Kommunen som aktør i nedbørsfeltet lokale utfordringer og løsninger Lars Rudi

Transkript

1 Kommunen som aktør i nedbørsfeltet lokale utfordringer og løsninger Lars Rudi Foto Ole Jacob Reichelt

2 Før og etter nedbørhendelse i juli Hvordan kommunen tenkte og agerte før Hvordan har kommunen grepet fatt i utfordringene? - Hva er hovedutfordringen(e) på Lillehammer? - Hva kan andre kommuner lære? - Hva bør andre kommuner tenke igjennom før hendelsen inntreffer?

3 Før 2014 Nedbørhendelser med skader i 2011 og Hovedfokus på opprydding og istandsetting. Begrenset oppmerksomhet rundt nedbørsfelt og hele vassdraget i plan- og byggesaker.

4 Flom i 2014 Nedbørhendelse i juli 2014: årsnedbør. Betydelige skader på infrastruktur, boliger, institusjoner. Direkte kostnader for Lillehammer kommune til opprydding, istandsetting og hastetiltak ca. 25 mill. Direkte kostnader for SVV, Bane Nor, kraftleverandører, private/forsikringsselskaper. X antall mill. Hendelsen viste at det er store utfordringer med mindre vassdrag gjennom byen, fra nedbørsfelt til Mjøsa/Lågen

5

6 BÆLA Kommunen gjennomførte kartlegging av skader og kritiske punkter høsten helhetlig fokus på vassdrag/ nedbørfelter. Drahjelp fra NIFS-prosjektet. Istandsetting opprydning ble gjennomført parallelt.

7 SKURVA

8 ÅRETTA

9 Flom i 2014 Omfattende skader og flere hendelser over år gjorde at kommunen innså at det var nødvendig å ta et overordnet ansvar: Utrede og gjennomføre tiltak. Avklare og definere ansvar - gjennomføring og finansiering Koordinere mellom offentlige etater og mellom private Behov for å igangsette eget prosjekt: Politisk forankring av mandat og finansiering: Prosjekt vassdrag. Fokus på bynære vassdrag. Direkte forankret hos rådmannen.

10 Kommunestyrets vedtak 11. desember 2014: «Rådmannen bes iverksette et arbeid med å avklare og koordinere tiltak for å motvirke og forebygge flom, samt istandsetting etter flom Arbeidet skal omfatte i hovedsak de bynære vassdragene Åretta, Skurva og Bæla, samt sidebekker. Det skal utarbeides en handlingsplan for å istandsette og forebygge flom i de bynære vassdragene, hvor behov for tiltak avklares og prioriteres.»

11 Prosjekt vassdrag

12 Prosjekt vassdrag Oppdrag og mandat Oppdrag: Formålet med prosjektet er å avklare og koordinere tiltak for å motvirke og forebygge flom, samt istandsetting etter flom Prosjektet omfatter i hovedsak de bynære vassdragene Åretta, Skurva og Bæla med tilhørende sidebekker. Prosjektet har som mål å avklare og ivareta kommunens helhetlige ansvar gjennom koordinering internt mellom ulike tjenesteområder og eksternt mellom private og andre offentlige aktører. Mandat: Det skal utarbeides tiltaksplaner for å istandsette og forebygge flom i de bynære vassdragene, hvor behov for nødvendige tiltak avklares og prioriteres. Koordinering av tiltak internt: Tjenesteområder, saksbehandlere Koordinering av tiltak med eksterne aktører: Grunneiere, utbyggere, JBV, SVV. Avklaringer og kontakt mot regionale myndigheter, i første rekke NVE, FMOP, OFK, men også SVV og JBV. Omfatter også gjennomføring av prosjektering, tiltak og kostnadsfordeling. Inngå avtaler for prosjektering og gjennomføring med konsulenter, og oppfølging av konsulenter/eksterne aktører i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av tiltak. Det skal forberedes sak til politisk behandling med status, framdrift og konsekvenser. Utarbeide grunnlag for skjønnsmiddelsøknader, evt andre søknader for medfinansiering Avklaringer i forhold til ulike lovverk, herunder Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven og Lakse- og innlandsfiskeloven. Informasjon og kommunikasjon internt og eksternt.

13 Tiltaksplaner Vassdragene og nedbørfelter sees i en helhet. Utrede aktuelle tiltak, kostnader og prioritering. Tiltaksplaner utarbeides uavhengig av privatrettslige forhold. Høring og medvirkning fra grunneiere/ huseiere og myndigheter. Politisk behandling av ferdige tiltaksplaner. Kostnadsrammer, prioritering av tiltak og ansvar avklares.

14 Tiltaksplaner Tiltaksplaner danner grunnlag for prosjektering av prioriterte tiltak. Utarbeidelse av tiltaksplaner tar lang tid omfattende arbeid lenger tid enn antatt. Tiltaksplaner må ta hensyn til flere interesser grønnstruktur, naturmiljø, friluftsliv, kulturminner etc.

15 Gjennomføring av tiltak eksempel Skurva:

16 Vedtatt Styringsdokument Økonomi handlingsplan Årsbudsjett 2018 Ikke selvfinansierende investeringer Prosjektnavn Flomsikring 50 mill.kr 60 mill.kr 30 mill.kr 30 mill.kr Totalt for perioden = 170 mill.kr

17 Beredskap Økt fokus på beredskap, tilsyn og forebygging. Beredskapsplan: Oversikt over kritiske punkter og fordeling av ansvar. Vaktordning med beredskapsgruppe som kalles inn ved behov. Dokumentasjon av kontroll og vedlikehold, eks. bekkerister. Egne nedbørmålere (regnbyge.no) omkring byen. Målestaver på utvalgte punkter i vassdrag bedre vurderinger ved inspeksjoner. Utredes nå mulighet for overvåking (kamera og vannføring kritiske punkter) tilknyttet vakt/beredskapsgruppe

18 Flom i mindre sidevassdrag Beredskapsplan Lillehammer kommune TO Veg og Trafikk, Vann og avløp, Eiendom, Park og Idrett, Plan og Miljø Rutiner 1. Beredskapsansvarlig følger med på varsler fra Varsom.no, værvarsler, værradar og evt. Senorge.no. 2. Ved varsel om store nedbørsmengder, store vannføringer og/eller varsel fra Varsom.no skal beredskap vurderes i samråd med TO-ledere eller stedfortredere: Det skal vurderes om det skal innføres tilsyn med situasjonen i vassdragene og på kritiske punkter. Det skal avklares hvem som utfører tilsyn og hvordan tilsyn følges opp. Det må vurderes om situasjonen tilsier at mannskaper må utkommanderes. TO-ledere eller stedfortredere skal skaffe oversikt over tilgjengelige driftsmannskaper og entreprenører. Den enkelte TO-leder eller stedfortreder har ansvar for å varsle/kontakte driftsmannskaper og entreprenører ved behov. TO Veg og Trafikk må sørge for å ha gjennomført kontroll av bekkerister/bekkeinntak i henhold til sjekkliste kommunal veg. Det skal foreligge sjekkliste fra kontroll for alle områder i henhold til nedenstående ansvarsfordeling. Det må vurderes om maskiner skal utplasseres på kritiske punkter. Det må vurderes om entreprenører, grunneiere eller andre som kan bli spesielt berørt skal varsles. Dersom det er pågående arbeider i privat eller kommunal regi må det vurderes om pågående arbeider kan gi økt risiko for skader ved flom. Rådmann/fungerende rådmann varsles om hvordan situasjonen håndteres. Kommunikasjonssjef informeres om hvordan situasjonen håndteres og det avklares om det er behov for å legge ut informasjon på kommunens nettside eller gjennom andre kanaler. 3. Ved oransje eller rød beredskap settes krisestab. Nødetater skal varsles om hvordan situasjonen håndteres.

19 Bæla Sted Problempunkt Tiltak Ansvar Turthaugvegen Gamlevegen Gudbrandsdalsvegen Bælafaret Jernbanen Hovemovegen Risiko for jordskred, utrasinger og massetransport. Bru i Turthaugvegen (privat) utsatt. Store konsekvenser nedstrøms dersom Bæla bryter ut. Område ved bru kan være utsatt mhp. massetransport. Mulighet for at Bæla kan ta løp ut på nordsiden meter ovenfor Gamlevegen Kulvert. SVV har ansvar. Erosjonssikring nedenfor Gudbrandsdalsvegen. Ny bru ferdig vår Risiko for erosjon/massetransport. Elveløp i vinkel ovenfor jernbane. Risiko for oversvømmelse/skader jernbane Risiko for masseavlagring inn mot kulvert. Gjentetting. Erosjonsutsatt oppstrøms. Oppstuving og oversvømmelse mot E6 mulig. Ramirent og andre aktører med lagring av materiell nær elva. NB: Potensiell risiko for vannverket - Varsling av vegstyret Turthaugvegen. - Tilsyn - Sikre rask tilgang til maskin - maskin utplasseres v/ brua og i Turthaugvegen. - Grunneier varsles -. varsles. Vegstyre Ledelse beredskap Veg og Trafikk - Tilsyn ved bru i Gamlevegen. - Varsling/dialog med SVV SVV Ledelse - Tilsyn - Utplassering av maskin. - Ved anleggsarbeider i forbindelse med ny bru må entreprenør varsles beredskap Ledelse beredskap - Bane NOR varsles Bane Nor Ledelse beredskap - Tilsyn vurderes - SVV varsles - Risiko for vannverket vurderes - Grunneiere/næringsaktører varsles Bæla ved Korgen Potensiell risiko for vannverket. - Tilsyn - Tiltak for å sikre vannverk vurderes SVV Ledelse beredskap VA

20 Ansvar Kommunen må i stor grad ta ansvar når det gjelder sikkerhet for innbyggere og som plan- og byggesaksmyndighet. Hvordan fordele kostnader på private ved gjennomføring av tiltak? Må avklares for hvert konkrete tiltak.

21 Selv om kommunen tar ansvar for å utarbeide tiltaksplaner vil det fortsatt påhvile den enkelte grunneier å gjennomføre tiltak, men planene vil kunne gi kommunen grunnlag for å stimulere til at tiltak blir gjennomført og fungere som grunnlag for plan- og byggesaksbehandling. På en del problematiske punkter, hvor kommunen er grunneier eller har klar egeninteresse av at tiltak blir gjennomført, vil det være nødvendig at kommunen står for gjennomføring eller bidrar i forhold til gjennomføring. Kommunestyresak 34/15, Prosjekt vassdrag:

22 Planarbeid Parallelt arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel og byplan betydelig fokus på naturfare: Vurdering av innspill til nye byggeområder (KU og ROS). Bestemmelser og retningslinjer. Nye reguleringsplaner med behov for utredning og krav til bestemmelser. Oppfølging av byggesaker - eldre reguleringsplaner uten spesifikke krav er utfordrende.

23 Våre erfaringer så langt Oppfølging av vassdragene iht mandat Prosjekt vassdrag og tiltaksplaner betydelig mer ressurskrevende enn antatt. Politisk forankring. Egne saker til behandling, avklare finansiering, jevnlig orientering på status. Bred administrativ forankring i organisasjonen meget viktig og HELT avgjørende. Felles kjennskap til og forståelse av utfordringer knyttet til vassdrag. Prosjekt skal være tidsavgrenset, viktig å integrere oppfølging og ansvar for vassdrag i ordinær drift når prosjektperioden er over. Stort behov for fortløpende oppfølging mhp. plan- og byggesaker, VAprosjekter, Veg og trafikk etc. Helt avgjørende med årlig oppdatert beredskapsplan med bred og forpliktende medvirkning fra interne aktører. Overvannshåndtering får større oppmerksomhet og må integreres/sees i sammenheng med vassdragene. Praksis for påslipp til vassdrag må endres. Nye krav undervegs til beregninger/dimensjonering/prosjektering må hensyntas.

24 Takk for oppmerksomheten..