Hvorfor. også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005

Transkript

1 Hvorfor også kjent som Debian edu... Skolefolk og kommuner fra Halden og Østfold 2. februar 2005 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. feb Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk

2 Unngå at PC-ene knekker budsjettet Situasjonen i skolen økonomi faglig-pedagogiske krav Erfaringer med sentralisert drift arkitektur bredbånd Advarsel: Noe er spissformulert!

3 Kort demonstrasjon Arbeidsflaten OpenOffice Skifte av språk til fransk

4 De økonomiske realiteter

5 Store forskjeller 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. Årlige MS-lisenser til Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) (Kostnaden pr. PC i Telenor = ) 10 skoler i Nittedal har ½ stilling til drift av 500 PC-er. IKT-veileder har 1-4 timer i uka til «brukerstøtte» for 280 elever og 21 lærere. Totalt 1 1½ stilling til drift... Li ungdomsskole har kr 666 i årlig til utstyr, 400 kr til bredbånd, og 1500 til drift. Utstyr, bredbånd og drift = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har 5-10 ganger mer til IKT

6 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

7 Båndbredde, utstyr og plassering Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT løsning til skolene Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

8 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt

9 En FreeNX eller Citrix-PC? Lokal tykk klient Lokalt installert tynn klient Kjører brukerprogram sentralt Betydelig lokal og sentral administrasjon FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix Programmene kjører lokalt og sentralt

10 Sentralisert drift FreeNX eller Citrix Citrix TK tjenerpark sentralt e post, Fronter 2-8 Mbit/s til og fra Ingen støtte for medierike applikasjoner på Citrixtynnklienter. Nasjonale prøver på tykke PC-er Fil/innlogging lokalt TK AS TK AS TK AS TK AS TK AS For å sikre lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner på hver skole i tillegg til sentrale tjenere Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon Øker behov for båndbredde. Lite gjenbruk av datamaskiner «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~ kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn (1/3 stilling))

11 Ekte tynnklient En eldre PC ( MHz) uten harddisk hvor programmene kjøres fra en tjenermaskin Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

12 Halvtykk klient Nyere gjenbrukte maskiner PC ( MHz) uten harddisk. Klienten kjører også video, Java og Flashspill. Like lite administrasjon som tynnklient Programmene kjører lokalt, administreres sentralt

13 Sentralisert drift med Skolelinux Sentrale tjenester e post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Full støtte for medierike program som nettbasert eksamen på tynnklienter 1 x Fil / TK tjener TK AS TK AS TK AS Gjerne > 100 arbeidsplasser AS TK AS TK TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon Kjører tynnklienter (uten harddisk), bærbare PC-er, halvtykke klienter og arbeidsstasjoner Reduserte krav til båndbredde. Full utnyttelse av brukt-maskiner fra 1995 Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn (1/3 stilling))

14 Art Skolelinux med tynnklienter Skolelinux med halvtykke klienter Skolelinux med FreeNX Windows med Citrix Win lokal Citrix Lokale tjenere Sentrale tjenere 1 1 6* 9* 2 Båndbredde med sentralt plasserte tynnklient-tjenere Fordel Høy (lavmiddels båndbredde ved lokale tjenere) IKT-eksamen på tynnklient. Full gjenbruk av 133 MHz PC-er Lav middels Lav middels IKT-eksamen og medierike appl. på klient. Bedre utnyttelse av båndbredden. Fjerner behovet for tynnklient-tjrnere. Ulempe Flere servere Halvtykke klienter bør ha 450 MHz prosessor Kjøring av brukerprogram Tjenere, båndbredde og klienter Kan redusere antall tynnklienttjenere til 60% Båndbredden sperrer for IKT-basert eksamen Lokalt Lokalt Lokalt og sentralt Lav middels Lav middels Kan redusere antall tynnklienttjenere til 60% Kan bruke Linux-baserte Citrix (TNT) Båndbredden sperrer for IKT-basert eksamen Lokalt og sentralt Kan bruke Linuxbaserte Citrixklienter (TNT) Mange flere stervere Lokalt 3 skoler, 400 elever og lærere og 150 maskiner på hver skole. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig

15 Antallet tjenermaskiner Skolelinux Tynnklienter Skolelinux Halvtykke Skolelinux FreeNX* Windows Citrix* Windows Citrix lokal Sentralt Lokalt 3 skoler. 150 arbeidsplasser og 400 elever og lærere på hver skole * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

16 Driftskostnader Lokal drift Sentral drift Skolelinux Tynnklienter Skolelinux Halvtykke Windows Citrix Kilder: Teleplan, TeleComputing, Utdanningsetaten i Oslo IKT-kontakt på skolen (1/3 stilling) ikke regnet inn

17 Hva forteller dette oss? Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor skal kommunene betaler mer å få mindre? I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: 5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser Det er laget flere skjema for å regne ut hva IKT-løsningen for skolene koster å anskaffe og drifte: Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Dette fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet.

