Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Transkript

1 Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet 28. august 2014

2 NIFS: Dp 1 Naturskadestrategi Dp 2 Beredskap og krisehåndtering Dp 3 Kartlegging og ROS-analyser Dp 4 Skredovervåkning og varsling Dp 5 Samarbeid for håndtering av flom og vann på avveie Dp 6 Kvikkleire Dp 7 Skred og flomsikring Dp 5.1 Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt DP 5.2 Samarbeid om tiltak ved utbygging og drift Dp 5.3 Hendelser og kostnader

3 Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Fokus 1: Se på de ulike problemstillingene som skaper vann på avveie og flom- /skredskader i små nedbørfelt; og foreslå tiltak. Noe som er en stor utfordring for robust infrastruktur og naturskade. Fokus 2: Svært viktig med samarbeid mellom alle etatene og eksterne, utveksling av erfaringer og kompetanseoppbygging; I 2012 arrangerte vi en egen intern involveringssamling, som var fullbooket og svært vellykket. Erfaringene derfra har vi brukt og bygde videre på. Her i dag arrangerer vi et eksternt involveringsseminar

4 Utfordring 1: Endringer i klimaet og endringer i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør; stor usikkerhet i nedbør-avrenning for små felt Menneskelig påvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering (raskere avrenning og større flomtopp) Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra (mangel på menneskelig aktivitet)

5 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra Nesten hver annen måned fra april til november har det vært flomhendelser som har påført jernbane, veier og bebyggelse store ødeleggelser og økonomiske kostnader Vann på avveie, erosjon, utvasking og skred

6 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser

7 Hogstfelt (fører til mye mer avrenning) og kjørespor (nye dreneringsveier og vann på avveie)

8 og «tømmertransport»; greiner ol. som kan tette dreneringsveier og stikkrenner nedstrøms

9 Snauhogst av et relativt lite skogsområde: - Vann på avveie, erosjon og jordskred

10

11 Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter (i øvre del av enkelte bekker, så var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket og de fungerte som dreneringsveier: stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier)

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Utilstrekkelig stikkrennekapasitet og overflateavrenning på jordbruksareal => erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms => store ødeleggelser på jernbanen over en strekning på ca. 1 km

24

25 Lokalveier uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt kum inntak til stikkrenner som gikk tett. Alt dette er både for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. (mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter mange nye flomveier «på kryss og tvers»)

26

27

28

29

30

31

32 Bebyggelse med enkeltboliger eller boligfelt, hvor en ofte fjerner all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder som Lillehammer

33

34

35

36 Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene med riktig dimensjonering, gode dreneringsløsninger ovenfor infrastrukturen og ikke minst godt nok vedlikehold (stort etterslep pga for dårlige bevilgninger), men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms hogstfelt, traktorveier, skogsbilveier, lokalveier og bebyggelse, slik at en i mange tilfeller ikke har noe stikkrenner der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane, samt ikke har gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport som kommer ovenfra.

37 Lokal bekk på avveie gjennom boligområde Burud (Frida 2012)

38 => Kolaps av veidrenering gjentetting => Ny flomvei over jordbruksareal

39 => Jernbanefyllinga utvasket

40 Utilstrekkelig/dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjelleren

41 => Gjennom hagen

42 Utilstrekkelig vannhåndtering fra bygging av ny vei oppstrøms => Nye vannveier til lokal vei og jernbane

43

44

45

46 Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport Se på hele feltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms Inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samt hovedveier og jernbane. Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen og drensveiene. Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre, samt initialfuktigheten.

