AKERSHUSSTATISTIKK NR UTDANNING OG ARBEIDSLIVETS KOMPETANSEBEHOV 2.0 REVISJON AV STATISTIKKHEFTE OPPRINNELIG PUBLISERT I 2015

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK NR UTDANNING OG ARBEIDSLIVETS KOMPETANSEBEHOV 2.0 REVISJON AV STATISTIKKHEFTE OPPRINNELIG PUBLISERT I

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 2

3 Forord Formålet med serien Akershusstatistikk er å presentere sentrale fakta om samfunnsutviklingen og tjenesteytingen i Akershus. Serien inneholder både utgivelser med generelle statistiske sammenstillinger og utgivelser som går i dybden på utvalgte tema. Dette heftet er et temanummer som gir statistikkgrunnlag og fakta om utdanningssystemet i Akershus, og er en oppdatering av et statistikkhefte som opprinnelig ble publisert i Dette temanummeret presenterer derfor hovedsakelig ny statistikk som er kommet til de tre siste årene. Vi presenterer nye tall som kan si noe om hvordan overgangen mellom videregående utdanning til høyere utdanning har utviklet seg I tillegg ser vi på hvordan overgangen mellom høyere utdanning og arbeidsliv foregår i den norske hovedstadsregionen. Det presenteres statistikk både for Oslo og Akershus, siden fylkene er kjerneområdet i en stor, felles arbeidsmarkedsregion. I de avsluttende kapitlene løftes perspektivet ytterligere, til å omfatte det nye fylket Viken. I de tre årene som har gått siden forrige statistikkhefte om dette temaet ble utgitt i 2015 har det skjedd et skift i søkingen til videregående opplæring i Akershus. Andelen elever som søker generell studiespesialisering har blitt lavere, og søkingen til yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig helse- og oppvekstfag og elektrofag, øker. Det samme skiftet ser vi også i søkingen til høyere utdanning. De nye studentene fra Akershus peiler seg nå i større grad mot utdanningsfelt som helsefag og realfag, teknologiske fag og IKT mens økonomisk-administrative fagutdanninger samt jus og samfunnsfag har blitt mindre populære. Kvinneandelen blant studentene i Oslo og Akershus fortsetter å øke, og er nå på over 60 prosent. I arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus er det for øyeblikket særlig stor etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft innen medisinske yrker og IKT-rådgivning samt fagfolk innen bygg og anlegg. Selv med Norges mest sammensatte og mangfoldige næringsliv er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus en utfordring når vi skal møte framtidas kompetanseutfordringer i arbeidslivet, både lokalt og regionalt. Analysestaben i Akershus fylkeskommune er ansvarlig for heftet, som er utviklet i samarbeid med flere avdelinger i fylkesadministrasjonen. Vi håper heftet kan innby til interessant lesning og nyttige funderinger. Oslo, september 2018 Knut Sletta fylkesrådmann 3

4 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 7 2 Befolkningens utdanningsnivå ,4 prosent av barna i Akershus går i barnehage Overgangen fra grunnskole til videregående skole Antall søkere til videregående opplæring passerer Det generelle utdanningsnivået er høyt, men varierer mellom delregionene 14 3 Sysselsetting, yrkesgrupper og kompetanse 17 4 Kommunenes selvforsyning av arbeidskraft Pendling og utdanningsnivå 26 5 Videregående opplæring Populære utdanningsprogram : Elevene velger bredere, blant flere utdanningsprogram Samarbeidet mellom videregående skoler, næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner i Akershus Utdanningsvalg og kjønn 33 6 Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning 35 7 Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen Antallet studenter Kandidatundersøkelser og utdanningsinstitusjonenes regionale forankring Oslo og Akershus i internasjonale sammenlikninger Fare for overutdanning? 45 8 Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft i Akershus Norges Banks regionale kartlegginger Etterspørselen etter arbeidskraft i regionale kompetanseklynger Scenarier for framtidas kompetansebehov Lønnstaker, oppdragstaker eller løsarbeider: arbeidslivets kompetansebehov i delingsøkonomien 59 Referanser 61 5

6 Figurer 64 Tabeller 65 6

7 1 Innledning Dette temanummeret av Akershusstatistikken gir statistikkunderlag og fakta om utdanningssystemet i Akershus og Oslo. Hensikten er å gi fakta som beskriver hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. Heftet gir også en sammenstilling av arbeidslivets formelle kompetansebehov i Oslo og Akershus i dag, samt hvordan dette har endret seg de siste tre årene. Så langt det er mulig presenteres utvalgte nøkkeltall på kommunenivå, men på enkelte områder kan det bare presenteres statistikk på fylkesnivå. Temanummeret innleder med et kapittel som befolkningens utdanningsnivå (kapittel 2). Her drøftes kort overgangen fra grunnskole til videregående skole, og vi gir en innledende beskrivelse av regionale variasjoner i utdanningsvalg og arbeidsmarkedsmuligheter. Her er ulikheter menn og kvinner en viktig dimensjon. Deretter følger to kapitler hvor sysselsettingsstatistikken og næringsstatistikken anvendes for å drøfte hvordan kompetansekravet i det lokale arbeidslivet i kommunene har endret seg over tid (kapittel 3 og 4). Vi gir nøkkeltall for kommunenes selvforsyning av arbeidskraft i ulike hovednæringer. I to kapitler settes fokus på videregående opplæring og overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning (kapittel 5 og 6). I det første av disse kapitlene beskrives utviklingen i elevenes søkemønster til videregående opplæring over tid, og vi slår fast at elevene konsentrerer seg om stadig færre utdanningsprogram. Vi viser tall som angir sammenhengen mellom elevenes kjønn og deres utdanningsvalg i videregående opplæring. Deretter presenterer vi en analyse av tall fra samordna opptak Denne gjennomgangen viser at unges hjemsted påvirker hvilke studiesteder de velger å søke seg til, men i noe mindre grad enn det gjorde i I kapittel 7 ser vi på hvordan tilførselen av høyt utdannede sikres i den norske hovedstadsregionen. I dag er det mer enn studenter ved universiteter og høyskoler i Oslo og Akershus, og svært mange etablerer seg i hovedstadsregionen etter endt studietid. Til slutt i dette heftet, i kapitlene 8 og 9, presenteres tall og statistikk som beskriver hvordan etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft utvikler seg i Oslo og Viken (Østfold, Akershus og Buskerud). Her sammenstiller vi informasjon fra ulike regionale kilder (Norges Banks regionale nettverk og NAV). I tillegg presenterer vi noen perspektiver på framtidas kompetansebehov både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Denne avsluttende sammenstillingen tegner et forholdsvis lyst bilde av de regionale og lokale utfordringene i kommunene i Akershus på mellomlang sikt. 7

8 8

9 2 Befolkningens utdanningsnivå I dette kapitlet redegjør vi for endringer i befolkningens utdanningsnivå , samt for barnehagesituasjonen i kommunene. Den viktigste endringen i statistikkgrunnlaget som brukes i dette kapitlet i forhold til temaheftet Akershusstatistikk nr. 3/2015 er at Statistisk sentralbyrå nå har skilt ut personer med fagskole som høyeste utdanning som en egen kategori i utdanningsstatistikken. Tidligere har personer med slik utdanning blitt inkludert i gruppen med utdanning fra videregående skole som høyeste utdanningsnivå ,4 prosent av barna i Akershus går i barnehage Andelen barn i barnehage har vært jevnt stigende på 2000-tallet, bl.a. som følge av barnehageløftet. I 2016 gikk 92,4 prosent av barna i Akershus i barnehage, og ingen kommune i Akershus hadde mindre enn 86 prosent av barna i barnehage. Tabell 2.1: Andel barn med barnehageplass i Andel fagutdannet personale Kommune Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 1-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år Kommunal Minoriteter # Vestby 94,5 93,4 85,6 98,3 49,6 14,4 29,2 34,3 Ski 92,4 90,4 82,6 95,4 72,8 17,9 36,0 38,9 Ås 93,1 95,1 87,5 99,9 53,6 18,8 31,7 38,0 Frogn 90,3 94,8 89,3 97,8 56,9 9,1 26,7 33,5 Nesodden 94,5 92,4 83,1 97,7 57,8 6,9 26,1 32,1 Oppegård 93,7 92,3 86,1 96,2 90,8 12,8 28,0 29,4 Bærum 90,6 93,2 86,3 97,4 44,5 16,1 25,4 31,7 Asker 90,8 92,9 83,9 98,0 42,6 15,3 31,9 32,2 Aurskog-Høland 89,9 90,0 79,6 96,1 57,1 13,2 23,4 28,3 Sørum 89,2 91,4 84,9 95,7 39,2 16,2 27,9 34,8 Fet 86,3 89,0 79,4 95,6 66,9 17,4 23,7 30,8 Rælingen 91,0 90,6 82,3 95,9 52,3 23,2 25,8 29,5 Enebakk 89,6 89,5 79,5 95,1 35,0 13,5 24,4 25,9 Lørenskog 98,2 93,5 82,0 101,5 57,0 27,0 30,7 34,2 Skedsmo 89,4 89,3 79,0 96,0 61,1 30,0 28,2 30,7 Nittedal 93,4 95,8 92,2 97,9 17,0 12,8 25,3 33,6 Gjerdrum 95,6 97,3 93,3 99,6 41,3 14,7 20,4 25,8 Ullensaker 94,8 95,1 88,3 99,0 17,1 22,8 24,1 32,9 Nes 94,1 92,0 84,1 97,1 15,8 11,3 24,6 29,5 Eidsvoll 89,0 91,5 84,0 96,0 29,3 14,1 23,6 30,8 Nannestad 88,0 85,0 77,7 89,8 43,7 14,7 22,6 26,0 Hurdal 95,6 91,7 82,3 97,2 16,0 8,3 23,5 27,9 AKERSHUS 91,9 92,4 84,4 97,3 46,9 17,4 27,2 32,1 OSLO 85,6 87,8 78,5 94, ,7 33,4 Kilde: SSB statistikktabell Kommunal: andel barn i kommunal barnehage i forhold til alle barn i barnehage. Minoriteter: andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass. #: utdanningskategoriene er endret fra og med 2016, slik at tall fra 2016 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Derfor sammenlignes 2011 med

10 Det er store ulikheter mellom kommunene med hensyn til eierskap og drift av barnehagene. Mens andelen av barna som går i kommunal barnehage er høy i Follo (med unntak av Enebakk), er den tilsvarende lav på Øvre Romerike. Andelen er lavest i Nittedal, Ullensaker, Nes og Hurdal. I disse kommunene går mindre enn 18 prosent av barna i en kommunal barnehage (2016). Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt jamnt og trutt i alle kommunene i Akershus fra 2014 til I Skedsmo var andelen minoritetsspråklige barn i barnehage 2016 for første gang høyere enn tilsvarende andel var i Oslo, med hhv. 30 % og 29 %. De siste årene har stadig flere yngre barn fått rett til barnehageplass. Kombinert med endrede regler for hvem som skal regnes som treåringer, og forslag om nye bemanningsog pedagognormer, har dette gitt økt etterspørsel etter barnehagelærere. Mangel på førskolelærere har lenge vært et problem i kommunene. Det har vært stort gjennomtrekk blant barnehagelærere i flere tiår, men i dag er situasjonen en annen ganske annen (Gulbrandsen 2018). Et mangeårig underskudd på barnehagelærere er i løpet av få år forvandlet til et overskudd, først og fremst fordi barnehagelærerne i langt mindre grad enn før forlater barnehagene. Det er fortsatt mangel på barnehagelærere i Oslo, Akershus og Rogaland. I barnehagene i Akershus økte andelen ansatte med barnehagelærerutdanning med 4,9 prosentpoeng fra 2011 til Økningen målt i prosentpoeng var særlig stor i Romerikskommunene Ullensaker, Nittedal, Eidsvoll og Fet, mens økningen bare var på 0,3 prosentpoeng i Asker. 2.2 Overgangen fra grunnskole til videregående skole Det er svært liten forskjell mellom kommunene i hvor stor andel av elevene som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Vi bruker derfor elevenes grunnskolepoeng som indikator for sannsynligheten for at ungdom velger å fortsette i videregående opplæring. For beregning av grunnskolepoeng er det brudd i tidsserien skoleåret , slik at det ikke er mulig å sammenligne utviklingen i gjennomsnittlige grunnskolepoeng med tidligere år. Det er i lang tid vært en tydelig sentrum-periferidimensjon i hovedstadsregionen Oslo/Akershus med hensyn til elevenes grunnskolepoeng. Elevene som går ut av grunnskolen har høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Asker/Bærum og i kommunene i nordre Follo. Lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste tre skoleårene hadde elevene i kommuner i ytre deler av Romerike. 10

