiltak som Statens Vegvesen må prioritere på dette punktet. Det vil i den forbindelse være naturlig å involvere både Eidsiva og Statens vegvesen i det videre arbeidet. Etter naturskadeloven 21 kan kommunen kreve at private eiere avstår fast eiendom eller rett over fast eiendom når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade. Selv om lovhjemmel er til stede for å ta i bruk eiendom for gjennomføring, må det på enkelte punkter vurderes å gi noe kompensasjon til grunneiere for ulemper som følge av tiltak. Høring Tiltaksplanen har vært sendt ut på en begrenset høring i september-oktober 2017 slik at enkelte sentrale grunneiere og regionale myndigheter har fått anledning til å uttale seg til planen. Kommunen har mottatt 6 uttalelser. Sammendrag av merknader og administrasjonens kommentarer finnes i vedlegg 2. Merknadene er i hovedsak positive til foreslåtte tiltak, men er også kritiske til noen av de tiltakene som foreslås. Rådmannen mener likevel at de fleste synspunktene på tiltaksplanen er i samsvar med kommunens egne vurderinger slik de fremgår av saksframstillingen og tar innspillene til etterretning. Økonomi og gjennomføring I første omgang er det spesielt i området ved Skryftgangen og ved Birkebeineren skistadion/abbortjern det vil være avgjørende å gjennomføre tiltak. Rådmannen vil anbefale at tiltak i dette området prioriteres først. Infrastruktur i form av veger vurderes stedvis som utsatt for skader i forbindelse med flom. Rådmannen foreslår derfor at det prioriteres en oppgradering av kulverter på flere steder med kryssing av kommunal veg. Det foreslås å prioritere kulvert ved Hammersengvegen og Fåberggata høyest. Av øvrige kulverter som det bør gjøres tiltak er kulverter i Kantvegen, Kvernhusvegen, Kringsjåvegen, Sigrid Undsets veg, Even Langsets veg/gausdalsgata og Lågenvegen. Prosjektering og gjennomføring foreslås for disse igangsatt i løpet av en periode på fem år. Det er stedvis et behov for tiltak knyttet til bebyggelse og hvor det er lite trolig at den enkelte huseier vil ha økonomisk grunnlag for å kunne gjennomføre tiltak alene. En huseier har søkt om tilskudd til å etablere ny kulvert som erstatning for en underdimensjonert kulvert i sin private atkomst. Rådmannen mener at det i et slikt tilfelle ikke bør gis bidrag fra kommunen da det i dette tilfellet er begrenset skadepotensiale ut over at atkomst blir avskåret. Langs vassdraget er det ellers minst fem andre private atkomster som krysser Skurva og hvor det også vil kunne være behov for tiltak. Sett i forhold til lignende situasjoner i andre vassdrag i byen vil en praksis hvor kommunen tar ansvar for private atkomster være uheldig og kostnadsdrivende. Rådmannen mener derfor at det først og fremst bør prioriteres tiltak som medfører reduksjon av risiko for bebyggelse. Etter lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) 24 kan kommunen kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert fra de som eier eller fester eiendom der det blir utført sikringstiltaket. Utgiftene som kan kreves refundert, er begrenset til verdiøkningen som tiltaket har medført for grunn og bygninger. Rådmannen kan på nåværende tidspunkt ikke se at de foreslåtte tiltakene gir vesentlig verdiøkning for

