Mer om også kjent som Debian-edu

Transkript

1 Mer om også kjent som Debian-edu Møte med Utdanningsdirektoratet onsdag 1. sept 2004 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 30. sept. 2004

2 Vil vite mer om: Linux har ingen Linux-maskiner å se på Presentasjon av Skolelinux bakgrunn Tilgang til konsulenter for testing WAI-validering kvalitessikring innkjøps- og utviklerkompetanse Hva vi tenker Spørsmålene fra Eirik Befring tors. 26 august 2004

3 Kort demonstrasjon Arbeidsflaten OpenOffice Skifte av språk til fransk

4 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

5 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene på den elektroniske landevei. Veiskilt på et språk elevene forstår

6 Vårt eget morsmål Målform Antall % Nynorsk Bokmål Nøytrale Stortingsvedtak våren Dataprogram skal være på nynorsk

7 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

8 Hva er Skolelinux? En helhetlig dataløsning for skolene nettverksarkitektur «ut av boksen» driftskonsept digital brukerprofil OpenOffice og 75 brukerprogram Laget på norsk med utgangspunkt skolens fagplaner Tilpasset realistiske skolebudsjetter

9 Grunnideen Elever med interesse for tekniske ting kan lære gjennom eksempel ved bruk av kildekode laget av dyktige fagfolk Bruk av eget morsmål når man ferdes på den elektroniske landevei Tilby mer datautstyr og programvare for pengene. Mindre tid til vedlikehold. Hindre piratkopiering ved bruk av brukervennlige lisenser

10 Skolelinux arkitektur Internett Brannmur F.eks på innsiden Arbeidsstasjo n/tykk klient Tjener Nettverk sskriver Tynnklient tjener mot backbone mot tynnklient nettverket Tynn klient /24

11 Overordnet arkitektur Bredbånd Tilpasset fiberskoleprosjektet LMS (f.eks. Class Fronter) Sentralisert drift Bredbånd Skole 1 Skole 2 Sentral drift Prøveprosjekt med UFD Tynne/tykke klienter Generisk oppsett God driftspraksis

12 Skolelinux OPIOS Opplæring Arbeidsmiljøloven 12.3 = brukermedvirkning Bli kjent med Skolelinux-systemet (20 t) Brukerkurs (6 t) Innføring Oppsett og installasjon (2 t) Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner (20-40 t) Opplæring Brukerkurs for alle lærere (6 t) LærerIKT m/openoffice (40 t) Prosjektering Bygging av datanett om det mangler (320 t) Anskaff bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (8 t) Skaff rimeligste bredbåndsleverandør (8 t) Støtte Veiledning og hjelp (200 t) Systemvedlikehold (250 t)

13 Noen karakteristikker Startet som et dugndsprosjekt 2. July 2001 Over 200 utviklere og oversettere har bidratt med mer enn dugnadstimer fra juli 2001 til mai 2004 Mere enn 15 utviklersamlinger med fra 7 til 350 deltakere 12 i Norge med «lokal» Skolelinux-utvikling 3 Internasjonalt i Norge, Tyskland og Brazil Systemet for versjonshåndtering «er prosjektet vårt»

14 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs Del av Debian miljøet 3 årsverk Medlemsorganisasjon Eget styre 130 aktive utviklere 30 overaktive utviklere 15 oversettere

15 Hvem bruker Skolelinux? Skoler i hele Norge (Debian-edu) Tyskland og flere land i Afrika følger etter SAMSON 3 (Debian-edu) forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med sentral driftstøtte fra UNINETT Debian-baserte LinEx i Spania med installasjoner på skolene i Extremedura installasjoner i offentlige og privat virksomhet

16 Skolelinux i hele Norge

17 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linux-distribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

18 Brukervennlig «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det» IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole

19 IKT-basert eksamen Det er vel ingen sensasjon, men som IKTansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene! Bjarne Nielsen IKT-ansvarlig Hakadal ungdomsskole 19. mai 2003

20 Økonomi

21 Store forskjeller i kostnader 3 ansatte på full tid drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. Årlige MS-lisenser til Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) ½ stilling til drift av 450 PC-er på 10 skoler i Nittedal. IKTveileder på skolen har 1-4 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever. Li ungdomsskole har kr 666 i årlig investeringsbudsjett og 400 kr til bredbånd til drift og 1066 til utstyr og bredbånd = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har >10 ganger mer til IKT

22 Virkeligheten i skolenorge 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader. Standardisert på Windows 98 til 2008

23 Teleplan og levetidskostnader Tabell 6. Eksempel levetidskostnad skole Scenario Windows tykk (A) Windows tynn (B) Skolelinux (C) Maskinvare Installasjon Opplæring Sum etablering Lisenskostnad (årlig) Maskinvare (årlig) Driftskostnader (årlig) Sum årskostnader Nåverdi over 6 år Andel av Windows tykk Kilde: Teleplan analyse, ekspertintervjuer, leverandører. Alle tall i NOK 1000 ekskl.mva. Forutsetninger: 60 elev- og lærermaskiner med operativsystem og kontorpakke, og at skolen har bredbåndsaksess og lokalnett.

24 27. April 2004 Dårlig utnyttelse av it i norske bedrifter Lav it-produktivitet i Norge Norske bedrifter får mindre ut av sine it-kroner enn finske og svenske. I perioden 1990 til 1995 var Norge best. Det viser en ny OECDundersøkelse. I perioden fra 1996 til 2002 falt Norge ned til en femte-plass. Veksten ble nesten halvert. Foran oss ligger Sverige, Finland, Irland, USA og Østerrike. En årsak, ifølge OECDrapporten, skal være at man man sliter med å skape samsvar mellom it-planer og forretningsmål. Det er små og mellomstore bedrifter som sliter mest med å få full utnyttelse av sine itinvesteringer.

25 Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal

26 Stopp ny teknologi Kommentar om telefonen fra Western Union Telegraph Company (USA): «Et telegram er et dokument. Herr Bells apparat krever bare en røst, og en røst kan ikke festes ned i konkret form. Det ville derfor ikke være dokumentert hva samtalepartnerne måtte komme til å avtale. En forretningsmann ved sine fulle fem ville aldri drive forretninger ved hjelp av et slikt kommunikasjonsmiddel.» «Hallo?!» Norges telefonhistorie (Gyldendal)

27 Bør også prøves i rådhuset Skolene her i Nittedal har vist at de kan ta i bruk data med rimelige maskiner og full datapakke fra Skolelinux. Kan ikke rådhuset gjøre det samme? spør varaordfører Hilde Thorkildsen (Ap) Elevene klarer jo slike programmer som ingen ting på Skolelinux, sier Thorkildsen. Vi voksne bør jo klare det også, sier hun. Varingen 26. mai 2004

28 OpenOffice i Akershus vgs Hindrer piratkopiering grunnet brukervennlig lisens Betydelige omdisponeringer til fordel for primærvirksomheten 3 fylkeskommuner betaler oversettelsene Nåverdi over 5 år MS Office OpenOffice

29 Grunnleggende sosiale rettigheter på den elektroniske landevei

30 Oppskrift Hvetemel Safran Kardemomme (malt) Salt Egg Margarin (smeltet) Sukker Tørrgjær Melk/vann (blanding) 16 dl 1 g 1 ts 1 ts 1 stk 150 g 1,5 dl 1 pk 5 dl Safranbrød (lucekatter) råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode måltid 30

31 Dataprogram Ikoner Filhåndterer HTML-fortolker Tegnsnittmeny Språk Bokmerker Dokumentframviser Utskriftsenhet 15 stk 1 stk 1 stk 1 stk 5 stk 1 stk 1 stk 1 stk råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode dataprogram 31

32 Norges lover 32 Erfaringer og politisk prosesser gir gode lover

33 Menneskeskapte konstruksjoner Har feil og mangler

34 Åpen gjennomgang Skulle uhellet være ute når det gjelder tekniske konstruksjoner, eller samfunnsprosesser, så er skal det gjennomføres en grundig og åpen gjennomgang konstruksjoner og prosesser. Det er viktigere å utbedre feil og mangler enn å sette liv og helse i fare. I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er konstruksjonene åpne og tilgjengelige. Dette gjelder alt fra byggekonstruksjoner til samfunnets lover og prosesser. Vi står på skuldrene til giganter. gir virkemidlet til å skape framtida 34

35 ... skuldrene til giganter En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig - enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted! 35

36 Åpenhet for hvem? Grunnlaget for Microsoft sin suksess var avtalen om å levere operativsystemet DOS til IBM for over 20 år siden. Den gangen hadde Microsoft tilgangen konkurrentens kildekode, Garys CP/M. Microsoft brukte altså uhemmet andres tidligere arbeid for å lage sitt eget operativsystem. Å ha (og gi) tilgang til kildekoden var alminnelig på den tiden. Men det er så vidt vites bare Microsoft som har klart å utnytte denne «friheten» i sin egen kommersielle interesse. Kilde: Arild Haraldsen (digi.no)

37 Universell utforming

38

39 Rutetidene til flytoget

40 Rutetidene for blinde

41 Bygge ned digitale barrièrer H Gjenopprette funksjon med Hjelpemiddel Overvinne barriære med Hjelpemiddel Fjerne Barriære For eksempel adgang til bygning uten trappetrinn Bygg innhold i henhold til åpen standard Med IKT kan blinde se og døve høre

42 Åpne standarder sikrer fritt valg av leverandør Åpne Dokument formater gir valgfrihet Offentlig forvaltning setter premisser

43 HiA undersøkelse av WAI Ca 1200 nettsteder evaluert i Norge 1,4 % er korrekt HTML -- første bud i WAI! kommuner 1,2% korrekt HTML odin 3,4 % Bibliotek 1,6% Datagrunnlag: 1845 offentlige nettsteder fra Norge.no WAI -- Web Content Accessibility Guidelines 1.0 (W3C) 1999

44 Stortingsmelding 40 (Sosialdepartementet) IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. Offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI). Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter. Universell utforming

45 Oppsummering

46 Konkurranse for hvem? Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris. Landbruk.no 6. jan. 2003

47 UFD om Skolelinux Departementet har gjennom særlig kontakt med Skolelinux blitt klar over både potensialet som ligger i å bruke åpen programvare og problemene knyttet til dette. Departementet vil derfor søke å medvirke til at det store dugnadsarbeidet som er lagt ned i bl a Skolelinux kan videreføres i en form som både vil komme skolene til del og samtidig sikre at det gis gode rammebetingelser for de som skal følge opp denne satsingen. Det vil på sikt være den beste måten å ivareta også det initiativet som disse tre fylkeskommunene er involvert i. Kilde: I spørsmål om oversetting av OpenOffice til norsk fra tre fylkesordførere. UFD svarer på vegne av Statsråden (13. mars 2003)

48 Hvem samarbeider Skolelinux med? Udannings- og forskningsdepartementet Flere fylkeskommuner og kommuner UNINETT ABC, USIT In/Out, Greentech, LinuxLabs, LinPro, Telecomputing, Norsk nettskole m.fl

49 Hvorfor er Skolelinux et godt alternativ? mer en dobler mengden utstyr for pengene forlenger levetiden på datautstyret halverer tiden på drift bygger på faglig-pedagogiske verdier er på norsk og 42 andre språk elevene kan fritt bruke programmene hjemme uten lisenskostnader Gir økt konkurranse

50 Kostnader over 6 år Alle beløp i 1000 NOK Etablering Årskostnader Nåverdi 6 år Windows tykk Windows tynn Skolelinux Kilde: Åpen programvare i Norge. Laget av Teleplan på oppdrag fra NHD (okt. 2003)

51 Bygge ned digitale barrièrer H Gjenopprette funksjon med Hjelpemiddel Overvinne barriære med Hjelpemiddel Fjerne Barriære For eksempel adgang til bygning uten trappetrinn Bygg innhold i henhold til åpen standard Med IKT kan blinde se og døve høre

52 Hva handler dette om? Skolelinux handler om å skape og dele bygge videre fra skuldrene til giganter Norsk språk på den elektroniske landevei Dobbelt så mye for pengene, halvering av tiden på IKT-drift Universell tilgang med åpne standarder WAI (Web Accessability Initiativ) Demokrati og konkurranse

53 Konsulenter og krav WAI-validering: Mikael Snaprud på HIA Konsulenter: Freecode ( ) Linpro ( ) salg@freecode.no salg@linpro Krav til IT-anskaffelser: Commonwealth of Massachusetts

54 Spørsmål

55 Muliggjør Fase 1 inntekter Fase 2 språk sentralisert drift bredbånd (fiber) læremidler Uavhengig plattform for tjenester & 3.parts programvare t utgifter 2. juli 2001 sommer 2004 sommer 2006

56 Tjenestefinansiering Vårt bidrag > t Felleskostnader Videreutvikling Oversetting Arkitektur Læremidler Håndbøker og erfaringsdeling Innføring Kursing Vedlikehold Oppdateringer Eksperthjelp Selvhjelp

57 Besøke gjerne de nordiske forbrukerorganisasjonenes nettsted for hjelp med fri og åpen programvare. Nettstedet er etablert av Nordisk ministerråd.