Dette bygger på løsningsforslag fra oss og SBS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette bygger på løsningsforslag fra oss 19.10.2004 og SBS 12.10.2004"

Transkript

1 Av Knut Yrvin og Tosten Tøfte i SLX Debian Labs Dato: Innspill til deler av kapittel 2 og hele kapittel 4 er gjort av Finn-Arne Johansen fra Utdanningsetaten i Oslo. Innspillene har kommet under hele utredningsperioden. Dette bygger på løsningsforslag fra oss og SBS Dato Fullt kostnadsoverslag er laget og lagt ved i kapttel Dato Lagt inn alle rettelser fra arbeidsmøte /33

2 Innholdsliste 1 InnsIKT-basert Skolelinux Bakgrunn Motivasjon SLX Debian Labs med 20 års historie Erfaringer med store Linux-installasjoner Support Åpne standarder Forventninger til Skolelinux Sentralisert drift av Skolelinux Utstyrskvalitet Båndbredde Skolelinux med tynnklienter (LTSP) Skolelinux med NoMachine som Citrix-erstatter Skolelinux med halvtykke klienter Plassering av utstyr og båndbredde Forutsetninger og føringer Oppdragsgiver InnsIKT Presisering av mandatet Tillegg fra Siemens Business Systems InnsIKT-basert Skolelinux-løsning Løsningen basert på halvtykke klienter Overordnet design Operatørtjenester Systemtjenester Applikasjonsdistribusjon Autentisering E-post DHCP/DNS Internett Fil og Backup Print Patch Management Driftsverktøy/Overvåkning Standarder Kostnadsbildet Hva koster Skolelinux i InnsIKT? Integrasjon av Skolelinux i InnsIKT Innføring og prosessrammer Evaluering /33

3 1 InnsIKT basert Skolelinux <fixme: Skriv en oppsummering om hva dette dokumentet handler> Her kommer en oppsummering av hva dokumentet handler om S kolebytte Backup S kolebytte B ackup D riftsoperatør O S og appl. H elpdesk Bytteservice E ksam ensløsning InnsIK T arkitektur Internett og 7 nett-tjenester Ca 100 applikasjoner Kontorstøtte Nettleser O perativsystem Helpdesk B ytteservice E ksam ensløsning Skolelinux/InnsIK T arkitektur Internett og 7 nett-tjenester Ca 75 applikasjoner* K ontorstøtte N ettleser O perativsystem InnsIKT m ed driftsoperatør InnsIK T-basert Skolelinux m ed driftsoperatør 3/33

4 1.1 Bakgrunn Utdanningsetaten i Oslo har høye ambisjoner for IKT-systemene i skolen. Ambisjonene er uttrykt i en rekke dokumenter og krav. Det har vært to anbudsrunder med tosiffrede millionbeløp med navnene InnsIKT I og InnsIKT II. Utdanningsetaten har fra 2002 til 2004 forvaltet ekstra bevilgninger på 138 millioner kroner til IKT i Oslo-skolen. Bevilgningene er brukt på 74 av 175 skoler. Byrådsavdelingen for økonomi og utvikling har gitt føringer for valg av datasystem skolen. Som en del av kommunen har skolene standardisert 1 på produkter fra Microsoft. Anbudsdokumentene avspeiler dette med krav om bruk av produsenteid programvare som ICA 2 og WTS. Driftsoperatør har tatt hensyn til dette. Det er politiske vedtak som Linux i Oslo-skolen. I protokoll fra Kultur- og utdanningskomiteens møte fra onsdag 14. mai 2003, som også fikk tilslutning 3 i Finanskomitéen onsdag 21. mai 2003, står det: Komiteen vil be byrådet stimulere flere skoler til å ta i bruk LINUX. Byråden bør bruke erfaringene fra blant annet Bjerke Videregående skole og Holmlia ungdomsskole som inspirasjon for å få flere til å bruke LINUX som datasystem. Utdanningsetaten har i 2004 gjennomført utprøving av Skolelinux med prosjektnavnet LISE (Linux i Skolen). I juni 2004 ble det endret litt på mandatet. Framfor å forsøke videre ønsket man en utredning basert på erfaringer fra prosjekt-skolene. Siemens Business Systems (SBS) og SLX Debian Labs (SDL) ble invitert med i arbeidet. SBS er driftsoperatør for InnsIKT-løsning i Oslo-skolen. Microsoft Norge dokumenterer 4 viktige momenter: Red Hat er notert på Nasdaq-børsen i New York og har 27. januar 2003 en børsverdi i overkant av 26 milliarder kroner. Siden det bare er selve produksjons-kostnaden for Linux som ikke betales av forbruker gjennom lisens, går forrentningsmodellen i stedet ut på å ta betalt for distribusjon, kursing, brukerstøtte, feilretting, vedlikehold osv. På distribusjonssiden er RedHat et godt eksempel på at også Linux fremmer big business. LISE-utredningen er viktig for Skolelinux. Først og fremst handler Skolelinux-prosjektet om å sikre universell utforming 5 hvor IKT blir tilgjengelig for alle. Vi vil fremme like utdanningsmuligheter for alle uavhengig av hva slags utstyr som brukes, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har. Det handler om fri tilgang til informasjon i informasjonssamfunnet. Stortingsmeldingen 6 «Kultur for læring» slår fast at digital kompetanse er like viktig som å lese, skriv og regne. Da må dataprogrammene være på norsk. Teknologien må være enklest mulig å ta i bruk. Samtidig må det være realistiske måter å ta i bruk IKT. Det er spesielt på to områder Utdanningsetaten i Oslo utmerker seg. For det første ønskes en totaloversikt over hva IKT koster i skolen. For det andre stilles det krav til et driftsopplegg med oppetid og tilgjengelighet. SLX Debian Labs er operatør for prosjektet «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» i Program for digital kompetanse 7. Hovedmandatet er å hente inn erfaringer om bruk og utvikling av driftsløsninger basert på åpne kildekodeløsninger. LISE-utredningen gir mulighet til å dele erfaringer knyttet til en driftsløsning beregnet på 175 skoler. 1 NRK Østlandssendingen 17. november 2003: ftp://ftp.skolelinux.no/skolelinux/press/ostsending mpeg1-vbr.mpg 2 Forklaring av ICA 3 Vedtak i Finanskomiteen i Oslo bystyre: 4 Høringssvaret fra Microsoft Norge til rapporten «Åpen programvare i Norge»: 5 Universell utforming: 6 Stortingsmelding nr 30 ( ): 7 Program for digital kompetanse : 4/33

5 1.2 Motivasjon Forutsetningene for at SLX Debian Labs er med i utredningen LISE i regi av Utdanningsetaten i Oslo er tredelt: 21. mai 2003 ble skolene i Oslo oppfordret til å ta i bruk Linux av bystyret. Tidlig i 2004 fikk Byråden for barn og utdanning spørsmål om å ta i bruk OpenOffice på samme måte som Akershus fylkeskommune. 23. februar 2004 ble SLX Debian Labs spurt av Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret om å lage en prosjektsøknad med Linux i skolen. Hensikten var å sikre driftskonstnader som var mer på linje med skolenes budsjetter. 11. mars 2004 sendte SLX Debian Labs et detaljert prosjektforslag 8 med sentralisert drift på 20 skoler til bystyret. Prosjektforslaget har gått tjenestevei. Dette dokumentet gir tekniske avklaringer i forhold til InnsIKT-basert Skolelinux-løsning i overensstemmelse med mandatet til LISE-prosjketet. Våre forslag har fått en omfattende gjennomgang sammen med Utdanningsetaten i Oslo og Siemens Business Systems. SLX Debian Labs er operatør for prosjektet «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» i Program for digital kompetanse Innhenting Hovedmandatet er å innhente erfaringer om bruk og utvikling av driftsløsninger i skolen. Det UFD-støttede prosjektet blir prosjektet med innhenting av erfaringer fra fra en organisasjon som har høye ambisjoner for IKT i skolen. SLX Debian Labs er ikke driftsoperatør, men et kompetansesenter i bruk av fri programvare i skolen og offentlig sektor. På hver skole går det med opptil et helt årsverk på IT-vedlikehold. Dette blir mye i løpet av ett år sier Øystein Johannesen som er avdelingsdirektør i IT i Utdannings- og forskningsdepartementet. Skolelinux er svært opptatt av å fremme en felles arkitektur til fri bruk for skolenorge. En arkitektur som øker tjenestekvaliteten for skolene og redusere driftskostnadene. SLX Debian Labs ser med glede på at foretak som IBM, LinuxLabs, TeleComputing, Linpro har tatt i bruk arkitekturen mange steder i Norge. Skolelinux har oppfordret SuSE/Novell Norge om å ta i bruk våre erfaringer hvor kunnskapen er fritt tilgjengelig. 1.3 SLX Debian Labs med 20 års historie Etter avtale med den frivillige organisasjonen «Fri programvare i skolen» er stiftelsen SLX Debian Lab den som tar seg av de forretningsmessige forhold knyttet til Skolelinux. Det er NUUG Foundation som finansierer arbeidet med Skolelinux-dugnaden. NUUG (Norwegian Unix User Group) var med å etablere EUnet mot slutten av 1980-tallet. Hensikten var å utbre en åpne infrastruktur for innhenting, bearbeiding og utveksling av elektronisk informasjon. NUUG ble etablert for over 20 siden den 7. juni Stifterne var blant annet Bjørn Myrhaug som i dag er fagsjef for sikkerhet i Siemens Business Systems. Et av styremedlemmene var Pål Spilling fra Televerkets forskningsinsitutt. Han deltok i arbeidet med å programmere ARPA-protokollen for bl.a forsvaret som første land utenfor USA. ARPA-nett var forløperen til Internett. NUUG var også de første til å tilby Internett for sine medlemmer. Dette ble til en betydelig virksomhet utover nittitallet. Når EUnet ble solgt mot slutten av 1990-tallet ble det etablert et fond for å fremme en åpen infrastruktur. Forvalteren av fondet er NUUG Foundation. Skolelinux er i dag en løsning for skolen utviklet av mennesker i og rundt skolen. Skolelinux bygger på 12 års erfaring fra Forskningsnettet i Norge som er organisert og driftes av UNINETT. UNINETT bidro fra 1992 med utbygging av Internett i høyere utdanning og forskning. I dag sentraldrifter UNINETT en 8 Prosjekt 20: IKT-besparelser på 20 skoler med Skolelinux 9 Program for digital kompetanse : 5/33

6 tilpasset utgave av Skolelinux for sine kunder. Løsningen kalles SAMSON 3. Dette er en videreføring av systemet som ble tatt i bruk på 100 tjenermaskiner i hele Norge i Vi har også oppfordret andre aktører som SuSE/Novell om å gjenbruke det som er laget i Skolelinuxprosjektet. Vi ser med glede at Microsoft også kopierer oss med å levere hylleferdige tynnklientløsninger for skolen. Det er lagt ned over timer i å tilpasse Skolelinux til skolebruk fra starten 2. juli 2001 fram til versjon 1.0 som ble lansert 8. juni Dette for att skolen skal få en enkel og hensiktsmessig plattform for IKT uten for store administrative eller økonomiske kostnader. Skolelinux er også laget for å sikre at skolebarn blir mer kompetente databrukere slik Teknologirådet 10 slår fast i sin rapport til Stortinget: Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere. Universitet og høgskoler bør også tilstrebe større grad av uavhengighet fra enkeltleverandører. Til slutt er det oversatt over 300 brukerprogrm til nynorsk og bokmål, og de mest brukte standardprogrammene til nordsamisk. OpenOffice er også oversatt til nynorsk og bokmål. Dette er organisert i stiftelsen «Åpne kontorprogram på norsk» hvor bl.a Kommunenes sentralforbund har utnevnt to medlemmer gjennom kommunenes rådmansforum. 1.4 Erfaringer med store Linux installasjoner Det er i dag enorm utbredelse av fri programvare, også i skolen. Selv om at mange bruker Windows på skrivebordet, bruker man som regel ande systemer på steder man ikke umiddelbart ser. Det kan være vev-tjenere, nettpubliserte elektroniske dokumenter, e-post og annen standard programvare med brukervennlige avtalevilkår og fri bruksrett til kildekoden. EU-kommisjonens IDA-organ (Interchange of Data Between Administrations) har samlet en rekke erfaringsrapporter på bruk av fri programvare i offentlig sektor. Den kanskje mest profilerte har vært utrullingen 11 av Debian Linux-baserte arbeidsplasser til 1500 forskjellige lokasjoner og skoler i Extremadura i Spania. Systemet som kjøres er LinEx som baseres på Debian Linux. For ordens skyld bør nevnes at Skolelinux er en del av Debian Linux. Vi har en samarbeidsavtale 12 med LinEx i Spania og om erfaringsutveksling. Siemens Business Systems har også utført omfattende tester 13 av Linux i daglig bruk med vanlige kontoransatte og sjefer. Senior program manager Duncan McNutt sa at når Siemens, med sine ansatte i 44 land innledningsvis evaluerte Linux på skrivebordet, så hadde det liten nytte utenfor tekniske avdelinger. «Vi så ikke på Linux på skrivebordet som et stort marked, men vi tok feil.» Selskapet som har en omsetning på 36 milliarder kroner internasjonalt konkluserte med følgende: Det tar to dagers kurs å lære Linux med kontorprogrammer. Det er det samme som de fleste foretak budsjetterer ved overgang til ny utgave av Windows og MS Office. Det tar en dag å gjøre brukerne kjent med Linux på skrivebordet, og en dag med introduksjon i kontorpakken OpenOffice. [...] Linux-løsninger fra de største Linux-distributørene vil føre til besparelser på 20-30% i administrative kostnader, 50% på maskinvaren, og 80% i lisenskostnader. Dette er 10 Programvarepolitikk:åpne standarder fremmer demokrati og konkurranse: 11 FLOSS deployment in Extremadura, Spain: 12 Skolelinux in cooperation with similar projects: 13 Siemens Business Systems i August 2003: 6/33

7 konklusjonen etter omfattende tester med Linux i vanlig bruk.[...] Linux er spesielt sterkt på sentralisert drift fortalte selskapets talsperson. Dette blir viktigere ettersom ansatte vil jobbe fra flere forskjellige steder i bedrifter. [...] Sarpsborg kommune har mange års erfaring med bruk av fri programvare i virksomhetskritiske systemer. De bruker fri programvare til vev-tjenere, e-post-tjener, katalogtjener, og OS for Oracle. De bruker også Multiframe som er et produkt fra Linpro. Dette gir Linux-tynnklienter hvor man f.eks. kan koble opp Windows-terminaler. Det brukes også en mengde vertkøy i driftssammenheng for feilsøking, analyse og automatisering. De rapporterer om følgende erfaringer: At kommunen gjennom flere år har brukt Linux og OS-basert programvare har hatt stor betydning for sikkerheten i systemene. Det lille vi har hatt av virus- og DOS angrep har stort sett vært rettet mot Microsoft basert programvare. Ikke minst har det vært viktig å ha en meldingsplattform og klienter som ikke har vært Microsoft basert. IT-Seksjonen viser til at de har meget gode erfaringer med support på OS: Det viser seg ofte at respons og tilgjengelighet på kompetanse er betydelig bedre enn hos noen av de leverandører vi har egne avtaler med. Dette innebærer ikke at en slipper å ha bred kompetanse i egen drifts- og utviklings-organisasjon. Stabil tjener-plattform som enkelt kan skreddersys det aktuelle formålet. Mengder av programvare til alle tenkelige og utenkelige formål SLX Debian Labs har på spørsmål fra Utdanningsetaten funnet fram et utvalg av svært mange erfaringsrapportene som finnes på vellykket overgang fra produsenteid til fri programvare. Prosjektleder for utredningen har hele tiden vært påpasselig med tidsressursene. Det er flere ganger det har vært ønskelig, men vi har ikke hatt tiden til å gå dypere ned i hvert rapport som dokumenterer omfattende overganger til fri programvare i skolen, på sykehus og på offentlige kontorer. Vi avslutter dette med å liste opp noen av rapporter vi har funnet fram under utredningen. Dokumenterer belyser vellykket overgang til fri programvare i europeiske byer: Case studies zooming in on certain Open Source adoptions in Member States: FLOSS deployment in Extremadura, Spain: Experiences from the Use of Skolelinux: Use of OpenSource Software at Four Norwegian Schools: Migration to open source software Beaumont Hospital Dublin, Ireland IJsselstein municipality: open source is not an end in itself, but it is an important means to an end. Open source in five municipalities in Groningen: Interchange of Data between Administrations Programme [Enterprise Directorate General] Migration Guidelines (November 2003): 7/33

8 Feasibility Study on Free and open source software by the Statskontoret, Swedish Agency for Public management (July 2003): I tillegg har vi fått tilsendt flere erfaringsrapporter med flytting (migrering) fra produsenteid til fri programvare som fil-/print, NoMachine (FreeNX) som erstatter for Citrix. Rapportene ble sendt oss fra et selskap som gir samme støtte til NoMachine (FreeNX) som man får kjøpt med Citrix på Windows. 1.5 Support TeleComputing har en rekke driftsavtaler med skoler i Oslo som bruker Skolelinux. Dette koster 800 kroner pr. arbeidsplass uavhengig av elevtetthet pr. maskin. Etter hva vi forstår er det ikke noen vesentlige forskjeller mellom den supporten TeleComputing gir med Skolelinux sammenliknet med hva Siemens Business Solution leverer med Windows. Utdanningsetaten i Oslo har to ekstra funksjoner i InnsIKT-konseptet som ikke er med i en driftsavtale med TeleComputing. Det ene er støtte for skolebytte. Skolebytte betyr at eleven får med seg sine datafiler til ny skole ved flytting internt i Oslo. Det andre er tilgangen til å opprette brukerkonti direkte fra det elevadministrative systemet SATS. Gjennom den nasjonale satsingen på FEIDE-prosjektet (Felles Elektronisk IDEntitet i utdanningen) har Skolelinux støtte for å opprette brukerkonti direkte fra SATS. Som Microsoft dokumenterer er fri programvare «big business». I dag får man kjøpt standard support til fri programvare fra selskaper som TeleComputing, IBM, Linpro, LinuxLabs og andre. Organisasjonene som er partnere eller gir ut Linux-distribusjonen som Red Hat, SuSE/Novell og Debian gir også support. IT-Seksjonen i Sarpsborg skriver: Kommunen har meget gode erfaringer med support på OS. Det viser seg ofte at respons og tilgjengelighet på kompetanse er betydelig bedre enn hos noen av de leverandører vi har egne avtaler med. Dette innebærer ikke at en slipper å ha bred kompetanse i egen drifts- og utviklings-organisasjon. Stabil tjener-plattform som enkelt kan skreddersys det aktuelle formålet. Mengder av programvare til alle tenkelige og utenkelige formål IT-Seksjonen forklarer også behovet for øke kompetanse på området: Det er relativt stor uvitenhet og forvirring hos brukerne mht begreper og lisensiering knyttet til åpen og fri programvare i markedet. En klar forståelse av dette kan være viktig både av supportmessige, sikkerhetsmessige og økonomiske grunner. Mange er heller ikke klar over de prinsipielle hovedforskjellene mellom proprietære og åpne lisenser. Isteden for å sikre opphavsmannens enerett til programvaren, er lisensen i åpen programvare et middel for å sikre andres frihet til bruk, endringer og videre distribusjon. Dette kommer bl.a. tydelig fram når en sammenlikner lisensbetingelsene mellom GPL og EULA (Microsoft). Mht «tryggheten» er det også viktig å merke seg at EULA fratar brukeren de fleste juridiske rettigheter ved svikt i programvaren. Konklusjonene fra IT-Staben i Sarpsborg kommune støttes av en rapport fra Cybersource i Australia og Rapporten til FN-konferanen for handel og utvikling i FN-rapporten slår fast fri programvare er 14 E-handel og utviklings-rapporten Kapittel 4 omhandler: Fri og åpne programvare: Implikasjoner for IKTpolitikken og utvikling: 8/33

9 bedre en produsenteid programvare ut fra fire grunnleggende forhold: 1. Flere folk ser etter feil, noe som betyr at flere feil blir funnet og fikset. 2. Uavhengighet fra markedsføringshensyn gjør at utviklere oftere frigir flere feilrettinger og forbedringer. 3. Produsenteid programvare garanterer ikke for kvaliteten i den hensikt å unngå rettslig ansvar. 4. Tilgang til kildekoden gjør at brukere kan fikse, skreddersy og forbedre på egenhånd. Skal man tro IT-Seksjonen i Sarpsborg kommune er det bedre og mer tilgjengelig supporten til fri programvare. Supporten er også betydelig bedre enn hva de får fra leverandører de har egne avtaler med. 1.6 Åpne standarder Bare 5 av 31 viktige standarder for elektronisk kommunikasjon er lukkede står det i rapporten Programvarepolitikk for fremtiden fra Teknologirådet 15. I all hovedsak er det Microsoft-dokumenter som skaper de problemer som Sundal ungdomsskole beskrev i sitt brev 16 til Utdanningsdirektoratet 5. mars Dette medførte at Direktoratet måtte rydde opp i mange tusen Microsoft-dokumenter på sitt nettsted etter spørsmål fra Konkurransetilsynet. I følge direktoratet kostet dette 1,35 millioner kroner. Moderniseringsminister Morten Meyer vil ha slutt på favoriseringen 17 av enkeltprodukter i offentlig sektor. Han ønsker en mer demokratisk IT-politikk som ikke er avhengig av at man har datasystemet Microsoft på PC-en. Bestemmelsene knyttet til bruk av åpne standarder er en del av en større satsing på e-forvaltning og demokrati i Norden og i Europa. Våren 2004 vedtok Nordisk råd at det ble laget nasjonale IT-strategier som støtter bruk av åpne standarder i all offentlig elektronisk kommunikasjon. 25. mai 2004 ble 25 EU-land enige om å fremme bruk av åpne dokumentformat i offentlig sektor. Spørsmålet er ikke når kravet til åpne standarder kommer. Spørsmålet er hvor kort tidsfrist Oslo kommune får med krav om å legge om til åpne formater om borgere eller foreldre med barn i skolen etterlyser det. 1.7 Forventninger til Skolelinux I fra 2002 har det kommet frem ønsker fra skoler, kommuner og kommersielle leverandører om å bruke Skolelinux i større driftmiljøer. Dette har gjort det nødvendig for Skolelinux å gjøre enkelte tilpasninger i hennhold til råd fra UNINETT ABC og Program for digital kompetanse fra Utdanningsog forskningsdepartementet. I hovedsak vil gjelder dette 3 områder. Det er nå satt i gang ett arbeide med å tilpasse Skolelinux til FEIDE etter spørsmål fra Utdanningsog forskningsdepartementet fra august UNINETT ABC leder prosjektet. Dette er en del av en nasjonal satsing for å sikker identitetsforvaltning i norsk utdanning. For elevene betyr dette at de vil slippe å huske mange passord. FEIDE gir enkel pålogging med ett passord og brukernavn til interne og eksterne nett-tjenester. Videre er det bestemt at CEREBRUM skal brukes for å tilby effektiv integrasjon med forskjellige elevadministrative systemer, og katalogtjenere. I Utdanningsetaten i Oslo brukes SATS som 15 Teknologirådets rapport om programvarepolitikk:http://www.teknologiradet.no/html/683.htm 16 Brev fra Sunndal ungdomsskole til Utdanningsdirektoratet (tidl. Læringssenteret): 17 Moderniseringsdepartementet forutsetter bruk av åpne standarder i kontakt med publikum: 9/33

10 elevadministrativt system. Det samme gjør Akershus fylkeskommune. CEREBRUM sikrer effektiv kobling til SATS og fungerer som autorativ kilde i et såkalt Bruker Administrative Systemer (BAS). Det er startet en faglig utveksling mellom UNINETT-organisasjonen og SLX Debian Labs for å tilrettelegge system for maskinovervåkning og konfigurasjonsstyring i Skolelinux. Utvekslingen går på å hente erfaringer fra SAMSON-løsningen inn i Skolelinux når systemet driftes sentralt. 10/33

11 2 Sentralisert drift av Skolelinux En rekke kommuner sentraldrifter Skolelinux i dag. Det samme gjør en rekke private driftsoperatører. Tabellen gir noen eksempler: Kommune Antall skoler Antall elever Nittedal Kongsvinger Hurum /1500 brukere Kongsberg Narvik Figuren over Hurum viser at alle tjenermaskiner står sentralt på kommunehuset. I Kongsvinger har de, avhengig av båndbredde sentrale og lokale tjenere. Hurum kommune Alle Skolelinuxtjenerne på kommunehuset Skole 1 Skole 2 Kongsvinger kommune Skolelinux filtjener på kommunehuset Skole 3... Skole 1 Skole 2 tjener tjener AS AS AS AS AS 2.1 Utstyrskvalitet Skolelinux er laget med utgangspunkt i datautstyret skolene har, eller enkelt har råd til. Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge forteller 18 om utstyrskvaliteten i Skolen. Undersøkelsen aviser at 22% av alle PCene på barnetrinnet er fra 1994 eller eldre. I videregående skole var tallet 9%, mens 51% av PC-ene i dette trinnet er fra 1999 eller eldre. Mesteparten av utstyret i skolen er ikke egnet til å kjøre de utgaver 18 Skolemagasinet (5/2004) 11/33

12 av Windows som Microsoft støttet i dag. Flere kommuner vi har vært i kontakt med hadde bestemt seg for å bruke Windows 98 til 2008 om det ikke hadde vært for Skolelinux. UNINETT ABC skal bidra til økt bruk av IKT i undervisningen, og er et ledd i Utdannings- og forskiningsdepartementets Program for digital kompetanse. Selskapet utvikler anbefalinger for tekniske løsninger til utdanningssektoren, og gir følgende anbefalinger til driftsplattform i skolen: Vi anbefaler ikke Windows 95, Windows 98/98SE eller Windows ME bl.a. fordi de er meget usikre og har for dårlige egenskaper på mange av de egenskapene som vi listet over. Windows NT er ikke lenger støttet fra Microsoft, så vi anbefaler alle som vil bruke Windows å bruke en moderne utgave, dvs. Windows 2000 eller XP på klienter eller 2000 Server og 2003 Server på tjenermaskiner. [...] For skoler som har mulighetene til det, anbefaler UNINETT ABC at Skolelinux vurderes og utprøves. Skolelinux kommer med ferdige profiler som gjør det meget enkelt å sette opp et nettverk av tynne klienter og tilhørende tjenere. Kombinasjonen av Linux og en forhåndsdefinert arkitektur med installasjonsprofiler gir reduserte lisenskostnader og driftskostnader ift. andre løsninger i følge Statskonsult. UNINETT ABC Anbefaling (arbeidsdokument) Mhz prosessor er minstekravet 20 for kjøring av Windows 2000/XP dokumenterer IT-utvalget på Institutt for statsvitenskap. Alt under 450 MHz vil være svært tregt om alle filene ligger på brukerens hjemmeområde, og F-secure antivirus er installert. Erfaring med Skolelinux viser at 233 MHz er greit med Skolelinux som arbeidsstasjon om man vil surfe på nettet, lese e-post og brenne CDer. Vi har satt opp en tabell som gir en grei oversikt over dette. Prosessor System Skolelinux tynnklient PC med Skolelinux PC med Windows 2000/XP Pentium 133 MHz Pentium II 233 MHz Pentium III 450 MHz Minne 32 MB 128 MB 256 MB Harddisk - 1,2 GB 2 GB Lanseringstidspunkt 21 juni 1995 mai 1997 august 1999 Skolelinux sin løsning har vært å gjenbruke pc-er med Pentium 133 MHz eller 166 MHz prosessor som tynnklienter koblet til en tjenermaskin. Over 200 skoler gjør dette idag. Man kan fritt koble til litt nyere bruktmaskiner som arbeidsstasjoner. Arbeidsstasjoner bør ha 233 MHz prosessor eller bedre, og minst 64 MB med minne eller helst 128 MB minne. Som man ser av tabellen er det 4 år mellom Pentium 133 MHz og Pentium III med 450 MHz prosessor. Skal du ha et virusprogram som alle må ha om man kjører Windows, så er minimumskravet en maskin med 450 MHz prosessor. Fordi man får god nok funksjonalitet med Skolelinux på en 133 MHz prosessor kan man øke levetiden til datamaskinen med mellom 3 og 6 år uten frykt for at dataprogrammene er gått ut på dato. For skolene gir dette store gevinster. Mange foreldre rapporterer om at skolene har økt PC-tettheten fra en Windows-maskin i hvert klasserom, til at skolen får en PCdekning på en maskin for hver fjerde elev, eller bedre. Man kan kjøpe en Linux-basert Citrix-løsning kalt TNT. Da kan man kjøre Windows-ICA-klient med datamaskin som har en 133 MHz. prosessor. 19 Tiltak for sentralisering av IKT-drift 22. april Minstekrav for arbeidsstasjoner med lokal disk: 21 Oversikt over når Intel lanserte sine prosessorer: 12/33

13 2.2 Båndbredde Noen kommuner har svært rimelig båndbredde til sine skoler. Hurum har dette. Men de fleste skoler i Norge har ikke økonomi til å satse på 100 Mbit/s til skolene. Hamar kommune har regnet ut konsekvenser knyttet til kostnader til båndbredde. Figuren gir et interessant utslag for Skolelinux tynnklienter og Windows basert på Novell. Siden tynnklienter på Skolelinux også støtter tegneprogram og IKT-basert eksamen med Macromedia Flash, krever det mer kostbar båndbredde om tynnklienttjenerne plasseres sentralt, og støtten til Flash ol. skal bevares. Den grafisk framstillingen viser driftskostnader over 3 år hvor Hamar kommune sammenlikner Skolelinux med en Windows/Novellløsning på 12 skoler: Kostnader over 3 år Bredbånd over 3 år Sum investering Sum årlig drift i 3 år Sum totalt over 3 år Sentral tjener (kom) Lokal tjener (kom) Sentral tjener (Skolelinux) Lokal tjener (Skolelinux) Sentraldrift (Skolelinux) Det er altså kostnadsaspektet knyttet til båndbredde og forventningene til IKT-basert eksamen basert på Flash som gjør at vi anbefaler å kjøre tynnklient-tjenerne på skolen. Dette gjøres som sorte bokser som enkelt kan administreres utenfra. Dette gir store besparelser knyttet til båndbredde og utstyr. Med lokale tjenere for tynnklientene kan skole satse tungt på brukt-pcer. I tillegg kan elever bruke tegneprogram og bruke medierike nett-applikasjoner i f.eks. matematikk. Figuren under viser hvordan kravet til båndbredde utspiller seg om man bruker brukte datamaskiner som tynnklienter: Sentralisert drift Sentralisert drift Filtjener Sentralisert drift Fil og tjener 0,64-1 Mbit/s 1-2 Mbit/s Mbit/s Mbit/s Fil og tjener på skolen Fil og tjener på skolen tjener på skolen Arb.stasjoner Tynnklienter 13/33

14 2.3 Skolelinux med tynnklienter (LTSP) (+) Laget for å støtte nasjonale prøver i engelsk laget i Macromedia Flash. (+) Laget for å gjenbruker 133 MHz PC-er fra 1995 og nyere. I følge MMI er 51% av PC-ene i vgs eldre enn fra Da snakker man gjerne om maskiner med 300 MHz eller lavere ytelse på prosessoren. (+) Skolelinux sentraldriftes av mange kommuner i dag med optimal utnyttelse av båndbredden til skolene. (-) Tynnklientene krever flere lokale tjenermaskiner enn det UDE ønsker. Kravet er 0 tjenermaskiner på skolen, noe som vil øker båndbreddebehovet til hver skole fra 2-8 Mbit/s som er dagens nivå til 100 Mbit/s. 2.4 Skolelinux med NoMachine som Citrix erstatter NoMachine kan kjøre på tynne klienter, halvtykke klienter, eller arbeidsstasjoner. Denne teknologien er ikke nødvendig om man har Skolelinux tynnklient-tjenere på skolen. NoMachine er en Citrix-erstatning og kan innføre de samme ulempene som Windows-tynnklienter med Windows installert på klientmaskinene. (+) NoMachine er en Citrix-erstatning. NoMachine krever båndbredde mellom 20-40kbit/s for tektsbehandling. Straks man bruker grafisk orienterte programmer øker båndbredden fort opp til 0,5 Mbit/s pr. klient. (-) Kan få problemer med medierike applikasjoner ved IKT-basert eksamen som NoMachine støtter, gitt høy nok båndbredde. Tegneprogram og Flash-baserte program krever fort både 0,5 Mbit/s opp til 1 Mbit/s. (-) Må vedlikeholde to forskjellige strukturer for kjøring av brukerprogram (både sentral og lokale driftsmiljøer for kjøring av dataprogrammene) 2.5 Skolelinux med halvtykke klienter I LISE-prosjektet har vi introdusert halvtykke klienter. Årsaken er flere. Den viktigste er økningen i tilgangen til flotte gjenbrukte maskiner. Før fikk man tak i maskiner med MHz prosessor og 32 MB minne. Dette er utmerkede maskiner med Skoleinux tynnklienter. Nå får man gjerne MHz prosessor og 256 MB minne. Slike maskiner er utmerket som halvtykke klienter (Lessdisks) med eller uten harddisk. Fordelene er mange: (+) Driftsfordelene til tynnklienter, og ytelsesfordelene til arbeidsstasjoner (+) Vil kunne brukes på og utnytte nyere klienter. Gjør nytte av lokal prosessorkraft, minne og disk, men fortsatt sentraldrift og konfigurasjon (+) Halvtykke klienter (Lessdisks) kan erstatte eller kjøres i parallell med ekte Linux tynnklienter og FreeNX (Citrix-erstatteren) (+) Ingen problemer med å kjøre IKT-basert eksamen og medierike programmer. Skolelinux halvtykke klienter gir også maksimal utnyttelse av nyere bruktmaskiner med prosessorhastighet på 500 og 1000 MHz (+) Slipper unna med å kjøre en ekstra struktur for kjøring av sluttbrukerprogram på sentrale tynnklient-tjenere. Man har fortsatt kjøre FreeNX (Citrix-erstatteren) på sentrale tjenermaskiner 14/33

15 eller Citrix-tynnklienter for de som trenger Windows-programmer til administrativt bruk. (-) En gammel teknologi, men er ny i Skolelinux. Vil kreve noe tid til tilpassing og testing før den er av samme kvalitet resten av Skolelinux. Vi har laget en figur som viser hvordan båndbredden utspiller seg med bruk av FreeNX/NoMachine eller halvtykke klienter (Lessdisks) Sentralisert drift Sentrale tjenester Sentral FreeNX tjener 2-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner FreeNX klienter Sentralisert drift Sentrale tjenester som e post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner Halvtykke klienter 2.6 Plassering av utstyr og båndbredde Kravet til båndbredde er et av ankepunktene som er framført mot Skolelinux av Utdanningsetaten i Oslo. Skolelinux oppfatter deler av kritikken som noe urimelig av to grunner: 1. Mange skoler har deltatt i utprøving av Nasjonale prøver i engelsk i 2004 (http://info.nationaltests.no/). Testene er gjennomført som forventet med Skolelinux tynnklienttjener plassert på skolen. Sentrale tynnklient-tjenere har begresninger med medierike applikasjoner enten det er snakk om Citrix eller NoMachine. 2. Man kan kjøre Windows-liknende tynnklienter med FreeNX eller NoMachine på Skolelinux. Da plasseres applikasjonstjenerne i en sentral bygning. Problemet med bruk av FreeNX er at man møter samme begrensninger for medierike applikasjoner som på Windows tynnklienter. 3. Eldre utgaver av Windows er for usikkert, eller mangler støtte fra Microsoft som UNINETT ABC og Microsoft dokumenterer 22. Vurderingene knyttet til punktene 1-2 har store konsekvenser for kostnadene. Velger man en Skolelinux-løsning som etterligner dagens InnsIKT-baserte Windows-løsning, eller en Windows-basert Linux-løsning, vil man kjøre brukerprogram på sentralt plasserte tjenere. Programmer vil også kjøres på arbeidsstasjoner på skolen. Dette vil innføre betydelig flere tjenermaskiner. Slik SLX Debian Labs ser det fører en Windows-basert Skolelinux-løsning til at man ikke henter ut potensialet som ligger i en InnsIKT-basert Skolelinux-løsningen. SLX Debian Labs vil anbefale følgende Linux-løsning i InnsIKT: 22 Microsoft Product Lifecycle Dates - Business Solutions Family 15/33

16 Sentrale tjenester e post, Fronter osv. H H H H H Fil /H tjener AS AS AS AS AS H = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon For å illustrere hva dette har av konsekvenser har vi laget en tabell med viktige vurderinger knyttet til utstyr, båndbredde og plassering av utstyr. I tillegg har vi tatt med en kort vurdering av om tynnklienter eller halvtykke klienter som støtter medierike applikasjoner som IKT-basert eksamen. Vi ser på hvordan dette ser ut på 3 skoler med 400 elever og lærere på hver skole, 1200 brukere totalt. Man kan også koble tykke klienter og bærbare datamaskiner i skolens nettverk som det gjøres på Ulsrud videregående skole i dag. Vi har hentet ut den statistiske fordelen ved at bare 30% av elevene bruker datamaskinene i praksis, noe som gir betydelige fordeler om man kjører sentralt plasserte applikasjonstjenere: Art Skolelinux med tynnklienter Skolelinux med halvtykke klienter Skolelinux med FreeNX Windows med Citrix Lokale tjenere Sentrale tjenere Båndbredde ved sentralt plasserte tynnklient-tjenere Fordel Høy (lav-middels båndbredde ved lokale tjenere) IKT-eksamen på tynnklient. Full gjenbruk av 133 MHz PC-er Lav middels Lav middels Lav middels IKT-eksamen og medierike appl. på klient. Bedre utnyttelse av båndbredden. Fjerner behovet for tynnklient-tjrnere. Ulempe Flere servere Halvtykke klienter bør ha 450 MHz prosessor Kjøring av brukerprogram Kan redusere antall tynnklient-tjenere til 30% Båndbredden sperrer for IKTbasert eksamen Kan redusere antall tynnklient-tjenere til 30% Kan bruke Linuxbaserte Citrixklienter (TNT) Båndbredden sperrer for IKTbasert eksamen Lokalt Lokalt Lokalt og sentralt Lokalt og sentralt Straks ytelsen på tynnklientene øker kan kjøring av applikasjoner skje på klienten, noe som reduserer behovet for regnekraft og båndbredde mellom tjener og klient. Fordelen med halvtykke kliente er at de 16/33

17 er tilstandsløse. Administrasjonen er som en tynnklient, ytelsesen er som en standard kontordatamaskin som kan kjøre Flash-applikasjoner, Java, og enklere multimediasnutter. Konseptet med halvtykke klienter er 20 år gammelt. Man kan både utnytte tynnklient-teknologien med LTSP eller Lessdisks for å kjøre applikasjoner lokalt på arbeidsplassen, da som halvtykke klienter. 17/33

18 3 Forutsetninger og føringer Oslo kommunes konsernstrategi på IKT-området for perioden inneholder strategier som underbygger realiseringen av eoslo den digitale kommunen. Fremover er det integrasjon og elektronisk samhandling som blir fremtredende. Det skal oppnås mye større grad av elektronisk samhandling mellom virksomhetene og mellom virksomhetene og sentraladministrasjonen. Vi siterer Oslo kommune: For Oslo kommune er standardisering helt avgjørende for å sikre fullelektronisk samhandling mellom virksomhetene og sentraladministrasjonen. Det primære er standardiseringen og ikke hvilket produkt som velges, såfremt gitte krav tilfredsstilles. Dagens standardisering på enkelt Microsoft-produkter er derfor under løpende vurdering. Den statlige utredningen «Åpen programvare Egnethet til Linux og annen åpen programvare for statlig forvaltning» anbefaler at man begynner med undervisningssektoren. En uttesting av åpen programvare ligger også i handlingsplan for IKT i Oslo skolen. Kommunen ønsker nå å vurdere og evaluere muligheten for å etablere et Linux-alternativ som et fullgodt pedagogisk alternativ i InnsIKT-løsningen. Det er også ønskelig å vurdere hvorvidt OpenOfficekan benyttes mot sentrale fellessystemer i kommunen. Prosjektet skal gjennomføres i 2004 og skal fokusere på to hovedmål: 1. Vurdering og evaluering av muligheten for å etabelere et Linux-alternativ som et fullgodt pedagogisk alternativ i InnsIKT-løsningen. Målet innbefatter en vurdering av tilgjengelige pedagogiske tilbud i en Skolelinux-løsning relativt til skolenes behov, samt en evaluering av hvordan programmene fungerer i undervisningen. Et annet delmål er å utrede muligheten for å etablere en sentralisert driftsløsning basert på Linux. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Skolelinux og Siemens Business Services (SBS). En totaløkonomisk vurdering inngår i begge delmål og vil omfatte kostnadssammenligninger knyttet til tekniske løsninger og pedagogiske tilbud. 2. Vurdering og evaluering av åpen programvare på kontorstøttesiden (OpenOffice) mot tre av kommunens sentrale fellessystemer (Agresso, Doculive og NLP). 3.1 Oppdragsgiver Oppdragsgivere er Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) og Byrådsavdeling for barn og utdanning (BOU). Begge oppdragsgivere har representanter i referansegruppen. Skoleetaten får i oppdrag å gjennomføre utredningen 3.2 InnsIKT Sluttrapporten fra LISE vil være et produkt som er viktig i kommunens videre vurderinger om man skal igangsette en pilot med et rent Windows-miljø, om det skal åpnes opp for en begrenset bruk av Linux, eller om kommunen skal gå over på et rent Linux-miljø. Rapporten skal inneholde: En vurdering og evaluering av Linuxbasert pedagogisk programvare som benyttes på prosjektskolene. En utredning som beskriver en Linuxbasert sentralisert driftsløsning i InnsIKT. Konkrete alternativer med tilhørende tids- og kostnadsanslag og funksjonelle konsekvenser bør skisseres. En konsekvensanalyse der kostnaden ved at samtlige Osloskoler slutter å benytte Windows og går over til å benytte Linux fullt ut, vurderes. En fremdriftsplan for en eventuell fremtidig pilot inklusive tids- og kostnadsrammer. 18/33

19 En utredning der åpen programvare på kontorstøttesiden (OpenOffice) vurderes og evalueres mot tre av kommunens sentrale fellessystemer (Agresso, Doculive og NLP) 3.3 Presisering av mandatet Prosjektet utformeten liste med tekniske og driftsmessige krav som ble godkjent av styringsgruppa. Lista ble presentert 20. oktober 2004, og ligger til grunn for å ivareta den tekniske og driftsmessige funksjonaliteten i en InnsIKT-tilpasset Skolelinux: 1. Det skal være en nettsentrisk løsning med sentrale komponenter, og vi skal ikke ha flere servere ut på skolene enn i dag. Allerede nå oppstår det med jevne mellomrom problemer med maskinmiljø (strøm og varme) på enkelte skoler, og vi legger til grunn at en Linuximplementasjon i hvert fall ikke skal øke dette problemet. 2. Gjenbruk av gamle PC-er. Det er et sterkt behov for å kunne gjenbruke gamle pc-er for å øke PC-tettheten. Fra pedagogisk hold uttrykkes det at pc-tettheten bør være 1 pc per 2 elever, mens vi i dag har en pc-tetthet på 1 pc per 4 elever og over. Per i dag løses dette med ICA-baserte tynnklienter, enten med Linux eller Windows i bunn. En Linux-implementasjon skal gi minst de samme for muligheter gjenbruk som i dagens InnsIKT. 3. Kostnader må være akseptable. Hovedmålet er ikke å redusere kostnadene, men det sier seg selv at vi heller ikke kan øke dem vesentlig. 4. Det skal være mulig å bruke fri programvare, både klientbasert og serverbasert. 5. Det skal ikke stilles høyere krav til lokal driftskompetanse ved skolene enn det gjøres i InnsIKT i dag. 6. En fremtidig Linux-implementering skal ikke øke dagens båndbreddekrav på skolene. Selv om utviklingen generelt går i retning av større båndbredde skal ikke en Linux-implementering sette vesentlig høyere krav til båndbredde enn dagens InnsIKT. 7. Løsningen skal være skalerbar til alle skoler. InnsIKT har tatt høyde for alle 175 Oslo-skoler uten at det er noe tak. En Linux-implementering skal ha samme skalerbarhet. 8. Det skal være samme tjenestespekter som InnsIKT (som e-post, brukerstøtte, web-hotell, lagring, sikkerhetskopiering. osv.) 9. Det skal være samme mobilitet som i InnsIKT. Det vil si at elevers flytting mellom skoler skal håndteres. Flytting inn og ut av Oslo også er en utfording, men siden dette problemet ikke er løst i InnsIKT, settes det heller ikke krav til at en Linux-implementering skal håndtere dette. 10.Krav til sammensetning av tynne/tykke/bærbare/multidmedia-pc-er skal ikke endres. Dette velges i dag fritt av hver skole, og det bør skolene kunne fortsette med også i en Linuximplementering. 11.Det skal være mulig å la en profesjonell leverandør gi samme garantier for oppetid og kvalitet som i dagens InnsIKT. 3.4 Tillegg fra Siemens Business Systems Så lenge vi fortsatt skal kjøpe tjenester under ovennevnte avtale må en introduksjon av Linuxalternativet i InnsIKT-løsningen derfor måtte skje på de vilkår som dagens driftsleverandør Siemens Business Systems (SBS) setter for å kunne gi de ønskede kvalitetsgarantier. 19/33

20 SLX Debian Labs har forståelse for behovet for kvalitetsgarantier. SLX Debian Labs støtter TeleComputing med vedlikeholdsavtale for programmene og artikekturen som følger med Skolelinux. TeleComputing er også deltaker i prosjektet «Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger» i Program for digital kompetanse Som prosjektdeltaker deler selskapet programvare med kildekode med andre brukere av Skolelinux og Debian Linux. Selskapet leverer funksjonelle krav som gjør det rimeligere å drifte Skolelinux. Selskapet deler erfaringer knyttet til driften som andre kan trekke nytte av. Kravet til SLX Debian Labs og TeleComputing er at arbeidet med vedlikeholdet gjøres i henhold til de omfattende kvalitetsprosedyrene i Debian. Kvalitetsprosedyrene gjelder for sikkerhetsfiksing, oppdateringer og stabilitet. Som en del av Debian må Skolelinux følge dette. Avtalen mellom eksisterende driftsleverandør og Utdanningsetaten er i aktuelle utdrag presentert under utredningen med «å etabelere et Linux-alternativ som et fullgodt pedagogisk alternativ i InnsIKTløsningen». Derfor viser SLX Debian Labs til kommuner og driftsoperatører som sentraldrifter mange skoler med Skolelinux i dag. Utdanningsetaten i Oslo og SLX Debian Labs har ved flere anledninger, både før og under arbeidet med LISE-utredningen oppfordret driftsleverandører til å undersøke Skolelinux i detalj med hensikt og levere drifttjenester til skoler som har tatt eller ønsker å ta Skolelinux i bruk. 23 Program for digital kompetanse : 20/33

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene?

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Sentralisert drift med Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Av Knut Yrivn 10. des. 2004 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt Hva er en PC? En personlig datamaskin uten

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. feb. 2005 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson

Detaljer

Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm)

Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm) Notat om Kostnadsbildet: InnsIKT-basert Skolelinux Av Tosten Tøfte, Knut Yrvin 29. november 2004 Til LISE-utredningen Utdanningsetaten i Oslo v/tollak Mortensen, Finn-Arne Johansen 1 Kostnadsbildet Utregningen

Detaljer

Sentralisert drift med

Sentralisert drift med Sentralisert drift med 1. nov 2004 en omforent løsning tilpasset skolene i Oslo Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. nov. 2004 Kun til fri kopiering. Krediter forfatter ved gjenbruk :-) Vil vite

Detaljer

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html SIKT-seminar i Trondheim Trondheim 11. september 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer, skreddersøm og opphavsrett Brukererfaringer Økonomi Rapport: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html Skreddersøm Åndsverkloven og opphavsrett Produktovervåking «Den digitale kinobilletten»

Detaljer

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004

Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Hålogaland 2. desember 2004 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. des. 2004 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved

Detaljer

en del av Debian edu...

en del av Debian edu... Erfaringer med en del av Debian edu... Sentralisert drift med Skolelinux 2008 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 31. Jan 2008 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk Knut

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Skolelinux - Arkitekturbeskrivelse

Skolelinux - Arkitekturbeskrivelse Skolelinux - Arkitekturbeskrivelse Petter Reinholdtsen pere@hungry.com Skolelinux - Arkitekturbeskrivelse by Petter Reinholdtsen Published v0.1, 2002-12-07 Skolelinux er en Debian-basert Linux-distribusjon

Detaljer

FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL KOMMUNE

FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL KOMMUNE Stiftelsen SLX Debian Labs Forskningsparken Gaustadalleen 21 0349 OSLO Oslo 28. mars 2005 Formannskapet Ordfører Tom Christophersen Nittedal kommune 1482 Nittedal FREMTIDIGE IT INVESTERINGER I NITTEDAL

Detaljer

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen

Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Erfaringer med oversetting Konvertering, fagsystemer og samvirke Hvordan delta på finansieringen Av Cand.scient Knut Yrvin 11.03.2005. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysark til fri kopiering Erfaringer

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Erfaringer med sentralisert drift i fem norske

Erfaringer med sentralisert drift i fem norske Åpne kildekodeløsninger i skolen: Erfaringer med sentralisert drift i fem norske kommuner SLX Debian Labs oktober 2005 1 av 65 Leseveiledning I denne rapporten er det gjort mye for å unngå dataord som

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare

Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare Rammevilkårene til skolen Erfaringer fra Nittedal Hva er viktig å huske? Fri programvare framfor godseid programvare Av Cand.scient Knut Yrvin 1.12.2003 Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Lysarkene er

Detaljer

Digital Eksamen i trådløst nett

Digital Eksamen i trådløst nett Digital Eksamen i trådløst nett Forslag til teknisk løsning Wolfgang Leister (c) Clipart.com IT i skolen 21. februar 2008 Digital Eksamen Digital eksamen Elev besvarer oppgaver under kontrollerte forhold

Detaljer

Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK

Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK Strategi for IT-tjenester pa pedagogisk nett i MRFK Innhold Innledning... 4 Elementer i policy for MRFK... 4 Informasjonssikkerhet... 5 Forenkling av autentisering... 6 Målrettet informasjonsflyt... 7

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

Linuxalternativ i InnsIKT

Linuxalternativ i InnsIKT Linuxalternativ i InnsIKT. En teknisk og økonomisk utredning fra Utdanningsetaten Linuxalternativ i InnsIKT Dato Versjon Kommentar Init 09.12.2004 1.0 Første versjon til høring TBM 09.12.2004 1.01 Korrekturlesning

Detaljer

Linuxalternativ i InnsIKT

Linuxalternativ i InnsIKT Linuxalternativ i InnsIKT. En teknisk og økonomisk utredning fra Utdanningsetaten Linuxalternativ i InnsIKT Dato Versjon Kommentar Init 09.12.2004 1.0 Første versjon til høring TBM 09.12.2004 1.01 Korrekturlesning

Detaljer

Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA

Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA Utrulling, testing og piloter vil ha verdi i lang tid fremover Full kompatibilitet Det meste som går på Windows Vista, fungerer på Windows 7.

Detaljer

IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS. Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007

IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS. Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007 IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007 Om HitraMat AS Landets største aktør innen krabbe 27 mottaksstasjoner, fra Møre til Salten 300 aktive fiskere 3.800 tonn

Detaljer

Windows 7. IT Forum 20.05.2010

Windows 7. IT Forum 20.05.2010 Windows 7 IT Forum 20.05.2010 Historikk - XP-løsningen utviklet for 8-9 år siden - Målgruppen var ca. 400 maskiner i sentraladministrasjonen og deler av Unifob - I dag er det over 7500 Windowsmaskiner

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus. 1.Utstyr - oppsett 1. Utstyr og oppsett Målsetninger: 1. Forstå grunnlaget for systemet vi skal sette opp. 2. Få tak i nødvendig datautstyr for gjennomføring av kurset. 2.1. Utstyr Dette kurset skal i

Detaljer

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger

Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Tittel: Oslo kommune Utdanningsetaten Kostnadsvurdering av IKT-løsninger Teleplans prosjektnr: Teleplans prosjektnavn: Kontraktsnummer: 04044 Oslo kommune Vurdering av IT-løsninger PUB-20-04001-JFP-04

Detaljer

Multiframe 3.0 NUUG 2006 08 15. Linpro AS Vitaminveien 1A P.O.Box 4 Grefsen NO 0409 Oslo Norway (+47) 21 54 41 00 http://www.linpro.

Multiframe 3.0 NUUG 2006 08 15. Linpro AS Vitaminveien 1A P.O.Box 4 Grefsen NO 0409 Oslo Norway (+47) 21 54 41 00 http://www.linpro. Multiframe 3.0 NUUG 2006 08 15 Bakgrunn Dag Erling Smørgrav Senior programvareutvikler, fagansvarlig C og C++ i Linpro Femten års erfaring med C og C++ Tolv års erfaring med F/OSS, primært

Detaljer

Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon

Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon Av Cand.scient Knut Yrvin 17.03.2003. Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule 40 brukte datamaskiner i gave fra næringslivet.

Detaljer

HOVEDPROSJEKT 2006. Endring av nettverksinfrastruktur for Simplicatus AS og implementering av VPN. Morten Sandberg Dataingeniørstudent HiST/AITeL

HOVEDPROSJEKT 2006. Endring av nettverksinfrastruktur for Simplicatus AS og implementering av VPN. Morten Sandberg Dataingeniørstudent HiST/AITeL HOVEDPROSJEKT 2006 Endring av nettverksinfrastruktur for Simplicatus AS og implementering av VPN Morten Sandberg Dataingeniørstudent HiST/AITeL Oppdragsgiver Om Simplicatus Liten bedrift som ble stiftet

Detaljer

Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger

Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger Klientadministrasjon og universelle utskriftsløsninger Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen

Detaljer

IT-forum 2011. ITA og Mac ved UiB. Jan Ivar Beddari Faggruppe Unix. http://bit.ly/itamac

IT-forum 2011. ITA og Mac ved UiB. Jan Ivar Beddari Faggruppe Unix. http://bit.ly/itamac http://www.cad-comic.com IT-forum 2011 ITA og Mac ved UiB http://bit.ly/itamac Jan Ivar Beddari Faggruppe Unix #1 Er drift av Mac vanskelig? Nei, fordi... ... det ligner mye på Linux* TCP/IP DHCP TFTP

Detaljer

Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom "FK gruppen" og Microsoft Norge

Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom FK gruppen og Microsoft Norge Ole-Anders Andreassen 1 av 5 IKT-ansvarlig v/sunndal Ungdomsskole Skoleveien 16 6600 Sunndalsøra 15.12.2005 Moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen

Detaljer

Nøtterøy kommune. IKT Formannskaps seminar 8. og 9.mars 2012

Nøtterøy kommune. IKT Formannskaps seminar 8. og 9.mars 2012 IKT Formannskaps seminar 8. og 9.mars 2012 12 IKT visjon Visjoner Via grensesprengende samarbeid skal 12k kommunene levere de mest effektive og beste IKT løsningene i Norge. NK IKT visjon: skal være blant

Detaljer

Maestro Klientadministrasjon

Maestro Klientadministrasjon Maestro Klientadministrasjon 17.11.2011 12:41 Side 1 av 32 Innhold Installasjon av Maestro Klientadministrasjon Kravspesifikasjon Systemoversikt og installasjon i korte trekk Installasjon punktvis 1 Nedlasting

Detaljer

Klientadministrasjon og mobil utskrift

Klientadministrasjon og mobil utskrift Klientadministrasjon og mobil utskrift Brukerhåndbok Copyright 2007 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Windows er et registrert varemerke for Microsoft Corporation i USA. Informasjonen i dette dokumentet

Detaljer

En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013

En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013 En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013 Cand.scient Knut Yrvin 06. november 2013 Lysark til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk (CC BY-SA) Agenda Tilbakeblikk Grunnleggende Anskaffelse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Scan Secure GTS 5.1 + PAS

Scan Secure GTS 5.1 + PAS Scan Secure GTS 5.1 + PAS Installasjonsmanual For versjon 5.1.7 og nyere Denne installasjonsmanualen er konfidensiell Den er kun ment til bruk for system administrator Den skal ikke benyttes av brukere

Detaljer

AGENDA. En produktiv arbeidsplass Ja, derfor Office 365 Hege Line Arnstein Andreassen. Office 365 del 2. Avslutning. Marie Johansen, Microsoft

AGENDA. En produktiv arbeidsplass Ja, derfor Office 365 Hege Line Arnstein Andreassen. Office 365 del 2. Avslutning. Marie Johansen, Microsoft AGENDA En produktiv arbeidsplass Ja, derfor Office 365 Hege Line Arnstein Andreassen Office 365 del 1 Marie Johansen, Microsoft PAUSE Office 365 del 2 Marie Johansen, Microsoft Avslutning Hege Line Eiliv

Detaljer

Ny IT infrastruktur på HIL. http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur

Ny IT infrastruktur på HIL. http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur Ny IT infrastruktur på HIL http://dwiki.hil.no/it_avdelingen/prosjekter/ny_itinfrastruktur MUS Prosess Forventningene fra organisasjonen Beslutningsgrunnlag for ny IT-infrastruktur ved HIL 2013-2015 http://www.hil.no/hil/om_hoegskolen/hoegskolestyret/sakslister_styre

Detaljer

Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune:

Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune: Noen nøkkeltall fra Ringerike kommune: Ringerike kommune har 28 385 innbyggere, og er en av de største bykommunene i landet. Ringerike er som et lite Norge i miniatyr, med fjell og fjorder, daler og brede

Detaljer

Kravspesifikasjon. IT-infrastruktur. Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo. Avdeling for Ingeniører. 23. mai 2008

Kravspesifikasjon. IT-infrastruktur. Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo. Avdeling for Ingeniører. 23. mai 2008 IT-infrastruktur Kravspesifikasjon Mathias Hagen Balagumar Rajaratnam Høgskolen i Oslo Avdeling for Ingeniører 23. mai 2008 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 2 PROSJEKT NR. 08-08

Detaljer

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn

Moderne samhandling gir konkurransefortrinn Moderne samhandling gir konkurransefortrinn IBM Smarter Business 7november Arne Berven IT sjef Vi skaper uforglemmelige øyeblikk Visjon Skal vi nå denne visjonen må vi fra IT funksjonen bidra til verktøy

Detaljer

RFID AutoLogOff - et studentprosjekt

RFID AutoLogOff - et studentprosjekt RFID AutoLogOff - et studentprosjekt Utført ved Høgskolen i Gjøvik våren 2008 av Erik Sørdal (dataingeniør) Vegard Ruden (datasikkerhet) Stig Atle Haugen (informatikk) som avsluttende bacheloroppgave Presentert

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur. Bob Innhold 1 Innledning... 3 2 Komplett installasjon på en PC... 4 2.1 Beskrivelse... 4 2.2 Hardware... 4 2.3 Software... 4 3 Applikasjonsserver... 5 3.1 Beskrivelse... 5 3.2 Hardware... 5 3.3 Software...

Detaljer

Organiseringen av Skolelinux

Organiseringen av Skolelinux Organiseringen av Skolelinux Av Knut Yrvin 20. mars 2006 Dette notatet beskriver organiseringen av Skolelinux. For å forstå sammenhengene så har vi forklart organiseringen med tre perspektiver. Det første

Detaljer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer 24.10.2003 Side 1/13 Innholdsliste Installasjon av floppyfw - teknisk informasjon...3 Installasjon av tynnklient-tjener - teknisk informasjon...4

Detaljer

IBM Operasjonsnavigator

IBM Operasjonsnavigator Operasjonsnaigator Operasjonsnaigator Copyright International Business Machines Corporation 1998, 2001. All rights resered. Innhold Kapittel 1. Ha er nytt i Operasjonsnaigator for V5R1?.................

Detaljer

Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform

Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform Helse Vest IKT: Saksnummer 2013/105 og Avtalenummer 901238 Bilag til kjøpsavtalen for Transportadministrasjon K Bilag 3 - Kundens tekniske plattform Status: Tilbud Sist oppdatert: 25.02.2014 Signert dato:

Detaljer

Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok

Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok Mac OS X 10.6 Snow Leopard Installerings- og klargjøringshåndbok Les dette dokumentet før du installerer Mac OS X. Det inneholder viktig informasjon om installeringen av Mac OS X. Systemkrav Hvis du skal

Detaljer

Install av VPN klient

Install av VPN klient Install av VPN klient Aksess til TeleComputing Customer Service Center Tel: +47 6677 6577 (oppgi ditt kundenummer) Fax: +47 66 85 48 40 (faxnr for bl.a. bestillinger) E-post: support@telecomputing.no (oppgi

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

Curriculum Vitae Vebjørn Slyngstadli Mobil: + 47 95 84 27 71 E-post: vebjorn@birc.no Storgata 86 2615 Lillehammer

Curriculum Vitae Vebjørn Slyngstadli Mobil: + 47 95 84 27 71 E-post: vebjorn@birc.no Storgata 86 2615 Lillehammer Curriculum Vitae Vebjørn Slyngstadli Mobil: + 47 95 84 27 71 E-post: vebjorn@birc.no Storgata 86 2615 Lillehammer Jeg startet min karriere hos Telenor i 1998 og jobbet den første tiden med programvaredistribusjon.

Detaljer

STYRKEN I ENKELHET. Business Suite

STYRKEN I ENKELHET. Business Suite STYRKEN I ENKELHET Business Suite TRUSSELEN ER REEL Nettbaserte trusler mot virksomheten din er reele uansett hva du driver med. Hvis du har data eller penger, er du et mål. Antall sikkerhetshendelser

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express.

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express. 1 Innholdsfortegnelse Microsoft SQL Server 2014 Express... 3 Nedlastning av installasjonsfil for SQL Server 2014 Express... 3 Installasjon av SQL Server 2014 Express... 4 Installasjon av Huldt & Lillevik

Detaljer

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24

Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 1 av 24 Etiming i VirtualBox!!!!!!!!!! Side 2 av 24 Oppsett av VirtualBox for bruk til Etiming. Mange ønsker et portabelt oppsett med etiming som kan brukes på flere

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

NOVUG 3 februar 2009

NOVUG 3 februar 2009 NOVUG 3 februar 2009 Tjenestekatalog og CMDB En kombinasjon som fungerer i praksis 2008 Prosesshuset AS All tillhørende informasjon kan bli endret uten varsel 1 Introduksjon Stig Bjørling Ellingsen Gründer

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

www.steria.no Steria as a Service En norsk skytjeneste Steria

www.steria.no Steria as a Service En norsk skytjeneste Steria www.steria.no Steria as a Service En norsk skytjeneste Steria Steria as a Service - Agenda Kort presentasjon av Steria Sterias utfordringer i drift Sterias målsetninger for drift Prosjektet IT Factory

Detaljer

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: Date

Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00. Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Versjon 1.3. Godkjennelse. Date. Forfatter: Logica. Leder: <Manager> Date Logica AS Tlf: +47 22 57 70 00 Brukerdokumentasjon Fjernaksess InnsIKT 2.0 Godkjennelse Forfatter: Logica Date Leder: Date Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om dokumentet... 3 1.1.

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Erfaringer ved bruk av SCCM for håndtering av bærbare maskiner ved de videregående skoler i Nord-Trøndelag Agenda: Nord-Trøndelag fylkeskommune Historikk, bakgrunn SCCM-prosjektet

Detaljer

KI på Oslo Børs Kjetil Nysæther

KI på Oslo Børs Kjetil Nysæther KI på Oslo Børs Kjetil Nysæther Om Oslo Børs Oslo Børs ASA ble grunnlagt i 1819 og opererer i dag de eneste regulerte verdipapirmarkedene i Norge. På markedsplassene til Oslo Børs knyttes lokale og internasjonale

Detaljer

Releaseskriv versjon 2.13. Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER. Versjon 2.13.36. Pr. 30. MARS 2012 Copyright. Daldata Bergen AS

Releaseskriv versjon 2.13. Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER. Versjon 2.13.36. Pr. 30. MARS 2012 Copyright. Daldata Bergen AS APPENDIX Releaseskriv versjon 2.13 Vedr. INSTALLASJONSPROSEDYRER Versjon 2.13.36 Pr. 30. MARS 2012 Copyright Daldata Bergen AS Bransjeoversikt- se vår webside: www.daldatabergen.no : Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Saksframlegg BRUK AV SKOLELINUX I TRONDHEIM FORELØ PIG VURDERING Arkivsaksnr.: 04/14702 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg arkivsak 04/14702 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9 Innholdfortegnelse Introduksjon...................................5 Systemkrav...................................7 For Windows...................................9 Installere programvare for bildeutskrift

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på PCen slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord.

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR»

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på ASKIMNET slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord. 2. Gå i nettleseren (Internet

Detaljer

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Innhold HVA ER KUNNSKAP.NO?... 3 Læremidlene på Kunnskap.no... 3 Brukerroller... 4 1. Hvordan logge seg inn?... 5 2. Endre passord... 5 3. Skoleadministrators

Detaljer

Kravspesifikasjon. Forord

Kravspesifikasjon. Forord Kravspesifikasjon Forord Kravspesifikasjonen skal beskrive applikasjonens funksjonalitet og betingelsene som oppdragsgiver krever. Det skal også hjelpe utviklerne med å begrense applikasjonen slik at den

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011

Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Installasjonsveiledning Visma Avendo Lønn, versjon 7.60 Oktober 2011 Innhold 1. Innledning... 1 2. Nedlasting... 2 3. Installasjon / oppgradering... 5 3.1 Installasjon av nødvendige tilleggskomponenter...

Detaljer

Bekymringsløs sikkerhetskopiering http://munio.sekvens.no

Bekymringsløs sikkerhetskopiering http://munio.sekvens.no Bekymringsløs sikkerhetskopiering http://munio.sekvens.no Sekvens ikt-tjenester Munio ( lat: forsterke, forsvare, beskytte /bygge vei) konsept som gir automatisk, og kostnadseffektiv sikkerhetskopiering

Detaljer

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup 1 Systemkrav ADSL eller minimum ISDN via router. Ved automatisk backup: Min. Windows XP / 2000 / 2003 (pga. Service) Ved manuellt system: Min. Windows 98 SE NotaPlan Backup bør installeres på den/de maskiner

Detaljer

Indre Østfold Data IKS. Even Huuse [TILGANG TIL NYTT SKRIVEBORD KONTOR ]

Indre Østfold Data IKS. Even Huuse [TILGANG TIL NYTT SKRIVEBORD KONTOR ] 2012 Indre Østfold Data IKS Even Huuse [TILGANG TIL NYTT SKRIVEBORD KONTOR ] Har du tynnklient (NC; ikke PC)... får du opp følgende bilde når du slår på strømmen: Her velger du enten Kontor full skjerm

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

Agro Økonomi. Installasjon, oppstart. og sikkerhetskopiering. - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as

Agro Økonomi. Installasjon, oppstart. og sikkerhetskopiering. - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as Agro Økonomi Installasjon, oppstart og sikkerhetskopiering - slik kommer du i gang... Slik kommer du i gang Side 1 Agro Økonomi Agrodata as Agro Økonomi Velkommen som bruker av Agro Økonomi. Hele programpakken

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform

Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 4 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers tekniske plattform Avtale om IKT-utstyr med tilhørende programvare, service og vedlikehold, samt telefoniutstyr for Statens landbruksforvaltning Bilag

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2

Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 Installasjonsveiledning Visma Avendo, versjon 5.2 April 2011 Innhold Innledning... 1 Administrator... 1 Sikkerhetskopi... 1 Testfirmaet... 1 Før du starter installasjonen/oppgraderingen... 2 Nedlasting...

Detaljer

Automatisering av datasenteret

Automatisering av datasenteret Automatisering av datasenteret 2012-04-23 1 / 53 Automatisering av datasenteret Stig Sandbeck Mathisen Redpill Linpro 2012-04-23 Automatisering av datasenteret Introduksjon 2012-04-23 2 / 53 Stig Sandbeck

Detaljer

Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås

Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås UDE Konfigurasjon av Microsoft Outlook Dato Versjon Endring/status Utført av 2006-07-01 0.1 Første versjon Asgeir Husum 2006-08-23 0.2 Lagt til beskrivelse av postlevering Lars Myrås 2006-08-24 1.0 Endelig

Detaljer

Erfaring med BYOD. Espen A. Fossen, Sikkerhetssjef 08.02.2011 08.02.2012 12:02

Erfaring med BYOD. Espen A. Fossen, Sikkerhetssjef 08.02.2011 08.02.2012 12:02 Erfaring med BYOD Espen A. Fossen, Sikkerhetssjef 08.02.2011 Bring Your Own Device Bring Your Own Device Verktøyene som benyttes er i større grad forbruks teknologi Ikke lenger noe IT avdelingen har godkjent

Detaljer

Lumia med Windows Phone

Lumia med Windows Phone Lumia med Windows Phone Som skapt for bedrifter microsoft.com/nb-no/mobile/business/lumia-for-business/ 103328+103329_Lumia-Brochure+10reasons_nor.indd 1 24.11.2014 11.58 Office 365 mener alvor Gi de ansatte

Detaljer

Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor»

Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor» Politikkinnspill til arbeidsgruppa til moderniseringsdepartementet som ser på «utforming av politikk for bruk av åpne standarder i offentlig sektor» EFN gjentar mandatet fra Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Avtale med Norsk Helsenett Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Bakgrunn Jan 2009 Oppdragsdok.H else Midt Norge Nov 2010 Programdirektiv for teknisk gruppe April 2011 Oppstartsmøte Des 2011 Sak

Detaljer

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine Hva er Office 365? Hva er Office 365? Office er nå en abonnementstjeneste hvor bedriften vil ha enda flere muligheter til å opprettholde produktiviteten, uansett hvor du jobber fra. Med Office som abonnement,

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer