en del av Debian edu...

Transkript

1 Erfaringer med en del av Debian edu... Sentralisert drift med Skolelinux 2008 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 31. Jan 2008 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk

2 Knut Yrvin Telenor in 1986 teleteknisk assistent Høgskoleingeniør elektronikk 1992 Telenor planlegging (fiber, PDH/SDH) Cand.Scient systemutvikling Verdipapirsentralen Konsulent Startet Skolelinux in 2001 med Petter Reinholdtsen En del av DebianEdu Trolltech, direktør utviklersamfunn

3 Unngå at PC-ene knekker budsjettet Situasjonen i skolen faglig-pedagogiske krav økonomi Erfaringer med sentralisert drift arkitektur og bredbånd erfaringer med brukerprogram Advarsel: Noe er spissformulert

4 Skolelinux er: En komplett IT-løsning for skolene nettverkstjenester ut av boksen driftkonsept (ITIL) digital brukerprofil OpenOffice og 75 brukerprogram Laget for elevenes morsmål med hensyn på bruk av IT i skolefagene Laget for skolens budsjett Installasjon 1-2 timer ( klienter) Prøv det med RedHat eller Windows Server

5 Skolelinux i Europa >450 skoler

6 Hva sier eksperter? «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har» Statskonsult 2003:24 s28 «Det er ikke grunnlag for å si at en overgang fra Windows til Linux ikke vil gi et fullverdig pedagogisk tilbud» Utredningen av Linux-alternativet Utdanningsetaten i Oslo «Etter vår vurdering er Skolelinux velegnet i skolen» Vurderingstjenesten Trondheim kommune Skolelinux er velegnet i skolen

7 La oss rydde to ting unna Skolelinux passer ikke i skolen forteller ordføreren i Arendal til toppfolk i Nittedal kommune i Skolene i Nittedal startet å rulle ut Skolelinux i bruker systemet på alle ti skolene. Systemene driftes sentralt fra kommunehuset. IT-veileder har søkt kommunestyret i Nittedal om en dobling av antall PC-er fra 500 i dag, til 1000 i På spørsmål om IT-tjenesten i Arendal har evaluert andre alternativer, er svaret nei! Arendal har nylig brukt 16 millioner på Windows i skolen. Linux ble utelatt fra anbud.

8 Forholdet mellom ferdigheter lært med FOSS og en profesjonell karrière 10% Grunnleggende ferdighet for en karriere Tilleggsferdigheter for en karriere Ferdigheter ikke karriererelevant 26% 64% Rishab Aiyer Ghosh International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands

9 10 Millioner Linux-mobiler solgt med Qtopia 60% av alle mobilene laget av Motorola vil baseres på Linux I løpet av få år[1] Linux på mobiler vil gå forbi Symbian i 2012 sier analytikere[2] Veksten I fri programvare som en del av alle IT-tjenester i Europa vil øke fra 20,5% i 2006 til 32% i 2010[3] Source:

10 Telenor utforsker fri programvare på mobiler og mobile tjenester Studentprosjekt med mobile spill sommeren

11 Estimert salg av Linux-baserte mobiler Estimated Worldwide Linux OS-based mobile phone sales, Source: Informa

12 Faglig-pedagogiske forhold

13 Kort demonstrasjon GCompris StopMotion Film Matematikk Skifte av språk

14 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

15 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

16 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

17 Økonomiske realiteter

18 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

19 Store forskjeller 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. Årlige MS-lisenser til Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) (Kostnaden pr. PC i Telenor = ) 10 skoler i Nittedal har ½ stilling til drift av 500 PC-er. IKT-veileder har 1-4 timer i uka til «brukerstøtte» for 280 elever og 21 lærere. Totalt 1 1½ stilling til drift... Li ungdomsskole har kr 666 i årlig til utstyr, 400 kr til bredbånd, og 1500 til drift. Utstyr, bredbånd og drift = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har 5-10 ganger mer til IKT

20 Erfaringer

21 Erfaringer fra kommuner Kommune Brukere Tot. PC-er (2008) Hurum Kongsvinger Nittedal Oslo Akershus

22 Bemanning Kommune Sentral drift IT-kont.skole Ant PC-er* Hurum ½ stilling 2:40 t/uke 30 Kongsvinger ½ stilling 3:20 t/uke 50 Nittedal ½ stilling 1-2 t/uke 50 Oslo ekstern 12 t/uke 150 Akershus 0,8 stilling 230 * per skole

23 Driftskostnader i 2008 Kroner IKT-kontakt, tjenester, opplæring Operatørkostnad Nittedal Skolelinux Hurum Skolelinux Kongsvinger Skolelinux Oslo Skolelinux Oslo Windows

24 Maskinvare og drift Skolelinux er velegnet for sentralisert drift Linux krever mindre av maskinvaren. Flere datamaskiner for pengene Driftskostnadene med Skolelinux halvtykke (lav kalori) klienter er minst 40% rimeligere enn alle andre alternativ

25 Tekniske forhold

26 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt

27 En FreeNX eller Citrix-PC? Gjenbrukte maskiner PC (> 300 MHz) med liten harddisk Fungerer som grafisk terminal på en lokal tykk klient Brukerprogram kjøres sentralt på program-tjener Betydelig administrasjon lokalt og sentralt FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix Programmene kjører lokalt og sentralt

28 Sentralisert drift FreeNX eller Citrix Citrix TK-tjenerpark sentralt e post, Fronter Fil/innlogging lokalt 2-8 Mbit/s til og fra GT AS GT AS GT AS Gjerne > 100 arbeidsplasser GT AS GT AS GT = Grafisk terminal AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient) Ingen støtte for multimediaprogram med grafiske terminaler når skolen har lav båndbredde (2 Mbps) Man må ha tykke klienter på hver skole for å støtte multimediaprogrammer For å sikre oppgradering av programmer, fil-lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner lokalt på hver skole. Sentrale tjenere kommer i tillegg «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~ kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen, nettverk og maskinvare ikke regnet inn)

29 Ekte tynnklient En eldre PC ( MHz) uten harddisk Programmene kjøres på en tjenermaskin (Flash, Java osv.) Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen. Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

30 Lav-kalori klient Nyere gjenbrukte maskiner PC (> 700 MHz) med liten harddisk Klienten kjører video, Java og Flash-spill Ingen lokal administrasjon (like lite som med tynnklient) Programmene kjører lokalt, filene hentes og lagres sentralt

31 Sentralisert drift med Skolelinux Sentrale tjenester e post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Full støtte for multimediaprogram som nettbasert eksamen på tynnklienter 1 x Fil / TK tjener TK TK TK TK TK Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner HK HK HK AS AS Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HK = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient) Reduserte krav til båndbredde til skolen. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn. Maskinvare og datanett ikke med)

32 Tjenere, båndbredde og klienter Art Skolelinux tynnklienter Skolelinux halvtykke klienter Windows tykke klienter Skolelinux med FreeNX sentralt sentralt Windowsterminalertj. Windowsterminaltj. lokalt Lokale tjenere Sentrale tjenere Antall tjenere totalt Båndbredde med sentralt plasserte klienttjenere Høy Lav middels Lav middels Middels høy Middels høy Lav middels Fordel IKT eksamen på tynnklient. Full gjenbruk av 133 MHz PC er IKT eksamen God støtte for medierike program Fjerner behovet for tynnklienttjenere. IKT eksamen God støtte for medierike program Fjerner behovet for tynnklienttjenere. Reduser antall klienttjenere til 60 % Reduser antall klienttjenere til 60 % Kan bruke Linuxbaserte Citrix (TNT) eller rdesktop på Linux Kan bruke Linux baserte Citrix klienter (TNT) eller rdesktop på Linux Ulempe Flere servere Bør ha klienter med MHz prosessor Bør ha klienter med MHz prosessor Båndbredden sperrer for IKTbasert eksamen Båndbredden sperrer for IKTbasert eksamen 5 skoler, 90 klientmaskiner på hver skole. 450 bruker. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig Mange tjenere

33 Antallet tjenermaskiner Totalt 450 klientmaskiner på 5 skoler Antall tjenermaskiner Sentrale tjenere Lokale tjenere Skolelinux tynnklienter Skolelinux halvtykke klienter Windows tykke klienter Skolelinux FreeNX (sentralt) Windows Citrix (sentralt) Windows Citrix (lokalt) 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

34 Markedspriser 2005 Årlig driftskostnad pr. klient + maskiner (avskrevet over 5 år) Kroner klienter 60 klienter 120 klienter 0 Windows grafisk terminal Windows/Linux tykke klienter Skolelinux tynnklienter Skolelinux halvtykke klienter

35 Båndbredde, utstyr og plassering Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT løsning til skolene Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

36 Hva forteller dette oss? Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor betaler mer for mindre? I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: 5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser Det er laget flere skjema for å regne ut hva IKT-løsningen for skolene koster å anskaffe og drifte: Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet.

37 Hva er mest kostbart ved innføring?

38 Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal...

39 Advarsel ved innføring! Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering Øk innkjøpskompetansen Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt Tenk sentralisert drift, gjerne med driftsavtale Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for fagligpedagogisk bruk av IT..

40 Støtte for kryssplattform «Vi utvikler it's learning - en webbasert applikasjon. For oss er det viktig at denne fungerer på ulike plattformer (OS) og nettlesere. I den forbindelse tester vi også med ulike linux-distribusjoner.» IT-solutions august 2005 Forretningsmessig uklokt å droppe Linux.

41 Spørsmål?