18 Faglig-pedagogiske forhold

19 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

20 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

21 masteroppgaven til Åse Bratthammer Skal du lære matte, må du jobbe med den. Den må drilles. Da hjelper det ikke å kunne lage hundre PowerPoint presentasjoner av teorien. Men ikke all IKT er dårlig IKT. Man må bare være selektiv. Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd. Kilde:

22 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

23 Vårt eget morsmål Målform Antall % Nynorsk Bokmål Nøytrale Stortingsvedtak våren Alle dataprogram skal være på nynorsk

24 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linuxdistribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

25 Brukervennlig «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det» IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole

26 Skolelinux i hele Norge

27 Skolelinux i hele verden I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... SAMSON 3 forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med UNINETT fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 Debian-baserte LinEx i Spania installasjoner på skolene i Extremedura PC-er i offentlig og privat sektor

28 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs Del av Debian miljøet 3 årsverk Medlemsorganisasjon Eget styre 130 aktive utviklere 30 overaktive utviklere 15 oversettere

29 Hva er mest kostbart ved innføring?

30 Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal...

31 Skolelinux innføring (OPIOS) Opplæring Arbeidsmiljøloven 12.3 = brukermedvirkning Bli kjent med Skolelinux-systemet (20 t) Brukerkurs (6 t) Innføring Oppsett og installasjon (2 t) Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner (20-40 t) Opplæring Prosjektering Bygging av datanett om det mangler (320 t) Anskaff bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (8 t) Skaff rimeligste bredbåndsleverandør (8 t) Støtte Veiledning og hjelp (200 t) Systemvedlikehold (250 t) Brukerkurs for alle lærere (6 t) LærerIKT m/openoffice (40 t)...

32 Advarsel ved innføring! Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering Øk innkjøpskompetansen Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt Tenk sentralisert drift, gjerne med driftsavtale Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig-pedagogisk bruk av IT..

33 Spørsmål?.

34 Frihet eller husmann?...

35 Situasjonen i Nittedal våren bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft). Planen var å standardisere på Windows 98 til Etter utprøving av Skolelinux i 2002 ble det besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Skolelinux på 10 av 10 skoler i 2004 Kilde:

36 Eksamen 2003 Det er vel ingen sensasjon, men som IKT ansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene! Bjarne Nielsen IKT-ansvarlig Hakadal ungdomsskole 19. mai 2003

37 Plassering av utstyr med standard Skolelinux Sentralisert drift Sentralisert drift Filtjener Sentralisert drift Fil og TK tjener 0,64-1 Mbit/s 1-2 Mbit/s Mbit/s Mbit/s Fil og TK tjener på skolen Fil og TK tjener på skolen TK tjener på skolen Arb.stasjoner Tynnklienter (+) Laget for å støtte nasjonale prøver i engelsk laget i Macromedia Flash (+) Gjenbruker 133 MHz PC er fra % av PC'er i vgs er eldre enn fra 1999 gjerne < 300 MHz ( ) Tynnklienter som krever flere lokale tjenermaskiner. (Ikke mer enn kravset i en sentral Citrix løsning som hindrer nasjonale prøver)

38 Hvorfor ikke velge Citrix-erstatteren FreeNX på skolene Sentrale tjenester Sentral FreeNX tjener e post, Fronter osv. 2-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner FreeNX klienter Krever sentrale applikasjonstjenere Utnytter ikke nyere bruktmaskiner Får ikke kjørt medierike applikasjoner som IKT-basert eksamen i engelsk Hurum og Kongsvinger tilbyr skolenettet på FreeNX-klienter til de med PC hjemme

39 Halvtykke klienter (Lessdisks) Sentralisert drift Sentrale tjenester som e post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner Halvtykke klienter Fjerner behovet for sentralt plasserte applikasjonstjenere Utnyttet nyere bruktmaskiner fullt ut Kjører medierike program som om det var en standard PC

40 Hamar kommune har regne på bredbåndskostnader Kostnader over 3 år Bredbånd over 3 år Sum investering Sum årlig drift i 3 år Sum totalt over 3 år Sentral tjener (kom) Lokal tjener (kom) Sentral TKtjener (Skolelinux) Lokal tjener (Skolelinux) Sentraldrift (Skolelinux) Kravet om sentralisering av applikasjonstjenere driver bredbåndskostnaden i været Kilde: FLIS rapporten fra Hamar kommune. IKT løsning for 12 skoler

41 Priseksempel 90 arbeidsplasser Alt. 1: Finansiering over 3 år Maskinvare kr pr måned Drift kr pr måned Sum kr pr måned Alt. 2: Betaling av maskinvaren Maskinvare kr Drift kr pr måned Kilde: Telecomputing