Om Skolelinux. Hovedpoengene med Skolelinux er:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om Skolelinux. Hovedpoengene med Skolelinux er:"

Transkript

1 Om Skolelinux Skolelinux er en tilpasset Debian GNU/Linux-distribusjon for skoler, bibliotek og høyere utdanningsinstitusjoner. Systemet har en installasjonsrutine med 3 spørsmål som gir 15 nett-tjenester «ut av boksen» tilpasset skolehverdagen. Resultatet er en skoleinstallasjon på norsk. Det følger med over 75 skoleaktuelle programmer på nynorsk og bokmål, herunder markedsledere som OpenOffice, Mozilla, og KDE. En betydelig andel program er også på nordsamisk. All programvaren kan installeres, oppdateres og vedlikeholdes over Internett. Systemet kan administreres via nettleseren. Lærere trenger lite kunnskaper om datanett og oppsett av tjenester. Arkitekturen som følger med bygger på 8 års driftserfaring fra Universitetet i Oslo, og vil følge de anbefalinger som kommer fra UNINETT ABC. Flere kommuner fjerndrifter Skolelinux i skolen. I dag er det over 50 skoler og institusjoner som bruker eller prøver ut systemet for å sikre erfaringer for utrulling på alle skolene. Rektorer og IKT-ansvarlige forteller at de får dobbelt så mange datamaskiner for pengene, og halverer tiden på IT-drift med Skolelinux. Tallene bekreftes av Teleplan i en helt ny rapport om bruk av fri programvare i det offentlige laget på oppdrag fra NHD og AAD (Nærings- og handelsdepartementet, og Arbeids- og administrasjonsdepartementet). Hovedpoengene med Skolelinux er: Veiskiltene på den elektroniske landevei skal være på et språk elevene forstår, enten det er nynorsk, bokmål eller samisk. 1 av 11

2 Effektiv tjenerdrift med gjenbruk av kildekode og en velprøvd IKT-arkitektur. Dette halverer tiden på IKT-drift og dobler levetiden på maskinvaren. Ingen foreldrebetaling for programmene elevene bruker til å gjøre lekser. Dette er mulig fordi programvaren har en brukervennlig lisens som garanterer fri bruk. Skolelinux fremmer fri programvare framfor godseid programvare. Linux er brukervennlig Brukervennligheten til Skolelinux er fullt på høyde med Windows XP viser brukbarhetsstudier og rapporter fra lærere i skolen. IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole slår fast at «Brukerterskelen til Linux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole i økonominyhetene sommeren Elever på Ulsrud videregående bedømmer Skolelinux til å være like bra, eller bedre enn Microsoft-programmer. IKT-basert eksamen 2004 På spørsmål om skolene i Nittedal er forberedt på å ta i bruk IKT ved avgangsprøver i grunnskolen svarer Ordfører Tom Christophersen (19. nov. 2003): Våren 2004 skal alle 10. klassinger i Nittedal ha tilgang til en datamaskin ved deler av matematikkeksamen samt ha mulighet til å benytte IKT ved norsk [bokmål red.anm] og nynorsk, både muntlig og skriftlig. [...] Valget av operativsystemet Skolelinux har gjort det mulig for oss å få opp et stort antall klientmaskiner (elevmaskiner) siden vi kan ta i bruk skolens eksisterende maskinpark og siden innkjøp av brukte datamaskiner er svært rimelig i forhold til innkjøp av nye maskiner. IKT systemansvarlige på ungdomsskolene har siden våren 2002 blitt kurset i enkel drift og bruk av det nye operativsystemet samt OpenOffice kontorprogrammer. Levetidskostnader Grafen under er resultatet av en regneøvelse på levetidskostnader sammen med ansatte i IKT-staben i Akershus. Vi har tatt utgangspunkt i Nes videregående skole som i dag har rundt 600 elever og 111 PC-er. Målet var å øke antallet maskiner til 200 i løpet av tre år. Lisenskostnader er ikke regnet inn. Levetidskostnadene med Skolelinux er da på 60% av en tilsvarende løsning med Microsoftprogrammer. Samme resultatet fremkommer i en rapport laget av Teleplan om bruk av fri programvare i offentlig sektor. Rapporten er laget på oppdrag av AAD og NHD. Betaler skolen Microsoft-lisenser vil løsningen koste det dobbelte av Skolelinux. Det er fortalt at Microsoft «donerer bort» Windows (98/2000 Pro) på bruktmaskiner. Denne «rabatten» utgjør kun 12% totaltkostnaden for nødvendige Microsoft-program om skolen ønsker datanett med MS Office, fildeling, og e-post. 2 av 11

3 tynnklienter/arbeidsstasjoner år Drift Investering Windows u/lisens Dobbelt så mange maskiner med Skolelinux En annen viktig forskjell på Skolelinux og Windows er kravene til maskinvare. Windows 2000 Pro krever 256 MB minne og minimum 450 MHz prosessor for å fungere godt nok som arbeidsstasjon. En arbeidsstasjon med Skolelinux krever 64 MB minne og en 200 Mhz prosessor for å fungere greit med program som OpenOffice, nettleser og e-post. Maskiner med Mhz prosessor fungerer utmerket som tynnklienter med Skolelinux. Vi anbefaler helt identiske tynnklientmaskiner i skolen hvor nettverkskortet har innebygd PXE (Preboot execution Environment). IKT-ansvarlig Markus Gamenius på Ulsrud videregående skole har forsøkt med Windows tynnklienter på en tjenermaskin med 1 GB minne. Systemet klarte 13 Windows tynnklienter, for så å kræsje. Med Skolelinux fikk Markus opp 30 tynnklienter på nøyaktig samme tjenermaskin, og samme klienter. Det gikk utrolig treg med OpenOffice og Opera, med masse disksvapping. Merkelig nok virker dette uten å kræsje. I prinsippet kan en tjenermaskin med Skolelinux betjene 2,5 ganger flere tynnklienter enn tilsvarende med Microsoft-teknologi. For å bekrefte disse resultatene viser vi til en eller flere av de 50 skolene som bruker Skolelinux i dag. Linux u/felleskost Plattformnøytralitet og 95% av løsningene som lages i regi av Skolelinux-prosjektet kan gjenbrukes fordi programvaren har en brukervennlig lisens. Systemet utvikles etter vitenskaplige prinsipper om etterprøvbarhet gjennom full tilgang, og fulle brukerrettigheter til programvaren. Alle resultateter som oversettelser og programkode er fullstendig publisert på Internett. Dette fremmer åpne standarder, og sikrer plattformnøytralitet. Statskontoret i Sverige beskriver konsekvensen om ikke brukerne har en brukervennlig programvarelisens i sin utregning om åpne kildekodeprogrammer fra 7. februar 2003: Som i de fleste andre bransjer forsøker IT-leverandørene å oppnå en viss grad av innlåsing i den hensikt å beholde, og fortsette å tjene penger på sine kunder. Som kunde er det i mange tilfeller vanskelig å unngå å rammes i en eller annen form. Gjennom økt bevissthet vil det bli lettere å begrense skadevirkningene. 3 av 11

4 Statskontoret slår fast at innlåsning er et stor problem ved anskaffelse, drift og forvaltning av komplekse IT-baserte system. Problemene forårsakes av byttekostnader, omgivelsenes valg og egen håndtering av tidligere beslutninger. Nøye vurdering av innlåsningskostnadene i kombinasjon med relevante krav ved anskaffelse, før innlåsningseffekter får sjanse til å inntreffe, utgjør en effektiv mulighet for å minske innlåsningens negative virkninger. Videre tilbyr åpne standarder en mulighet for å minske avhengigheten av en leverandør eller produkt, gitt at implementasjonen av standarden ikke inneholder egne tillegg. Et godt eksempel på at Skolelinux motarbeider innlåsingseffekter og høye byttekostnader for skolen er arbeidet med norskoversetting av kontorpakken OpenOffice. Programpakken kan brukes på Windows, Linux, Macintosh, FreeBSD og Sun Solaris. Mange av de over 50 skolene som kjører Skolelinux bruker også Windows-maskiner knyttet til Skolelinux-tjeneren gjennom Samba-tjenesten. Arkitekturen som følger med Skolelinux er fritt tilgjengelig og kan gjenbrukens av alle som ønsker det. Også arbeidsflaten og programmene som følger med KDE kan brukes på mange plattformer. Vi har lagt med noen linker som viser hvordan programmene kjører på Windows XP og Macintosh system X: Nordiske lands forbrukerministre åpnet i månedsskiftet august-september 2003 en ny felles nordisk hjemmeside. Den nye hjemmesiden anviser hvor det er gratis å hente programmer med åpen kildekode til profesjonell og privat bruk. Dette er et interessant alternativ til dyre kjøpeprogram, som Microsofts Office-pakke og Adobe Photoshop, skriver statsråd Laila Dåvøy i Skolemagasinet. Åpen programvare betyr at kildekoden til dataprogrammet er fritt tilgjengelig. Slike programmer kan fritt brukes, endres, forbedres, utvides og distribueres videre av alle som måtte ønske det, om man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Slik kan programmer fritt oversettes og dermed støtte opp under språklig og nasjonal identitet. For Norges del finnes det allerede viktige programmer med åpen kildekode både på samisk, nynorsk og bokmål. Tanken med hjemmesiden er å gjøre det lett for oss databrukere å få overblikk over programmer som anbefales, og å gjøre det lett å hente ned og installere slike program. Nyttig informasjon om alt du selv trenger av programmer, og det meste av det skolen trenger, finnes under I pressemeldingen fra ministermøtet står det klart og tydelig at nordiske forbrukere nå kan minske avhengigheten av dominerende programvareprodusenter, og bygge videre på den språklige og kulturelle særstilling de nordiske landene har. Den er det vel verd å videreføre. Det nye nettstedet er laget av Forbrugerinformationen i Danmark på oppdrag av Nordisk Ministerråd, og i samarbeid med forbrukerorganisasjonene i de andre fire nordiske landene. Som en del av forhandlingene med Kommunenes sentralforbund høsten 2003 la Skolelinux inn felleskostnadene over hva det koster å vedlikeholde en standard IKT-arkitektur med 15 nett-tjenester, og oversette 75 skoleaktuelle program til nynorsk, bokmål og nordsamisk. OpenOffice-oversetting til norsk er også med. Vi har ikke regnet inn samisk oversetting av OpenOffice. 4 av 11

5 Nasjonalt læringsnett IT-direktør Øystein Johannessen og seniorrådgiver Jan Peter Strømsheim i Utdannings- og forskningsdepartementet har påpekt hvor viktig det var å tilby driftskonseptet på alle skoletrinnene. I møte om videreføring av Skolelinux 29. sept forteller Johannessen: Årsaken til at driftskonseptet er viktig å få grep på er at man har gjort for lite, eller ingen ting rundt dette til nå. På hver skole går det med opptil et helt årsverk på IT-vedlikehold. Dette blir mye i løpet av ett år. Skolelinux bygger på 8-9 års driftserfaring med fri programvare i høyre utdanning. Vi viser til UNINETT ABCs rapport etter første året med operativ drift: UNINETT ABC har også i lengre tid evaluert viktige initiativ innen driftsplattformer. Det er opprettet en god og konstruktiv dialog med SkoleLinux, og et mer konkret og formalisert samarbeid er planlagt fremover. Vi følger også Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), som jobber med et prosjekt for å erstatte e-postfunksjonaliteten i Samson2 basert på Linuxdistibusjonen Trustix. Resultatene herfra skal kunne tilpasses andre skoler og skoleslag. I spørsmålet om oversetting av OpenOffice til norsk fra tre fylkesordførere skriver UFD på vegne av Statsråden (13. mars 2003): Departementet har gjennom særlig kontakt med Skolelinux blitt klar over både potensialet som ligger i å bruke åpen programvare og problemene knyttet til dette. Departementet vil derfor søke å medvirke til at det store dugnadsarbeidet som er lagt ned i bl a Skolelinux kan videreføres i en form som både vil komme skolene til del og samtidig sikre at det gis gode rammebetingelser for de som skal følge opp denne satsingen. Det vil på sikt være den beste måten å ivareta også det initiativet som disse tre fylkeskommunene er involvert i. Skolelinux er allerede igang med planlegging av FEIDE-integrasjon, og støtte til sentralt plasserte tjenester. Noe av konseptet med sentral drift er allerede i bruk på Bryne ungdomsskole hvor filtjeneren til skolen står i kommunehuset. Flere kommuner har i dag driftsavtaler med datafirma som er plassert langt fra aktuelle skoler. Dette er mulig fordi Skolelinux kan fjerndriftes over Internett. 5 av 11

6 Samarbeidet mellom In/Out og Skolelinux Samarbeidet er todelt. Det ene handler om gjenbruk av programvaren på «samme måte» som skolene kan gjenbruke maskinvare. Det andre handler om nøktern og realistisk innføring og bruk av IKT i faglig-pedagogisk sammenheng. Gjenbruk i fri programvare reguleres av opphavsretten og GNU-lisensen. Hensikten bak en fri programvareavtale er at man ikke kan frata andre den friheten man selv har fått. Avtalen bestemmer at du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Definisjon av frihet i det gyldne bud er ikke det samme som gratis. Den danske Forbrukerinformationen skriver (7. mai 2001): Open Source er en moderne måde at udvikle programmel på, den går på tværs af ideologier, måske er det en ny ideologi. Ved anvendelsen af Open Source-programmel opfinder man kun den dybe tallerken én gang. Hele budgettet anvendes til udvikling og produktforædling, til innovation. Få er klar over at Arbeidsmiljøloven regulerer innføring og bruk av teknologi på arbeidsplassen. Dette er ikke mindre viktig i skolen selv om elevene ikke er underlagt den samme loven. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem. - Arbeidsmiljøloven 12.3 Arbeidsmiljøloven griper rett inn i hvordan IKT tas i bruk i skolen, noe som henger sammen med hvordan utstyret leveres. Gjennom sterkt engasjement i Nittedal har Skolelinux erfart de knappe IKT-budsjettene i skolen. Vi har sett de store forskjellene hvor kommunale etater gjerne bruker kroner årlig på en kontordatamaskin til hver ansatt. Skolene har bare kroner til det samme. En Skolelinux-klient har gjerne 5-8 forskjellige brukere i løp av skoledagen. Hensikten med Skolelinux er å sikre praktisk operasjonelle og forutsigbare driftsløsninger med fri programvare i skolehverdagen. Det skal gis opplæring av skoleansatte i effektiv IKTforvaltning med hensyn på faglig-pedagogiske krav. Skolene skal gis et forutsigbart grunnlag for økonomiske prioriteringer rundt utbygging, drift og vedlikehold av IKT-løsninger i skolen. Premisset for utprøving er regulert i arbeidsmiljølovens For å få dette til Når det gjelder nye maskiner samarbeider Skolelinux med Scribona som har 80% markedsandel med salg av tjenermaskiner i Norge. Scribona er distributør for IBM, HP, Fujitsu-Siemens, Macintosh og en rekke andre kjente merker. Vi samarbeider også med Linpro som leverer Dell-maskiner ferdig installert med Skolelinux. Vårt samarbeide med IBM startet allerede sommeren Vi har samarbeidet lengre med leverandører av nye maskiner enn leverandører av gjenbrukte datamaskiner. Foreløpig er det kun In/Out-data som er villig til å bistå med realistisk innføring ved bruk av gjenbrukte datamaskiner i samarbeide med Skolelinux. Skolelinux har gitt samme tilbud til andre leverandører av gjenbrukte maskiner. Tilbudet er gitt uten uten at Skolelinux belaster maskinleverandøren med konsulentkostnader fra Skolelinux. Her følger en gjennomgang av hva dette samarbeidet består av. 6 av 11

7 Sammenhengen mellom anskaffelse og drift Erfaringer fra skoler i Nittedal viser at anskaffelse av datamaskiner og bygging av datanettverket tar i underkant av 2/3 av prosjekttiden på 1000 timer når skolen skal være klar til gjennomføring av IKTbasert eksamen. 1/3 av tiden går til opplæring. Det tar kun 1-4 timer og installere Skolelinux. Ukentlig drift består av vedlikehold, støtte og veiledning, og systemstopp. Prosjektering Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Planlegging Utdanning Bygg av datanett Anskaffelser Installasjon Oppsett Tot entreprise i timer ,6 Drift Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Hjelp, veiledning og kurs Vedlikehold Produksjonsstopp Tot drift i timer ,41 Total diff Win2K vs SL ,51 Total diff RH vs SL 0,71 I Nittedal brukte vi rundt rundt 1/3 av tiden på å skaffe gjenbrukte datamaskiner fra institusjoner og foreldre. Kun ¼ av bruktmaskinene var gjenbrukbare. Flere institusjoner kvittet seg med år gammelt utstyr. Pentium 133 Mhz fungerer utmerket som tynnklientmaskiner. Vi fikk 30 slike av Akershus fylkeskommune. Det hele virket godt. Leverandøren av tjenermaskin brukte fire måneder på å levere maskiner. Ved leveranse var det flere feil som forhindret oss i å sette opp systemet. I følge teknisk IKT-ansvarlige i Akershus fylkeskommune er det fullt av feilleveranser fra maskinleverandørene. Vi var ikke overrasket over at mye av bruktutstyret kunne være for gammelt. Vi var svært overrasket over hvordan leverandører av nytt utstyr slurvet med leveransene. Kilder i høgskolesystemet forteller det samme. Erfaringene har ført til følgende krav til leverandører av nytt og gjenbrukt utstyr med Skolelinux: In/Out har laget ferdige Skolelinux-pakker med nye tjenermaskiner og gjenbrukte PC-er. Utstyret skal være testet i produksjon, enten det er nytt eller brukt. På den måten slipper skolen å bruke i overkant av 300 timer på og skaffe bruktutstyr. Gjennom arkitekturen i Skolelinux slipper skolen å bruke 120 timer på en IT-konsulent for sette opp f.eks. RedHat eller Windows NT/200X i et datanett. På den måten kan skoleledelsen omdisponere tid fra teknisk tilrettelegging til kursing av lærere. Skolesjefen i Nittedal beskriver resultatet av arbeidet her i vedlagt link. Opplæring og dokumentasjon Norsk nettskole leverer i dag nettbaserte kurs hvor skolens IKT-ansvarlig kan gjøre seg kjent med 7 av 11

8 Skolelinux. De tilbyr også opplæring i OpenOffice. LærerIKT tilbyr tasteveiledning i OpenOffice, noe som er benyttet i Nittedal. En rekke høgskoler bruker Skolelinux som en del av sitt utdanningstilbud. Høgskolen i Sør-Trønderlag tilbyr driftsopplæring med Skolelinux. En kuriositet er kanskje at en lærling tok fagprøven med Skolelinux med beste karakter i Akershus fylkeskommune. In/Out leverer dagskurs for lærere i bruk av arbeidsflaten KDE, e-post, nettleser og OpenOffice. Dette følger med som en obligatorisk del når skolene kjøper ferdige Skolelinux-pakker klargjort for eksamen Neste steg er «bli kjent med Skolelinux systemet», og «drift av Skolelinux». All kursdokumentasjon fra Skolelinux er nettpublisert. I tillegg ligger vi fortløpende ut alle rapporter, driftsdokumentasjon og mye annet. For å gi et ekstra trøkk rundt aktiviteten har In/Out utvidet med 700 kvm kurs- og utviklingslokaler hvor mye av aktiviteten vil komme arbeidet med Skolelinux til del. Vi viser til Skolelinux sine dokumentasjonssider og Linux-veiviseren som er laget i regi av Skolelinuxprosjektet i Sør-Trønderlag. Drift og vedlikehold Skolelinux har etablert en rekke rutiner for Skolelinux-tjenerdrift. Skolene kan automatisk eller manuelt foreta alle sikkerhetsoppgraderinger over Internett. Alle programoppdateringer kan også skje over Internett uten noen form for kopidistribusjon av programvaren på CD, eller via diskett. Systemet for programvedlikehold og oppdateringer bygger på Debian sin apt-teknologi som tillater svært enkel tjenestedistribusjon av programvare. Man slipper å bekymre seg over avhengigheter da apt holder orden på programbiblioteker osv. Skolelinux har tilrettelagt Nagios som er anbefalt for overvåkning og monitorering av helsetilstanden i et datanett. Programmet brukes via nettleseren. rdiff-backup blir brukt som backup-system. Systemoppsett for brukerforvaltning skjer gjennom Webmin. Webmin er et utbredt program for systemadministrasjon som brukes via nettleseren. Når det gjelder programvarefeil og rettelser har Debian/Skolelinux omfattende rutiner og sikkerhetssystemer. Skolelinux har hyret inn høyt kvalifisert personell for å vedlikeholde kritiske systemdeler i Skolelinux. Fordelen er at feil rettes raskt når de oppdages, gjerne innen timer. Skolelinux mottar feil både direkte og indirekte gjennom tjenesteleverandører som er godt kjent med Skolelinux arkitektur, og tjenesteutbud. Skolelinux anbefaler at tjenesteleverandøren bistår med å innrapportere feil da kvaliteten på feilmeldingene har betydning for hvor raskt feil blir rettet. Debian/Skolelinux bygger på et fullstendig Internett-distribuert system. Det betyr at alle oppgraderinger kan skje fortløpende over Internett etter eget ønske. Det er ingen aktiviseringsnøkler. Programvaren er fritt tilgjengelig. Oppgraderinger i Debian-systemet skjer etter rigide testmetoder og krav til at systemene kan oppgraderes til neste versjon over Internett. Hvordan dette virker er forklart i en artikkel av Christoph Lameter ved San Jose tilknyttet Universitetet i Phoenix. Artikkelen ble brukt som bakgrunn for et foredrag av Japan Education Center 22. oktober 2002: Debian GNU/Linux: The Past, the Present and the Future Garantibegrepet og garantielementer For programvaren gjelder en standard GNU-GPL-lisens med de fordeler og ulemper dette gir skolene. 8 av 11

9 Ønskes skolene garantier og sikre tjenestekvaliteten vil Skolelinux kunne gi dette gjennom inngåelse av en vedlikeholdsavtale. Utgangspunktet for vedlikeholdsavtale er Statens standardavtale om vedlikehold og service av utstyr og programmer (Statskonsult 1994). Vedlikeholdsavtalen kan inngås med Læringssenteret sentralt og være gjeldene for alle organisasjoner omfattet av avtalen. Ytelsene som kan leveres er oppgitt i punkt 2.2 b (oversikt over aktuelle ytelser side 10 i standardavtalen fra Statskonsult). Vedlikeholdstjenester og servicetilbud I dag eksisterer det et omfattende støttenettverk for brukere og utviklere av Skolelinux. Vi vil her fremheve det store elektroniske fellesskapet som eksisterer på nettet, e-postlistene, IRC, nettpublisert kurs og driftsdokumentasjon samt feilrettingssystemer. Dette tilbudet er tilgjengelig 24/7. Tjenesten er kostnadsfri. Det er vår påstand at dette service-tilbudet er fullt på høyde med hva tradisjonelle leverandører tar betalt for. Ønskes garantier på responstid løses dette ved å inngå vedlikeholdsavtale. Programvareoppdateringer, feilfikser mm. distribueres i dag elektronisk og er umiddelbart tilgjengelig for alle brukere. Kommunene kan selv velge å konkurranseutsette driften av Skolelinux. Skolen kan drifte selv, eller i kombinasjon med eksterne og interne krefter. In/Out vil bistå skoler med kurs, opplæring og drift gjennom sitt besøkssenter. Dette kommer i tillegg til den tjenestenivåavtalen som In/Out allerede tilbyr skolene for å forbedre oppfølgingen av maskinvaren. In/Out beskriver detaljene i tjenestenivåavtalen et annet sted i dokumentet. Kommunen kan selv forhandle fram drifts- og vedlikeholdsavtaler med følgende private aktører i markedet: Linpro AS har kontorer i Oslo (tlf: ), Trondheim (tlf: ) Fredrikstad (tlf: ). For konkrete henvendelser om kurs i Skolelinux, kontakt eller kursavdelingen på tlf Initio IT-løsninger AS i Trondheim Kontakt: Magni Onsøien, Tlf: Linuxlabs i Asker Kontakt: Ragnar Wisløff. Tlf: , Wisløff er ansvarlig for tynnklient-oppsettet i Skolelinux. Han har betydelig med driftserfaring fra skoler i Vestfold og i Akershus. Kontorhotell og Skolelinux i Bergen Kontakt: Steinar, F. Yndestad. Tlf: IBM Norge. Kontakt: Eivind Trondsen Tlf: , e-post: In/Out, tilbyr gjenbruk av IT-utstyr, maskiner ferdig, installert med Skolelinux, samt drift og support på Skolelinux. Snakk med Jan Gamre i Oslo på telefon , Erling Grønlund på Østlandet på telefon , Tormod Wie i Trøndelag på telefon eller Erlend Reitan for resten av landet på Linuxdesign AS Frydenlundsgt Oslo Kontakt: Geir Vikan (Red Hat Certified Engineer) Kontakttlf av 11