5 grunneiere og huseiere langs vassdraget, og mener kommunen har et begrenset grunnlag for å kreve refusjon av utgifter. Ingen tiltak er detaljprosjektert og det er betydelig usikkerhet omkring kostnader med gjennomføring. For mange tiltak mangler erfaringer med kostnader for gjennomføring, og selv om en har erfaringstall med kostnader til for eksempel utskifting av kulverter, vil mulig behov for tiltak på VA-ledninger og kabler i bakken kunne bidra til å øke kostnadene vesentlig. Det er også et spørsmål om hvor omfattende erosjonssikring som må gjennomføres som betongarbeider eller tørrmurer, om det er fjell eller løsmasser i grunnen etc. Med bakgrunn i tiltaksplanen og vurderinger av hvilke tiltak som er mest kritisk å få gjennomført anbefales følgende prioritering av prosjekter (Tabell 1): Tabell 1. Tiltak Kostnadsoverslag Prioritet Kommentar Forutsettes gjennomført av SVV og Eidsiva vannkraft Sikringstiltak Nordsetervegen og Skryftgangen Tiltak Birkebeineren skistadion LOP/LK Kulvert Hammersengvegen Storgata LK og grunneier Sikringstiltak Skårsetgutua LK og grunneiere Kulvert Kvernhusvegen LK Kulvert Kringsjåvegen LK Kulvert Sigrid Undsets veg LK Kulvert Even Langsets veg LK Gausdalsgata Tiltak/kulvert Lågenvegen LK Sum: (*) Inkl. prosjektkostnad og mva, svært grovt overslag (*)Enhetspriser er basert på erfaringstall/snittpris for tilsvarende arbeid, både enhetspriser og mengder er usikre og representerer resultater som må betraktes som et svært grovt overslag. For tiltak ved Skurvbrua og Skryftgangen mener Rådmannen at både Statens Vegvesen og Eidsiva må dekke kostnader for gjennomføring. Disse tiltakene er imidlertid så viktige å få gjennomført at kommunen bør initiere detaljprosjektering og gjennomføring av tiltak. I tillegg til prioriterte tiltak blir kulvert i Gamle Kringsjåveg skiftet ut i forbindelse med bygging av gang- og sykkelveg til nye Nordre Ål skole. Prioriteringene som er gjort kan deles inn i faser hvor den første fasen omfatter tiltakene med høyest prioritet. De totale kostnadene ved denne fasen vurderes å være ca. 13 mill. kr. Rådmannen mener at oppfølging av gjennomføring av tiltak må plasseres på et ansvarlig tjenesteområde, slik at det enkelte tjenesteområde kan avsette ressurser til oppfølging og gjøre prioriteringer i forhold til gjennomføring av andre prosjekter og tiltak. Naturmiljø

6 Før gjennomføring av tiltak må det gjøres konkrete vurderinger ut fra prinsippene i Naturmangfoldloven (NML) Lillehammer kommune mener å ha generelt god kunnskap om området. Skurva har i nedre deler først og fremst verdi som grønnstruktur og rester av vassdragsnatur inneklemt mellom bebyggelse. På strekningen gjennom byen vurderes det ikke å være større verdier i form av naturtyper eller artsforekomster som vil bli negativt berørt av tiltak. I området ved Abbortjern og til dels opp mot Nordsetervegen er det derimot mindre berørte naturområder hvor det må gjøres grundigere vurderinger av virkninger og avbøtende tiltak før gjennomføring. På grunn av kulvert og bratt løp fra E6 og oppover har ikke Skurva oppgang av fisk fra Lågen. Det er imidlertid kjent at ørret tidvis slipper seg ned fra Abbortjern og bekkestrekninger ved Birkebeineren skistadion, og fisk blir tidvis observert i Skurva gjennom bebyggelsen i byen. Vannkvaliteten er imidlertid ikke tilfredsstillende og økologisk tilstand er klassifisert som «dårlig», både som følge av forurensning (generell avrenning fra bebygde områder), men også tekniske inngrep. For vannlevende organismer vil det kunne være negativt med fjerning av kantvegetasjon og omfattende plastring og bruk av betong. For Skurva må det som minimum være et mål om at en ikke utfører tiltak som bidrar til ytterligere forverring mhp. økologisk tilstand. Før inngrep må det for øvrig gjennomføres en avklaring i forhold til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at tiltaksplan for Skurva og prioritering, slik det framgår av saken jf. tabell 1, legges til grunn for videre detaljprosjektering og gjennomføring av sikringstiltak. Kostnader ved detaljprosjektering og gjennomføring av tiltak fordeles over 2 faser, prioritet 1 og prioritet 2, og det anslås en totalkostnad på ca. 46 millioner kroner. Kostnadsoverslagene er usikre og kan først konkretiseres og kvalitetssikres gjennom en detaljprosjektering av hvert enkelt tiltak. En stor andel av kostnadene må forventes finansiert av kommunen som grunneier i deler av området og som eier av infrastruktur. Det vil være nødvendig å avklare kostnadsfordeling mellom kommunen, private grunneiere og andre aktører før gjennomføring av tiltak. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Følgende tiltak prioriteres for prosjektering og gjennomføring av flomsikring i Skurva: a. Sikringstiltak Nordsetervegen og Skryftgangen (prioritet 1) b. Tiltak Birkebeineren skistadion (prioritet 1) c. Kulvert Hammersengvegen Storgata (prioritet 1) d. Sikringstiltak Skårsetgutua (prioritet 2) e. Kulvert Kvernhusvegen (prioritet 2) f. Kulvert Kringsjåvegen (prioritet 2) g. Kulvert Sigrid Undsets veg (prioritet 2) h. Kulvert Even Langsets veg Gausdalsgata (prioritet 2) i. Tiltak/kulvert Lågenvegen (prioritet 2)

7 2. Kommunal egenandel tilknyttet prosjektering og gjennomføring av prioriterte tiltak finansieres gjennom investeringsmidler avsatt i budsjett og økonomiplan til flomsikring. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef