Endringsledelse - et relasjonelt perspektiv
|
|
- Johanne Berntsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Endringsledelse - et relasjonelt perspektiv 11. April 2018
2 Prosessveileder fra IMTEC bor i Sande. 2 sønner. Skolelederutdanning + master i ledelse fra BI Skrevet masteroppgave om coaching og samtaleteknikker, er opptatt av samspill og ledelse Allmennlærer, faglærer i musikk, norsk, drama/teater 10 års lærererfaring, 18 års ledererfaring. Siste 7 årene arbeidet jeg som rektor Arbeider nå som seniorrådgiver/ prosessveileder i IMTEC
3 PER DALIN Det som i dag er IMTEC startet som et ledertreningsprosjekt i OECD på 1970-tallet ledet av Per Dalin. Per Dalin ( ) norsk pedagog. Master of Education 1963 og Ph.D Han arbeidet særlig med forskning om skolens utvikling og praktisk organisasjonsutvikling i offentlige og private organisasjoner. Opprettet IMTEC i 1974 da han var forskningssjef ved OECDs Centre for Educational Research and Innovation Tok stiftelsen IMTEC til Norge i M
4 International Movement Towards Educational Change IMTEC har som mål å gjøre verden bedre gjennom idealisme, forskning, veiledning og tilrettelegging.
5 KOMPETANSE Vi tror ikke teori gjør folk kloke, men at veien til kompetanse er å reflektere over handlinger og se det i lys av teori. Vi gjør noen veivalg, sjekker om kart og terreng stemmer og erfarer at små forskyvninger gir mening.
6 INNSIKT En intellektuell analyse er kobling av teori og praksis. Vi prøver ut, evaluerer og reflekterer sammen slik blir verden bedre.
7 Dyp læring Vi tror at metalæring er den sterkeste effekten i forhold til dypere læring. Vi bruker teori fra forskere til å hjelpe mennesker til å oppnå innsikt og dypere forståelse for hvordan ting henger sammen.
8 IMTEC`s rolle i utviklingsarbeid er å: være prosessveiledere som bidrar til refleksjon og innsikt Modellere prosesslederrollen hjelpe skoleledere til å rigge prosesser ha fokus på metalæring bidra til dypere læring
9 Ledelse: En reise inn i fremtiden
10 Å sette spesifikke mål
11 Prosessen: Veien mot målet
12 Milepæler
13 Vi kan ikke endre vindretningen, men vi kan justere seilene.
14 En sjømann ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.
15 KOMMUNIKASJON All samhandling er kommunikasjon. Vi kan ikke ikke-kommunisere. Andre mennesker kan ikke ikkereagere. 2 komponenter: Innholdselement Relasjonselement: 80%. Gjerne ubevisst. Det gjør at vi ofte kan misforstå hverandre. Jeg tolker verden ut i fra mitt ståsted. Punktuering: Den måten hver enkelt organiserer verden på for å forstå den.
16 Å KJENNE SEG SELV Ledelse handler om å kjenne seg selv. For å få til utvikling er man avhengig av personlig kommunikasjon. Åpenhet vil alltid være en trussel mot det bestående. Åpenhet er endring. Konservering er stabilitet. Personlig uten å være privat. Få alle med seg ut på en personlige reise. --Vite hvem vi er og vise hverandre det!
17 Learning zone Panic zone When did you last learn something that took you out of your comfort zone? Comfort zone Senninger (2000)
18 GRUPPEUTVIKLING (Forsyth 2006, Group dynamics) Forming (orientering) Storming (angst og spenning, utvikling, læring, utprøving av grenser) Norming (vi-følelse, rolleutvikling) Performing (produktivitet) Adjourning (oppløsning)
19 Forståelse av reaksjoner i Storming - fasen
20 Varm angst - energi Angst er en normal reaksjon på forandring/ en situasjon som er uklar. Vi har som regel et valg i forhold til hvordan vi forholder oss til hverdagsangt. Varm angst gir energi, får oss til å yte noe Kald angst får oss til å stivne Syk angst tilhører psykiatri
21 Utvikling gjennom utfordringer Hvordan finne balansen mellom å stå i det trygge og bevege seg inn på ukjente stier? Hvordan finne glede som følge av at du befinner deg i et spenningspunkt? Kjenne motivasjon gjennom å utfordre seg selv.
22 Burning Plattform Ulike mennesker reagerer ulikt. Finne balansepunktet. Utfordring som er passe høy for å fremme utvikling.
23 Learning zone Panic zone Skape en forståelse i personalet av at for å lære noe, må vi ut av komfortsonen Comfort zone Senninger (2000)
24 LEDELSE AV UTVIKLINGSARBEID, hvordan gjør vi det?
25 PAUL BLACK (Black box, VFL) Dialog er det sanne fundamentet for læring. Åpne opp for diskusjoner Still spørsmål, stimuler til refleksjonsprosesser hos dine medarbeidere.
26 PROSESSKONSULENTEN Å speile den du veileder, stille de rette spørsmål, slik at vedkommende finner svarene selv. Å øke andres evne til å bli konfrontert med egne ideer.
27
28 Læringssyn Vi er alle i en kontinuerlig utviklingsprosess Som leder er det en viktig oppgave å stimulere til utvikling
29 LEDEROLLEN To prinsipper: 1.Gjøre andre gode 2.Få de til å gjøre noe de ikke ville gjort hvis du ikke var der
30 Arbeid med motivasjon og eierforhold
31 Motivasjon Hva Kompetanse Hvorfor Forstå Hvordan Handling
32 Hva er en prosess?
33 PROSESSEN I følge arbeidstilsynets analyse av hva som skjer i endring, er PROSESSEN den faktoren som betyr mest.
34 Hva er en omstilling Brukes gjerne om flere ulike tiltak og prosesser, men forbindes ofte med nedbemanning og andre rasjonaliseringstiltak. Omstilling betyr å endre. Den siden av omstilling det er lettest å gjøre noe med, men ofte undervurderes, er måten den gjennomføres på. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser
35 Hva er en omstilling En sunn omstillingsprosess vil kunne bidra til kompetanseutvikling og personlig vekst. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser
36 Jobbkrav De krav som stilles til deg i arbeidet, for eksempel hvor mye du skal gjøre hver dag, hvor fort du skal arbeide.
37 Jobb kontroll Den kontrollen du selv har over eget arbeid, kalles også egenkontroll. Videre kan sosial støtte inkluderes i modellen.
38 Krav/kontroll-modellen Læring/Mestring Stor Opplevelse av kontroll Liten Lite stress Passiv Aktiv Mye stress Lave Krav Høye Stress/Lidelser
39 Emosjonell respons i endringsprosessen
40 Cynthia Scott & Dennis Jaffe: Endringsmønster Fokus på ytre miljø Fokus på fortiden Benekte Forplikte/ Aksept for endring/ tilhørighet Fokus på fremtiden Motstand Utforske Fokus på ditt indre selv
41 LIKE PERSONER
42 ULIKE PERSONER
43 Tore Skandsen, IMTEC
44 HJERNEN UTVIDES GJENNOM INNSATS OG TRENING Mennesker med en «fixed mindset» må hele tiden bevise sine evner, mens folk med en «growth mindset» tror at intelligens kan utvikles gjennom læring, noe som hjerneforskning har vist seg å være sant.
45 Balanse? Arbeidsbelasninger/ Utfordringer Jobbkrav - eksempler: -Kvantitative krav -Høyt arbeidstempo, - Stor arbeidsmengde, -Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig Modererende faktorer Kontroll - eksempler: Forutsigbarhet Beslutningsfrihet Tilbakemelding Medvirkning Sosial støtte -Kvalitative krav - Ikke tilstrekkelig opplæring, - Kompleksitet -Rolleuklarhet -Rolleforventninger
46 Skape en felles forståelse
47 Ny læreplan på trappene: Prinsipper for skolens praksis Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring (vfl) Samarbeid mellom hjem og skole Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfellesskap og skoleutvikling
48 Profesjonelt lærende felleskap Bygger på Professional Capital, Andy Hargreaves og Michael Fullan. Dette er satt ut i praksis av en gruppe ledet av Louise Stoll, Universitet i London.
49 FULLANS SENTRALE KONKLUSJON FOR KVALITETSSIKRING AV LÆRERPROFESJONEN: Moralske formål (høye forventninger til alle) Individuell kapasitetsutvikling (hver eneste lærer) Kollektiv kapasitetsutvikling (hver eneste skole, skoledistrikt og regjering) Kollektiv kapasitet fremmer et mye høyere nivå av følelsesmessig engasjement og fagkunnskap enn det individuell kapasitet noen sinne vil klare. (Fullan, 2014).
50 Profesjonelt lærende felleskap PLF er en gruppe mennesker som deler læringsvisjon, som støtter og samarbeider med hverandre i forbedring av praksis. En effektiv PLF-kultur ivaretar og fremmer de samlede pedagogiske ressursene som finnes på den enkelte skole med formål å gi hver enkelt elev et optimalt læringsutbytte. (2006, Louise Stoll)
51 Forskningen viser at PLF har positiv betydning for elevenes faglige læring og sosiale utvikling. bidrar til utvikling av personalets moral, og praksis har betydning for etablering av en felles forståelse av hvordan vi gjør ting på vår skole. (Stoll, 2011)
52 Bedre læringsresultater Tilbakemeldingskultur Louis and Marks (1998) fant i sin forskning at elever oppnådde bedre resultater i skoler med positive læringsfellesskap. Gjennom systematikk utvikler man samtidig en tilbakemeldingskultur som fremmer et positivt læringsfellesskap.
53 Hva kjennetegner PLF? 1. Delte verdier og visjon 2. Kollektivt ansvar for elevenes utvikling 3. Samarbeid fokusert på læring 4. Profesjonell læring i gruppe så vel som individuelt 5. Reflekterende profesjonell utforskning 6. Åpenhet; nettverk og samarbeid 7. Inkluderende medlemskap 8. Gjensidig tillit, respekt og støtte
54 Viktige dimensjoner i PLF Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap Oversatt fra Louise Stoll, 2013 Hver enkelt velger to av dimensjonene i figuren til høyre er. Deretter legger dere frem for hverandre hvorfor dere valgte hva, og diskuterer dere frem til en prioritert rekkefølge av alle syv dimensjonene. Distribuert ledelse/ kollektiv ansvarlighet Samarbeid i undersøkelser om læring og innovasjon Utfordrende arbeidsrelasjoner preget av respekt og tillit Utvikle overbevisende kjerneformål og felles fokus Overvåker prosesser og leter etter bevis på virkning Fasiliterende arkitektur/ struktur og ritualer/rutiner Eksterne nettverk, og kritiske venner
55 Profesjonsfellesskap på tvers av skoler og kommuner utvikling i nettverk Ideen om at flere hoder tenker bedre enn ett Vi deler med hverandre Vi reflekterer sammen Vi finner forbedringer sammen
56 REFLEKSJONSOPPGAVE Hvor inkluderende er det profesjonelle fellesskapet du er en del av? Individuelt + del med en annen: På en skala fra 1 til 10 hvor inkluderende og velfungerende PLF vil du vurdere at din skole/ ditt team er? Hva er begrunnelsen for at du ikke rangerer det høyere/lavere?
57 Veiskille: Hvor går vi?
58 Pedagogisk forankring Hvem er VI? Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan (tiltak)
59 VERDIER På bakgrunn av verdier (i kommunen/ på skolen), visjoner, utviklingsplaner, forventninger, kartlegginger finner vi felles ståsted utvikler vi felles plattform
60 Å lede endringsprosesser Skandsen mfl 2011
61 Dimensjoner og strategier i elevsentrert ledelse; hva og hvordan KS oversettelse fra Vivane Robinson, 2011
62 Hva kan ledere gjøre som påvirker elevenes læring? fem dimensjoner Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre opplæringens kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sikre strukturerte og trygge omgivelser Robinson 2011
63 Bygge tillitsrelasjoner Eksempler: Skolevandring (arbeidsretting, når de er i praksis) Uplanlagte og planlagte Oppfølgingssamtaler med den enkelte Trinnsamtaler Medarbeidersamtaler med individuelle mål
64 Hva er viktig for å lykkes i omstillingsprosesser 1. Unngå kamp om sannhet. Se på ulik oppfatning av virkelighet som en mulighet for å få til et mer helhetlig bilde av virkelighet. 2. Legg mye vekt på prosessledelse. Bli enige om hva som er en god prosess. 3. Analyser situasjon og hva som vil fremme og hemme prosessen. Gjerne i et interessentperspektiv. 4. Skap framdrift uten å «kjøre over» interessentene 5. Lag arenaer for mulighet for å skape nye løsninger. 6. Nok og lik informasjon til alle 7. Tydelig ledelse. Vekt på hvordan.(viviane Robinson) 8. Samarbeid med fagforeningene
65 Faktorer som bidrar til sunne omstillingsprosesser : 1. Arbeidsstokkens mangfold og variasjon det er normalt å reagere på endring og å reagere ulikt, selv om vi ser noen likheter. Den offisielle versjonen trenger ikke å være sann for alle 2. Leders tilgjengelighet- stiller store krav til informasjon og lik informasjon. Ikke tilbaketrekning. 3. Forutsigbarhet. Tidlig rolleavklaring Både hvem som får sagt noe og når. Hvem tar beslutninger. Hovedavtalen 4. Konstruktiv konflikthåndtering motstand er naturlig adferd. Håndteringen kan gi konflikter. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser
66 INDIVIDUELL OPPGAVE Hver enkelt noterer 3-5 verdier som du mener er viktige retningslinjer for å skape et godt klima for endring. Hva vil du ta med deg fra dette foredraget? Hva vil du ha fokus på i din egen utvikling som leder i tiden fremover?
67 VIDERE ARBEID HJEMME : Hvordan få til de gode prosessene i egen kommune/virksomhet? Bruke noen av mine lysark til tilsvarende prosesser i eget personale? Noen drypp i gangen. Ta kontakt dersom dere har spørsmål: ragnhild@imtec.org
68
69 Å lede gode prosesser Det handler om å ha kompetanse i å stille de riktige spørsmålene. å lede personalet i felles retning. å balansere mellom å støtte dine medarbeidere og stille krav i forhold til utvikling i tråd med målene som er satt.
PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE
PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore
Detaljer2. Januar Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet
2. Januar 2019 Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet Innhold Betydning av og forventninger til «Alle med» Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Kartleggingsundersøkelsen
DetaljerOmstilling? Har du husket det viktigste?
Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidsmiljø og omstilling En konferanse for kommuner i endring 13. februar 2018 Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Vestlandet 13.02.2018 1 Disposisjon Omstilling og
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerSpråkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse
DetaljerSortland ungdomsskole
Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren
1 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kompetanseheving i barnehagesektoren Hvordan sørge for at alle ledd i sektoren jobber for kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling i barnehagene? 2 Innledning Det er etablert
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerSkolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen
Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen Skolevandring - Ledelse for læreres læring Elin Johanne Hitchman Anne-Lise Gullsøy Carl Fredrik Dons En fenomenologisk studie av rektors mulighet
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerLOUISE STOLL, AVIS GLAZE OG ANDY HARGREAVES!
PRAKTISK INTERNASJONAL LEDERUTVIKLING Bli kjent med LOUISE STOLL, AVIS GLAZE OG ANDY HARGREAVES! Lær av foredragene deres, og av å reflektere sammen med dem i grupper og individuelt. Hensikt / mål: ALLE
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerPMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø
PMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø SIDE 1 24 oktober 2018 Anne Marie Saxlund Sunn Ledelse Hva vil du ta med deg hjem? SIDE 2 By på deg selv! KOMFORTSONE Trygg 2 Agenda SIDE 3 1 2 3 4 HVA ER KONFLIKT
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerOmstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse
Omstillinger utfordringer og muligheter Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger Eksempler på innhold, hva : omstrukturering av organisasjonen nye arbeidsoppgaver
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerStrategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
DetaljerPULS for kulturskolen
Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor
DetaljerSoma-Stangeland skole
Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerUTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE
UTVIKLINGSPLAN 2018-2020 NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE Utviklingsplan 2018-2020 Visjon Dristige hjerner i samspill. Visjonen søker å sammenfatte vårt sosiokulturelle læringssyn med vårt ønske om å stadig
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAG MODERORGANISASJONER TRE LEDEROPPGAVER
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul C - Team
Ledelseskurs Del 2 Modul C - Team Mål for modul C - Team Vite hva som kjennetegner et team Sammensetning av komplimenter kompetanse og personligheter Få en forståelse av viktigheten for rolleavklaring
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerNoen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerBÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE
BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Disen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerKOMPETANSEPLAN
KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerHva motiverer ledere? Hva motiverer medarbeidere?
Hva motiverer ledere? Hva motiverer medarbeidere? På kanten av stupet.. 1 Skolen ingen ville gå på Dilberts håndbok i motivasjon og ledelse 2 Cockpitledelse 3 Det handler om mennesker som kan og vil..
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerDet utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord
Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Brit Hanssen oktober 2017 1 Det utfordrende samspillet om ordningen Tre sentrale
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerSaksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR
Saksnr: 201621863-13 Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK-1603 Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR 16.11.16 Vedlegg 3: Informasjon og medvirkning Bidrag fra HR konsern / HR stab ved rådgiver Neil
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerLæringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, prosjektleder Udir.. En kollektiv skole er en beskyttelsesfaktor for elevene! Rektor må tydelig peke ut retningen for
DetaljerDen lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran
Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerBarnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
Detaljer