Organiseringen av Skolelinux

Transkript

1 Organiseringen av Skolelinux Av Knut Yrvin 20. mars 2006 Dette notatet beskriver organiseringen av Skolelinux. For å forstå sammenhengene så har vi forklart organiseringen med tre perspektiver. Det første perspektivet beskriver hva de forskjellige organisasjonene har ansvar for. Det andre perspektivet ser på kontakten med Kunnskapsdepartementet (tidl. Utdannings- og forskningsdepartementet). Tredje perspektiv beskriver organiseringen i relasjon til utviklersamfunnet. Først en kortversjon av dette notatet på en side: NUUG Foundation Styreleder: Jon Petter Bjerke Kontrollerer gjennom flertall i styret SLX Debian Labs Kontrollerer 60% Skolelinux Drift AS Prosjektleder: Knut Yrvin (eneste ansatt) Styreleder: Vidar Bakke Styremedlemmer: Petter Reinholdtsen, Rune Ertzgaard, Jørgen Grønlund (Fri programvare i skolen) InOut Norge AS eier 35%, BzzWare 5% Daglig leder: Halvor Dahl Styreleder: Dag Asheim Styremedlemmer: Tor Johnny Flaa (InOut), Arne Johansen (BzzWare) SLX Debian Labs forvalter merkenavnet Skolelinux og ivaretar den formelle delen av prosjektet. Her ligger også ansvaret for den "utadvendte" virksomheten som dialog med politikere og byråkrati, mediekontakt osv. NUUG Foundation har så langt finansiert SLX Debian Labs, og gjennom dette også utviklingsprosjektet. Brukerforeningen, Fri programvare i skolen (FRISK), organiserer utviklingsdelen av prosjektet og har én styreplass i stiftelsen SLX Debian Labs. FRISK finansieres av SLX Debian Labs gjennom en årlig tildeling av midler. Midlene går i hovedsak til å arrangere utviklersamlinger for de frivillige. Skolelinux Drift AS er et kommersielt selskap som tilbyr drift- og konsulenttjenester på Skolelinux til kommuner og enkeltskoler. Aksjekapitalen er kr Organiseringen av Skolelinux prosjektet Figuren som følger på neste side viser et overordnet bilde på hvilke organisasjoner som er direkte involvert i Skolelinux-prosjektet. SLX Debian Labs 20. mars av 5

2 Skolelinuxprosjektet Utvikling- og leveranse av distribusjonen (nett, CD) Fri programvare i skolen Medlemsorganisasjon Demokratisk. Eier Skolelinux SLX Debian Labs Selveid stiftelse Skal håndtere det forretningsmessige NUUG Foundation Har finansiert Skolelinux Debian Edu /Skolelinux Debian-prosjekt for programvare i utdanningen Utviklingsprosjektet Debian: Software in the Public Interest Foretningsmessige avtalepartner i Debian Forvaltere Skolelinux Drift AS Drift og service Overskudd pløyes tilbake til utvikling og utbredelse Finansiering Oversikten er delt i tre. Til venstre er det to bokser som representerer utviklingsprosjektet. Den øverste boksen representerer utviklingsprosjektet i starten. Den nederste viser organiseringen i dag. I midten er det en enkel oversikt over de som deltar i forvaltningen av prosjektet. Siste to bokser viser hvem som har finansiert utviklingen av prosjektet. Det hører med at Skolelinux Drift AS foreløpig ikke har finansiert Skolelinux-prosjektet, men planen er at de skal bidra til finansieringen på sikt. Ansvarslinjer Først litt historikk. Skolelinux-prosjektet ble tenkt ut av Knut Yrvin og Petter Renholdtsen på en sankthansfest hos teknisk sjef i Opera, Håkon Wium Lie, 23. juni Deretter inviterte vi til et oppstartsmøte 2. juli 2001 med 13 frammøtte, av totalt 25 som ville delta. Ikke alle kunne komme fra Norges vidstrakte land da vi ikke hadde reisebudsjett. Hensikten var å bidra til bedre bruk av det datautstyret skolene hadde. I våre øyne var skolene dårlig utrustet. Det var slett ikke sikkert skolene kunne oppdatere utstyret i takt med stadig nye versjoner av programvaren. Det var også viktig at dataprogrammene var på elevenes morsmål, og at det var et forsvarlig og brukermedvirket opplegg for å ta data i bruk i skolehverdagen. I løpet av de nesten fem årene prosjektet har pågått er det gitt bidrag fra nærmere 280 personer til utvikling, oversetting og dokumentasjon. Prosjektet har gått fra å være en frivillig sammenslutning av idealister, til at det nå både er frivillige og kommersielle interesser som jobber i retning av felles mål. Årsaken til at noe er profesjonalisert skyldes behovet for skoleeier å ha full støtte i arbeidstiden om noen av programsystemene skulle feile, eller man trenger service. Slik støtte kan man ikke forvente på dugnadsbasis selv om mange har fått god hjelp i frivillige e-postlister o.l. Organisatorisk er det fire viktige organisasjoner som har samarbeidet om å videreføre Skolelinux i Norge. Det er medlemsorganisasjonen Fri programvare i skolen. I løpet av 2003 overtok de organiseringen av utviklersamlinger, og bevilger midler til personer som presenterer eller utvikler SLX Debian Labs 20. mars av 5

3 Skolelinux i andre land. Det er Fri programvare i skolen som er eier av Skolelinux. NUUG Foundation bevilget kroner i løpet av 2002 til utviklersamlinger. For disse pengene ble det kjøpt tjenermaskin til utvikling og avholdt 9 utviklersamlinger. På møte 15. november 2002 la Departementet stor vekt på at det ble etablert en organisasjon der man virkelig har noen å henvende seg til. Skolelinux ble oppfordret til å etablere organisatorisk troverdighet i en periode på minst 5 år. Derfor ble stiftelsen SLX Debian Labs opprettet i 2003 og godkjent av stiftelsesmyndighetene i Midlene til stiftelsen kom fra NUUG Foundation. Opprettelsen av stiftelsen ble gjort med formelle vedtak samme med Fri programvare i skolen. Det ble bestemt at SLX Debian labs skulle ha tre oppgaver. Den ene oppgaven er å håndtere de økonomiske interessene til Skolelinux-prosjektet, herunder finansiere dugnaden. Den andre oppgaven er å gi troverdig organisering av Skolelinux. Kunnskapsdepartementet og andre må ha en profesjonell organisasjon å forholde seg til. Den tredje og kanskje viktigste oppgaven var få skoler til å bruke fri programvare, og sikre at dette kunne gjøres profesjonelt av foretak som så på dette som forretning. Det blir ytterst vanskelig å fremme bruk av åpne standarder og fri programvare om ikke foretak ser at dette er vanlig forretning på samme måte som andre selger varer og tjenester i norsk utdanning. Allerede i 2003 ble det planlagt å etablere en profesjonell driftsorganisasjon. Dette skyldes flere grunner. Første årsak var at IT-sjefer i flere kommuner ikke ville satse på gratis-tjenester fra en dugnadsorganisasjon. De ville heller ikke kjøpe driftstjenester av små enkeltmannsforetak, spesielt ikke for større installasjoner med hundrevis av maskiner og flere tusen brukere. IT-sjefene måtte vite at det var et minimum av antall ansatte, slik at henvendelser blir behandlet der og da selv om noen skulle være syke. IT-ansvarlige på mange skoler og i flere kommuner var klare på at de gjerne kunne betale for tjenester med Skolelinux. En svært viktig grunn for å lage driftsselskap er for å sikre finansieringen av Skolelinux-prosjektet. Midlene fra NUUG Foundation tar slutt, og dugnaden koster rundt kroner i året hvorav rundt kroner går til utviklersamlinger. Derfor ble det i løpet av 2005 satt igang etablering av et driftsselskap. Driftsselskapet ble formelt etablert i januar 2006 med navnet Skolelinux Drift AS. 60% av selskapet eies av SLX Debian Labs, 35% eies av maskinleverandøren InOut, og 5% av BzzWare. I dag er det SLX Debian Labs som håndterer alle de økonomiske interessene til Skolelinux gjennom samarbeidsavtale med Fri programvare i skolen. Driftsselskapet Skolelinux Drift AS har flere ansatte for å gi profesjonelle driftstjenester til skolene. NUUG Foundation er den organisasjonen som har sørget for finansieringen av dugnaden og SLX Debian Labs. I framtiden vil Skolelinux Drift AS bidra til finansieringen. Organiseringen av Skolelinux er et svar på spørsmål fra IT-sjefer i flere kommuner og Kunnskapsdepartementet (tidl. Utdannings- og forskningsdepartementet). Departementet Siden Gaute Hvoslef Kvalnes hadde oversatt «skrivebordet» og flere brukerprogram til nynorsk, fikk vi raskt kontakt med Noregs Mållag. Gjennom det ble vi invitert på møte med politisk ledelse i Utdannings- og forskningsdepartementet under Trond Giskes ledelse. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bevilget kroner til å utvikle en prosjektspesifikasjon, og en prosjektsøknad til norske skolemyndigheter. Det var Fri programvare i skolene som mottok midlene, og Knut Yrvin som håndterte dette utredningsoppdraget. Det ble også bevilget kroner til å planlegge et prosjekt for innføring av fri programvare på nynorsk. Pengene ble håndtert av prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa (NIO). Prosjektspesifikasjonen 1 ble levert 1. mai 2002 med flere parallelle prosjekter. Et prosjekt gikk på 1 Forprosjektrapporten til Skolelinux: SLX Debian Labs 20. mars av 5

4 oversetting av programvare til nynorsk, bokmål og til en viss grad samisk. Et annet prosjekt gikk på nett- og CD-distribusjon som skulle tilpasses firberskoleprosjektet 2 til UNINETT. Et tredje prosjekt gikk på å lage en IKT-driftsbok med med gode driftsrutiner tilpasset internasjonale standarder. Vi leverte også en CD som kunne installeres med eksempel på hva vi ønsket å gjøre. Departementet ønsket å starte med den delen av Skolelinux som gir sikre og gode driftskonsepter, som var tilbakemeldingen fra møtet 24. september Departementet har foreløpig ikke videreført prosjektsøknaden fra prosjektet Nynorsk inn i IKT-opplæringa. Høsten 2004 bevilget Utdanningsdepartementet kroner til første del av av et prosjekt med sentralisert drift av løsninger med fri programvare. Prosjektet ble håndtert av SLX Debian Labs. Høsten 2005 leverte vi erfaringsrapporten: «Åpne kildekodeløsninger i skolen: Erfaringer med sentralisert drift i fem norske kommuner». Bevilgningen ble videreført i 2005 med 1 million kroner. For disse midlene skrives driftsdokumentasjon etter ITIL-standarden (ISO sertifisert). ITIL står for Information Technology Infrastructure Library, og ble satt i gang av det britiske Office og Government Commerce (OGC) tidlig på 1980-tallet. Støtten til dokumentasjon av løsninger med fri programvare i skolen er gitt under både høyre- og venstreorienterte regjeringer. Vi har hatt en dialog med Departementet og UNINETT ABC om å lage en fri implementasjon av Felles elektronisk identitet (FEIDE). Det er laget en designforslag til persondatabase, men ikke avsatt midler til å lage løsningen for grunn- og videregående skoler. Vi ønsker å søke offentlige midler til å utvikle en fri FEIDE-løsning tilpasset grunn- og videregående skoler. Grunnen til at man velger å etablere en tilpasset løsning for grunn- og videregående skole skyldes kompleksitet. Universitetet i Oslo har laget en FEIDE-løsning som brukes av flere høgskoler. De har to personer på full tid til å følge opp systemet. En kommune har kanskje ½-1 stilling til sentral drift av utstyr på f.eks. 15 skoler med 800 klientmaskiner og 2700 brukere. De har ikke tid til å drifte eller forvalte en FEIDE-løsning med den kompleksiteten som gjelder i høyere utdanning. Utviklersamfunnet Første 3 månedene av Skolelinux-prosjektet ble brukt på å få på plass et solid utviklermiljø for fri programvare ut fra målsetningene til prosjektet. Det ble etablert kjøreregler for å bidra med gjørokrati som styringsprinsipp. Det betyr at den som gjør noe bestemmer. I oppstarten ble det brukt mye tid på å etablere relasjoner til forskjellige fagmiljøer innen utdanning, teknologi og språk. Vi fikk kontakt med Noregs Mållag, kommersielle programvarebedrifter og personer i skolesektoren. På oppstartsmøte ble GNU/Linux-distribusjonen Debian valgt som grunnlag for å lage Skolelinux. Første CD-plate ble lagt ut den 26. august Vi fikk låne en tjenermaskin til utvikling fra en ansatt hos IBM. Denne maskinen ble etterhvert plassert hos Universitetet i Oslos senter for informasjonsteknologi (USIT). I løpet av denne tiden vokste prosjektet fra 25 personer til 50 som ville bidra. Debian er et prosjekt av frivillige bidragsytere som lager verdens mest omfattende GNU/Linuxdistribusjon. Systemet er laget for 11 forskjellige prosessortyper. Versjon 3.1 av Debian består av forskjellige programpakker. Utviklermiljøet består av 1400 utviklere hvor rundt 1000 er aktive. Debian Linux er den neste mest brukte Linux-distribusjonen på Internett med en markedsandel på litt over 25% i følge Netcraft (des 2005). RedHat er størst med rundt 34%. Det er også svært mange som bruker Debian som basis for å lage Linux-løsninger som er kommersielle, frivillige, eller en kombinasjon av frivillighet og forretning. Eksempler er LinEx, Snøfrix, Linspire, Ubuntu og Skolelinux. I følge Distrowatch er det 56 forskjellige derivater av Debian. Flere regioner i Spania har valgt Debian-baserte løsninger i skolen. Extremadura har installert over klientmaskiner i skolen. Løsningen kalles LinEx og er basert på Debian. Valencia har rullet ut maskiner i skolen, og vil øke til maskiner i løpet av Fiberskoleprosjektet til UNINETT: SLX Debian Labs 20. mars av 5

5 Andalucia skal rulle ut Linux-maskiner. Alle bruker Debian-baserte løsninger. Første utviklersamling ble arrangert på Bjerke videregående skole i Oslo den februar Vi fikk pengestøtte av NUUG Foundation. Det ble det laget håndbok for oversettere. Man fikk bedre grep på utviklingsprosjektet. Det er ikke all kommunikasjon som er enkel å få til på e-post. Da er det bedre å treffes. Det ble jobbet videre med installasjonen og oppsett av tjenester. I november 2002 sluttet tyskere seg til Skolelinux-prosjektet. I løpet av de første halvannet årene hadde vi arrangert rundt 13 utviklersamlinger med alt fra 6 til 130 deltagere fra alle verdensdeler. Sommeren 2003 ble Debconf 3 arrangert på Universitetet i Oslo. Norwegian Unix User Group og Skolelinux samarbeidet om arrangementet med rundt 130 utviklere og bidragsytere. Debconf er den årlige utviklersamlingen for utviklere av Debian. På samlingen fikk vi vist fram den nye installasjonsrutinen som var utviklet av Skolelinux-utviklere. I tillegg ble det gjort mye arbeide med å få Skolelinux-prosjektet til å bli en del av Debian. Høsten 2003 ble det framforhandlet en avtale med Debian om å kunne bruke SLX Debian Labs som navn på stiftelsen. Etterhvert tok Skolelinuxprosjektet også over ledelsen av Debian Edu-prosjektet. Våren 2004 gikk i all hovedsak med til å kvalitetssikre systemet, og ferdigstille en nettløsning for enkel brukeradministrasjon. Skolelinux 1.0 ble lansert 21. juni I slutten av juni 2004 ble det arrangert utviklerkonferanse for over 300 GNOME-utviklere på Høgskolen i Agder. Konferansen het GUADEC På konferansen laget vi samarbeidsavtale med LinEx i Extremadura og PSL- Brasil om å delta i Debian Edu-prosjektet sammen med Skolelinux. Etter lansering sommeren 2004 roet utviklingsprosjektet seg noe ned. Det ble etablert kontakter til Mark Shuttleworth. Han var igang med å etablere en Linux-distribusjon med navnet Ubuntu laget på basis av Debian. Kontakten førte til samarbeidsavtale mellom Debian-edu/Skolelinux og Edubuntu i mai Dette ble fulgt opp på Skolelinux-samling i Bergen, og senere Edubuntusamling i juli Der benyttet vi anledningen til å peke på betydningen av at Edubuntu støttet flest mulig språk, og betydningen av løsninger med sentralisert drift. I dag samarbeider utviklere med å forbedre løsningen for tynne og halvtykke klienter, og forbedringer av installasjonsrutinen. Veien videre Skolelinux-prosjektet har holdt på i snart fem år. I begynnelsen var det et rent dugnadsprosjekt. Ut fra tilbakemeldinger er det etablert profesjonelle organisasjoner som skal sikre videreføring av prosjektet. Profesjonaliseringen av visse deler av Skolelinux-prosjektet er også gjort for å gi skoleeiere trygghet. De har noen å henvende seg til i arbeidstiden når de trenger driftsstøtte eller tjenester. I januar 2006 var det utviklersamling i Erkelenz i Tyskland med 50 deltagere. Der var det utviklere fra Skolelinux i Frankrike, Tyskland, Nederland og Norge. Det er også god aktivitet i Hellas med utviklere som har prøvd ut Skolelinux på skoler i regi av et offentlig finansiert prosjekt. På utviklersamlingen kom det fram at franske utviklere har laget flere forbedringer til Skolelinuxløsningen. Det ble avtalt utviklersamlinger i flere land, og samarbeide om EU-søknader. Videre ble det bestemt å lage veivisere for å komme igang som Skolelinux-utvikler på mange språk. Dette for å gi en bedre mottagelse av nye utviklere, noe som vi har hatt en del av det siste året. SLX Debian Labs 20. mars av 5