10 Norsk Linux Kontaktperson: Dagfinn Bakken, Adresse: Postboks 54, No-9590 Hasvik Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Open Framework Systems AS (OFS) Industrig. 13, 2619 Lillehammer tlf e-post Omdata v/odd Mortensen, Tlf: e-post: Installasjon og drifting av Skolelinux i nordre Vestfold og søndre Buskerud. Har vært med på Kongsberg kommune helt fra start, drifter nå Skrim Ungdomsskole på Kongsberg, samt jeg har installert skolelinux for den Internasjonaleskolen i Kongsberg. LinTech as v/espen Ø. Pedersen Skartum, NO-3623 Lampeland, Norway. Vi er lokalisert på Lampeland i Buskerud og har dekningsområde i Buskerud, Vestfold og Telemark (gjelder konsulent tjenester). (under etablering i Agder). Tilbyr oppsett, drift, kursing og videreutvikling på Skolelinux og åpne kildekodeprogrammer. For mere informasjon kontakt Tlf: Skolelinux v/knut Yrvin Prosjektleder OpenOffice til norsk - og Skolelinux-prosjektet. Kontor: IT-staben i Akershus fylkeskommune, Schweigaards gate 4, 0185 Oslo. itet AS v/runar Ingebrigtsen, < > mob: , Per Harald Westby 10D, NO-7048 Trondheim, Telefon: , Mobil: Rolleavklaring: Produsent, distributør, og forhandler Skolelinux består av et hundretalls programvarekomponenter hvor hver komponent er lisensiert individuelt og bærer enten en GNU-GPL-lisens eller en annen lisens som gir rett til fri distribusjon. Skolelinux pakker, tilrettelegger og distribuerer denne programvaren slik at den framstår som en fullverdig driftsplattform. Derfor er det naturlig å bruke produsentbegrepet på Skolelinux. Skolelinux jobber for tiden med å autorisere distributører eller forhandlere som In/Out og Scribona. Det er også mulig at Skolelinux blir tilbudt i butikkene med CD-rom og nødvendig dokumentasjon. Skolelinux er kjent i utlandet som SLX Debian. Antagelig vil produktene bli solgt mot sluttbrukermarkedet under dette varemerket. I Skolelinux inngår en rekke programpakker med sterke merkenavn som alle er levedyktige og har stor utbredelse innenfor respektive markeder. Gjennom arbeidet som utføres i Skolelinux gjøres det feilrettinger og forbedringer på utvalgte programpakker. Vår forretningsmodell sikrer at resultatet av arbeidet lever videre til fordel for brukerne, uavhengig av tidsrammen til f.eks. Skolelinux-prosjektet. Siden programvaren har en brukervennlig lisens kan kunden og/eller brukerne selv bestemmer hvem de vil ha til å forbedre og vedlikeholde programkoden, forutsatt at man overholder vilkårene i lisensen for åpen kildekode. Ved bruk av fri programvare slipper brukerne å betale om og om igjen for å finne opp hjulet på nytt. Hele budsjettet kan brukes på utvikling, produktforedling, og innovasjon. Åpne standarder uten innlåsningseffekter er en forutsetning for vårt arbeidet. 10 av 11

11 Skolelinux besluttet i forhandlingene med Kommunes sentralforbund høsten 2003 å holde på eksisterende organisasjons- og forretningsmodell for og sikre framdriften i prosjektet. Skolelinux forutsatte at kommunene ikke diskriminerer fri programvare grunnet den frie distribusjonsformen. Vår erfaring er dette gir den laveste kostnaden, og den største fordelen for brukerne. Vårt beslutning bygger bl.a på Rapport 2001:7 om Åpen programvare fra Statskonsult. Skolelinux med programvare, dokumentasjon, feilfikser, og et sterkt elektronisk nettverk er idag allerede fritt tilgjengelig på Fremtidig vedlikehold av Skolelinux Skolelinux er et fri programvareprosjekt hvor sluttbrukerne har bidratt med tid og/eller penger for å få en moderne IKT løsning. Det kreves ikke vederlag for bruk av programvaren eller for de tjenestene som ytes via epost, veven, og irc uansett bidragets størrelse og art. Alle kan fritt bruke, modifisere og distribuere programvaren etter vilkårene i GNU-lisensen. Det er ikke nødvendig å kjøpe eller leie programvaren for å få en bruksrett. Det er brukt minst timer på oversetting og tilpasninger av Skolelinux i løpet av de siste 2 ½ årene. Brorparten er gjort med frivillige bidrag fra brukere av fri programvare. Fylkeskommunene Akershus, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag har delfinansiert oversettingen av OpenOffice til norsk. Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har delfinansiert oversetting av KDEprogram til nordsamisk. Utdannings- og forskningsdepartementet har delfinansiert forprosjektetrapporten til Skolelinux. For i underkant av timer årlig kan skolenorge sikre fremtidig vedlikehold av nynorsk, samisk og bokmål i minst 75 skoleaktuelle dataprogram, og vedlikehold av en IT-arkitektur anbefalt av UNINETT ABC. 95% av de løsningene som lages i Skolelinux kan gjenbrukes uavhengig av plattform. En rekke skoler rapporterer at dette halvere kostnadene for IKT i skolen. Teleplan bekrefter kostnadsreduksjonen i sin rapport om bruk av fri programvare i det offentlige. Rapporten er laget på oppdrag fra NHD og AAD. Gitt en bruttopris på 700 kroner timen for årlig vedlikehold av Skolelinux koster det rundt 30 kroner pr. elev og lærer i skolen. Det koster rundt 130 kroner pr. datamaskin gitt at det er maskiner i skolen. Totalt er det snakk om millioner om arbeidet gjøres profesjonelt. I dag gjøres brorparten av innsatsen på dugnad. Dugnadsinnsatsen vil fortsette samtidig som Skolelinux søker finansiering av arbeidet på måter som likner på hvordan fylkeskommunene finansierer oversetting av OpenOffice i dag. Av Knut Yrvin prosjektleder Skolelinux den av 11

Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare

Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare Av Cand.scient Knut Yrvin 1.12.2003 Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysarkene er

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

Sentralisert drift med

Sentralisert drift med Sentralisert drift med 1. nov 2004 en omforent løsning tilpasset skolene i Oslo Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. nov. 2004 Kun til fri kopiering. Krediter forfatter ved gjenbruk :-) Vil vite

Detaljer

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. feb. 2005 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. des. 2004 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved

Detaljer

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene?

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Sentralisert drift med Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Av Knut Yrivn 10. des. 2004 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt Hva er en PC? En personlig datamaskin uten

Detaljer

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer, skreddersøm og opphavsrett Brukererfaringer Økonomi Rapport: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html Skreddersøm Åndsverkloven og opphavsrett Produktovervåking «Den digitale kinobilletten»

Detaljer

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Av Cand.scient Knut Yrvin 11.03.2005. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysark til fri kopiering Erfaringer

Detaljer

en del av Debian edu...

en del av Debian edu... Erfaringer med en del av Debian edu... Sentralisert drift med Skolelinux 2008 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 31. Jan 2008 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk Knut

Detaljer

Mer om også kjent som Debian-edu

Mer om også kjent som Debian-edu Mer om også kjent som Debian-edu Møte med Utdanningsdirektoratet onsdag 1. sept 2004 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 30. sept. 2004 Vil vite mer om: Linux har ingen Linux-maskiner å se på Presentasjon

Detaljer

Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon

Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule 40 brukte datamaskiner i gave fra næringslivet.

Detaljer

Av Skolelinux-prosjektet med NUUG Foundation v/knut Yrvin (Skolelinux) og Vidar Bakke (Skolelinux)

Av Skolelinux-prosjektet med NUUG Foundation v/knut Yrvin (Skolelinux) og Vidar Bakke (Skolelinux) Forslag til rabattavtale med Kommunens sentralforbund som dekker felleskostnader til dataprogram som oversettes til nynorsk, bokmål og nordsamisk, og en fritt tilgjengelig IKT-arkitektur i norsk utdanning

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

Sentral rabattavtale for kjøp og leie av programvare

Sentral rabattavtale for kjøp og leie av programvare Sentral rabattavtale for kjøp og leie av programvare Versjoner Første utgave levert før fristen 6. august 2003 kl 14:00 Andre utgave levert raskest mulig, senest innen tirsdag 19. august 2003 kl 1400.

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013

En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013 En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013 Cand.scient Knut Yrvin 06. november 2013 Lysark til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk (CC BY-SA) Agenda Tilbakeblikk Grunnleggende Anskaffelse

Detaljer

Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom "FK gruppen" og Microsoft Norge

Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom FK gruppen og Microsoft Norge Ole-Anders Andreassen 1 av 5 IKT-ansvarlig v/sunndal Ungdomsskole Skoleveien 16 6600 Sunndalsøra 15.12.2005 Moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen

Detaljer

FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL KOMMUNE

FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL KOMMUNE Stiftelsen SLX Debian Labs Forskningsparken Gaustadalleen 21 0349 OSLO Oslo 28. mars 2005 Formannskapet Ordfører Tom Christophersen Nittedal kommune 1482 Nittedal FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL

Detaljer

Enkel guide til Linux

Enkel guide til Linux Enkel guide til Linux Utarbeidet av SPIST( Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag) og Skolelinux-prosjektet. Det finnes en nettversjon av denne guiden på Linux-veivseren, http://www.spist.no/veiviseren.

Detaljer

Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm)

Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm) Notat om Kostnadsbildet: InnsIKT-basert Skolelinux Av Tosten Tøfte, Knut Yrvin 29. november 2004 Til LISE-utredningen Utdanningsetaten i Oslo v/tollak Mortensen, Finn-Arne Johansen 1 Kostnadsbildet Utregningen

Detaljer

Windows eller Linux. i MinButikk

Windows eller Linux. i MinButikk Windows eller Linux i MinButikk Windows eller Linux Scenario Jeg har startet matbutikken MinButikk og er medlem av ToppKjeden Kjeden har ingen krav til personalsystem så jeg kan fritt velge system selv.

Detaljer

Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux. Bruk av åpen programvare på fire norske skoler

Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux. Bruk av åpen programvare på fire norske skoler Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux Bruk av åpen programvare på fire norske skoler Forord Denne undersøkelsen har hentet inn synspunkter fra skoler om deres erfaringer ved innføring og bruk

Detaljer

Organiseringen av Skolelinux

Organiseringen av Skolelinux Organiseringen av Skolelinux Av Knut Yrvin 20. mars 2006 Dette notatet beskriver organiseringen av Skolelinux. For å forstå sammenhengene så har vi forklart organiseringen med tre perspektiver. Det første

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

1 Status og erfaringer

1 Status og erfaringer Av: Axel Bojer, Knut Yrvin Dato: 30. august 2005 Statusrapport for oversetting av OOo Høsten 2004 ut sommeren 2005 Innholdsliste 1 Status og erfaringer...1 2 Veien framover...2 2.1 Forslag til minimumsbudsjett:...2

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Saksframlegg BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg arkivsak 04/14702 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet

Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet Mars 2014 : Oppsummering/status og veien videre for Win8/Touch prosjektet SOTS sendte inn en søknad juni 2012 om muligheten for et win8/touch prosjekt ved skolen. Søknaden ble godtatt i styringsgruppen

Detaljer

lisensiering Enkelt forklart

lisensiering Enkelt forklart lisensiering Enkelt forklart 1 Kjøpe kua eller bare melken? De færreste av oss ville investert i egen ku, kun for å ha tilgang til melkeprodukter hver dag. På samme måte er det heller ikke nødvendig å

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Erfaringer ved bruk av SCCM for håndtering av bærbare maskiner ved de videregående skoler i Nord-Trøndelag Agenda: Nord-Trøndelag fylkeskommune Historikk, bakgrunn SCCM-prosjektet

Detaljer

Digital Eksamen i trådløst nett

Digital Eksamen i trådløst nett Digital Eksamen i trådløst nett Forslag til teknisk løsning Wolfgang Leister (c) Clipart.com IT i skolen 21. februar 2008 Digital Eksamen Digital eksamen Elev besvarer oppgaver under kontrollerte forhold

Detaljer

Søknad til KS om ferdigstilling av OpenOffice til nynorsk og bokmål 21. aug. 2003

Søknad til KS om ferdigstilling av OpenOffice til nynorsk og bokmål 21. aug. 2003 Søknad til KS om ferdigstilling av OpenOffice til nynorsk og bokmål 21. aug. 2003 Innholdsliste Nåverdiberegningen...1 1. Sammendrag...2 Rapporten...2 Økonomi og timer...3 Resultater...3 Erfaringer...3

Detaljer

Forretningsmodeller med Fri Programvare

Forretningsmodeller med Fri Programvare Forretningsmodeller med Fri Programvare Av Knut Yrvin 4. okt. 2006 Lysark til fri kopiering Plan Hvilke modeller finnes? Eksempler på aktuelle modeller Interessemotsetninger Spørsmål og svar En liten oppklaring

Detaljer

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT 365 Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT Å være kundens «Best Companion» forplikter Det innebærer blant annet å tilby «best-of-breed» løsninger

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Klientadministrasjon og mobil utskrift

Klientadministrasjon og mobil utskrift Klientadministrasjon og mobil utskrift Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen i dette dokumentet

Detaljer

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Glass og Fasadeforeningen Fridtjof Nansens vei 19 N-0369 Oslo Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Vi viser til hyggelig dialog, og har med dette gleden av å oversende tilbud på ABAX elektronisk kjørebok som

Detaljer

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Tittel: Oslo kommune Utdanningsetaten Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Teleplans prosjektnr: Teleplans prosjektnavn: Kontraktsnummer: 04044 Oslo kommune Vurdering av IT-løsninger PUB-20-04001-JFP-04

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner

Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Bilag 6 Vedlegg 3 Definisjoner Saksnummer 13/00203 1 / 7 Versjonshåndtering Versjon Dato Initiert av Endringsårsak 0.1 16.05.2013 Difi Dokument distribuert til tilbydere 02. 01.11.2013 Difi Ny definisjon

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Erfaringer med sentralisert drift i fem norske

Erfaringer med sentralisert drift i fem norske Åpne kildekodeløsninger i skolen: Erfaringer med sentralisert drift i fem norske kommuner SLX Debian Labs oktober 2005 1 av 65 Leseveiledning I denne rapporten er det gjort mye for å unngå dataord som

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada.

Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada. Denne lisensavtalen for sluttbrukere gjelder for deg hvis du har ervervet produktet utenfor USA og Canada. Denne lisensavtalen for sluttbrukere ( Lisensavtalen ) er en juridisk avtale mellom deg og TomTom

Detaljer

Søknad: Tilpasning av driftskonsepter med Linux i skolehverdagen. Av Knut Yrvin og Vidar Bakke

Søknad: Tilpasning av driftskonsepter med Linux i skolehverdagen. Av Knut Yrvin og Vidar Bakke Søknad: Tilpasning av driftskonsepter med Linux i skolehverdagen Av Knut Yrvin og Vidar Bakke 16. februar 2003 Innhold 1 Prosjektmålsetning 1 1.1 Våre ønsker.............................. 1 1.2 Driftskonsepter............................

Detaljer

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus. 1.Utstyr - oppsett 1. Utstyr og oppsett Målsetninger: 1. Forstå grunnlaget for systemet vi skal sette opp. 2. Få tak i nødvendig datautstyr for gjennomføring av kurset. 2.1. Utstyr Dette kurset skal i

Detaljer

Erfaringer fra bruk av Skolelinux

Erfaringer fra bruk av Skolelinux Rapport 2003:24 Erfaringer fra bruk av Skolelinux Bruk av åpen programvare på fire norske skoler 1 Forord Denne undersøkelsen har hentet inn synspunkter fra skoler om deres erfaringer ved innføring og

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

17.08.2010. Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge. ADCom Data - Molde

17.08.2010. Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge. ADCom Data - Molde 17.08.2010 Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge ADCom Data - Molde Installasjonsveiledning Lenovo ThinkPad Edge Gratulerer med valget av skole pc i regi av Møre og Romsdal Fylkeskommune, i denne

Detaljer

Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon. 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT

Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon. 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT Innføring av OpenOffice i kommuneadministrasjon 26. mai 2010 Heidi Bringsli, Asker kommune, IKT Bakgrunn, føringer og vedtak > 2008: ODF - forskrift fra regjeringen Vedtatt forskrift som gjør bruk av åpne

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere!

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! En SignPuddle (Tegndam) server på en USB minnepinne! Bær tegnspråks-datene dine

Detaljer

Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform

Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform Helse Vest IKT: Saksnummer 2013/105 og Avtalenummer 901238 Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform Status: Tilbud Sist oppdatert: 25.02.2014 Signert dato:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune 1 Asker kommune Moderne bygd mellom Oslo og Drammen 53.000 innbyggere 3.000 ansatte

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Maestro Klientadministrasjon

Maestro Klientadministrasjon Maestro Klientadministrasjon 17.11.2011 12:41 Side 1 av 32 Innhold Installasjon av Maestro Klientadministrasjon Kravspesifikasjon Systemoversikt og installasjon i korte trekk Installasjon punktvis 1 Nedlasting

Detaljer

Office Synchronizer Versjonsinformasjon. Versjon 1.61

Office Synchronizer Versjonsinformasjon. Versjon 1.61 Office Synchronizer Versjonsinformasjon Versjon 1.61 Forretningskontor Trimble Navigation Limited Engineering and Construction Division 5475 Kellenburger Road Dayton, Ohio 45424-1099 USA. Telefon: +1-937-233-8921

Detaljer

INSTALLASJON OG SUPPORT FRA TIMEKIOSK AS

INSTALLASJON OG SUPPORT FRA TIMEKIOSK AS INSTALLASJON OG SUPPORT FRA TIMEKIOSK AS Gyldig fra: 01.06.2012 Versjon: 2.10 Introduksjon Timekiosk Installasjon og oppstartstjenester vil hjelpe deg i å komme i gang med ditt Timekiosk system. Installasjonstjenestene

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: Date

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: <Manager> Date Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00 Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Godkjennelse Forfatter: Logica Date Leder: Date Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om dokumentet... 3 1.1.

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Definisjoner Bruker 3-1-bruker Standard 3-1-bruker MINI (tidligere light-bruker) 3-1-bruker Skole/BHG

Definisjoner Bruker 3-1-bruker Standard 3-1-bruker MINI (tidligere light-bruker) 3-1-bruker Skole/BHG Definisjoner Bruker 3-1-bruker Standard 3-1-bruker Standard benyttes av administrative brukere. Inkluderer Microsoft Office, tilgang til fagapplikasjoner, e-post via MS Outlook og lagring på filserver

Detaljer

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Innhold 1. Innledning... 1 2. Nedlasting... 2 3. Installasjon / oppgradering... 5 3.1 Installasjon av nødvendige tilleggskomponenter...

Detaljer

LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY

LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY Lisensavtale Buddy LISENSAVTALE OM DISPOSISJONSRETT TIL DATAPROGRAMMET BUDDY BUDDYSAMARBEIDET: mellom Navn: Samarbeidet Buddysamarbeidet Adresse: Telefon: Telefaks: Kontaktperson: Telefon: e-post: og BUDDYMEDLEM:

Detaljer

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS Operativsystemet Kort historie Utviklingen av datamaskiner og dataprogrammer går fort. Den som har sitt første møte med dataverdenen i dette kurset, vil kanskje allikevel ha hørt om DOS (Disk Operating

Detaljer

Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20

Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20 Visma Contracting Oppgradering til versjon 5.20 Oslo, oktober 2013 Før installasjon: SuperOffice De som kjører SuperOffice må få oppgradert denne samtidig. Henvendelse til leverandøren firma KeyForce.

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET.

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VILKÅR FOR BRUK AV NETTSTED Disse vilkårene for bruk (sammen med dokumentene som er referert til her) forteller deg betingelsene

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

Kravspesifikasjon. Forord

Kravspesifikasjon. Forord Kravspesifikasjon Forord Kravspesifikasjonen skal beskrive applikasjonens funksjonalitet og betingelsene som oppdragsgiver krever. Det skal også hjelpe utviklerne med å begrense applikasjonen slik at den

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger

Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen

Detaljer

Kom i Gang. brukermanual. (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1

Kom i Gang. brukermanual. (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1 BAS21 Kom i Gang brukermanual (Når du har installert BAS21 på din maskin) Kom I Gang brukermanual for programpakken BAS21 Side 1 Innhold Side Hva kan BAS21 gjøre for deg og din bedrift? 3 - Hav inneholder

Detaljer

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER Susoft Retail er en glimrende løsning for salg av klær og sko. I tillegg passer løsningen både enkeltstående butikker og kjeder. Susoft Retail er en nettsky løsning som gir

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor»

Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor» Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor» EFN gjentar mandatet fra Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Ny IT infrastruktur på HIL. http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur

Ny IT infrastruktur på HIL. http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur Ny IT infrastruktur på HIL http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur MUS Prosess Forventningene fra organisasjonen Beslutningsgrunnlag for ny IT-infrastruktur ved HIL 2013-2015 http://www.hil.no/hil/om_hoegskolen/hoegskolestyret/sakslister_styre

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Office Synchronizer. Versjonsinformasjon. Versjon 1.66

Office Synchronizer. Versjonsinformasjon. Versjon 1.66 Office Synchronizer Versjonsinformasjon Versjon 1.66 Forretningskontor Trimble Navigation Limited Engineering and Construction Division 935 Stewart Drive Sunnyvale, California 94085 USA. Telefon: +1-408-481-8000

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Serviceavtale for datasystemet Messias Side: 1 av 1 Dato: 01.12.2011. Serviceavtale 2012. for datasystemet M E S S I A S

Serviceavtale for datasystemet Messias Side: 1 av 1 Dato: 01.12.2011. Serviceavtale 2012. for datasystemet M E S S I A S Serviceavtale for datasystemet Messias Side: 1 av 1 Serviceavtale 2012 for datasystemet M E S S I A S Meningsfylt Edb- System Som Ivaretar Allslags Statistikkdata GENERELLE KONTRAKTSVILKÅR Serviceavtale

Detaljer

Samsung Universal Print Driver Brukerhåndbok

Samsung Universal Print Driver Brukerhåndbok Samsung Universal Print Driver Brukerhåndbok se for deg mulighetene Copyright 2009 Samsung Electronics Co., Ltd. Med enerett. Denne håndboken er utarbeidet utelukkende til informasjonsformål. Informasjonen

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

Force Feedback Race Master

Force Feedback Race Master Force Feedback Race Master Brukermanual Versjon 1.0 Opphavsrettinformasjon Det er ikke tillatt å mangfoldiggjøre eller overføre noen del av denne håndboken, i noen form eller på noen måte, elektronisk

Detaljer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer 24.10.2003 Side 1/13 Innholdsliste Installasjon av floppyfw - teknisk informasjon...3 Installasjon av tynnklient-tjener - teknisk informasjon...4

Detaljer

Motorola Phone Tools. Hurtigstart

Motorola Phone Tools. Hurtigstart Motorola Phone Tools Hurtigstart Innhold Minimumskrav... 2 Før du installerer Motorola Phone Tools... 3 Installere Motorola Phone Tools... 4 Installere og konfigurere den mobile enheten... 5 Elektronisk

Detaljer

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM NORGES BYGGMESTERFORBUND Brukerveiledning: http://www.kalk2010.no/help.aspx Support: http://www.kalk2010.no/contact.aspx MINIMUMSKRAV Kalk2010 er

Detaljer

1 E-post og web-browsere

1 E-post og web-browsere Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 7.2.2006 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 1 1 1.1 Programmer for web og e-post.........................

Detaljer

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE?

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? Presentasjon NOKIOS 25.10.2010 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Hva politikerne tenker. Løysingar med opne kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer