Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: FEIGB 50/1 17/177-3 Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: FEIGB 50/1 17/177-3 Dato: SØKNAD OM PARKERINGSAREAL OG MASSEDEPONERING VED KANALEN GNR/BNR 50/1 KROKFLØ VED BIRKEBEINERVEGEN EIDSIVA VANNKRAFT AS Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart 3. Figur som viser omsøkt tiltak 4. Sammendrag av høringsuttalelser 5. Høringsuttalelser Sammendrag: Eidsiva Energi AS har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for utfylling av masser og etablering av utfartsparkering ved Kanalen. Byplansjefen anbefaler at søknaden om etablering av parkering godkjennes, men at høyden på oppfyllingen av terrenget reduseres. Bakgrunn: Eidsiva Energi AS har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fylle ut overskuddsmasser og etablere parkeringsplass ved enden av Kanalen. Bakgrunnen for søknaden er at dagens parkering har liten kapasitet og ligger for nær vanninntaket til kraftverket, noe som skaper utfordringer med fremkommelighet. Det er derfor behov for å stenge eksisterende parkering. Ved den planlagte ombyggingen av dammen ved Krokflø vil det oppstå overskuddsmasser som Eidsiva ønsker å deponere lokalt fremfor å transportere til et deponi lenger unna. For å imøtekomme behovet for en ny parkering og behovet for å deponere overskuddsmasser har Eidsiva søkt om en løsning som dekker begge behov. Teknisk plan og arealdisponeringsplan i forbindelse med søknad om ombygging av dam ved Kroken var på høring i Kommunen gjennomførte i 2015 en lokal høring, samt avga egen uttalelse til saken. Søknaden om damombygging er ikke endelig godkjent av NVE da Eidsiva fortsatt arbeider med å bearbeide planene. Det er vurdert slik at deponering av masser og etablering av parkering krever egen behandling etter plan- og bygningsloven da disse tiltakene faller utenfor det som kan godkjennes etter sektorlovverket som gjelder for selve damombyggingen, og hvor NVE er myndighet. I tillegg til at terrenginngrep knyttet til massedeponering og parkering må behandles som byggesak,

2 må tiltakene behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, da arealet ligger i et LNF-område og ligger innenfor 100-metersbeltet til vann og vassdrag. Dispensasjon kan gis etter kap. 19 i plan- og bygningsloven (PBL). Dispensasjon kan etter PBL 19-2 bare gis dersom bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Kommunen bør heller ikke innvilge dispensasjon dersom en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Myndighet til å fatte vedtak om dispensasjon er lagt til Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Saken har vært på høring slik at naboer, interesseorganisasjoner, regionale og statlige myndigheter har hatt mulighet til å uttale seg. Fakta: Det omsøkte arealet omfatter del av eiendommen gnr. 50 bnr. 41. Arealet er eid av Erik Andreas Skaarseth. Det omsøkte arealet er ca m 2 og vil gi iht. søknaden gi plass til ca biler. Parkeringen vil få atkomst fra Birkebeinervegen, det vil si samme atkomst som dagens parkering har. Saken var på høring med frist 1. desember for å komme med uttalelse. Vurdering: Innspill og merknader I forbindelse med høringen av dispensasjonssøknaden har det kommet en rekke innspill (oppsummert i vedlegg 4). Innspillene problematiserer blant annet at søknad om parkering og massedeponi kommer før damombyggingen er endelig godkjent av NVE. Flere av forholdene som omtales er knyttet til damombyggingen, slik som valg av atkomstveg for damombyggingen og virkninger på miljø og friluftsliv. Det blir videre sett på som problematisk at massene som skal fylles ut har opphav i damombyggingen som ennå ikke er formelt godkjent. Det er for øvrig kritiske merknader til høyden på oppfyllingen, samt at inngrep trekkes inn i friluftsområdet. Det er også kritiske merknader til at en ny parkering sannsynligvis vil bli en betalingsparkering. Forholdet til søknad om damombygging: Overskuddsmasser vil i det vesentlige oppstå som følge av fjerning av den eksisterende dammen på Krokflø. Lokalisering av et sted for å deponere overskuddsmasser og etablering av parkering er tiltak som ikke er direkte knyttet til ombyggingen, selv om behovet for å deponere masser utløses av selve damombyggingen. I forbindelse med at søknaden om ombygging av dammen var på høring i 2015 avga kommunen uttalelse hvor det ble stilt krav om at deponering av masser og etablering av parkering måtte behandles som egen sak etter plan- og bygningsloven. Søknaden som foreligger er dermed i tråd med kravet som kommunen stilte gjennom sin høringsuttalelse. I forbindelse med høringen er det kommet kritiske merknader, hvor det hevdes at søknaden om massedeponering griper inn i søknaden om damombygging, som ikke er endelig godkjent av NVE, og at søknaden forskutterer behandlingen av søknaden om damombygging. Administrasjonen mener imidlertid det er legitimt av Eidsiva Energi å forsøke å få avklart spørsmål rundt håndtering av overskuddsmasser fra damombyggingen på et tidlig tidspunkt. Parkeringssituasjonen ved Kanalen er, etter administrasjonens oppfatning, noe som det

3 uavhengig av søknaden om damombygging er behov for å vurdere nærmere. Administrasjonen kan ikke se at det å avvente NVEs behandling av damombyggingen før behandling av denne saken vil gi bedre beslutningsgrunnlag eller at NVEs behandling skal gi vesentlig endrete forutsetninger. Når det gjelder selve damombyggingen har kommunen i sin uttalelse i forbindelse med høringen i 2015 bedt om at detaljplaner legges fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling for endelig politisk behandling. Administrasjonen følger opp dette slik at en sak kan legges frem for politisk behandling. Parkeringssituasjonen ved Kanalen: I reguleringsplan for Olympiaparken er det vist et areal for parkering ved Birkebeinervegen vest for Kanalen. Tiltaket det nå er søkt om avviker fra plasseringen av parkering vist i reguleringsplanen og ligger i et område vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Opparbeiding av parkeringsarealet som er avsatt ved Birkebeinervegen har ikke blitt realisert. Administrasjonen deler Oppland Fylkeskommune og Naturvernforbundets oppfatning om at en helst bør opparbeide parkering på arealet som allerede er avsatt i reguleringsplanen. Dette har imidlertid vist seg vanskelig å få realisert. Lillehammer kommune har både tidligere og i forbindelse med denne saken vært i dialog med grunneier av dette arealet, uten at det har lyktes å finne en konkret løsning rundt opparbeiding av dette arealet til parkering. Parkeringssituasjonen ved Kanalen er ugunstig slik den er i dag, med dårlig kapasitet og fremkommelighet på dager med utfart. På grunn av vanskeligheter rundt fremkommelighet i forbindelse med drift og beredskap knyttet til inntaket til kraftverket ser Eidsiva Energi seg nødt til å stenge den eksisterende parkeringen. Som utfartssted er beliggenheten relativt nær byen og gunstig i forhold til løyper, stier, turveger og aktiviteter rundt Mesnaelva. Det kan derfor være hensiktsmessig med utvidede parkeringsmuligheter i dette området. Det er i dag parkeringsmuligheter på Birkebeineren skistadion og på Kanthaugen, men slik administrasjonen vurderer det dekker parkeringen ved Kanalen andre behov, deriblant utfart i forbindelse med aktiviteter på Mesnaelva og omkring Barnas turlag sin hytte ved Krokflø. For disse aktivitetene er det derfor ønskelig å opprettholde et parkeringstilbud i området. Den omsøkte parkeringen ligger på et privateid areal og vil driftes av grunneier. Dersom den omsøkte parkeringen opparbeides vil det sannsynligvis bli en betalingsparkering. Arealet vil måtte brøytes av grunneier. Det er derfor ikke urimelig at grunneier tar betalt for parkeringen. I et folkehelseperspektiv ville det vært gunstig med en gratis parkering i dette området. Dette er blant annet påpekt gjennom en uttalelse fra kommunens folkehelsekoordinator. Da arealet er privat har ikke kommunen noen lovhjemmel til å stille som vilkår at parkeringen skal være gratis, og det må i så fall påregnes at kommunen må kompensere grunneier økonomisk. Det kan likevel stilles spørsmål ved om det er behov for parkering for biler. Det tidligere avsatte arealet for parkering ved Birkebeinervegen i reguleringsplan for Olympiaparken har til sammenligning plass til ca. 50 biler. Oppland Fylkeskommune har i sin uttalelse påpekt at en stor parkeringsplass kan oppfordre til mer bilbruk. På utfartsdager er det likevel et betydelig antall biler som parkerer i området, til dels langs Birkebeinervegen hvor det ikke er tillatt med parkering. Et åpent spørsmål er om den store tilstrømmingen til parkeringen ved Kanalen til en viss grad kan skyldes at parkeringen i dag er gratis, mens det for parkeringer for eksempel ved Birkebeineren Skistadion og på Kanthaugen er betalingsparkering. I så fall vil en omgjøring til en betalingsparkering i noen grad kunne

4 medføre noe redusert bruk. På den annen side vil bedre kapasitet kunne gjøre at denne parkeringen velges fremfor parkeringer som ligger lenger unna, slik som ved Birkebeineren Skistadion. Landskap, naturmiljø og inngrep: Administrasjonen vurderer det slik at en oppfylling i terrenget vil kunne føre til at synsinntrykket av inngrep i tilknytning til området ved Kanalen øker. Slik tiltaket er omsøkt innebærer det at parkeringen kommer på tilsvarende nivå som høyden på vegen langs Kanalen. En positiv side med en oppfylling til nivå med vegen langs Kanalen vil være at det kan gi enkel sjøsetting av for eksempel kanoer på Kanalen, samt at det lettere kan legges til rette for universell utforming mhp. atkomst fra parkeringen til vegen langs Kanalen. Høyden på oppfyllingen av terrenget har i forbindelse med høringen vært et forhold som flere har uttalt seg kritisk til. I en av høringsuttalelsene (Vedlegg 5) er det blant annet skissert hvordan en parkering kan etableres på dagens terreng slik at den fremstår som mindre dominerende. For å redusere omfang av inngrep og synsinntrykk mener administrasjonen derfor at høyden på oppfyllingen bør senkes, selv om dette kan gi noe større avstand mellom parkering og Kanalen for utsetting av kanoer. Dersom oppfyllingen av terrenget senkes vil det kunne innebære at antall parkeringsplasser blir noe redusert. Det vil likevel være rom for en utvidelse av parkeringskapasiteten sammenlignet med i dag. Dersom en reduserer høyden på utfyllingen vil det for Eidsiva Energi kunne bli nødvendig å se på andre alternativer. Generelt er det mangel på arealer til å deponere overskuddsmasser fra utbygginger i Lillehammer-området. Administrasjonen ser at det kan være hensiktsmessig med mulighet for å deponere overskuddsmasser lokalt i området fremfor å transportere disse til et deponi lenger unna, men mener likevel at lavere nivå på parkeringsplassen vil dempe synsinntrykk av inngrep i nærområdet til Kanalen. Administrasjonen vil påpeke at kommunen ikke har noen lovhjemmel til å pålegge at dagens parkering opprettholdes eller at ny parkering opparbeides som erstatning, dersom eksisterende parkering stenges. Dersom kommunen ikke godkjenner etablering av en parkering på det omsøkte arealet vil det kunne medføre at området ikke lenger har noen parkering for. I så fall vil det i neste omgang måtte påregnes at kommunen vil måtte ta initiativ for å få opparbeidet en ny parkering. Vurdering etter naturmangfoldloven: Jf. naturmangfoldloven 7 er det gjort en vurdering av tiltaket etter naturmangfoldloven 8-12: Den nordvestre delen av det omsøkte arealet er avskoget, men består for øvrig i hovedsak av mer eller mindre ensaldret og ensjiktet granskog med begrenset potensiale for biologisk mangfold av spesiell verdi. Mot Kanalen er området preget av tidligere inngrep. Arealet avgrenses i nedkant av tidligere rørgate for kraftverket, hvor det i dag er etablert en turveg på/langs rørgatetraséen. Arealet som blir direkte berørt av inngrep ved en eventuell etablering av parkering og massedeponi har ingen innslag av prioriterte naturtyper eller rødlistearter. Det er registreringer av lavarten gubbeskjegg (NT = nær truet) i nærområdet. Arten har gode populasjoner i Lillehammer kommune og vurderes ikke å forekomme i direkte tilknytning til arealet som blir berørt. I Kanalen ved inntaket til kraftverket er det periodevis tilhold av stokkender. Anleggsarbeider kan gi forbigående negative effekter i form av at stokkender mest sannsynlig vil sky området mens det pågår arbeider med opparbeiding av arealet, men tiltakene vurderes ikke å gi noen varige virkninger. Det er for øvrig ikke

5 registrert viktige funksjonsområder for fugl i direkte tilknytning til arealet som blir berørt. Registreringer av hønsehauk (NT) i Artskart er overflygende individer. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å gi vesentlige eller varige negative effekter med hensyn til naturmiljø. Kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 vurderes som tilstrekkelig og 9-12 kommer derfor ikke til anvendelse. Konklusjon: Byplansjefen finner det noe problematisk å anbefale at tiltaket godkjennes slik omsøkt med massedeponi, men mener det er et klart behov for å erstatte dagens parkering med en ny parkering. Byplansjefen mener at høyden på utfyllingen må reduseres slik at parkeringsplassen ikke fremstår som så dominerende. Byplansjefen foreslår derfor at parkeringsplass godkjennes på det omsøkte arealet, men at oppfylling bør begrenses til kun å innebære en oppfylling av dagens skrånende terreng slik at en oppnår et flatt areal for parkering. Det må stilles krav om at det opparbeides en atkomst fra parkeringen og til vegen langs kanalen, og at denne har stigning hvor det er tatt hensyn til universell utforming. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av parkeringsplass ved Kanalen innvilges på følgende vilkår: a. Plassering av parkeringsplass skal være iht. søknad mottatt b. Terrengjustering og oppfylling med masser ut over det som er nødvendig for å etablere et flatt areal for parkering tillates ikke. Endelig detaljtegning inkludert terrengprofiler som viser høyder skal godkjennes av Lillehammer kommune i forbindelse med byggesaksbehandling. c. Atkomst fra parkering til veg langs Kanalen skal tilfredsstille krav til universell utforming når det gjelder stigning. 2. Hjemmel for vedtaket er plan og bygningsloven Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler