Av Cand.scient Knut Yrvin Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon

Transkript

1 Av Cand.scient Knut Yrvin Prosjektleder Skolelinux/OpenOffice Foiler er til fri distribusjon

2 For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule 40 brukte datamaskiner i gave fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Skolen fikk en regning på programvarelisenser som ville kostet 45% av driftsbudsjettet. Etter samråd med IKT-lærer valgte de Linux. Det viste seg at Linux-programmene var oversatt til nynorsk.

3 Nittedal kommune har 3 fulltidsansatte som betjener 400 kontordatamaskiner Programlisenser koster kommunen minst årlig. Sykehuset betaler IT-staben i Akershus kroner årlig for hver datamaskin de bruker Kommunen har en IKT-ansvarlig som har 2 dager i uka for å betjene 450 datamaskiner i skolen Hver skole har brukerstøtte med en IKT-ansvarlig med 5 timer i uka for 280 elever Skolene har mindre enn 2000 kroner i drift for hver datamaskin hvert år

4

5

6 Automatisk nettverk (DHCP++) Skriveroppsett (CUPS) Brukerforvaltning (LDAP) Hjemmeområder via nettverkfilsystem (NFS/SMB) Postkontor (SMTP/IMAP) Vevtjener (Apache) Navnetjener (DNS) Tynnklientoppsett (LTSP) Klokkesynkronisering (NTP) Fjerninnlogging (SSH) Vevspeil (proxy) [webcache] Vevadministrasjon (Webmin) Automatisk oppsettstyring (cfengine)

7

8

9

10

11 Status fredag 14. mars 2003: Nytt grensesnitt i installasjonen Flere oversettelser Riktig tatstatur-oppsett Webmin-LDAP-modulen håndterer 8-bits tegnsett Første versjon av en hjemme-pc-profil Sikkerhets- og kjerneoppdateringer

12 IKT-driftshåndbok Kurs: Bli kjent med Skolelinux-systemet Kurs: Bli kjent med arbeidsflaten (KDE, e-post, nettpublisering osv.) Kurs: Lokal IKT-drift med Skolelinux (30. april) Kurs: Faglig-pedagogisk bruk av Linuxprogram (lærere i Nittedal og Holmlia u.skole) Kurs: Sentraldrift med Skolelinux (tisip/hist)

13

14 Mediatekansvarlig Marit Strømsøe på Holumskogen skole: «Jeg har vært overrasket over hvor lett Linux har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det». Adjunkt Frode Stiansen på Birkenlund barneskole: «Brukerterskelen til Linux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95» Kilder: Økonominyhetene NRK juli 2002 /

15 Rektor Olaug Bekkeheien på Time skole prøvde å bruke Linux for første gang lørdag 22. februar. Hun syntes det var enkelt, og tror at elevene raskt vil lære seg det. Det mest positive er kanskje at elevene nå får hvert sitt passordbeskyttede område der de kan lagre sine ting. Rektor ser også positivt på at elevene nå får sin egen epost-adresse, og ikke minst at alt som kommer opp på skjermen er på nynorsk. Både elever og lærere skal bruke Linux, men noen maskiner med Microsoft Office blir igjen på skolen - rett og slett fordi en del pedagogiske programmer som er i bruk ennå ikke kan brukes med Linux.

16 43 tynnklienter Birkenlund barneskole Kroner Linux Windows År

17 Time kommune Nittedal kommune Nøtterøy kommune Flere kommuner i Nordland fylke Flere kommuner i Lillehammer-regionen (+ Gjøvik) Kristiansand Bergen Fylkeskommunene Sør-Trønderlag, Møre og Romsdal, Akershus

18

19 Man ønsker å starte med den delen av Skolelinux som gir sikre og gode driftskonsepter. Departementet mente prosjektforespørselen kan virke fri. Men prosjektet vil ha få løse tråder. Det handler om utprøving, muligheten til å vinne erfaring med klare krav til kompetansespredning, rapportering og dokumentasjon. Man skal også sjekke antakelser om økonomiske forhold. Det blir tillagt stor vekt å få fram god praksis som gir overføringsverdi.

20 cfengine (trenger nettgrupper, eks. LDAP el. NIS) Sikkerhetskopi (intet arbeid utført) SQL-tjener (installeres ikke automatisk) ez publish [cms] (ingen har jobbet på denne) Appletalk (pågår noe arbeide på NTNU) Brukeradministrasjon (uferdig implementasjon)

21 Bredbånd (> 1 Mbit/s?) Tilpasset sentral drift LMS (f.eks. Class Fronter) Flere års prøveprosjekt Generisk oppsett (som kan tilpasses) Skole 1 Sentralisert drift Skole 2 Bredbånd Tynne/tykke klienter

22 VGS 1 VGS 2 Regionalt driftssenter GS 1 Kommunalt driftssenter GS 3 GS 2 GS 4

23 Installasjonsrutinen og profiler 30/8 Oppsett av tjenester I386 Installasjon og oppsett 15/10 Driftssystem 1/4-03 i386 sparc power... KDE 3.1 Nynorsk 18/10 18/10 14/11 OpenOffice.org beta 3 (nb) OpenOffice.org beta 1 (nn) Språk KDE 3.1 Samisk 1/3-03 Driftshåndbok beta 1 1/5 Nettskole-kurs. Utprøving av Skolelinux 1/9 Driftskurs 1/1-03 Opplæring og drift Sentraliset drift og overvåkning

24 HiG: Fire studenter jobber med systemovervåknig. HiG: Tre studenter jobber med brukeradministrasjon. NITH: Seks studenter jobber med grensesnitt for brukeradministrasjon. NITH: Seks studenter jobber med hjemme-pcprofil. NTNU: Tre studenter jobber med Mac- og Windows-integrasjon. NITH: Seks studenter jobber med Overvåking av nett og diskbruk på skolelinux nettverk.

25 Full HW og SW installasjon Veiledning av hjelpsomme foreldre Kursing av lærere og IKT-ansvarlige Maskinprofiler og tjenesteplassering Brukerforvaltning Drifts- og overvåkningssystemer Programvedlikehold Driftsøkonomi (67/33) Brukerkurs for lærere

26 Teknisk rådgivning til HW-leverandørene Brukt-PC-forretninger Tjenermaskinleverandører (cinet/ibm/hp) Nettverksopplegg og plassering av tjenester (skoler går fra ISDN til bredbånd) Tynnklienter på 3 måter X (ingen lokal harddisk) RDP (gir Windows-program på Linux) Halvtynne klienter (med lokal harddisk) Klargjøring for sentralisering

27

28 Katalogtjener (med integrasjon til Cerebrum) backup domenekontroller (samba/appletalk) hjelpefunksjon (i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune) brannmur og virusbeskyttelse overvåkningsverktøy automatisk oppdatering Forenklet tynnklientoppsett

29 Utvikling Språk (sme/nn/nb) Installasjon Læremidler Driftshåndbok Brukerhåndbøker Innføring Kursing Vedlikehold Oppdateringer Eksperthjelp Selvhjelp

30

31 Besparelser hos Forbrugerinformationen i Danmark ved bruk av fri programvare - april 2001 Open source software - i den digitale forvaltning av Teknologi-rådet i Danmark Levetidskostnader. Et eksamensarbeide på Lindkøping universitet Total Cost of Ownership for Linux in the Enterprise - Robert Frances Group - July 2002 Use of Free and Open-Source Software - in the U.S. Department of Defense Free/Libre and Open Source Software: Survey and Study International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands June 2002

32 Kroner Lønn for datadrift IT-sjefen i Akershus: Generelt er Linuxkompetente folk rimeligere enn Windows-kompetente folk. OpenOffice sparer oss for minst 1,7 mill. i året. 0 Linux US Windos US Norge SSB

33 Innkjøp (entreprise, hw, sw, kabel, utdanning) Installasjon (montering, installasjon, lønn, konsulent) Utdanning (eksterne kurs, interne egenstudier) Støtte (konsulenter, hjelptjeneste) Vedlikehold (datanett, oppgrad., sikkerhetskopi) Produksjonsstopp (uforutsett -> overtid osv.) Øvrige kostnader (lokaler, sikkerhet, utskiftning)

34 Levetidskostnader Kroner (SKR) Linux Linux/Win NT Win NT Antall arbeidsstasjoner Linkøping Universitet: Life Cycle Cost för datanätverk (5. mai 2000)

35 Kontoroppgr. Århus Mill. kr Lisenser Maler Konvertering Installasjon Utdanning Prosjektledelse PC-kjøp 0 MS Office XP OpenOffice Teknolog-rådet i Danmark: Open source software i den digitale forvaltning 17. okt

36 Totalt for 7000 maskiner Mill. kroner PC-kjøp Prosjektledelse Utdanning Installasjon Konvertering Maler Lisenser 0 MS Office XP OpenOffice 56,1% av PC-ene må byttes ut med Office XP Behold alle eldre maskinene med OpenOffice

37 Erfaringer med overganger fra Microsoft til Linux viser at man trenger å bruke like mye ressurser på opplæring det første året som man sparer i årlige lisenskostnader. Ansatte i dataavdelinger må først lære seg de nye programmene, slik at de gjøre rasjonelle valg og slik at de kan lære opp og gi support til sine kolleger. Liker landbrukets ledere Linux? Av Karsten Brøndbo Landbruk.no 2. jan. 2003

38 Linux-kyndige kan betjene tre ganger flere brukere enn Windows-kyndige[1] Linux-kyndige kan betjene 2,5-4,4 flere maskiner enn Windows-kyndige[1] Virksomheten kan doble levetiden på datamaskinene med Linux forteller rektorene Microsoft-program har en feilrate på ~100%. Linuxprogram har en feilrate på < 9% [2] -- Driftsfakta NTNU stabilitetstesting av University of Wisconsin 1995,2000

39

40 Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris. -- Landbruk.no 6. jan. 2003

41 God Linux-kompetanse hos kundene er en trussel for Trustix fordi itavdelingene da klarer seg med nedlastede gratisprogrammer fra Internett. God Linux-kompetanse hos kunden er en trussel for Microsoft fordi itavdelingen da klarer seg med nedlastede gratisprogrammer fra Internett. Kilde: Trustix i Computerworld