Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm)

Transkript

1 Notat om Kostnadsbildet: InnsIKT-basert Skolelinux Av Tosten Tøfte, Knut Yrvin 29. november 2004 Til LISE-utredningen Utdanningsetaten i Oslo v/tollak Mortensen, Finn-Arne Johansen 1 Kostnadsbildet Utregningen til Teleplan gjelder 60 datamaskiner med nåverdi over 6 år. Det er verdt å merke seg at utregningen til TeleComputing ikke har med InnsIKT-funksjoner som skolebytte og «livstidslagring». Dette er løst i den InnsIKT-tilpassede løsningen med Skolelinux. Vi har ikke tatt med driften av tykke klienter fra Teleplan. Derimot har vi sakset inn hvordan tallene ser ut om man kjøper gjenbrukte datamaskiner fra InOut og drift og support fra driftsoperatøren TeleComputing. Dette viser at markedsaktører som sentraldrifter Skolelinux leverer en helt annen og lavere pris enn utregningen til Teleplan. Teleplan ser på på enkeltskoler som har IKT-ansvarlig som drifter selv. Scenario Windows tynn (B) Skolelinux (C) Skolelinux (TC / InOut) Maskinvare Installasjon Opplæring Sum etablering Lisenskostnad (årlig) Maskinvare (årlig) Driftskostnader (årlig) Årlig Driftskost pr. arb.pl. 4 2,67 0,8 Sum årskostnader Nåverdi over 6 år Andel av Windows tykk (Teleplans nåverdiberegning av 60 tynnklienter med maskinvare og drift over 6 år. Alle tall i NOK). For å illustrere hvorfor man ikke direkte kan bruke tabellen fra Teleplan holder det å vise til hva driftstjenester koster i markedet. Vi har satt opp kostnadene regnet fra tallene til Teleplan med lokal drift, TeleComputing med sentralisert drift av Skolelinux, og tall fra drift av Microsoft-program i InnsIKT-løsningen til Utdanningsetaten i Oslo. Alle klientmaskiner og lisenskostnader er tatt helt ut av tabellen, noe som må regnes inn i tillegg for å få hele kostnadsbildet. Teknologi Driftsansvar Art klienter Windows tynnklienter (Teleplan) Lokalt på skolen drift Skolelinux tynnklienter (Teleplan) Lokalt på skolen drift Windows-drift med Siemens Business Services som i InnsIKT Sentralt i et driftssenter (hvor operatør betaler tjenermaskiner, gir support mm) drift + tjenere Skolelinux-drift med tynnklienter fra TeleComputing Sentraldrift fra et driftssenter (operatør betaler ikke tjenermaskiner, men gir support og helpdesk som i InnsIKT) drift + tjenere = (OBS: Klienter, kabling på skolen og bredbånd er ikke med. 3 års flat avskrivning på utstyr). SLX Debian Labs 1/5

2 Tabellen synliggjør store besparelser ved å sentraldrifte Skolelinux. Avtale med TeleComputing koster 800 kroner pr. klient. Dette er bare 30% av de kronene Teleplan skriver Skolelinux koster å drifte lokalt. Legger man til tjenermaskiner koster sentralisert drift med Skolelinux 43% av en lokaldriftet installasjon uten kostnadene med tjenermaskiner. Tabellen gir ikke en oversikt over hvordan man kan redusere antall tjenermaskiner som står sentralt og lokalt ved bruk av halvtykke klienter. Samvirke med det elevadministrative systemet SATS er et viktig krav i en InnsIKT-løsning. Skolelinux bruker Cerebrum til dette. Cerebrum er ikke med i driftskostnadene til TeleComputing. Heller ikke skolebytte-funksjonen er med. Utdanningsetaten har skolebytte-funksjonen i dagens InnsIKT-løsning. Derfor må det gjøres noen grep om opptil 175 skoler og brukere skal bruke Skolelinux som en del av InnsIKT. Ut over dette vil det også medføre betydelige kostnader på skolene som ikke har lagt opp nettverkskabling. Anskaffelse av klientmaskiner, skrivere og annet utstyr er heller ikke med i tabelen over. Vi regner på hva det vil koste å tilpasse, drifte, og gi passende utstyr til Oslo-skolene med en InnsIKT-basert Skolelinux-løsning. 1.1 Hva koster Skolelinux i InnsIKT? Her er en strukturert gjennomgang av kostnadselementene og et enkelt kostnads overslag over hva en årlig driftskostnad vil være for Oslo kommune ved bruk av en integrert Skolelinux i InnsIKT. Kostnadene er basert på flat avskrivning over 6 år. Det er ikke beregnet rente kostnader osv. Kostnadselementene som er tatt med i overslaget er følgende: Integrasjonskostnader for Skolelinux i InnsIKT. Vi bruker overslaget som er gitt UDE i InnsIKTrapporten. Integrasjonskostnaden er fordelt på stk PC-er i skolen. Dermed er ikke summen avhengig av en full utrulling av Skolelinux på alle skolene i Oslo, men krever at minst 25% av skolene går for en InnsIKT-basert Skolelinux-løsning. Integrasjonskostnader avskrives over 6 år. All maskinvare avskrives over 3 år. Oppsumering av elementer: Tjener-kostnader sentralt (les: på sentralt driftsenter). Beregnet bruk av 40 tjenere, 8 tjenere til E- post, 2 til backup, 12 til sentral filtjeneste, 2 til sentral navnetjeneste, ldap, 2 til Cerebrum. 2 til overvåkingstjenester. Til slutt 12 testservere og reserve. Kostnaden for en server 2x3GHz CPU, 2 GB minne, 2 x 146 GB disk er Kr. For lagring trengs 8 stk JBONE disk rack med 1 TB hver. (2 til E-post, 4 til sentralt fillager, 4 til test/reserve.) JBONE Diskrack koster pr stk (1 TB). Backup løsning Server kostnader lokalt (her: lokalt på hver skole). Server som i punkt over. Klientkostnader på hver skole. Kalkulasjon med gjenbruk av PC'er basert på tilbud fra InOut. Dette tilbudet er for 30 klienter og server.fratrekt server kostnad sitter vi da med Kr pr klient. Driftkostnader basis med callsenter (basert på Telecomputings tilbud gitt til Oslo skoler i dag) Linje kostnader for hver skole, tatt gjennomsnitt pr skole pr år. Utvidelse av Telecomputings basistjenester til å være i henhold til InnsIKT konseptet. (Her er en byttetjeneste for maskinvare en kalkulert kostnad, ikke basert på noe reelt tilbud). SLX Debian Labs 2/5

3 Beregnete årlige kostnad for hver enkelt kostnadselement pr klient PC: Sentrale kostnader Kr/år Integrasjon: ( / 6 år) / klienter 250 Sentrale tjenere: (40) + lagringenheter(8): ( / 3 år) / Backup: 2 x 6 drives LTO rack ( / 3år) / Kostnad lokale Servere(44): ( / 3år) / Sentraldrift med support (helpdesk osv.): 800 HW byttetjeneste klient: 350 Totale sentrale driftskostnader pr år Kostnader lokalt på skolen: Linjeleie ( / 150 klienter pr skole) 240 Klientpris (2 000 / 3år) 670 Annet (FW + skrivere) 90 Totale kostnader for maskinvare Dette gir en totalkostnad for InnsIKT-basert Skoellinux inkludert driftsjenester, support, callsenter, tjener-maskiner og klient-maskiner Dette gir en total driftskostnad for hele Oslo skolen på Kr årlig ( PC-er) med gjenbrukte klienter. Om vi baserer regnestykket på ny maskinvare på klientene blir merkostnaden Kr/år. Da blir totalen for Oslo på Utregninger fra «Prosjekt 20»-søknaden fra Skolelinux til bystyret har noe høyere kostnadsanslag enn driftsavtalene TeleComputing og andre tilbyr i markedet. Årsaken er at man også tar høyde for kabling på skolen, og ekstra strømkontakter til datamaskiner i klasserom hvor dette mangler. En utprøvingsperiode i en InnsIKT-løsning vil også kreve noen funksjoner i tillegg som skolebytte og samvirke (integrasjon) med elevadministrativt system (som heter SATS). Tallene over tar hensyn til integrasjonskostnader med datamaskiner. Løsningen skallerer godt, og man kan godt bygge ut klienter og brukere. I utredningen under har vi tatt vekk kabling av skolen. Hva det koster å lage en InnsIKT-basert Skolelinux-løsning er tatt med. Detaljert overslag over hva en integrasjon koster kommer her. 1.2 Integrasjon av Skolelinux i InnsIKT vi har her ett overslag over hva integrasjonen av skolelinux i innsikt vil koste grovt fordelt på tjenesteelementer. Integrasjonskostnadene tar høyde for at løningen skal brukes på alle 175 skoler med brukere i Oslo-skolen. Beløpet vil være et helt annet og lavere ved gjennomføring av et eventuelt mindre utprøvingsprosjekt på f.eks. 5 skoler. SLX Debian Labs 3/5

4 Nr. Funksjon Overslag 1 Cerebrum sentralt BAS-system (SATS->Cerebrum) Overføring av data mellom AD og Cerebrum. Pakking og testing av Cerebrum i Skolelinux. Administrasjonsgrensesnitt. 2 Fast IP, seriell, VPN Gi enklere og mer fleksibel administrasjon av IP adresser og domenenavn. Inkludere en ferdig konfigurert VPN løsning som endel av Skolelinux. 3 Sentralisert e-post Domenehåndtering Klynget løsning (Cluster) Filtre mot søppelpost og virus 4 Vev-hotell Oppsett av enkelt Vev-hotell med redundans og mulighet for enkel skalering. Oppsett av enkelt system for administrasjon og publisering 5 Lessdisks Konfigurering og uttesting av Lessdisks for Skolelinux i InnsIKT. 6 Kontrollert gjenstart Metode for kontrolert gjenstart av server ved behov. Linux har mekanismer som gjør dette mulig som standard. Her vil dette innbefatte bruk av reserve tilgangsmetoder som modem, og integrering av dette inn i InnsIKT-løsningens driftsmiljø. 7 Sikkerhetskopiering Oppsett og testing av backup-løsning. Herunder testing av backup medie, og testing av rutiner for full tilbakeføring av data. I tillegg en lokal katastrofeplan. Inkludert er nødvendig lisenser for klienter til driftsoperatørens eksisterende backupsystem. 8 Mellomtjener (Proxy) Oppsett av sentral mellomtjener. 9 Skolebytte Overføring av brukerdata fra AD til Cerebrum eller andre veien. Overføring av brukerfiler fra eksisterende system til nytt system. Uthenting og overføring av e-post fra eksisterende e-post-tjener til nytt system. 10 Overvåkning driftssenter Oppsett og konfigurering av overvåkingstjeneste med lokale agenter. Nødvendige lisenser for kommersielt overvåkingssystem i bruk hos driftsoperatør. 11 Distribusjon Software distribusjon med nødvendige statusrutiner Totale integrasjonskostnader Kostnadene er basert på bruk av det eksisterende utviklerfellesskap Skolelinux og Debian representerer. Dette fordi en tung forankring åpen kildekode miljøet er viktig av 2 grunner. 1) Unngå å starte fra begynnelsen. Sikre gjenbruk av både kunnskap og kildekode. 2) Sikre at fellesskapet kjenner eierskap til løsningen og vedlikeholder denne. Dette for i så stor grad som mulig å unngå å måtte vedlikeholde løsningene selv. Tanken er at all vedlikehold foretas av kilden for en programvarepakke. Dette vil fortrinnsvis være den enkelte pakke utvikler miljøet. Overslaget vil høyst sannsynlig måtte justeres noe ned ved en detaljert gjennomgang. Dette fordi vi kan SLX Debian Labs 4/5

5 gjenbruke løsninger laget av andre kommuner og pågående statlige prosjekt. Denne fordelen er ikke regnet inn. I tillegg kan del-løsninger fra et eventuelt utprøvingsprosjekt gi betydelig gjenbruk. Kostnadene inneholder ikke maskinvare men noen lisenser knyttet til backup og overvåkning som er de eneste steder det er tenkt å bruke produsenteid programvare. Systemløsningene vil resultere i sterk grad av automatisering og industrialisering ved å lage debian-edu-pakker. Industrialisert gjenbruk vil gi lavere vedlikeholdskostnader. SLX Debian Labs 5/5