47 Strategier for å møte disse utfordringene - 1 Inspeksjon av sårbare områder/strekninger og forbedring av drenerings systemene osv. Gjøre de mer robust! Harald, Jan, Knut, Bent, Jochen, Ole Erik, Per Arne, Eirik og Bent Forbedre grunnlaget for riktigere dimensjonerings beregninger for stikkrenner og dreneringsveier i små felt : Per G. Kartlegging av høyrisiko-/sårbare områder og anslå årsak (i hele dreneringsfeltet): Per V. og Maria (samarbeid med studenter)

48 Strategier for å møte disse utfordringene Samarbeid melom problemeiere i hele dreneringsfeltet - Vei og jernbane - Kommune - Grunneiere - Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport Forbedre drensveiene NIFS ønsker å stimulere samarbeid mellom etatene

49 Igangsatt samarbeid ved utbygging og drift Valgt Gudbrandsdalen som pilotområde; Utgangspunkt: Godt samarbeid mellom JBV og SVV (drift og ny E6 Biri-Otta) Samarbeide med en ny Regionalplan for Lågen (i regi av FMO) om vannhåndtering i sidevassdragene til Lågen og avrenningen i dalsidene for å få kontroll på drenering og massetransport som fører til vann på avveie, erosjon og skred, slik at en kan få mindre hendelser og skader ved neste flomsituasjon. Innspill til og medvirkning til at DSB sin rapport av myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen i 2013 har fokus på problemene i sidevassdragene og dalsidene, og at det må gjøres kartlegging og tiltak for å minske sårbarheten

50 Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flom- og skredforvaltning i Gudbrandsdalen. Alle hendelsene og spesielt de omfattende skadene i Gudbrandsdalen i forbindelse med flommene i 2011 og 2013 har med all tydelighet vist behovet for et bredt samarbeid på tvers av etater og sektorområder; FMO, OFK, JBV, SSV, NVE, kommunene og grunneierne Opprettet tre små pilotfelt i tre ulike kommuner: Avholdt fire møter og forankret problemstillingen hos alle stor enighet Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt må registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Kjøre hydrologisk modell for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Finner da de sårbare punktene hvor en bør starte å gjøre tiltak Inngå partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift Utføre/bygge ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse»)

51 Ser på hendelser og kostnader for å vise at det lønner seg å forebygge Seks hendelser er plukket ut: Notodden 2011 Rørosbanen 2011 Ål i Hallingdal 2011 Burud (Frida) 2012 Dovrebanen/Gudbrandsdalen 2011 og 2013 (+ 2014?) Lager felles fagrapporter fra disse hendelsene; Bl.a. vurdere årsaken til skadene basert på meteorologiske og hydrologiske data Kartlegging av menneskelig påvirkning Samfunnsøkonomiske analyser av hendelsene Oppsett av analyser er laget I gang med å skaffe alle aktuelle data

52 Beregne samfunnsøkonomisk kostnadsvurdering flom og skred Eksempel Gudbrandsdalen mai 2013 Utfordringer: - Grunnet manglende registrering og analyser hos de enkelte etatene vil det ikke være mulig å fange opp alle samfunnsøkonomiske kostnader - Vanskelig å få tak i alle aktuelle data, f.eks. fra forsikringsselskap Dette er et unikt arbeid som aldri har vært gjort før!

53 Flomhendelse i Gudbrandsdalen mai 2013 Kostnader i sum Post Beskrivelse Beløp (mill kroner) 1 Samfunnsøkonomiske kostnader jernbanesektoren > 380,7 2 Samfunnsøkonomiske kostnader veisektoren (for tiden kun > 165,0 gjenoppbyggingskostnader) 3 Utbetalinger forsikringsselskaper 410,0 4 Samfunnsøkonomiske kostnader kommuner (kostnader som ikke > 136,7 ligger inne i post 1 og 3, ) 5 Andre Sum (foreløpig) > 1092,4 53

54 Viktige innspill fra prosjektet Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer i små felt Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse I forbindelse med drift og vedlikehold Bedre innsamling, koordinering og utveksling av data Mer robuste tiltak både ved utbygging og fornyelse etter flomhendelser sjekke eksisterende og forbedre drift og vedlikehold Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene. Alle problemeierne må samarbeide om å få gode løsninger som håndterer intens korttidsnedbør, og hindrer erosjon og vann på avveie som ofte fører med seg mye sedimenttransport At vi må forvente skader ved intens nedbør henger mest sammen med at vi i dagens situasjon er alt for sårbare på grunn av de menneskelige påvirkningene på dreneringsveiene, for dårlige tekniske løsninger og mangelen på god nok drift og vedlikehold

55 Takk for meg!

56

57