11 Figur 2.1: Grunnskolepoeng for elevene som går ut av grunnskolen. Gjennomsnitt Kilde: Skoleporten Det er ikke bare geografien, men også kjønn som utgjør en sentral dimensjon her: Figur 2.2: Grunnskolepoeng (3-årig glidende gjennomsnitt for skoleårene til ), alle eierformer, 10 klasse, kjønn, kommune Kilde: Skoleporten I alle kommuner i Akershus er det gjennomgående at jentene har høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn guttene, og i 19 av 22 Akershuskommuner har jentene høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn guttene i den kommunene hvor guttene hadde høyest gjennomsnitt (Bærum). Vi kommer tilbake til kjønnsdimensjonens betydning for utdannings- og yrkesvalg i senere kapitler i dette temaheftet. 11

12 2.3 Antall søkere til videregående opplæring passerer På 2000-tallet var det fram til det jamn relativ økning i antallet søkere til utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse enn til læreplasser (utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse) ved de videregående skolene i Akershus. Til yrkesutdanningene har antallet søkere vært relativt stabilt fra år til år, men det har vært en sterk økning i antallet søkere til læreplass fra og med skoleåret i forhold til tidligere skoleår (se tabell 2.2 og figur 2.3). Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus økte sterkt fra 2000 til 2007, for deretter å stabilisere seg på et noe lavere vekstnivå. Fra skoleåret til skoleåret gikk antallet søkere til videregående opplæring ned i Norge som helhet. Både i Oslo og Akershus økte antallet søkere til videregående opplæring med mer enn 1000 personer i denne perioden, mens antallet søkere stod tilnærmet stille i Buskerud og Sogn&Fjordane. I de 15 øvrige fylkene i Norge har antallet søkere til videregående opplæring gått ned de to siste skoleårene. Tabell 2.2 og Figur 2.3: Antallet søkere til videregående opplæring i Akershus per 1. mars hvert år. Skoleåret = 1 for begge typer søkere Skoleår skoleplass Søkere til læreplass Kilde: Akershus fylkeskommune Ved begynnelsen av skoleåret var det totalt elever i fylkeskommunale videregående skoler i Akershus. Fra har antallet elever i fylkeskommunale videregående skoler i Akershus økt med 7,6 prosent. De siste fem årene har elevtallet økt særlig sterkt ved skolene på Øvre Romerike. Tre av de fem videregående skolene på Øvre Romerike har økt elevtallet med mer enn 20 prosent de fem siste årene. 12

13 Tabell 2.3: Antall elever i videregående utdanning i Akershus Skole/region Vekst i % Asker ,3 Holmen ,7 Bleiker ,5 Dønski ,3 Eikeli ,7 Nadderud ,8 Nesbru ,2 Rosenvilde ,9 Rud ,9 Stabekk ,9 Valler ,1 Sandvika ,3 ASKER/BÆRUM ,5 Drømtorp ,0 Nesodden ,9 Roald Amundsen ,7 Ski ,8 Vestby ,1 Ås ,2 Frogn ,9 FOLLO ,8 Bjørkelangen ,4 Bjertnes ,2 Sørumsand ,6 Lillestrøm ,8 Lørenskog ,0 Mailand ,6 Skedsmo ,4 Strømmen ,1 Kjelle ,4 Rælingen ,5 NEDRE ROMERIKE ,6 Hvam ,0 Eidsvoll ,3 Jessheim ,4 Nes ,2 Nannestad ,0 ØVRE ROMERIKE ,5 AKERSHUS ,1 Kilde: Akershus fylkeskommune. Alle tall per 1. september det aktuelle skoleåret. Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år er høyere i Akershus enn for gjennomsnittet av fylkene i Norge, både for de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram og de som velger studieforberedende program. 13

14 Tabell 2.4 viser fullføringsandelen i videregående skole i Vikenfylkene samt Oslo for elevkullet som startet videregående opplæring i Det er særlig store forskjeller mellom fylkene i gjennomføringsgraden i yrkesforberedende utdanningsprogram, og også stor variasjon i gjennomføringsgraden mellom de ulike yrkesfagene (dette vises ikke i tabell 2.4). Tabell 2.4: Andel av elevene som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, etter Vikenfylke og utdanningsprogram (2012-kullet). Prosent Program Alle Studieforb. Yrkesforb. Østfold 72, ,3 Akershus 80,4 90,9 64,3 Oslo 78,8 85,4 61,2 Buskerud 74,3 84,2 63 NORGE 74,4 87,5 60,3 Kilde: SSB statistikktabell Akershus hadde høyest gjennomstrømning (fullføringsgrad) for elever som startet på videregående opplæring i 2012 blant alle de norske fylkene. Mer enn 80 prosent av elevene i Akershus som startet på videregående opplæring i 2012 oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Innen de yrkesforberedende utdanningsprogrammene har Akershus nå høyere fullføringsandel enn i andre fylker. 2.4 Det generelle utdanningsnivået er høyt, men varierer mellom delregionene Det generelle utdanningsnivået i befolkningen som er 16 år eller eldre i Akershus er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået mellom delregionene, og disse ulikhetene har vedvart selv i et 20-årsperspektiv. Asker og Bærum er regionen hvor andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning er størst i Norge. Også i Follo ligger utdanningsnivået over landsgjennomsnittet. På Øvre og Nedre Romerike er andelen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning lavere enn landsgjennomsnittet i 2011 som i I tabell 2.5 har vi angitt andelen av befolkningen over 16 år i kommunene i Akershus og Oslo etter høyeste utdanningsnivå Oslo og Akershus er fylkene i Norge med den minste andelen av befolkningen (16 år og eldre) med fagskole som høyeste utdanningsnivå. 14

15 Tabell 2.5: Befolkning (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2017 (prosent) Kommune Grunnskole Kilde: SSB statistikktabell Videregående skole Fagskole Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Vestby 25,1 38,2 2,8 24,6 9,3 Ski 24,1 36,6 2,8 26,2 10,3 Ås 20,6 33,4 2,0 26,9 17,0 Frogn 21,5 38,9 2,7 26,8 10,2 Nesodden 20,3 31,8 2,5 29,4 16,0 Oppegård 19,7 33,5 3,1 29,8 13,9 Bærum 16,4 28,4 2,6 31,6 20,9 Asker 17,9 29,8 2,7 31,1 18,5 Aurskog-Høland 36,3 42,2 2,1 15,7 3,7 Sørum 27,3 39,5 2,8 23,2 7,2 Fet 28,4 39,8 2,6 21,7 7,6 Rælingen 27,3 38,4 2,7 23,7 8,0 Enebakk 31,4 42,0 2,7 19,0 4,9 Lørenskog 27,0 36,1 2,7 24,9 9,3 Skedsmo 27,8 37,4 2,7 23,3 8,8 Nittedal 25,4 36,0 2,8 25,3 10,5 Gjerdrum 26,2 40,2 3,1 23,3 7,2 Ullensaker 30,3 39,9 2,6 20,7 6,5 Nes 33,2 42,9 2,3 17,3 4,4 Eidsvoll 32,5 40,5 2,5 18,8 5,7 Nannestad 32,8 42,0 2,2 18,1 4,9 Hurdal 35,1 41,1 1,7 17,1 5,0 Oslo 20,6 26,5 2,2 30,3 20,4 Fra 2014 til 2017 har det vært gjennomgående trekk i de fleste kommunene i Akershus og Oslo at andelen av befolkningen over 16 år med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå har gått ned, mens andelen av befolkningen over 16 år med høyere utdanning har gått opp. Det er bare enkelte unntak fra dette generelle bildet, og da kun for menn på enkelte utdanningsnivå i Oppegård, Sørum, Lørenskog og Gjerdrum (hvor andel menn med utdanning på grunnskolenivå økte marginalt fra 2014 til 2017), i Aurskog-Høland, Nes og Hurdal (hvor andelen menn med utdanning på videregående skolenivå økte fra 2014 til 2017), og Aurskog-Høland og Ås (hvor andelen menn med henholdsvis kort og lang høyere utdanning gikk noe ned fra 2014 til 2017) - se tabell 2.6: 15

16 Tabell 2.6: Andel av befolkningen over 16 år. Endring i prosentpoeng etter kjønn og høyeste utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Vestby -0,6 0,0-1,2-1,4-1,6-1,3 1,1 1,0 1,3 0,9 0,7 1,3 Ski -0,5-0,2-0,8-1,8-1,3-2,2 1,0 0,7 1,4 1,2 0,9 1,6 Ås -1,5-0,9-2,0-1,3-0,8-1,6 2,1 2,0 2,1 0,6-0,2 1,5 Frogn -1,1-1,0-1,4-1,1-0,8-1,6 1,3 0,8 1,7 1,1 0,8 1,2 Nesodden -1,3-1,0-1,5-1,3-0,6-2,1 0,9 0,4 1,5 1,7 1,2 2,1 Oppegård -0,5 0,1-1,1-2,2-2,5-1,8 1,1 1,2 1,1 1,5 1,2 1,8 Bærum -0,1 0,0-0,2-2,3-1,8-2,8 0,5 0,5 0,6 1,8 1,5 2,3 Asker -0,4 0,0-0,6-1,8-1,4-2,3 0,6 0,4 0,9 1,6 1,1 2,0 Aurskog-Høland -1,6-0,6-2,6 0,2 0,4-0,1 0,9-0,1 1,8 0,6 0,3 0,8 Sørum -0,6 0,2-1,6-1,3-1,6-1,2 1,2 1,0 1,5 0,8 0,3 1,3 Fet -1,2-1,1-1,4-1,1-0,1-2,1 1,4 0,6 2,1 1,0 0,6 1,4 Rælingen -1,4-0,5-2,4-1,1-1,0-1,1 1,7 1,0 2,4 0,8 0,6 1,2 Enebakk -1,3-0,9-1,7-0,4-0,4-0,4 1,0 0,9 1,2 0,7 0,4 1,0 Lørenskog -0,8 0,3-1,9-1,9-1,8-1,9 1,2 0,4 2,1 1,4 1,1 1,8 Skedsmo -0,9-0,2-1,4-1,6-1,5-1,8 1,4 1,0 1,8 1,1 0,7 1,4 Nittedal -1,4-1,0-1,8-1,8-1,7-1,7 1,8 1,5 2,0 1,4 1,3 1,5 Gjerdrum -1,1 0,1-2,3-1,0-1,2-0,9 1,4 0,9 1,8 0,8 0,2 1,4 Ullensaker -0,3-0,3-0,4-1,5-1,0-2,0 1,0 0,8 1,1 0,9 0,5 1,3 Nes -1,7-1,9-1,6-0,1 0,6-1,0 1,1 0,8 1,4 0,8 0,5 1,2 Eidsvoll -1,6-0,7-2,6-0,6-1,0-0,2 1,2 0,9 1,7 1,0 0,7 1,2 Nannestad -1,3-0,2-2,5-0,8-1,3-0,4 1,6 1,1 2,3 0,5 0,3 0,6 Hurdal -3,0-3,9-1,9-0,5 2,0-3,0 2,6 1,3 3,7 0,9 0,6 1,2 OSLO -0,6-0,1-1,1-2,2-2,1-2,4 0,6 0,3 1,0 2,1 1,9 2,5 AKERSHUS -0,7-0,3-1,1-1,5-1,3-1,8 1,0 0,7 1,3 1,2 0,9 1,6 Kilde: SSB statistikktabell Statistisk Sentralbyrå mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Det har vært stor innflytting til Ås Hvis utdanningsnivået blant de voksne mannlige tilflytterne er lavere enn blant den voksne mannlige befolkningen som allerede bor i Ås, vil dette forklare at andelen menn med lang høyere utdanning i NMBUkommunen har gått ned. 16

17 3 Sysselsetting, yrkesgrupper og kompetanse Den norske standarden for yrkesklassifisering deler yrker inn i ti brede yrkesfelt. Grupperingen bygger på yrkenes krav til kompetansenivå og grad av spesialisering. Ved å analysere yrkesstatistikken, og hvordan yrkessammensetningen i befolkningen endrer seg over tid, kan vi altså si noe om hvordan kompetansekravene i arbeidslivet også endres over tid. Standarden for yrkesklassifisering består av følgende yrkesfelt: Ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Renholdere, hjelpearbeidere mv. Militære yrker og uoppgitt I det følgende ser vi bort fra alle som arbeider i militære yrker/uoppgitte yrker, siden arbeidsplassene til militære yrker ofte ikke er geografisk plassert. I Akershus er det store kjønnsforskjeller mellom lønnstakernes yrkesvalg. Kvinner er i stort flertall innen salgs- og serviceyrkene og i akademiske yrker, mens menn er i stort flertall innen håndverksyrker, prosess- og maskinoperatør- og transportarbeid: Tabell 3.1: Andel av lønnstakere etter yrkesfelt og kjønn. Akershus 4. kvartal 2017 Yrkesfelt Kvinner Menn Alle Ledere 7,1 % 12,8 % 10,0 % Akademiske yrker 28,9 % 18,6 % 23,6 % Høyskoleyrker 13,9 % 19,4 % 16,7 % Kontoryrker 9,8 % 8,6 % 9,2 % Salgs- og serviceyrker 33,7 % 15,3 % 24,2 % Bønder, fiskere m.v. 0,2 % 0,6 % 0,4 % Håndverkere 0,5 % 12,8 % 6,9 % Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. 1,1 % 6,7 % 4,0 % Andre yrker 4,7 % 5,1 % 4,9 % Kilde: spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Akershus er menn også i flertall blant de lønnstakerne som arbeider i høyskoleyrkene, og blant de som arbeider i lederyrker. 17

18 For analyseformål velger vi å redusere yrkesfeltene i yrkesstatistikken ytterligere, til fire brede hovedgrupper som har noenlunde sammenfallende krav til formell utdanning. Vi holder ledere utenfor, siden denne yrkesgruppen rekrutteres mer på bakgrunn av erfaring og personlig egnethet enn på basis av formelle kvalifikasjoner. Tabell 3.2: Hovedyrkesgrupper Ledere Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere m.v. Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. Andre yrker Ingen formelle krav til utdanning (10 % av jobbene i Akershus i 2017) Yrker med krav til høyere utdanning (40,3 % av jobbene i Akershus i 2017) Fagutdannet tjenesteyting - kontor, salg og service (33,4 % av jobbene i Akershus i 2017) Fagutdannet tilvirkning (maskin, transport), håndverkere samt bønder/fiskere (11,3 % av jobbene i Akershus i 2017) Ufaglært hjelpearbeid - renhold, kjøkken m.m. (4,9 % av jobbene i Akershus i 2017) Mer enn halvparten av alle lønnstakerne med arbeidsplass i Akershus 4. kvartal 2017 jobbet altså i yrker med krav til høyere utdanning, eller som ledere. For Norge utenom Oslo/Akershus var den tilsvarende andelen på 48 %. Utenom hovedstadsregionen jobber altså 48 % av lønnstakerne i Norge i yrker med krav til høyere utdanning, eller som ledere. I Oslo er denne andelen på hele 65,9 % - nesten 2/3 av alle lønnstakere med arbeidsplass i Oslo jobbet altså 4. kvartal 2017 i yrker med krav til høyere utdanning eller som ledere. I Viken (Akershus, Østfold og Buskerud) samt Oslo økte sysselsettingen til sammen med arbeidsplasser fra 2011 til I de fire fylkene ble det til sammen skapt nye arbeidsplasser i yrker med krav til høyere utdanning, mens det forsvant arbeidsplasser i yrker med lavere utdanningskrav. Hele sysselsettingsveksten i denne regionen kom i Oslo og Akershus. Til sammen økte sysselsettingen med i Oslo/Akershus. Så godt som hele veksten i denne perioden skjedde innen yrker med krav til lang høyere utdanning. Innen andre yrkeskategorier var utviklingen i Oslo og Akershus rene speilbilder av hverandre. Det synes rimelig å tolke dette som en følge av relokalisering av arealkrevende virksomheter fra Oslo til utviklingsaksen Gardermoen Vestby. Mange av de mindre kompetansekrevende/mer arealkrevende arbeidsplassene som forsvant i Oslo har i stedet flyttet til omegnskommuner i Akershus. Nedgangen i antallet arbeidsplasser i Østfold skyldes i hovedsak at antallet prosess- og maskinoperatører samt transportarbeidere ble redusert med nærmere 25 % (fra til 9 000) fra 2011 til

19 I Buskerud var det fra 2011 til 2017 vekst i sysselsettingen i håndverksyrker og yrker med krav til høyere utdanning, mens sysselsettingen i øvrige yrkesgrupper gikk tilsvarende ned. Figur 3.1: Samlet endring i antall sysselsatte, etter yrke og formelle utdanningskrav (Tusen sysselsatte, beregnet fra årsgjennomsnittet hvert år) Kilde: SSB statistikktabell Mens det har vært en relativt moderat omfordeling av arbeidsplasser mellom yrker med ulike formelle utdanningskrav i Buskerud og Østfold, har denne omfordelingen vært mer dramatisk i Oslo og Akershus. Oslo og Akershus utgjør størstedelen av den funksjonelle bo- og arbeidsregionen i det norske hovedstadsområdet. Ser vi på hvordan antallet lønnstakere 1 har utviklet seg helt nylig - de to siste årene - i henholdsvis Oslo og Akershus, ser vi at bildet er svært ulikt i de to fylkene. I Oslo har det kommet til flere lønnstakere de to siste årene. Denne veksten fordeler seg noenlunde likt mellom kvinner og menn (52,6 % kvinner og 47,3 % menn). I Akershus har det samtidig blitt flere lønnstakere, men i Akershus stod menn for mer enn 2/3 av veksten i antallet lønnstakere i toårsperioden (67,3 % av veksten i samlet antall lønnstakere). Dette skyldes at den altoverveiende lønnstakerveksten i Akershus denne toårsperioden har kommet i yrkesgrupper hvor menn tradisjonelt dominerer. Lønnstakerne kan fordeles på 43 ulike yrkesgrupper på 2-siffernivå. I Akershus var det 11 yrkesgrupper på 2- siffernivå som økte med mer enn 500 lønnstakere fra 2015 til Disse yrkesgruppene sto alene for 90 % av den samlede veksten i antallet lønnstakere i Akershus fra 2015 til Blant yrkesgruppene med størst absolutt vekst var blant annet yrker innen personlig tjenesteyting, byggearbeidere og økonomi- og logistikkarbeidere (tabell 3.3). 1 Fra 2015 har Statistisk Sentralbyrå tatt i bruk lønnstaker som egen kategori i sin arbeidsmarkedsstatistikk. Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn, o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. 19

20 Tabell 3.3: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Akershus med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 51 Yrker innen personlig tjenesteyting Byggearbeidere Pleie- og omsorgsarbeidere Økonomi- og logistikkmedarbeidere Medisinske yrker Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport Undervisningsyrker Salgsyrker Elektrikere, elektronikere mv Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Oslo er har veksten i antallet lønnstakere den samme toårsperioden vært mye mer likt fordelt mellom ulike yrker, og mellom kjønnene. De 11 yrkesgruppene som økte mest i absolutt antall i Oslo sto bare for 75 % av den samlede veksten i antallet lønnstakere. I Oslo domineres yrkesgruppene med størst vekst i antallet lønnstakere av akademiske yrker og høyskoleyrker. Tabell 3.4: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Oslo med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Yrker innen personlig tjenesteyting Realister, sivilingeniører mv IKT-rådgivere Undervisningsyrker Medisinske yrker Salgsyrker Pleie- og omsorgsarbeidere Yrker innen kultur, idrett mv Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. I Oslo og Akershus samlet sto kvinnene for 46,5 % av veksten i antallet lønnstakere fra 2015 til Kvinnene dominerer imidlertid i de yrkesgruppene som har økt aller mest. Innen flere yrkesgrupper har utviklingen i antallet lønnstakere vært helt motsatt i Oslo og Akershus. I Oslo var realister, sivilingeniører og IKT-rådgivere blant de yrkesgruppene som økte aller mest i absolutt antall lønnstakere. Disse var samtidig blant de yrkesgruppene som minsket aller mest i absolutt antall lønnstakere i Akershus. Tabell 3.5 er en summering av underlaget for tabell 3.3 og tabell 3.4. Av tabell 3.5 er det mulig å utlede hvor mange færre realister, sivilingeniører og IKT-rådgivere det ble i Akershus fra 2015 til

21 Tabell 3.5: De 11 yrkesgruppene (av 43) i Oslo og Akershus med størst absolutt vekst i antallet lønnstakere (4. kvartal kvartal 2017), etter kjønn Yrkesgruppe (2-siffernivå) Begge kjønn Kvinner Menn 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg Yrker innen personlig tjenesteyting Realister, sivilingeniører mv Medisinske yrker Undervisningsyrker Salgsyrker Pleie- og omsorgsarbeidere Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv Elektrikere, elektronikere mv Byggearbeidere IKT-rådgivere Kilde: Spesialuttrekk av yrkesstatistikken fra SSB Lønnstakere med arbeidssted i Akershus. Se kapittel 8 for en mer omfattende drøfting av mangelen på arbeidskraft i Akershus med utgangspunkt i dette dataunderlaget. 21

22 22

23 4 Kommunenes selvforsyning av arbeidskraft I Oslo og Akershus er det svært mange av de yrkesaktive som bor i en annen kommune enn den de arbeider i. Flertallet av kommunene i Akershus har færre arbeidsplasser enn det er bosatte yrkesaktive, slik at utpendling er en dyd av nødvendighet. Da skulle det være rimelig å anta at mesteparten av arbeidsplassene i utpendlingskommunene fylles av lokalt bosatte, men det behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Figur 4.1 viser selvforsyningen av arbeidskraft i kommunene i Oslo/Akershus per 4. kvartal Selvforsyningsgraden er størst i Oslo. 80 % ev de sysselsatte mennene som er bosatt i Oslo har arbeidsplassen sin i egen hjemkommune, mens 85 % av de sysselsatte kvinnene som bor i Oslo og så har arbeidsplassen sin i Oslo. I Akershuskommunen med størst selvforsyningsgrad, Aurskog-Høland, er det ikke mer enn 40 % av mennene og 55 % av kvinnene som bor og arbeider i hjemkommunen sin. I den andre enden av skalaen finner vi mange av nabokommunene til Skedsmo (Sørum, Fet, Gjerdrum og Rælingen). I disse Romerikskommunene er det mindre enn 25 % av de sysselsatte mellom 15 og 74 år som har arbeidsplassen i sin egen hjemkommune. I alle kommuner er det relativt flere kvinner enn menn som har arbeidsplassen sin i den samme kommunen som de er bosatt i. Det reflekterer at en stor overvekt av kvinner arbeider i offentlig sektor, og at (de kommunale) arbeidsplassene i undervisning og helseog sosialtjenester er godt spredt over hele fylket. I kommuner som Hurdal, Nesodden, Lørenskog og Eidsvoll er det særlig stor forskjell i pendlingsmønsteret til kvinner og menn. Fra og med 2015 bygger den registerbaserte sysselsettingsstatistikken på nye datakilder (a-ordningen). Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKUs totaltall. Framstillingen av kommunenes selvforsyningsgrad av arbeidskraft i dette kapitlet kan følgelig ikke sammenlignes med framstillingen i tilsvarende kapittel i Akershusstatistikk nr. 3/2015. Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av de som har arbeidsplassen sin i kommunen som også bor i kommunen. Selvforsyningsgraden varierer fra 0 til 1, hvor 0 angir at ingen av de som arbeider i kommunen bor der. 1 angir at alle som bor i kommunen også har arbeidsplassen sin i en virksomhet lokalisert i samme kommune. 23

24 Figur 4.1: Selvforsyningen av arbeidskraft i kommunene per 4. kvartal Sysselsatte (15-74 år) Kilde: SSB statistikkbank tabell og I Akershus er det Ullensaker som her best selvforsyning av arbeidskraft. 49,3 % av de sysselsatte som bor i Ullensaker har også arbeidsplassen sin i sin egen hjemkommune. Deretter følger Aurskog-Høland (hvor 47,1 % av de sysselsatte bor og arbeider i hjemkommunen) og Bærum (hvor 45,5 % gjør det). Størst arbeidspendling ut av kommunene finner vi i Rælingen. 4. kvartal 2017 var det bare 15,9 % av de sysselsatte som var bosatt i Rælingen som ikke behøvde å krysse kommunegrensen for å komme seg til arbeidsplassen sin. Det er et gjennomgående trekk at selvforsyningsgraden i kommunene er stor i de hovednæringene som omfatter offentlig tjenesteyting og produksjon, mens selvforsyningsgraden av arbeidskraft er lavere innen bransjer knyttet til markedsrettet tjenesteyting og produksjon. Kommuner som har lav geografisk tilgjengelighet (for eksempel Aurskog-Høland) er i større grad selvforsynt med arbeidskraft enn kommuner hvor arbeidsplassene/næringsområdene er sentralt lokalisert langs større samferdselsårer (langs hovedvei- eller jernbanenettet). Ser vi på sammenhengen mellom det lokale arbeidsmarkedets størrelse og de sysselsattes utdanningsnivå, ser vi at sammenhengen varierer med tettstedsstørrelsen. Kompetanseprofilen i det lokale arbeidsmarkedet i Sørumsand er ganske annerledes enn det er i Asker. Litt karikert kan vi si at det er tre typer lokale arbeidsmarkeder i Oslo/Akershus: det mest sentrale (Oslo indre by), det lokale arbeidsmarkedet i de største 24

25 tettstedene utenfor Oslo sentrum (noen av de regionale byene i Akershus Sandvika, Asker, Lillestrøm, Ski, Jessheim) samt det lokale arbeidsmarkedet i de øvrige tettstedene/lokale kommunesentrene. De prinsipielle ulikhetene er illustrert i figur 4.2. Den vertikale aksen i figuren angir relative andeler av arbeidsmarkedet (jo høyere i figuren, jo større relativ andel), mens den horisontale andelen angir de formelle utdanningskravene i ulike jobber lokalt. Andelen jobber med lave formelle utdanningskrav er til venstre langs aksen, mens andelen jobber med høye formelle utdanningskrav er plassert til høyre. Figur 4.2: bredden i arbeidslivet i større og mindre tettsteder Lite formell utdanning Mye formell utdanning I figur 4.2 visualiserer den blå linja at i Oslo indre by er bredden i arbeidslivet svært bredt, med en overvekt av sysselsettingen innen yrker med høye formelle utdanningskrav. Her finner vi mange arbeidsplasser i yrker med krav til lite formell utdanning og også svært godt med arbeidsplasser i yrker med krav til lang formell utdanning. Mange av disse er knyttet til offentlig administrasjon. I de regionale byene er bredden i det lokale arbeidsmarkedet noe mindre. Det er riktignok stadig mange arbeidsplasser med krav til lite formell utdanning, mens det er relativt mye færre arbeidsplasser med krav til lang formell utdanning. Her finner vi en opphopning av arbeidsplasser i virksomheter som betjener et lokalt og regionalt kundegrunnlag (transport, varehandel, gods og logistikk, bygg og anlegg). I de lokale byene finner vi den mest sammenpressede kompetanseprofilen i det lokale arbeidsmarkedet. Her er det svært begrensede sysselsettingsmuligheter for arbeidstakere i ytterkantene, det vil si de med mye eller lite formell utdanning. Ulikhetene i bredden i de lokale arbeidsmarkedene og det varierende kompetansebehovet i det lokale og regionale næringslivet de lokale jobbmulighetene - får følger for pendlingsmønsteret mellom kommunene i Akershus. 25

26 4.1 Pendling og utdanningsnivå I de aller fleste kommunene i Akershus er det netto utpendling av arbeidskraft, uavhengig av de sysselsattes formelle utdanningsnivå. Dette er vist i tabell 4.1, som viser netto pendlingsstrømmer inn og ut av kommunene i lys av de sysselsattes utdanningsnivå per 4. kvartal I kommunene med netto utpendling har pendlingsbalansen i kolonnen lengst til høyre, som er summen av kolonnene til venstre, negativt fortegn. Tabell 4.1: netto inn- og utpendling i kommunene, etter de sysselsattes utdanningsnivå (15-74 år), 4. kvartal 2017 Universitets- Universitets- og høgskoleutdanning, Videregående og høgskoleutdanning, Grunnskole skole over 4 år Pendlings- (nivå 1-2) (nivå 3-5) 1-4 år (nivå 6) (nivå 7-8) balanse Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB statistikkbank tabell Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2017 var det en bedring i pendlingsbalansen i bare sju kommuner i Akershus: Vestby, Ski, Ås, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker. I de 15 øvrige kommunene i Akershus økte det samlede antallet utpendlere mer enn antallet innpendlere i denne 9-årsperioden. Flere av utpendlingskommunene i Akershus har derimot netto innpendling av arbeidskraft på lavere utdanningsnivå. Dette gjelder for eksempel en rekke av kommunene i Follo (Vestby, Ski, Ås). I disse Follo-kommunene er denne netto innpendlingen av arbeidskraft 26

27 uten høyere utdanning relativt ny. I Follo har det utviklet seg et sterkere lokalt arbeidsmarked knyttet til salg, service, transport og logistikk næringer som har vært i sterk vekst i Follo det siste tiåret. I Follo gjør små avstander det enklere å pendle over kommunegrensene. Asker er i samme situasjon, men i Asker innebærer den netto innpendlingen av arbeidskraft uten høyere utdanning i 2017 ingen endring i forhold til situasjonen i I Ås var det i 2008 netto innpendling av arbeidskraft med langvarig høyere utdanning naturlig nok gitt at NMBU og viktige randsoneinstitusjoner til NMBU er lokalisert her. I 2017 hadde denne situasjonen snudd, og også Ås har nå i de seneste årene fått netto utpendling av arbeidskraft med lengre høyere utdanning. En forklaring til denne endringen kan være at en større andel av de ansatte ved NMBU som har lengre høyere utdanning nå har valgt å bosette seg i Ås kommune Ås er i dag en kommune med sterk vekst i folketallet. Ser vi på utdanningsnivået til de som pendler fra bosted i en kommune til arbeidssted i en annen kommune i Oslo og Akershus er det interessante ulikheter mellom de fire kommunene som samlet hadde netto innpendling i 2017 (Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker). Bærum har et robust arbeidsmarked, med netto innpendling av arbeidskraft innen tre av fire utdanningskategorier. Det er særlig stor innpendling av arbeidskraft med utdanning på videregående skole-nivå, mens Bærum hadde en liten netto utpendling av sysselsatte med lang høyere utdanning. Dette siste er et skift i forhold til 2016, da Bærum hadde netto innpendling også av sysselsatte med lang høyere utdanning.. På Romerike er Ullensaker i en like heldig situasjon. Ullensaker har netto innpendling av arbeidskraft innen alle de fire utdanningskategoriene, og det er særlig stor innpendling av arbeidskraft med utdanning på videregående skole-nivå. I 2008 var Lørenskog en netto utpendlingskommune. I 2017 er Lørenskog en netto innpendlingskommune, og har fått netto innpendling av arbeidskraft i hver sin ende av utdanningsspekteret arbeidskraft med utdanning på grunnskolenivå og arbeidskraft med lengre høyere utdanning. Skedsmo var netto innpendlingskommune både i 2008 og 2017, og har hatt samme netto utdanningsprofil i innpendlingen sin over flere år. Det var netto utpendling av arbeidskraft med kortere høyere utdanning, og netto innpendling av arbeidskraft i de andre tre utdanningskategoriene. I de aller fleste Akershuskommunene er det dermed en vedvarende næringsstrategisk utfordring å skape lokale arbeidsplasser innen yrker som har krav til høyere utdanning. 27

28 Se Akershusstatistikk nr. 2/2018 kapittel 5 for en mer inngående drøfting av utviklingen i pendlingsmønsteret i kommunene fra 2008 til 2016 i lys av de sysselsattes utdanningsnivå. 28

29 5 Videregående opplæring 5.1 Populære utdanningsprogram Akershus har hatt en sterk og jevn vekst i befolkningen de seneste tiårene. Ingen andre fylker har for eks. så stort flytteoverskudd som Akershus, og folketilveksten skaper grunnlag for økt etterspørsel etter varer og tjenester. Antall arbeidsplasser i Akershus øker også svært raskt, både i offentlig og privat sektor. Fylket har samlet sett en høy næringsattraktivitet, som følge av at næringer med lokale og regionale markeder har vokst raskere enn forventet. Næringslivet i Akershus er i tillegg sammensatt på en gunstig måte, slik at de strukturelle betingelsene er gode for videre vekst. Elevene som begynner i videregående opplæring tar til seg dette. Dette viser seg særlig som at enkelte yrkesutdanningsprogram har blitt mer populære siden 2015, på bekostning av generell studiespesialisering. I Akershus er de tydeligste tendensene (se tabell 5.1) for utdanningsprogrammenes popularitetsutvikling derfor at: Andelen søkere til Vg1 studiespesialisering har vært avtagende siden Søkningen til medier og kommunikasjon følger utviklingen i resten av landet og fortsetter å gå nedover. Også søkningen til restaurant- og matfag har blitt svekket. Elektrofag, helse- og oppvekstfag og idrettsfag veksler om å være 2., 3. og 4. mest populære utdanningsvalg i alle delregioner. Bygg- og anleggsteknikk har økt i popularitet siden 2015, men er ikke tilbake på 2012-nivå riktig ennå.. Tabell 5.1: Utviklingen i elevenes søkemønster Søknad Vg1 per 1. mars, rangert etter utdanningsprogrammenes popularitet 2018 (prosent av søkerne) Utdanningsprogram Studiespesialisering 47,7 49,1 50,7 50,7 46,1 47,1 45,8 Helse- og oppvekstfag 7,6 7,4 7,7 8 9,2 9,3 10,5 Idrettsfag 7,5 8 8,9 9,4 9,6 9 8,9 Elektrofag 6,4 7 7,1 7,4 7,1 7,7 8,5 Service og samferdsel 4 4,1 3,4 3,4 4,6 4 4,2 Medier og kommunikasjon 9,8 7,3 6,6 5 5,2 4,2 4 Bygg- og anleggsteknikk 3,9 3,6 2,5 2,5 3 3,1 3,7 Musikk, dans og drama 4,3 4,3 4 4,4 4,2 4,4 3,5 Teknikk og industriell produksjon 3,7 3,8 3,5 3,6 3,1 3,3 3,1 Design og håndverksfag 2,5 2,3 2,3 2,1 2,6 2,4 2,3 Naturbruk 1,1 1,4 1,5 1,3 1,6 2,1 2 Restaurant- og matfag 1,6 1,7 1,7 2,1 1,4 1,3 1,4 Kilde: Akershus fylkeskommune 29

30 Det er mange måter å beskrive hvordan elevenes søkemønster til videregående opplæring har endret seg over tid. De videregående skolene i Akershus tilbyr i dag 12 ulike utdanningsprogram. Ser vi på hvor stor andel de tre mest valgte utdanningsprogrammene utgjorde blant søkerne til Vg1 hver vår, ser vi at det er store delregionale forskjeller innad i Akershus. Ved søknaden til Vg1 våren 2018 sto de tre mest populære utdanningsprogrammene for 73 prosent av førsteønskene blant elevene i Asker/Bærum (mot 77 prosent i 2015), men bare for 62 prosent av førsteønskene blant elevene på Romerike (mot 63 prosent i 2015). Figur 5.1 viser utviklingen i elevenes søkemønster ved søknaden til opptak til Vg1 hver vår I figuren er utdanningsprogrammene rangert ovenfra og nedover ut fra popularitet i fylket som helhet Vi ser blant annet at medier og kommunikasjon, som var det nest mest populære utdanningsprogrammet i 2006, kom helt nede på sjetteplass i Figur 5.1: Elevenes søkemønster i Akershus (Vg1) Prosent av søkerne Kilde: Akershus fylkeskommune : Elevene velger bredere, blant flere utdanningsprogram Det finnes mer avanserte måter å beskrive endringene i elevenes søkemønster på enn bare ved å kikke på de tre mest populære utdanningsvalgene. Hirschman- Herfindahlindeksen (HHI) er hentet fra bedriftsøkonomi, og er utformet som en konsentrasjonsindeks som måler konsentrasjonen i et gitt marked ved å summere de kvadrerte markedsandelene for hver produsent. Fordelen ved denne indeksen er at den tar med alle produsentene og deres markedsandeler. Dersom en gitt produsent har hele markedet blir indeksen = Overført til Vg1-tilfellet blir hvert utdanningsprogram en 30

31 produsent og markedet er da hvordan søknaden til Vg1 fordeler seg relativt på de ulike utdanningsprogrammene som tilbys i videregående skole. Noen regneeksempler: Den laveste indeksverdien oppnås når alle 12 utdanningsprogram har like stor søkning. Da vil hvert utdanningsprogram få 8,33 prosent av alle søkere, og konsentrasjonsindeksen for de tolv utdanningsprogrammene = 12 * (8,33) 2 = 70. Hvis et utdanningsprogram får halvparten av alle søkerne, og de øvrige 11 utdanningsprogrammene får like mange av de øvrige søkerne, blir konsentrasjonsindeksen for utdanningsprogrammene = * (4,54) 2 = Og som sagt hvis alle søker samme utdanningsprogram blir konsentrasjonsindeksen for det ene utdanningsprogrammet = = Med en slik regnemåte framgår det at elevene i Asker og Bærum velger bort svært mange utdanningsprogram, mens elevene på Romerike fordeler seg mye jevnere blant de utdanningsprogrammene som tilbys i Vg1. I alle delregioner var den underliggende tendensen fram til 2013 at flere og flere elever konsentrerer seg om stadig færre utdanningsprogram i videregående opplæring. Konsentrasjonsindeksen for Akershus som helhet har vært jevnt stigende fra 2006 til De tre siste skoleårene har elevene tatt til å velge blant flere ulike utdanningsprogram igjen, særlig blant søkerne til Vg1 i Asker og Bærum samt i Follo (figur 5.2). Det er Vg1-valgene til elevene i Follo som er mest representative for Akershus som helhet. Figur 5.2: Konsentrasjonsindeksen av søknader til ulike utdanningsprogram (Vg1) i Akershus og delregionene per 1. mars Kilde: Akershus fylkeskommune 31

32 5.3 Samarbeidet mellom videregående skoler, næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner i Akershus Høsten 2016 gjennomførte Akershus fylkeskommune en kartlegging blant de 34 videregående skolene sine. Hensikten med kartleggingen var å få en oversikt over hvor systematisk skolene hadde samarbeidet med andre aktører om gjennomføringen av utdanningsprogrammene sine de siste tre skoleårene, og hvordan de videregående skolene la til rette for elevenes overgang fra skole til arbeidsliv, eller fra skole til høyere utdanning. Figur 5.3: De videregående skolene i Akershus Et av hovedfunnene fra undersøkelsen var at det var delregionale forskjeller innad i fylket, og at skolene på Romerike hadde det sterkeste og mest systematiske samarbeidet med sine lokale omgivelser. Noe annet er kanskje ikke å vente, i og med at de yrkesrettede utdanningsprogrammene står sterkest på Romerike. Follo var den eneste delregionen i Akershus hvor et mindretall av skolene hadde formelle samarbeidsavtaler med kommuner. På Romerike viste bredden i samarbeidsrelasjonene med arbeidslivet seg ved at Alle skolene samarbeidet med andre aktører ved yrkesfaglig fordypning, Alle skolene samarbeidet med andre om bedriftsbesøk for elever, Alle unntatt èn skole hadde hospiteringsordninger for undervisningspersonalet, Alle skoler hadde formelle samarbeidsavtaler med kommuner, og Det var utbredt samarbeid med frivillig sektor (om lån/leie av skolens lokaler) 32

33 Et annet funn var at det var store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene i hvilken omfang og hvordan de samarbeidet med arbeidslivet. Forankringen til fagopplæringen syntes å være avgjørende. Det er innen utdanningsprogram til yrker der fagopplæring har svak eller mangler forankring (restaurant- og matfag, naturbruk, service og samferdsel, helse og oppvekstfag) vi fant det mest omfattende samarbeidet med eksterne aktører. Her innebar gjerne samarbeidsformen at aktørene ble invitert inn på skolen for eksempel som gjesteforelesere, ved at eksterne aktører hospiterte på skolen, eller gjennom samarbeid om karriereveiledning. Det var mest utstrakt bruk av bedrift som alternativ opplæringsarena innen utdanningsprogram til fagspesifikke jobber (teknikk og elektrisk produksjon, elektrofag). Et tredje funn fra denne undersøkelsen var at de tre høyere utdanningsinstitusjonene NMBU, UiO og HiOA (nå: OsloMet) skilte seg ut med å ha et særlig bredt og systematisk samarbeid med de videregående skolene i Akershus på flere ulike områder. Også Bedriftsøkonomisk Institutt (BI), Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller, Norges Musikkhøyskole og Høgskolen i Lillehammer (nå: Høgskolen Innlandet) hadde et bredt, men noe mer tilfeldig samarbeid med en eller flere av de videregående skolene i Akershus. Nær halvparten av de videregående skolene i Akershus samarbeider med universiteter og høyskoler om forsering av fag, først og fremst innen realfag (matematikk, fysikk, kjemi). De videregående skolene i Akershus har etablert slike samarbeid med UiO, NMBU, NTNU og BI. 5.4 Utdanningsvalg og kjønn I dag er 70 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor kvinner. Dette innebærer at nesten halvparten av kvinnene som er i jobb, jobber i offentlig sektor. I privat sektor derimot er over 60 prosent menn, og kun to av ti menn jobber i offentlig sektor. I Norge har arbeidslivet blitt noe mindre kjønnsdelt, både blant norskfødte og innvandrergrupper, gjennom 2000-tallet. Men det er først og fremst innvandrere utenfor EU som bidrar til dette med sine utradisjonelle yrkesvalg. Institutt for samfunnsforskning har sett på innvandrergrupper, kjønnsdelingen og det norske arbeidsmarkedet i perioden 2003 til 2014, og har nylig konstatert at yrkessegregeringen i Norge hovedsakelig endres som følge av forandringer i yngre arbeidstakeres yrkesvalg på 2000-tallet. Yrkesmobilitet og karriereutvikling i løpet av den enkelte arbeidstakers arbeidsliv betyr lite for å redusere yrkessegregeringen mellom menn og kvinner i Norge (Østbakken m.fl. 2017). 33

34 Det er i stor grad kvinner som bryter tradisjoner og beveger seg inn på menns domene, mens menn vegrer seg for å velge typiske kvinneyrker. Utviklingen er imidlertid forskjellig i ulike deler av arbeidsmarkedet (se figur 5.4): Figur 5.4: Endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Kilde: Institutt for Samfunnsforskning 2017 Ser vi på kjønnsfordelingen blant elevene på Vg1 innen utvalgte utdanningsprogram i de videregående skolene i Akershus, ser vi at kjønnsdelingen i rekrutteringen til arbeidslivet i Akershus endres svært sakte: Tabell 5.2: Jenteandelen blant elevene i Vg1 på utvalgte utdanningsprogram i videregående skoler (offentlige + private) i Akershus. Skoleårene og Utdanningsprogram Alle studieforberedende program 50,9 % 53,3 % Alle yrkesfaglige utdanningsprogram 40,1 % 38,3 % Idrettsfag 36,2 % 36,8 % Helse og oppvekst 80,7 % 78,9 % Elektro 2,5 % 4,2 % Bygg- og anleggsfag 3,1 % 3,0 % Kilde: Skoleporten.no I tabellen har vi tatt med noen av utdanningsprogrammene som har økt mest i sin relative andel av elevtallet i Vg1 de tre siste årene. 34

35 6 Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning De fleste med generell studiekompetanse fra videregående skole søker seg i utgangspunktet til læresteder innen høyere utdanning i nærheten av der de bor. Ved samordna opptak 2018 var det 57,8 % av søkerne til høyere utdanning som var bosatt i Akershus som hadde et lærested i Oslo eller Akershus som sitt førstevalg. I lys av at samordna opptak også omfatter personer som er etablerte og yrkesaktive, så er det ikke overraskende at en stor del av søkerne er lokalorienterte (søker studiested nær hjemstedet). I Akershus har lokalorienteringen ved samordna opptak gått noe ned fra 2014 til Det var bare i tre kommuner (Fet, Ås, Asker) at en større andel av søkerne hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo/Akershus som sitt førstevalg i 2018 enn i 2014 (figur 6.1). Lokalorienteringen var minst i kommuner hvor andelen av befolkningen med høyere utdanning var størst (Asker, Bærum) samt Hurdal. At Hurdal også skårer lavt, skyldes at det er svært få søkere til høyere utdanning fra denne kommunen, og at individuelle førsteønsker med hensyn til studiested derfor får stor betydning for helhetsbildet. Figur 6.1: Andel søkere som hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo/Akershus som sitt førstevalg 2014 og 2018, etter søkernes bostedskommune Kilde: samordna opptak 2014, 2018 Hvordan endringen i førsteønsker fordelte seg på ulike høyere utdanningsinstitusjoner framgår av figur 6.2 a-c. I de aller fleste kommunene i Akershus var det relativt færre søkere som orienterte seg mot UiO, NMBU og OsloMet i 2018 enn fire år tidligere. Ved samordna opptak 2018 var UiO blitt relativt mer populær blant 35

36 søkerne til samordna opptak fra søkerne i seks Akershuskommuner, OsloMet i fire kommuner og NMBU i fem kommuner: Figur 6.2a c: Endring i andel søkere ved samordna opptak som hadde lærestedene som førsteønske i 2018 i forhold til andel søkere med lærestedet som førsteønske i Andel i søkernes bostedskommune. Endring i prosentpoeng 36

37 Ser vi på hvordan søkingen ved samordna opptak våren 2018 fordelte seg på ulike utdanningsområder, ser vi at 18,8 % av søknadene i Akershus var rettet mot utdanninger innen STEM-fag (teknologi, realfag, informasjonsteknologi). Dette var en betydelig høyere andel enn blant søkerne til samordna opptak 2018 fra Buskerud (hvor 16,1 % av søknadene gikk mot STEM-fag) og Østfold (hvor 14,5 % av søknadene gikk mot STEMfag). I Akershus var det også delregionale forskjeller i søkernes foretrukne utdanningsområder til samordna opptak 2018, og ser vi på det primære utdanningsønsket til søkerne i de enkelte kommunene i Akershus, ser vi klare geografiske mønstre. I kommunene med størst andel av befolkningen med høyere utdanning (Asker, Bærum, Nesodden, Oppegård og Frogn) var jus og samfunnsfag det vanligste utdanningsønsket i I Ås var teknologi, realfag og IKT da det vanligste utdanningsønsket. I alle de andre kommunene var det helsefag som var det vanligste utdanningsønsket. Fra 2014 til 2018 ble økonomisk/administrative fag mindre populære blant søkerne til samordna opptak fra hele Akershus. Jus og samfunnsfag ble også mindre populære i de delene av Akershus hvor dette utdanningsfeltet sto sterkest i 2014 (Asker/Bærum og Nordre Follo). I Asker, Oppegård og Frogn var helsefag det mest populære utdanningsfeltet i 2018, mens STEM-fagene nå er det mest populære utdanningsfeltet i Bærum (samt i Ås, som i 2014). Figuren under sammenligner endringene i det mest populære utdanningsfeltet ved samordna opptak fra søkere i de ulike kommunene i 2014 og Kommunene hvor det ikke har vært noen endring fra 2014 til 2018 finner vi langs den nedadgående diagonalen i tabell 6.1. Det er fire kommuner hvor det har vært et skifte fra 2014 til Tabell 6.1: Det mest populære utdanningsfeltet for søkere til samordna opptak etter søkernes hjemkommune 2014 og Helsefag Jus og samfunnsfag STEM (realfag, informasjonsteknologi og teknologiske fag) 2014 Helsefag Jus og samfunnsfag Vestby, Ski, Enebakk samt alle kommunene på Romerike Frogn, Oppegård, Asker Nesodden Bærum STEM (realfag, informasjonsteknologi og teknologiske fag) Kilde: samordna opptak 2014 og 2018 Ås 37

38 I så godt som alle kommunene i Akershus var det utdanningsfeltene helsefag; jus og samfunnsfag; samt realfag, teknologiske fag og IKT som var de tre mest populære, men med noe varierende innbyrdes rangering. Unntakene kom kun i Aurskog-Høland og Enebakk, hvor lærerutdanning/pedagogisk utdanning var det nest mest populære utdanningsønsket i 2018, og i Hurdal, hvor estetiske og humanistiske fagutdanninger inntok andreplassen blant de mest populære utdanningsvalgene. Kakediagrammene i figur 6.3 a-f angir hvordan de ulike utdanningsønskene fordelte seg på delregionalt nivå, det vil si samlet sett for søkerne bosatt i Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. Fordelingen mellom utdanningsønskene til høyere utdanning er noenlunde sammenfallende i alle deler av fylket. Sosiale bakgrunnsfaktorer påvirker fortsatt valg av utdanningsretning blant dem som fullfører høyere utdanning i Norge. Selvrekruttering til enkelte eliteprofesjoner, så som leger, jurister, sivilingeniører og tannleger gjør seg stadig gjeldende. Fenomenet er mer markant i profesjonsstudiene enn blant de som for eksempel har foreldre med en grad i et fag fra universitetet (Helland og Wiborg 2014). Utdanningsønskene fra samordna opptak både i 2014 og 2018 viser at det er et større innslag av utdanningsønsker knyttet til klassiske akademiske fag og eliteprofesjoner med lang utdanningstid, gjerne i privat sektor, fra søkere til høyere utdanning bosatt i Asker/Bærum og (Nordre) Follo, mens utdanningsvalg knyttet til kortere profesjonsrettede høyskoleutdanninger gjør seg mer gjeldende blant søkere bosatt i kommunene på Romerike. 38

39 Figur 6.3 a-f: Søknaden til ulike utdanningsfelt ved samordna opptak 2018 fordelt på søkernes delregionale bosted i Akershus, samt i hjemfylke (Akershus, Oslo) Kilde: Samordna opptak 2018, bearbeidet av Akershus fylkeskommune Imidlertid har det vært relativt store endringer i søkernes preferanser for ulike utdanningsfelt i Follo, mens det har vært minst endringer i preferansene til søkerne som er bosatt på Øvre Romerike. Preferansene for ulike utdanningsfelt til søkerne fra Akershus og Oslo var i 2018 svært sammenfallende, med ett unntak: I Oslo er det relativt flere som søker seg til estetiske og humanistiske utdanninger enn i Akershus. Dette skyldes trolig at det er en stor konsentrasjon av offentlige og private høyere utdanningstilbud innen dette utdanningsfeltet nettopp i Oslo. 39

40 Fra 2014 til 2018 var det særlig søkingen til helsefag og STEM-fag som økte i alle deler av Akershus. Søknaden til lærerutdanning og pedagogiske fag økte også relativt på Romerike og i Follo. Søknaden til økonomisk/administrative fag gikk relativt ned i alle deler av Akershus, og også jus og samfunnsfag ble mindre populære i delregioner av Akershus hvor dette utdanningsfeltet sto særlig sterkt i 2014 (Asker/Bærum og Nordre Follo). Tabell 6.2: Endring i søknaden til ulike utdanningsfelt ved samordna opptak fra 2014 til 2018 (prosentpoeng), etter søkernes bostedsregion Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Estetiske og humanistiske fag -1,3 0,4-0,8-0,4-0,5 Lærer og pedagogiske fag 1,1-0,4 0,4 0,2 0,4 Jus og samfunnsfag -2,1-1 0,4 0,2-0,8 Økonomisk/ administrative fag -2,6-1,3-2,6-0,7-1,9 Realfag, teknologiske fag og IKT 3,2 1,2 1,2 1 1,5 Helsefag 1,9 1,5 2,1 0,6 1,7 Andre utdanninger (landbruk, reiseliv, idrett) -0,2-0,4-0,7-1,1-0,6 Kilde: Samordna opptak 2014 og Ser vi på hvordan kompetansebehovet i privat sektor i Akershus har utviklet seg fra 2000 til 2017 ser vi at veksten har vært størst innen STEM-feltet (naturvitenskap og teknologi) samt innen økonomi og administrative fag (figur). Arbeidstakere med høyere utdanning er imidlertid ikke den største arbeidstakergruppen i virksomheter innen privat sektor i Akershus. Det er arbeidskraft med fagutdanning eller utdanning fra videregående skole som er den største gruppen blant arbeidstakerne. Over tid ser vi at også virksomhetene i privat sektor sakte dreier seg mot sysselsatte med stadig høyere formell utdanning. Figur 6.4: Antall sysselsatte med høyere utdanning i privat sektor i Akershus, etter fagområde Kilde: Gundersen m.fl. (under utgivelse) 40

41 7 Tilførselen av nye høyt utdannede i hovedstadsregionen 7.1 Antallet studenter Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning innen et bredt spekter av ulike fagfelt. De fleste studieplassene er innen helse- og sosialfag, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag. På 2000-tallet har studenttallet økt sterkt ved disse institusjonene, særlig ved de mindre, spesialiserte lærestedene. De fleste lærestedene har en økende overvekt av kvinnelige studenter, og i dag er mer enn tre av fem studenter ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus kvinner. De høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus tilbød i av de 1256 ulike studiene innen høyere utdanning i Norge. I Oslo og Akershus har det vært liten endring i antallet studieplasser ved de høyere utdanningsinstitusjonene fra 2012 til Tabell 7.1: Antall studieplasser (vår- og høstsemesteret) ved høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus Universitetet i Oslo BI : : : : : : Høyskolen i Oslo og Akershus NMBU Politihøgskolen Norges idrettshøgskole Det teologiske menighetsfakultet Norges musikkhøgskole : Arkitektur- og designhøgskolen Norges Veterinærhøgskole Kunsthøyskolen i Oslo : : : Private høyskoler i Oslo Private høyskoler i Akershus : : : : : : Totalt antall studieplasser Kilder: Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste, database for høgre utdanning. Kvalitetsrapport for Politihøgskolen (ulike år; bachelorutdanningen). Studiestatistikk Norges Musikkhøgskole (ulike år; opptak til bachelor og masterutdanninger). Kvalitetsrapport og plan KiO (ulike år; opptaksrammer) : opplysninger mangler Kvinneandelen blant studentene i Oslo/Akershus har økt fra 60 % i 2014 til 60,2 % i Av de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene er det bare Norges Idrettshøgskole som hadde et flertall mannlige studenter i Ved enkelte av de private høyskolene i Oslo var mer enn 90 % av studentene kvinner i

42 Tabell 7.2: Antall studenter ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Oslo og Akershus ( ). Antall studenter og kvinneandelen blant studentene Universitetet i Oslo ,6 % BI* ,0 % Høyskolen i Oslo og Akershus ,3 % NMBU ,5 % Politihøgskolen*,*** ,0 % Norges idrettshøgskole ,7 % Det teologiske menighetsfakultet ,3 % Norges musikkhøgskole ,3 % Arkitektur- og designhøgskolen ,4 % Norges Veterinærhøgskole** Kvinneandel 2017 Kunsthøyskolen i Oslo ,7 % Private høyskoler i Oslo ,4 % Private høyskoler i Akershus ,1 % Totalt antall studenter ,2 % Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. *: utdanningsinstitusjoner som også har studiesteder (campus) utenfor Oslo/Akershus **: fra 2014 fusjonert med NMBU ***: gjelder bachelorstudenter med studiested Oslo, samt alle masterstudenter. I tabell 7.2 vises det en sterk vekst i antallet BI-studenter fra 2010 til Dette skyldes at BI fra 2011 også rapporterer inn studenter på programmet Enkeltprogram bachelor. Disse studentene tar kun enkeltemner, og finansieres av eksamensavgiftene. BI angir selv at en avtakende del av studentmassen deres har bostedsadresse i Oslo og Akershus - fra av studentene deres i 2010 til av studentene i I tabellen over angir nederste rad bruttoantallet studenter. Fratrukket antallet BI-studenter som studerer i Bergen og Stavanger (ca. 1/3 av studentmassen ved BI), samt studenter ved VID Høyskole som har studiested Oslo, var det reelle antallet studenter med studiested Oslo/Akershus ca i Høstsemesteret 2017 utgjorde dette mer enn en tredjedel 33,9 % - av alle registrerte studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 7.2 Kandidatundersøkelser og utdanningsinstitusjonenes regionale forankring I Akershusstatistikk nr. 3/2015 ble det redegjort for resultatene av det som da var de seneste kandidatundersøkelsene ved UiO, NMBU og HiOA. Siden da har det bare kommet til en ny kandidatundersøkelse fra disse tre utdanningsinstitusjonene, fra HiOA. 42

43 HiOAs kandidatundersøkelse fra 2016 viste at 71 % av de ferdig utdannede kandidatene fikk sin første jobb etter utdanningen i Oslo eller Akershus. Fra alle de fire fakultetene (Helsevitenskap, Samfunnsvitenskap, Lærerutdanning og internasjonale studier og Teknologi, kunst og design) var det mer enn to tredjedeler av de nyutdannede kandidatene som etablerte seg i arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen. Det var kandidatene fra fakultetet for Teknologi, kunst og design ved HiOA som i størst grad fant arbeid i privat sektor. Det var også disse kandidatene som i minst grad syntes at utdanningen(e) hadde forberedt dem til de arbeidsoppgavene de faktisk utførte i sin første jobb. Forskjellen var imidlertid små i forhold til hva kandidatene fra de tre andre fakultetene oppga å oppleve om sine utdanningers relevans for arbeidslivet. Gjennomsnittsalderen fra de ferdig utdannede kandidatene fra HiOA er relativt høy (35, 4 år i 2017). Dette tilsier at mange av de ferdig utdannede fra HiOA har etablert seg i arbeidslivet før de tar høyere utdanning, og at de har hatt lett for å tilpasse seg det lokale og regionale arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus etter endt høyere utdanning (Støren 2018). U-Multirank er en EU-basert internasjonal sammenlikning av universiteter og høgskoler. Sammenligningen vurderer institusjonenes regionale forankring langs flere dimensjoner, inkludert data fra institusjonenes egne kandidatundersøkelser. Sju utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus omfattes av denne sammenligningen, og av disse er det OsloMet som har den sterkeste og best dokumenterte regionale forankringen (tabell 7.3): Tabell 7.3: Utdanningsinstitusjonenes regionale forankring AHO Kunsthøgskolen i Oslo MF NIH NMBU OsloMet UiO Andel bachelorkandidater med første jobb i regionen data mangler data mangler data mangler 63 % data mangler 80 % data mangler Andel masterkandidater med første jobb i regionen data mangler data mangler data mangler 72 % data mangler 67 % data mangler Studentpraktikanter. Andel med praksisplass hos regionale aktører data mangler data mangler data mangler 91,23 % data mangler 93,11 % data mangler Regionale medforfatterskap data mangler data mangler data mangler 33,60 % 22,90 % 58 % 46,50 % Andel FoU-inntekter fra private regionale kilder 0 % data mangler 0 % 1 % 1,33 % 0,33 % 1,87 % Regionale FoU-partnerskap som andel av alle strategiske FoU-partnerskap data mangler data mangler 15 % 62 % 78 % 6 % data mangler Kilde: U-Multirank (2018) Kandidatundersøkelsen fra 2013 viste at 75 % av de nyutdannede kandidatene fra høyere utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus arbeidet i skoleregionene et halvt år etter fullført utdanning (Wiers-Jenssen m.fl. 2014). Dette var da den høyeste andelen blant de norske landsdelene. Dette mønsteret holder seg. Av tabell 7.3 framgår det at flertallet av studentene fra Norges Idrettshøyskole, og nesten alle studentene fra OsloMet, får sin første jobb i Oslo eller Akershus. Oslo og Akershus er imidlertid attraktive for ferdig utdannede kandidater fra utdanningsinstitusjoner i andre deler av landet, også. En gjennomgang av noen av de nyeste kandidatundersøkelsene viser at mer enn halvparten av de nyutdannede fra Norges Handelshøyskole etablerer seg i arbeidsmarkedet i Oslo/Akershus, mens mer enn hver tredje nyutdannet fra NTNU i Trondheim gjør det 43

44 samme. Også mer enn hver sjette nyutdannet kandidat fra universitetet i Bergen havner i Oslo eller Akershus i sin første jobb. Figur 7.1: Andelen nyutdannede kandidater som arbeider i Oslo/Akershus (første jobb eller et halvt år etter avsluttet utdanning), etter utdanningsinstitusjon Kilder: utdanningsinstitusjonenes kandidatundersøkelser det angitte året. Kandidatundersøkelsen fra 2013 viste også at kvinner hadde signifikant høyere sannsynlighet enn menn for å arbeide i samme landsdel som utdanningsinstitusjonene var lokalisert i. Kvinnedominerte fag som lærerutdanning, humaniora, helse- og sosialutdanninger hadde alle sysselsettingsandeler i egen lærestedsregion som lå over landsgjennomsnittet. Kandidater i økonomisk-administrative fag, sivilingeniører, realister, helse- og sosialutdanninger hadde alle signifikant høyere sannsynlighet for å flytte bort fra utdanningsregionen sin til sin første jobb som ferdig utdannet enn ellers like kandidater i samfunnsfag Oslo og Akershus i internasjonale sammenlikninger Den norske hovedstadsregionen utgjør et tykt arbeidsmarked i den forstand at det her er bred etterspørsel etter mange ulike former for kompetanse. For ferdig utdannede kandidater kan dette omvandles i større sannsynlighet for å være sysselsatt, høyere avlønning og bedre lønnsvekst. I tillegg skjer det en selvsortering blant de med høyere utdanning i storbyregioner, siden det er større sannsynlighet for at de med lang høyere utdanning søker dit, og at de også har foreldre med lang høyere utdanning (L., Ahlin m. fl. 2014). Resultatet er entydig, og Oslo og Akershus er i dag den 6. høyest rangerte av de ca. 300 europeiske landsdelene (NUTS 2-regionene) rangert etter andelen 30-34åringer med utdanning på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå, se tabell 7.4. Dette er en liste som toppes av britiske regioner og de skandinaviske hovedstadsregionene. 2 Kandidatundersøkelsen fra 2013 omfattet ikke BI, slik at resultatene er litt misvisende for ferdige kandidater med økonomiske-administrativ fagbakgrunn. 44

45 Tabell 7.4: Andel 30-34åringer med høyere utdanning (ISCED 5-8). De ti landsdelene i Europa med høyest andel 2017 Totalt Kvinner Menn NUTS 2-region Land (rangering) (rangering) (rangering) Inner London - West UK 81,8 % (1) 79,4 % (2) 83,7 % (1) Inner London - East UK 68,6 % (2) 63,9 % (13) 72,9 % (2) Zürich CH 64,6 % (3) 61,8 % (21) 67,2 % (3) North Eastern Scotland UK 62,8 % (4) 60,8 % (26) 66,4 % (4) Hovedstaden DK 62,3 % (5) 68,1 % (5) 56,4 % (13) Oslo og Akershus NO 62,2 % (6) 68,1 % (5) 56,4 % (13) Stockholm SE 61,9 % (7) 66,8 % (8) 57 % (11) Bratislavský kraj SK 61,2 % (8) 70 % (4) 51,9 % (21) Prov. Brabant Wallon BE 61,1 % (9) 65,8 % (9) 56,3 % (15) Outer London - West&North UK 61,1 % (9) 60,3 % (29) 61,8 % (5) Eastern Scotland UK 61,1 % (9) 61,9 % (20) 60,3 % (6) Kilde: Eurostat (2018) I 2014 lå Oslo og Akershus helt i topp på den tilsvarende rangeringen til tabell 7.3. Siden 2016 har Statistisk Sentralbyrå i Norge begynt å innarbeide den delen av den norske innvandrerbefolkningen som tidligere har hatt uavklart utdanningsnivå fra sine opprinnelsesland inn i den norske utdanningsstatistikken. Dette har ført til at andelen 30-34åringer med høy formell utdanning i Norge har gått noe ned fra 2014 til Vi merker oss at rangeringen av de skandinaviske hovedstadsregionene er tilnærmet identisk, og at det i Oslo, København og Stockholm er andelen høyt utdannede unge voksne kvinner som trekker opp. Når København rangeres høyere enn Oslo/Akershus, skyldes det at kjønnsfordelingen kvinner/menn blant 30-34åringer er ulik i den norske og den danske hovedstadsregionen. 7.4 Fare for overutdanning? For Oslo og Akershus sin del er det altså ikke mangelen på høyt utdannet arbeidskraft som er utfordringen. Det er heller ikke for mange høyt utdannede, selv ikke i Oslo og Akershus. En NIFU-undersøkelse fra 2014 viser at andelen av sysselsatte med mastergrad eller tilsvarende som er overutdannet et halvt år etter fullført utdanning, ikke har økt de siste ti årene, til tross for at antallet som har tatt en masterutdanning har økt kraftig i Norge i samme periode (L.A. Støren m.fl. 2014). Unntaket er helse- og sosialfagene, der det har vært en økning i andelen som oppgir å være overutdannet, når en vid definisjon av overutdanning benyttes. Overutdanningen i helse- og sosialfagene samvarierer med økningen i tallet på nyutdannede mastere. Å være overutdannet er i stor grad et overgangsfenomen som rammer nyutdannede, og tre år etter fullført utdanning er andelen som er overutdannet betydelig redusert. 45

46 En fersk statistisk analyse av mismatch i arbeidsmarkedet for ulike høyt utdannede yrkesgrupper i Sverige viser at det kjønnssegmenterte arbeidslivet fører til større mismatch mellom arbeidstakerens formelle utdanning og den jobben den enkelte har innen store yrkesgrupper (Reglab Sverige 2018). Mismatchbegrepet favner både de som har et arbeid hvor det ikke er samsvar med det utdanningsnivået som formelt sett kreves for å utføre arbeidsoppgavene de har (vertikal mismatch), og de som har et arbeid hvor innholdet i utdanningen de har ikke stemmer overens med arbeidsoppgavene de utfører (horisontal mismatch). Figur 7.2: Andelen kvinner i ulike yrkesgrupper med krav til høyere utdanning, og forskjeller i graden av mismatch i arbeidslivet mellom kvinner og menn. Sysselsatte år, 2015 Kilde: Reglab Sverige, 2018 I figur 7.2 angir størrelsen på sirkelen hvor mange som er sysselsatt i hver enkelt yrkesgruppe. R 2 er et statistisk måltall som sier noe om hvor mye av variasjonen i den ene variabelen (forskjellen i matchingen for kvinner og menn innen det enkelte yrket) som forklares av variasjonen i den andre variabelen (kvinneandelen innen det enkelte yrket). En av konklusjonene fra Reglabs svenske undersøkelse (2018) om overkvalifisering/ underkvalifisering blant arbeidstakere innen ulike høyt utdannede yrkesgrupper i Sverige er at dårligere matching av arbeidskraft først og fremst kan forklares med at det har blitt et økt tilbud av arbeidskraft som har en svak stilling på arbeidsmarkedet, og ikke av at det har oppstått endrede kompetansekrav på etterspørselssiden i det svenske arbeidslivet for denne gruppen. 46

47 8 Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft i Akershus I kapitlene så langt har vi beskrevet utdanningssystemets produksjon av ferdigutdannede i og til Akershus de siste 3-4 årene, det vil si de som skal inn i arbeidsmarkedet. I de to neste kapitlene vil vi forsøke å beskrive hvordan arbeidslivets kompetansebehov kan møtes gjennom omstillinger av arbeidskraften innen og på tvers av ulike næringer og hovedyrkesgrupper i Akershus, det vil si blant de som allerede er inne i arbeidsmarkedet. En sammenstilling av etterspørselen i arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo fra ulike kilder viser at det forventes solid etterspørsel etter ansatte med yrkesutdanning og fagutdanning i årene framover. Det vil også være sterk etterspørsel etter ansatte med høyere utdanning, særlig i store virksomheter i privat og offentlig sektor i hovedstadsområdet. 8.1 Norges Banks regionale kartlegginger Norges Bank etablerte i 2002 ulike regionale nettverk, hvor et begrenset antall private bedrifter deltar. Fem ganger i året blir det gjennomført ringerunder med bedriftene, for å hente inn ferske inntrykk knyttet til produksjon og sysselsetting i ulike deler av landet. Til sammen blir ca informanter kontaktet i disse ringerundene hvert år. Informasjonen som hentes inn, brukes blant annet som underlag for Norges Banks prognosearbeid. Siden 2014 har kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk Øst meldt om stadig økende problemer med tilgang på (kvalifisert) arbeidskraft. Region Øst omfatter fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Figur 8.1: Kapasitetsproblemer og problemer med tilgang på arbeidskraft i delregion Øst (prosent av virksomhetene) Kilde: Norges Banks regionale nettverk 47

48 I figuren angir den blå linjen andelen kontaktbedrifter som oppgir at de vil ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen, mens den røde linjen angir andelen kontaktbedrifter som svarer at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. 8.2 Etterspørselen etter arbeidskraft i regionale kompetanseklynger 2018 I OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norway (2014) vurderte OECD ubalanser i de regionale arbeidsmarkedene i Norge i I OECDs analyse ble den regionale kompetansetilgangen beskrevet som andelen av befolkningen med høyere utdanning. Etterspørselen etter kompetanse ble angitt som andelen av de sysselsatte som arbeider i yrker med krav til formell utdanning utover grunnskole, eller i lederstillinger med krav til erfaring. OECD sin undersøkelse avdekket store forskjeller mellom Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Mens de regionale arbeidsmarkedene i Oslo and Akershus ble vurdert å være i balanse på et høyt kompetansenivå, så ble Østfold vurdert å være i balanse på et lavere kompetansenivå. Buskerud var i en mellomstilling. I figuren under angir den vertikale aksen etterspørselen etter kompetanse, mens den horisontale aksen angir tilbudet av kompetanse. Symbolene angir om fylket er en storbyregion (gul sirkel), har større (universitets)byer (rød firkant) eller har mindre (regionale høyskole)byer (grønn trekant). Indeksene langs aksene angir fylkenes tilbud og etterspørsel etter kompetanse i forhold til medianen av alle norske fylker. Figur 8.2: Tilbudet og etterspørselen etter kompetanse i Norge, 2009 Kilde: OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norway (2014), figur

49 Akershus fylkeskommune (2018) presenteres en metode for å beregne og vurdere mangelen på arbeidskraft i regionale kompetanseklynger i norske fylker. Metoden er en enkel bearbeiding av regionale data om etterspørselen etter arbeidskraft som samles inn i NAVs årlige bedriftsundersøkelse, og er en regional tillemping av en framgangsmåte for å karakterisere arbeidslivets kortsiktige kompetansebehov som tidligere er beskrevet i OECD Skills for Jobs Indicators (2017). Metoden blir illustrert med beregninger for fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud. I NAVs bedriftsundersøkelse estimeres mangelen på arbeidskraft innen ulike yrker. På grunnlag informasjonen som samles inn i den årlige bedriftsundersøkelsen har NAV utviklet en stramhetsindikator som et måltall for mangelen på arbeidskraft som andel av ønsket sysselsetting innenfor ulike yrker og yrkesgrupper. De 35 yrkesgruppene på 2-siffernivå er fordelt på 13 ulike kompetanseklynger ut fra yrkenes kompetansekrav. Yrkesgrupper med sammenfallende kompetansekrav er tilordnet samme kompetanseklynge. Innen hver kompetanseklynge vil det være ulik grad av stramhet (mangel på arbeidskraft). I dette kapitlet presenteres mangelen på arbeidskraft våren 2018 i kompetanseklyngene i Viken (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud). I de fylkesvise oversiktsfigurene blir stramheten i arbeidsmarkedet for de ulike yrkesgruppene vurdert/markert med farge som følger: Stort overskudd - stramhet 0-0,9 Overskudd - stramhet 1-2,4 Underskudd - stramhet 2,5-7,4 Stort underskudd - stramhet 7,5 og over En stramhet på mellom 0 og 0,9 indikerer at den estimerte arbeidskraftmangelen er på mindre enn 1 % av den ønskede sysselsettingen for yrkesgruppen. En stramhet på 7,5 indikerer at den estimerte arbeidskraftmangelen er på 7,5% av den ønskede sysselsettingen for yrkesgruppen. NAV (2018) angir selv at en stramhet på 2,5 kan anslås som relativt stramt. Det regionale arbeidsmarkedet i Oslo/Akershus har våren 2018 en samlet stramhet på 1,9 - litt over landsgjennomsnittet på 1,7 - mens landsdelene hvor hhv. Østfold og Buskerud inngår har en samlet stramhet på 1,5. I Akershus var det 4. kvartal 2017 registrert lønnstakere med arbeidssted Akershus i de 13 kompetanseklyngene. 12,95 % av lønnstakerne var sysselsatt i STEMyrker. Til STEM-yrkene regner vi yrkesgruppe 21: realister, sivilingeniører m.v., 25: IKTrådgivere, 31: ingeniører m.v. og 35: IKT-teknikere. STEM-yrkene utgjør alene tre av de 13 kompetanseklyngene. 49

50 De tre største kompetanseklyngene i Akershus er salg- og serviceklyngen (20,52 % av lønnstakerne), kontor-, kundebehandlings- og personlig tjenesteytingsklyngen (12,84 % av lønnstagerne) og undervisnings-, samfunnsvitenskaps-, økonomi- og administrasjonsklyngen (12,72 % av lønnstakerne). Det vil si at 46,08 % av lønnstakerne i Akershus arbeidet i disse tre kompetanseklyngene høsten I Akershus var det da underskudd av arbeidskraft i ni av de 32 yrkesgruppene på 2- siffernivå. Figur 8.3: Stramheten i arbeidsmarkedet innen ulike yrkesgrupper i regionale kompetanseklynger i Akershus våren 2018 I figuren over er yrkene stablet oppå hverandre for å vise til rekkefølgen de framtrer i i den enkelte stolpen/ regionale kompetanseklyngen. Den underste yrkeskoden (f.eks. 23 i tredje stolpe) korresponderer med det underste fargelagte feltet i stolpen, mens den øverste yrkeskoden (f.eks. 26 i tredje stolpe) korresponderer med det øverste fargelagte feltet i stolpen. Yrkeskodene som er brukt i figuren viser til følgende yrker: 10: Ledere, 21: Realister, sivilingeniører mv., 22: Medisinske yrker, 23: Undervisningsyrker, 24: Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg, 25: IKT-rådgivere, 26: Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker, 31: Ingeniører mv., 32: Helserelaterte yrker, 33: Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg, 34: Yrker innen kultur, idrett mv., 35: IKT-teknikere, 41: Kontormedarbeidere, 42: Kundeserviceyrker, 43: Økonomi- og logistikkmedarbeidere, 44: Postbud, arkiv- og personalkontormedarbeidere, 51: Yrker innen personlig tjenesteyting, 52: Salgsyrker, 53: Pleie- og omsorgsarbeidere, 54: Sikkerhetsarbeidere, 60: Bønder, fiskere mv., 71: Byggearbeidere, 72: Metall- og maskinarbeidere, 73: Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere, grafiske arbeidere mv., 74: Elektrikere, elektronikere mv., 75: Andre håndverkspregede yrker, 81: Prosess- og maskinoperatører, 82: Montører, 83: Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv., 91: Renholdere mv., 92: Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske, 93: Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport, 94: Kjøkkenassistenter, 96: Reklamedistributører, renovasjons- og gjenvinningsarbeidere mv. 50

51 Vi nummererer de 13 ulike regionale kompetanseklyngene. Kompetanseklynge nummer 1 er lengst til venstre i figuren over, og kompetanseklynge nummer 13 er lengst til høyre. Det er størst mangel på arbeidskraft (stramhet i arbeidsmarkedet) innen yrkesgrupper i kompetanseklyngene nummer 2, 5, 8,11 og 12. Ser vi på kjønnsfordelingen blant lønnstakerne i disse fem regionale kompetanseklyngene i Akershus, ser vi at det bare er en av dem (kompetanseklynge 8 andre helseyrker, miljørettet og sosialt arbeid) som har en noenlunde balansert kjønnsfordeling. I en klynge (kompetanseklynge 2 medisinske yrker) dominerer kvinner, mens i de øvrige tre av de regionale kompetanseklyngene med stor stramhet i enkelte yrkesgrupper dominerer mannlige lønnstakere (de regionale kompetanseklyngene 5, 11 og 12 IKTrådgivere; primærnæringer, bygg&anlegg; operatører, montører og transportarbeid). Det var underskudd av arbeidskraft innenfor en av de tre STEM-relaterte regionale kompetanseklyngene i Akershus, men også betydelige underskudd (målt i absolutt antall ønskede flere sysselsatte) i fire andre kompetanseklynger (bl.a. i medisinske og helserelaterte yrker, av byggearbeidere og metall- og maskinarbeidere). Se Akershus fylkeskommune (2018b) for tilsvarende framstillinger av arbeidskraftbehovet i de regionale kompetanseklyngene pr. våren 2018 i Oslo, Østfold og Buskerud. FINN.no har i sin Jobbindeks for desember 2017 redegjort for fordelingen av utlyste teknologistillingsfunksjoner i de ulike fylkene FINN har en egen avgrensing av teknologistillingsfunksjoner, og den er annerledes enn det som vanligvis legges inn i STEM-yrkene. I følge FINN.no, som omfatter ca. 80 % av alle stillinger som lyses ut offentlig i Norge, så har godt over halvparten av alle teknologistillingene som har blitt lyst ut i Norge vært lokalisert til Oslo og Akershus. Tabell 8.1: Andelen av utlyste teknologistillingsfunksjoner på FINN.no Prosent av Endring i prosentpoeng landstotalen Oslo 45,2 % 47,4 % 42,6 % -2,6 % Akershus 10,7 % 11,2 % 11,5 % 0,8 % Oslo/Akershus 55,9 % 58,6 % 54,1 % -1,8 % Østfold 1,5 % 2,4 % 2,1 % 0,5 % Buskerud 3,0 % 3,7 % 3,3 % 0,3 % Viken 15,2 % 17,3 % 16,9 % 1,6 % Kilde: FINN Jobbindeks desember Stillingsfunksjoner som inngår i «teknologifunksjoner»: Markedsfører, teknisk service, sikkerhet, produktledelse, forretningsutvikling og strategi, design, teknisk personell, prosjektledelse, analyse, ingeniør, IT utvikling, PR og informasjon, IT drift og vedlikehold, teknisk tegner. I Akershus er arbeidsmarkedet likt fordelt i den forstand at 48 % av lønnstakerne med arbeidsplass i Akershus er kvinner, mens 52 % av lønnstakerne er menn. Ser vi på de regionale kompetanseklyngene ser vi imidlertid at kvinner og menn stort sett skiller lag. Det er bare i 2 av de 13 regionale kompetanseklyngene i Akershus vi finner en noenlunde 51

52 jamn kjønnsfordeling blant lønnstakerne (en fordeling mellom kjønnene på 60/40 eller mindre). Figur 8.4: Kjønnsfordelingen blant lønnstakerne i regionale kompetanseklynger i Akershus, 4. kvartal 2017 Kilde: Spesialuttrekk av data fra SSB, bearbeidet av Akershus fylkeskommune. Samfunnsøkonomisk Analyse (2017b) har nylig konstatert at arbeidsmarkedet og kompetansebehovet i Akershus på mange måter skiller seg fra kompetansebehovet i andre norske fylker. Dette kommer primært av den geografiske nærheten til hovedstaden. Hovedstadsregionen Oslo og Akershus har landets mest sammensatte og mangfoldig næringsliv. Regionen har også en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, som tilbyr et bredt spekter av ulike fagfelt. Akershus har derfor et særlig godt utgangspunkt som kompetanseregion. Arbeidstakere har ulike muligheter for å omstille seg, basert på størrelsen til arbeidsmarkedet de tilhører. Arbeidstakerne i byene tilhører større lokale og regionale arbeidsmarkeder med flere potensielle arbeidsgivere relativt til arbeidstakere i mer perifere strøk med begrensede valgmuligheter i det lokale arbeidsmarkedet. Størrelsen på og bredden i arbeidsmarkedet har dermed implikasjoner for arbeidstakernes karrieremuligheter og mulighet til å søke en annen, bedre jobb. Noen nye norske forskningsfunn belyser dette: Leknes (2017) sammenlignet arbeidstakernes sannsynlighet for å foreta jobbskifter på tvers av sektorer og yrker i norske byer og på den norske landsbygda Undersøkelsen viser at den enkelte arbeidstakers tilbøyelighet til å skifte yrke og næring henger nært sammen med regionale forhold. Formell utdanning ser ut til å spille en rolle for jobbskifteatferd, og ikke bare tidlig i yrkeskarrieren. Leknes (2017) fant at høyt utdannede arbeidstakere i norske byområder skifter til yrker og sektorer som er relaterte til tidligere yrke og sektorer. Arbeidstakere i byområder har høyere sannsynlighet for å skifte til en sektor med liknende yrkesstruktur, og til yrker som besittes av arbeidstakere med liknende utdanning som det arbeidstakeren hadde i sitt forrige yrke. 52

53 Kann m.fl. (2018) har undersøkt den yrkesmessige og geografiske mobiliteten mellom arbeidsledige i Norge som mottok dagpenger Undersøkelsen viste at det er lav sannsynlighet for å flytte blant de arbeidsledige, mens de har større fleksibilitet når det gjelder pendling og spesielt yrkesmessig mobilitet. Mobiliteten varierer mellom arbeidsledige i ulike fylker. Flytting i forbindelse med jobbskift er minst vanlig i Oslo og Akershus. Pendling er derimot mest vanlig i fylkene rundt Oslo og Akershus. Den yrkesmessige mobiliteten ble undersøkt i lys an nedgangskonjunkturen som rammet den norske oljenæringen i Undersøkelsen viste at hele 38 prosent av de arbeidsledige hadde byttet yrke når de igjen kom ut i jobb. Det å bytte yrke var mest sannsynlig i Hedmark og Finnmark (om lag 20 % vanligere enn i referansefylket Oslo) og minst sannsynlig i oljefylkene Rogaland, Møre&Romsdal og Hordaland (cirka 5-10 % mindre vanlig enn i Oslo). I Vikenfylkene Østfold, Akershus og Buskerud var sannsynligheten for å bytte yrke for å komme ut av arbeidsledighet størst i Østfold, og minst i Buskerud. En britisk kartlegging som undersøkte hvor slike karriereskift mellom hovedyrkesgrupper foregår viste at omfanget av slike individuelle omstillinger henger nært sammen med de økonomiske konjunkturene. Det var særlig arbeidstakere i salgsyrker og ledere som skiftet karriere. Blant arbeidstakere innen salgs- og serviceyrker innebærer karriereskift heller overganger til yrker med lavere formelle utdanningskrav enn til yrker med høyere formelle utdanningskrav enn utdanningskravene i den jobben arbeidstakeren kom fra. Omfanget av slike karriereskift på tvers av hovedyrkesgrupper er trolig noe større i Storbritannia enn i Norge. Tabell 8.2: andel sysselsatte som gikk fra en yrkeshovedgruppe til en annen i samband med karriereskift i Storbritannia Kilde: C. Carrillo-Tudela m.fl. (2016). 53

54 54

55 9 Scenarier for framtidas kompetansebehov I forrige kapittel presenterte vi stramheten i arbeidsmarkedet innen ulike yrkesgrupper i regionale kompetanseklynger i Akershus slik situasjonen var våren Det ble vist at det er mangel på arbeidskraft i enkelte yrkesgrupper, samtidig som det er overskudd av arbeidskraft innen yrker med nesten samme kompetanseprofil. Dette indikerer at det er gode muligheter for omstilling i arbeidslivet. Arbeidstakere i Akershus som opplever at det ikke lenger er etterspørsel etter kompetansen deres, burde ha gode muligheter for å finne arbeid innen beslektede yrker. Bakhshi et al. (2017) har modellert sannsynligheten for at sysselsettingsbehovet øker fram mot år 2030 for ulike yrker på detaljert 4-siffernivå i USA og Storbritannia. De konkluderer på samme måte: Selv innen regionale kompetanseklynger hvor det for de fleste yrkenes tilfelle vil være lav sannsynlighet for at det blir økende arbeidskraftbehov fram mot 2030 finnes det alltid enkelte, beslektede yrker hvor det anslås å være høy sannsynlighet for økt arbeidskraftbehov også de neste årene. Dette er illustrert i figur 9.1 Figur 9.1: yrker med estimert sannsynlighet for økt arbeidskraftbehov fram mot 2030 (UK) større enn 50% markert på kompetanseklyngene i Akershus. Yrker på 4-siffernivå tilordnet sin yrkesgruppe på 2-siffernivå. Kilder: Akershus fylkeskommune (2018a) samt vedlegg B i Bakhsi et al. 2017, bearbeidet av Akershus fylkeskommune. 55

56 Merk at i figur 9.1 er framskrivinger av arbeidskraftsbehovet for yrkesgrupper i Storbritannia (stjernene) markert på et underlag fra dagens virkelighet i Akershus (stolper). Poenget er å vise at det forventes å bli behov for mer arbeidskraft innen yrker som befinner seg i (så godt som) alle de regionale kompetanseklyngene. Ny teknologi forventes altså ikke å kunne legge hele kompetansebehovslandskapet øde det skaper tvert imot behov for mer kompetanse i deler av arbeidslivet. Det er imidlertid stor forskjell mellom de ulike regionale kompetanseklyngene i hvordan det økte arbeidskraftsbehovet fram mot 2030 fordeler seg på ulike yrker. I kompetanseklyngene til venstre i figur 9.1 estimeres det å være høy sannsynlighet for økt arbeidskraftsbehov i mange ulike yrker på 4-siffernivå innenfor hver yrkesgruppe på 2- siffernivået. Hver stjerne representerer her mange forskjellige, spesialiserte yrker. I kompetanseklyngene til høyre i figur 9.1 er det bare unntaksvis at et yrke på 4-siffernivå forventes å ha høy sannsynlighet for et økt arbeidskraftbehov i de kommende tiårene i UK. Hver stjerne markerer dermed bare ett eller to yrker. De fleste vekstyrkene i framtida vil være i yrker med relativt høye formelle utdanningskrav. Det er også i slike yrker det vil være flest ulike muligheter til å omstille seg til beslektede vekstyrker om den nåværende arbeidsplassen skulle gå tapt. Det norske kompetansebehovutvalget la fram sin første rapport i januar 2018 (Kunnskapsdepartementet 2018). I dette kunnskapsgrunnlaget ble det presentert framskrivinger og scenarier for framtidas kompetansebehov de neste 25 årene, ut fra ulike forutsetninger. Hensikten er å studere hvordan en videreføring av eksisterende trender og utviklingstrekk vil påvirke tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft i Norge i tiårene framover. Generelt regner vi med at det vil være et økende tilbud av arbeidskraft med høyere utdanning i de nærmeste tiårene i Norge, og at en stadig mindre andel av arbeidsstyrken vil ha sin høyeste utdanning fra videregående skole. Framskrivingene tyder på økende ubalanser på flere utdanningsnivå (figur 9.2). 56

57 Figur 9.2: Tilbud (heltrukket) og etterspørsel (stiplet) av arbeidskraft, etter utdanningsnivå og andel av samlet tilbud Kilde: Figur basert på resultater fra Dapi m.fl. (2016) Samfunnsøkonomisk Analyse (2016) har laget fire scenariofortellinger og framskrivinger av framtidig etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i Norge basert på to usikkerhetsdimensjoner: usikkerhet knyttet til den norske arbeidslivsmodellen, og usikkerhet knyttet til inngåelse og oppfølging av en ambisiøs, forpliktende, internasjonal klimaavtale. Figur 9.3: Scenarier med ulike antakelser om internasjonale klimaavtaler og den norske arbeidslivsmodellen Kilde: NOU (2018:2) 57