Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare

Transkript

1 Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare Av Cand.scient Knut Yrvin Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysarkene er til fri distribusjon

2 Skolene har kun 1/10 3 fulltidsansatte drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. MS lisensene koster kr årlig Sykehuset betaler IT-staben i Akershus kr årlig for hver PC En ½ stilling til drift av 450 PC-er på 10 skoler i Nittedal. IKT-veileder på skolen har 1-4 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever. Personalkost 1500 kr/pc i året Li ungdomsskole har kr 666 i årlig investeringsbudjsett pr maskin. Bredbåndskost kr 400 året pr PC. Synlige tekniske kostnader på 1066 kr/pc i året Totalt bruker ungdomsskolen 2566 kr pr. PC i årlig drift. Totalt kr totalt på Li skole for 40 PC-er, eller kr 550 pr elev... 2

3 Virkeligheten i skolenorge 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak var ikke i bruk. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader til 2000 kr pr PC Standardisert på Windows 98 til

4 Men ikke hos oss!!! Det kan gå mot fullstendig samanbrot i datasystema på dei vidaregåande skulane i Hordaland. Politikarane lova storsatsing på data, men har vedteke dramatiske kutt i vedlikehaldet. Kutta rammar også IT-personellet. Frå 1. august skal ein mann i 65% stilling som systemansvarleg sørge for at 1400 elevar og 240 tilsette har datautstyr som fungerer. Kilde: NRK Hordaland 4

5 Egne erfaringer i Nittedal og Time 5

6 Innføring E n t r e p r i s e Prosjektering Utdanning Bygging av fysisk datanett Anskaffelse av utstyr og programvare Installasjon og oppsett D r i f t Hjelp, veiledning og opplæring Vedlikehold Produksjonsstopp Øvrige kostnader 6

7 Windows Halvfabrikat selger konsulenttimer Oppsett av 5 nett-tjenester og 8-9 programmer med 100 tynnklienter tar 3-4 uker ( t) Drift av 300 brukere tar et årsverk Redhat og SuSE Bogen om Linux er på 134 sider og forklarer oppsett av rundt 15 nett-tjenester. Man får neppe mindre en 300 installerte programmer. Drift av 300 brukere tar 2-3 dager i uka 7

8 Hva tar tid? Å skaffe bruktmaskiner og utstyr til disse Å bygge nettverk som ikke er på plass Å vente på leverandør av tjenermaskin (som også leverer feil - hele 5 ganger på Ullsrud vgs). Å vente på administrativ godkjenning til oppkobling av bredbånd Å bidra til at IKT-ansvarlige har rett innkjøpskompetanse Å underbudsjettere 8

9 1000 timer på Holumskogen skole 1/3 brukt på bygging av fysisk nettverk 1/3 brukt på anskaffelse av brukt maskinvare 1/3 brukt på opplæring Skolelinux ble installert på 4 timer Oppsett av 30 tynnklienter i 2 mediatek og en del klasserom 9

10 Skolelinux arkitektur «ut av boksen» Bygger på 8 års driftserfaring fra UNINETT Følger anbefalingene fra UNINETT ABC 10

11 Nett-tjenester Automatisk nettverk (DHCP++) Tynnklientoppsett (LTSP) Skriveroppsett (CUPS) Klokkesynkronisering (NTP) Brukerforvaltning (LDAP) Fjerninnlogging (SSH) Hjemmeområder via nettverkfilsystem (NFS/SMB) Postkontor (SMTP/IMAP) Vevtjener (Apache) Vevspeil (proxy) [webcache] Vevadministrasjon (Webmin) Automatisk oppsettstyring (cfengine) Navnetjener (DNS) 11

12 Målbare effekter Kun 340 timer ville vært mulig til all opplæring, installasjoner og møter om nett var klart med ensartede maskiner. Installasjon av 3 tjenere og 70 tynnklienter tar 1 time om all maskinvare er klart (ref: Time ungdomsskole). 12

13 Linux er brukervennlig IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole slår fast at «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole. 13

14 Eksamen 2003 Det er vel ingen sensasjon, men som IKTansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene! Bjarne Nielsen IKT-ansvarlig Hakadal ungdomsskole 19. mai

15 Er skolene forberedt til å ta i bruk IKT ved avgangsprøven? Alle ungdomsskolene i Nittedal har i løpet av 2003 blitt kablet opp slik at infrastrukturen ligger til rette for utvidelse av maskinparken... Valget av operativsystemet Skolelinux har gjort det mulig for oss å få opp et stort antall klientmaskiner (elevmaskiner) siden vi kan ta i bruk skolens eksisterende maskinpark og siden innkjøp av brukte maskiner er svært rimelig i forhold til innkjøp av nye maskiner. Skolesjef Egil Moe i Nittedal

16 Vi spurt om eksamen... Våren 2004 skal alle 10. klassinger i Nittedal ha tilgang til en datamaskin ved deler av matematikkeksamen samt ha mulighet til å benytte IKT ved norsk [bokmål] og nynorsk eksamen, både muntlig og skriftlig. 16

17 Økonomisk rom for industrialisering 17

18 Innføring E n t r e p r i s e Prosjektering Utdanning Bygging av fysisk datanett Anskaffelse av utstyr og programvare Installasjon og oppsett D r i f t Hjelp, veiledning og opplæring Vedlikehold Produksjonsstopp Øvrige kostnader 18

19 Mulig industrialisering 48 tynnklienter Art Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Prosjektering Utdanning Bygg av nett Anskaffelser Installasjon Oppsett Tot entreprise ,4 Hjelp, veiledning og kurs Vedlikehold Produksjonsstopp Tot drift ,59 Diff ,49 19

20 Reduserte levetidskostnader 43 tynnklienter Birkenlund barneskole Kroner Linux Windows År Linux vil føre til besparelser på 20-30% i administrative kostnader, 50% på maskinvaren, og 80% i lisenskostnader forteller Siemens Business Systems i en større utprøving med ikke-tekniske brukere. 20

21 Programlisensene koster kr. 0.- Hvordan kan dere leve da?

22 Åpenhet som virkemiddel Skulle uhellet være ute, enten det gjelder tekniske konstruksjoner, eller samfunnsprosesser, så er det bestemt at en skal lære av eventuelle feil ved grundig og åpen gjennomgang av de menneskeskapte konstruksjonene. Det er viktigere å utbedre feil og mangler - enn å sette helse og eiendom i fare. I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er konstruksjonene åpne og tilgjengelige. Dette gjelder byggekonstruksjoner, elektriske installasjoner, transport og samfunnets lover og styringssystemer. Åpenhet om systemene gir menneskeheten virkemidlet til å skape framtida. 22

23 Å skape framtiden En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig - enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted!

24 Investering Nåverdi over 5 år OpenOffice MS Office Kostnadsutvikling OpenOffice MS Office Kroner Nåverdi

25 Hvem betaler utvikling av FLOSS? Ansatte 65% Selvst.næringsdrivende 14% Arbeidsløs 2% Ikke betalt (student) 17% For tiden ikke i arbeid 2% Brukerne! International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 25

26 Forbrukerstatsråden lanserer Den nye hjemmesiden anviser hvor det er gratis å hente ned programmer med åpen kildekode til profesjonell og privat bruk. Dette er et interessant alternativ til kjøpeprogram som Microsofts Office-pakke og Adobe Photoshop. Slik kan programmer fritt oversettes og dermed støtte opp under språklig og nasjonal identitet. For Norges del finnes det allerede viktige programmer med åpen kildekode både på samisk, nynorsk og bokmål. Laila Dåvøy i Skolemagasinet 4/

27 Nynorsk Målform Antall % Nynorsk Bokmål Nøytrale Nynorskdata 2000 hvor 463 rektorer og 105 ordførere etterlyser nynorskoversatt programvare 27

28 Alt kan driftes, vedlikeholdes og oppgraderes over Internett 28

29 Generell bruk av fri programvare Tyskland 44% Sverige 18% UK 32% 0% 20% 40% 60% International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 29

30 Hvem beskytter godseid programvare... På bekostning av fri programvare med brukervennlige lisenser? 30

31 Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal 31

32 Sosiale relasjoner Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris. - Landbruk.no 6. jan

33 Hva er viktig i skolen? 33

34 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT 34

35 Produktkonsum eller læring? Hensikten med å ta førekortet er ikke å kjøre BMWen til sjåførlæreren fortest mulig. Eleven må lære å ferdes trygt i et trafikkbilde i stadig endring. Vi vet ikke hvilke dataprogram vil være populært om 5-10 år. På samme måte som vi har måtte lære oss bruk av Internett de siste åra så må elevene forberedes på et trafikkbilde i stadig endring når de ferdes på den elektroniske landevei. En forutsetning for å ferdes trygt er at veiskiltene er på et språk barna forstår. 35

36 Hvorfor brukervennlige lisenser? Programmene kan brukes så mye man vil uten brukersperrer Ingen skjult foreldrebetaling når elevene gjør lekser på data Elevene får veiskiltene på et språk de kan når de ferdes på den elektroniske landevei. Nordiske språk er minoriteter i verdenssammenheng Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg 36

37 Om skapelsen av MS-DOS I tillegg hadde Microsoft i sin besittelse kildekoden til Garys CP/M. Microsoft brukte altså uhemmet andres tidligere arbeid for å lage sitt eget operativsystem - MS- DOS. Å ha (og gi) tilgang til kildekoden var alminnelig på den tiden. Men det er så vidt vites bare Microsoft som har klart å utnytte denne «friheten» og tillitsforholdet i sin egen kommersielle interesse. Kilde: Arild Haraldsen (digi.no) 37

38 Skolelinux OPIOS 48 tynnklienter med en skoletjener kr i årlig vedlikehold og drift pr. klient Opplæring Arbeidsmiljøloven 12.3 = brukermedvirkning Bli kjent med Skolelinux-systemet (40t) Brukerkurs (6t) Innføring Prosjektering Bygging av datanett om det mangler (320t) Anskaff bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (8t) Skaff rimeligste bredbåndsleverandør (8t) Oppsett og installasjon (2t) Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner (12t) Støtte Opplæring Brukerkurs for alle lærere (6t) LærerIKT m/openoffice (40t) Veiledning og hjelp (200t) Systemvedlikehold (250t)

39 Oppsummering av erfaringer 48 tynnklienter Art Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Prosjektering Utdanning Bygg av nett Anskaffelser Installasjon Oppsett Tot entreprise ,4 Hjelp, veiledning og kurs Vedlikehold Produksjonsstopp Tot drift ,59 Diff ,49 39

40 Advarsel ved innføring! Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering Øk innkjøpskompetansen Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig-pedagogisk bruk av IT 40

41 Besøk utstillingen i Galleri Sunnfjord 3.etg