Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004

Transkript

1 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. des Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk

2 Vil vite mer om: Situasjonen i skolen økonomi faglig pedagogiske krav Sentralisert drift arkitektur bredbånd Advarsel: Noe er spissformulert!

3 Kort demonstrasjon Arbeidsflaten OpenOffice Skifte av språk til fransk

4 De økonomiske realiteter

5 Store forskjeller 3 ansatte på full tid drifter 400 PC er i Nittedal kommune. Årlige MS lisenser til Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) 10 skoler i Nittedal har ½ stilling til drift av 500 PC er. IKT veileder på skolen har 1 4 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever og 21 lærere. Totalt 1 1½ til drift for 10 skoler. Li ungdomsskole har kr 666 i årlig investeringsbudsjett, 400 kr til bredbånd, og 1500 til drift. Utstyr, bredbånd og drift = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har >10 ganger mer til IKT

6 Situasjonen i Nittedal våren bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft). Planen var å standardisere på Windows 98 til Etter utprøving av Skolelinux i 2002 ble det besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Kjører Skolelinux på 7 av 10 skoler Kilde:

7 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

8 Sentralisert drift Citrix eller NoMachine (i Oslo) Citrix TK tjenerpark sentralt 2-8 Mbit/s til og fra e post, Fronter TK TK TK TK TK Fil/innlogging lokalt AS AS AS Gjerne > 100 arbeidsplasser AS AS TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon Ingen støtte for medierike applikasjoner på Citrix tynnklienter. Medierike program som nasjonale prøver må kjøres på lokale klienter (arb.stasjoner) For å sikre innlogging og fil på arbeidsstasjoner er det satt opp 2 tjenermaskiner på skolene i tillegg til mange tjenermaskiner sentralt. Øker behov for båndbredde. Liten eller ingen gjenbruk av brukte datamaskiner. «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram > 3000 kroner i driftskostnad pr arbeidsplass

9 Hva er en tynnklient? En eldre PC ( MHz) uten harddisk hvor programmene kjøres fra en tjenermaskin Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen

10 Sentralisert drift med Skolelinux Sentrale tjenester 1-8 Mbit/s til og fra e post, Fronter osv. TK TK TK TK TK 1 x Fil / TK tjener AS AS AS Gjerne > 100 arbeidsplasser AS AS TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon Full støtte for medierike program for nettbasert engelskeksamen 2005 Kjører tynnklienter (uten harddisk), bærbare PC-er, lokale arbeidsstasjoner Reduserte krav til båndbredde. Full utnyttelse av bruktmaskiner fra 1995 Enkel struktur for kjøring av brukerprogram 800 kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass

11 Plassering av utstyr med klassisk Skolelinux Sentralisert drift 0,64-1 Mbit/s Fil og TK tjener på skolen 1-2 Mbit/s Fil og TK tjener på skolen Sentralisert drift Filtjener Sentralisert drift Fil og TK tjener Mbit/s Mbit/s TK tjener på skolen Arb.stasjoner Tynnklienter (+) Laget for å støtte nasjonale prøver i engelsk laget i Macromedia Flash (+) Gjenbruker 133 MHz PC er fra % av PC'er i vgs er eldre enn fra 1999 gjerne < 300 MHz ( ) Tynnklienter som krever flere lokale tjenermaskiner enn det UDE ønsker

12 Hamar kommune har regne på bredbåndskostnader Kostnader over 3 år Bredbånd over 3 år Sum investering Sum årlig drift i 3 år Sum totalt over 3 år Sentral tjener (kom) Lokal tjener (kom) Sentral TKtjener (Skolelinux) Lokal tjener (Skolelinux) Sentraldrift (Skolelinux) Kravet fra UDE om sentralisering av applikasjonstjenere driver bredbåndskostnaden i været Kilde: FLIS rapporten fra Hamar kommune. IKT løsning for 12 skoler

13 Halvtykk klient? Nyere gjenbrukte maskiner PC ( MHz) uten harddisk. Program kjøres på klienten. Klienten kjører også video, Java og Flash spill. Like lite administrasjon som tynnklient

14 Omforent Skolelinux-løsning for å redusere kravet til bredbånd Sentralisert drift Sentrale tjenester som e post, Fronter osv. Sentralisert drift Sentrale tjenester Sentral FreeNX tjener 1-8 Mbit/s 2-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner Halvtykke klienter Filtjener Arb.stasjoner FreeNX klienter Halvtykke klienter (Lessdisks) kan erstatte eller kjøres i parallell med ekte Linux tynnklienter og FreeNX (Citrix-erstatteren). Ingen problemer med å kjøre IKT-basert eksamen og medierike programmer. Får utnyttet nyere bruktmaskiner svært effektivt! Slipper unna med å kjøre en struktur for kjøring av sluttbrukerprogram uten å ekskludere muligheten til og kjøre FreeNX (Citrix-erstatteren) FreeNX er en Citrix-erstatning som krever 20-40kbit/s ved tekstorienterte brukerprogram. Dette er en Siemens Business Solution «etterlikning». Kan få problemer med medierike applikasjoner ved IKT-basert eksamen som FreeNX støtter... Må vedlikeholde to forskjellige strukturer for kjøring av brukerprogram (både sentral og lokale driftsmiljøer for kjøring av dataprogrammene) Dette handler kun om økonomi og funksjonalitet

15 Tjenere, båndbredde og klienter Art Skolelinux med tynnklienter Skolelinux med halvtykke klienter Skolelinux med FreeNX Windows med Citrix Lokale tjenere Sentrale tjenere Båndbredde med sentralt plasserte tynnklient-tjenere Høy (lav-middels båndbredde ved lokale tjenere) Lav middels Lav middels Fordel IKT-eksamen på tynnklient. Full gjenbruk av 133 MHz PC-er IKT-eksamen og Kan redusere antall medierike appl. på tynnklient-tjenere klient. Bedre til 30% utnyttelse av båndbredden. Fjerner behovet for tynnklient-tjrnere. Kan redusere antall tynnklient-tjenere til 30% Ulempe Flere servere Halvtykke klienter Båndbredden bør ha 450 MHz sperrer for IKTprosessor basert eksamen Båndbredden sperrer for IKTbasert eksamen Kjøring av brukerprogram Lokalt Lokalt Lokalt og sentralt Lokalt og sentralt Lav middels Kan bruke Linuxbaserte Citrixklienter (TNT)

16 Hvor mange tjenermaskiner?

17 Hva koster det?

18 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

19 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

20 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

21 Vårt eget morsmål Målform Nynorsk Bokmål Nøytrale Antall % Stortingsvedtak våren Alle dataprogram skal være på nynorsk

22 Eksamen 2003 Det er vel ingen sensasjon, men som IKT ansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene! Bjarne Nielsen IKT-ansvarlig Hakadal ungdomsskole 19. mai 2003

23 Brukervennlig «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det» IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole

24 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linux-distribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

25 Skolelinux innføring (OPIOS) Opplæring Arbeidsmiljøloven 12.3 = brukermedvirkning Bli kjent med Skolelinux-systemet (20 t) Brukerkurs (6 t) Prosjektering Bygging av datanett om det mangler (320 t) Anskaff bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (8 t) Skaff rimeligste bredbåndsleverandør (8 t) Innføring Oppsett og installasjon (2 t) Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner (20-40 t) Støtte Opplæring Brukerkurs for alle lærere (6 t) LærerIKT m/openoffice (40 t) Veiledning og hjelp (200 t) Systemvedlikehold (250 t)

26 Skolelinux i hele Norge

27 Skolelinux i hele verden I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... SAMSON 3 forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med sentral driftstøtte fra UNINETT fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 Debian-baserte LinEx i Spania installasjoner på skolene i Extremedura PC-er i offentlig og privat sektor

28 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs Del av Debian miljøet 3 årsverk Medlemsorganisasjon Eget styre 130 aktive utviklere 30 overaktive utviklere 15 oversettere

29 Grunnleggende sosiale rettigheter på den elektroniske landevei

30 Oppskrift Hvetemel Safran Kardemomme (malt) Salt Egg Margarin (smeltet) Sukker Tørrgjær Melk/vann (blanding) 16 dl 1g 1 ts 1 ts 1 stk 150 g 1,5 dl 1 pk 5 dl Safranbrød (lucekatter) råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode måltid 30

31 Dataprogram Ikoner Filhåndterer HTML-fortolker Tegnsnittmeny Språk Bokmerker Dokumentframviser Utskriftsenhet 15 stk 1 stk 1 stk 1 stk 5 stk 1 stk 1 stk 1 stk råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode dataprogram

32 Norges lover Erfaringer og politisk prosesser gir gode lover

33 Menneskeskapte konstruksjoner Har feil og mangler 33

34 Åpen gjennomgang Skulle uhellet være ute når det gjelder tekniske konstruksjoner, eller samfunnsprosesser, så er skal det gjennomføres en grundig og åpen gjennomgang konstruksjoner og prosesser. Det er viktigere å utbedre feil og mangler enn å sette liv og helse i fare. I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er konstruksjonene åpne og tilgjengelige. Dette gjelder alt fra byggekonstruksjoner til samfunnets lover og prosesser. Vi står på skuldrene til giganter. gir virkemidlet til å skape framtida

35 ... på skuldrene til giganter En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted! 35

36 Åpenhet for hvem? Grunnlaget for Microsoft sin suksess var avtalen om å levere operativsystemet DOS til IBM for over 20 år siden. Den gangen hadde Microsoft tilgangen konkurrentens kildekode, Garys CP/M. Microsoft brukte altså uhemmet andres tidligere arbeid for å lage sitt eget operativsystem. Å ha (og gi) tilgang til kildekoden var alminnelig på den tiden. Men det er så vidt vites bare Microsoft som har klart å utnytte denne «friheten» i sin egen kommersielle interesse. Kilde: Arild Haraldsen (digi.no)

37 Hva er mest kostbart ved innføring

38 Teleplan om Skolelinux levetidskostnader Scenario Maskinvare Installasjon Opplæring Sum etablering Lisenskostnad (årlig) Maskinvare (årlig) Driftskostnader (årlig) Årlig Driftskost pr. arb.pl. Sum årskostnader Nåverdi over 6 år Andel av Windows tykk Windows tykk (A) , Windows tynn (B) Skolelinux Skolelinux (C) (TC / InOut) ,67 0, Mange skoler bruker TeleComputing til sentralisert drift av Skolelinux i dag. 800 kroner pr arbeidsplass Alle beløp i 1000 NOK. 60 arb.plasser i nett. Nåverdi over 6 år. Kilde: Teleplan Åpen programvare i Norge nov 2003

39 Ikke materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal

40 Frihet eller husmann?...

41 Advarsel ved innføring! Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering Øk innkjøpskompetansen Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt Tenk sentralisert drift, gjerne med driftsavtale Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig-pedagogisk bruk av IT.

42 Spørsmål