Saksframlegg. RESTRUKTURERINGSFORSLAG AV OBLIGASJONSFORETAK V AS Arkivsaksnr.: 10/26812

Transkript

1 Saksframlegg RESTRUKTURERINGSFORSLAG AV OBLIGASJONSFORETAK V AS Arkivsaksnr.: 10/26812 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til en restruktureringsmodell for Obligasjonsforetak V AS som er i tråd med hovedlinjene i forslag framlagt på obligasjonseiermøte Rådmannen bes, innenfor den tidsrammen som er til rådighet, å jobbe for å få på plass en restruktureringsmodell som samlet sett er mest mulig hensiktsmessig for Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Restruktureringsforslag av Obligasjonsforetak V AS Innledning Mandag mottok rådmannen innkalling til obligasjonseiermøte i Obligasjonsforetak V AS, med tema restrukturering av de finansielle instrumentene i Obligasjonsforetak V AS. Hensikten er å styrke den såkalte egenkapitalbufferen i investeringen, slik at sannsynligheten for å få igjen investert beløp i obligasjonsforetaket øker. Trondheim kommunes kraftfond (TKK) har investert 200 millioner kroner i Obligasjonsforetak V AS. Fast årlig rente på plasseringen er 6,85 prosent. Plasseringen er karakterisert som en såkalt risikoutsatt investering. Jeg viser blant annet til notat av (korrigert ) til Finans- og næringskomiteen og årsberetningen for Totalt lånevolum i obligasjonsforetaket er 451 millioner kroner, fordelt på en fastrentetransje på 366 millioner kroner og en flytende rente transje på 85 millioner kroner. Totale renteinntekter fra kjøpstidspunkt til og med november 2009 er i størrelsesorden 43,9 millioner kroner. Dersom restruktureringsforslaget blir vedtatt vil man tape de fremtidige renteinntektene, beregnet til 95,9 millioner kroner. Dette betyr at netto rentetap for Trondheim Kommune vedrørende kupongutbetalinger forutsatt dette vil bli 52 millioner kroner. I følge et notat fra Swedbank Markets har de finansielle instrumentene som Obligasjonsforetak V AS eier, en gjenstående egenkapitalbuffer på 3,02 prosent 1 pr Swedbank Markets har overfor låntageren anbefalt at det settes i gang et arbeid med sikte på å styrke egenkapitalbufferen knyttet til de 1 Dette tallet inkluderer ikke tapet knyttet til en credit event (kreditthendelse) i Ambac Assurance Corporation ikke hensyntatt. Det er foreløpig ikke fastsatt recovery rate knyttet til dette. Det vil si Trondheim kommune vet foreløpig ikke hvor stor forsikringutbetaling obligasjonsforetaket må bidra med her. Riktig egenkapitalbuffer er derfor noe lavere. Ambac har en vekt på 0,42 prosent i referanseporteføljen. Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 finansielle instrumentene, for derigjennom å beskytte lånets hovedstol mot å bli redusert eller å gå tapt i sin helhet. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Forslaget som ble fremlagt hadde blant annet følgende konsekvenser for obligasjonseierne: - Obligasjonseierne frasier seg løpende rentebetaling fra og med og frem til forfall av obligasjonslånet Egenkapitalbufferen i låntagernes beholdning av finansielle instrumenter vil styrkes med minimum 1,8 prosent. - Innfrielseskursen vil bli minimum 102,5 prosent av pålydende. Rådmannen har tidligere sagt at et eventuelt restruktureringsforslag av Obligasjonsforetak V AS vil bli lagt frem for politisk behandling. Det vises også til merknad fra Lars Tvete (H) i bystyresak 18/10 i Bystyret , hvor formannskapet bes følge opp den videre prosessen med restrukturering av Obligasjonsforetak V AS. For å få tid til en grundigere behandling inklusive en tredjepartsvurdering av forslag om restrukturering i Obligasjonsforetak V AS, samt å legge forslaget fram for politisk behandling, stemte Trondheim kommune nei til forslaget på obligasjonseiermøtet I denne sammenheng viser jeg til e-post fra rådmannen til medlemmene i formannskapet og finans- og næringskomiteen datert Da TKK har plassert 200 av 366 millioner kroner i fastrentetransjen var Trondheim kommunes stemme tilstrekkelig til foreløpig å stoppe forslaget. Obligasjonseierne oppfordret låntager til å undersøke muligheten for å oppnå bedre betingelser for restruktureringen av plasseringen i finansielle instrumenter, og å legge spørsmålet om endring av Låneavtalen frem for obligasjonseierne på nytt når en avklaring vedrørende oppnålige betingelser foreligger. Swedbank Markets har gitt tilbakemelding om at de vil gå en ny runde mot Nomura for å sjekke ut mulige løsninger. De vil mest sannsynlig komme tilbake til obligasjonseierne med et nytt forslag i uke 25. Et obligasjonseiermøte vil da foreligge om lag én uke senere. Swedbank Markets ga samtidig uttrykk for at de har jobbet med å få opp flere aktuelle motparter i forbindelse med restruktureringen, men at det kun er Nomura som er interessert i å stille pris. Dette, mener Swedbank, gjør obligasjonsforetaket sårbart i forhold til fleksibilitet rundt restruktureringen. De gir blant annet uttrykk for at det ikke er aktuelt å gjøre flere forsøk mot Nomura dersom de ikke lykkes denne gangen. Utgangspunktet for vurderingen som gjøres i saken er restruktureringsforslaget som forelå til avstemning Det må imidlertid tas høyde for at det kan være noen avvik i et eventuelt nytt forslag. Rådmannen har gjennomgått dokumentasjonen utgitt av Norsk Tillitsmann og Swedbank Markets. I tillegg har rådmannen hatt bistand fra rådgivningsselskapet Gabler Wassum. Rådmannen har hatt en planlagt gjennomgang av obligasjonsforetakene, herunder restruktureringen av disse i Finans- og næringskomiteen. Gabler Wassum var innleid for å foreta en gjennomgang som ekstern tredjepart. Diskusjonen vedrørende restruktureringsforslaget i etterkant av gjennomgangen ga ingen klar konklusjon, noe som må ses på bakgrunn av kompleksiteten i restruktureringsmodellen. Nedenfor drøfter rådmannen argumenter for og i mot forslaget til restrukturering. Forslagets hovedpoenger er som tidligere nevnt en økning i bufferkapitalen på minimum 1,8 prosentpoeng, opphør av renteinntekter frem til forfall i 2016 og en innfrielseskurs på 102,5. Metoden som benyttes ved restruktureringen er å nulle ut dagens eksponering og ta ny eksponering som medfører en bufferkapital som er minimum 1,8 prosentpoeng høyere. Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 De viktigste argumentene for å delta i restruktureringen - Bufferkapitalen vil øke med om lag 1,8 prosentpoeng. Dagens bufferkapital er på 3,02 prosent før kreditthendelsen i Ambac Assurance, og estimeres av forvalter til å være om lag 2,66 prosent hensyntatt misligholdet i Ambac Assurance. - En økning av bufferkapitalen gjør at obligasjonsforetaket tåler anslagsvis 2-4 ekstra kreditthendelser, avhengig av hvor høy vekting selskapene med eventuelle kreditthendelser har samt hva den såkalte recovery rate 2 blir. - Det anses for å være en høy sannsynlighet for ikke å få tilbake hovedstolen ved forfall. Uten en restrukturering anses sannsynligheten av Swedbank å være prosent. - En restrukturering øker sannsynligheten for å få hovedstolen tilbake. De viktigste argumentene mot å delta - Kommunen taper årlige renteinntekter på 13,7 millioner i syv år, totalt 95,9 millioner kroner. Dog er det liten sannsynlighet for å motta alle renteinntektene uten en restrukturering. Den første renteinntekten i desember er relativt sikker, men sannsynligheten for å motta renteinntekter reduseres for hvert år. - Selv ved å frasi seg renteinntektene (som kan sammenlignes med å betale en forsikringspremie) kan man risikere å ikke få tilbake hovedstolen - Det ligger en del uavklarte risikoelementer i restruktureringen: 1. Basisrisiko. Denne oppstår først og fremst i forbindelse med at man søker å eliminere dagens kreditteksponering. På grunn av endrede regler siden 2005 har de legale dokumentene blitt noe endret og det vil føre til at den underliggende dokumentasjonen knyttet til knyttet til ny og gammel kreditteksponering (Nomura CLNer og Oakham CLNer). Den nye avtalen inngås med ny motpart (Nomura, mot fra før JP Morgan). Denne kan medføre at fremtidige selskaper som eventuelt går konkurs, kan oppnå ulik recovery rate i de to selskapene. Dette kan gi ulike renteutgifter og renteinntekter for Nomura, som i siste instans kan medføre at selv om man ved forfall har en positiv egenkapitalbuffer i strukturen, kan TKK som investor risikere å ikke få igjen hele hovedstolen. 2. Andre risikoelementer: Den nye strukturen vil føre til at Obligasjonsforetaket V AS eier ikke-ratede CLNer utstedt av Novus Capital plc. De underliggende selskapene som man har eksponering mot vil imidlertid være ratet. Priser og kostnader. Det er meget vanskelig for Trondheim kommune å etterprøve prisene vi får oppgitt fra Swedbank Markets. Produktet er komplisert og ingen andre finansinstitusjoner vil kunne gi oss et konkurrerende tilbud, da de ikke kjenner produktet og detaljene i vår investering. Vi har kommet til at vi i dette tilfellet må akseptere dette. Vurdering I vår vurdering har vi i hovedsak lagt vekt på fordelen med økt egenkapitalbuffer opp mot tap av renteinntekter, samt basisrisikoen. - Tapte renteinntekter frem til forfall vil nominelt utgjøre 95,9 millioner kroner. Ved eventuelt raskt tap av hovedstol vil det utgjøre vesentlig mindre. Det eneste vi er relativt sikre på er å få utbetalt 13,7 millioner ved første rentebetaling Recovery-rate er det man får igjen i oppgjøret etter en kreditthendelse (som kan være en konkurs eller et mislighold). Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 - Basisrisiko: Denne risikoen er ny og oppstår som en følge av restruktureringen. En konkurs kan gi ulik recovery rate i Nomura og JP Morgan. Dette vil kunne medføre ulik løpende avkastning i Oakham CDSen og de sikre plasserte obligasjonene i forhold til de motsvarende forpliktelsene knyttet til Novus CDSen (disse er i utgangspunktet ment å utligne hverandre). Denne ulikheten kan gå begge veier, men vil være negativ for oss dersom avkastningen fra Oakham er lavere enn fra Novus. Den eventuelle akkumulerte differansen mellom disse vil dekkes inn ved at det foretas en avregning mot hovedstolen på forfallstidspunktet. Vi vil derfor kunne oppleve at selv om ikke hele bufferkapitalen er borte på forfallstidspunktet, vil vi ikke få tilbake 100 prosent av hovedstolen. På direkte spørsmål til Swedbank Markets om det er noe som helst mulighet for at vi kan miste en vesentlig del av hovedstolen uten at bufferen er brukt opp, svarer de ja. I teorien kan hele hovedstolen gå tapt pga enormt stor basisrisiko. I utgangspunktet forventer man selvfølgelig at det IKKE skal være slik, men det gis ingen garanti på at det ikke kan skje. Ved gjennomgang av de konkurser som har vært, har basisrisikoen vært til obligasjonsforetakets fordel. TKK kan imidlertid ikke komme i en situasjon hvor de vil bli krevd for ytterligere innbetaling. Utviklingen i kredittmarkedet vil være helt avgjørende for obligasjonsforetakets evne til å overleve. Sannsynligvis vil de to første årene være de viktigste i så henseende. De fleste markedsaktører forventer at kredittkrisen vil være over i løpet av et par år. Dersom dette er tilfelle vil altså den nære fremtid være avgjørende. Swedbank har gitt en oversikt over hvilke selskaper som er mest utsatt for kreditthendelser vurdert ut fra kredittpåslag. Jo høyere kredittpåslag jo høyere sannsynlighet for kreditthendelse. Fem selskaper handler med kredittpåslag over 10 prosent, ytterligere 10 selskaper handler med kredittpåslag over fem prosent. Dette indikerer at flere selskaper har meget høy sannsynlighet for å komme i mislighold. Vedlagte tabell viser kumulative tap på den svakeste delen av referanseporteføljen, ved to ulike nivå for recovery rate, henholdsvis 40 og 20 prosent. Rådmannens vurdering er at en økning av bufferkapitalen på 1,8 prosentpoeng ikke oppfattes som Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 vesentlig og betryggende i denne sammenheng. Samtidig må TKK gi avkall på betydelige rentebeløp underveis. Det kan på ingen måte oppfattes som opplagt at restruktureringsforslaget sikrer investert beløp i Obligasjonsforetaket V AS og restruktureringsforslaget kan derfor oppfattes som marginalt. Felles for selskapene i den svakeste delen av porteføljen er at dette er selskaper med lav rating og at de har store låneforfall de nærmeste årene. For at de skal lykkes med å refinansiere sin gjeld er man avhengig av et velfungerende marked. Den lave ratingen indikerer også at det er stor konkursrisiko i de selskapene som er på listen. Alternativet til å si ja til restruktureringen er å sitte rolig i investeringen og håpe å motta så mange rentekuponger som mulig. Vår samlede vurdering er at med den lave gjenværende egenkapitalbufferen i strukturen i dag, er det høy sannsynlighet for at TKKs investering kan gå tapt uten restrukturering. Fordi det er de to første årene som oppfattes som mest kritisk vil det samtidig være stor fare for at TKK vil motta svært få renteutbetalinger. Konklusjon Vi mener derfor at restruktureringen innebærer en nødvendig økning av egenkapitalbufferen. Selv med de betydelige usikkerhetsmomentene drøftet over, kommer rådmannen til at det er viktig å vektlegge at restruktureringsforslaget samlet sett øker sannsynligheten for å få igjen et størst mulig beløp. I tillegg til å gjøre våre egne vurderinger har vi vært i kontakt med rådgivningsselskapet Gabler Wassum. De anbefaler restruktureringen, men understreker samtidig at resultatet av restruktureringen er usikkert. Det er imidlertid viktig å påpeke at denne restruktureringen ikke er noen garanti for å få tilbake hovedstolen på forfallstidspunktet. Det er fortsatt betydelig risiko i investeringen, og svært usikkert hva det endelige resultatet vil bli. Rådmannens samlede vurdering er dermed at argumentet om økt egenkapitalbuffer bør vektlegges, og anbefaler derfor at Trondheim kommune stemmer ja til en restrukturering i Obligasjonsforetak V AS i tråd med de hovedlinjer som fremgår av vedlagte brev. Rådmannen i Trondheim, Carl-Jakob Midttun Kommunaldirektør finansforvaltning Hilde Aunvåg rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: - Brev fra Tillitsmann om innkalling til obligasjonseiermøte Presentasjon fra Gabler Wassum datert Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 ... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/