Sentralisert drift med

Transkript

1 Sentralisert drift med 1. nov 2004 en omforent løsning tilpasset skolene i Oslo Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 1. nov Kun til fri kopiering. Krediter forfatter ved gjenbruk :-)

2 Vil vite mer om: Skolelinux Den økonomiske situasjonen i mange skoler flere kommuner kjører Skolelinux sentralt i dag nasjonale prøver med Macromedia Flash Sentralisert drift nye krav til Skolelinux fra både UDE og UFD bredbåndskostnader kan velte gode planer uavhengig av om dette er Windows eller Linux omforent Skolelinux løsning med halvtykke klienter

3 De økonomiske realiteter

4 Store forskjeller 3 ansatte på full tid drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. Årlige MS-lisenser til Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) 10 skoler i Nittedal har ½ stilling til drift av 500 PC-er. IKT-veileder på skolen har 1-4 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever og 21 lærere. Totalt 1 1½ til drift for 10 skoler. Li ungdomsskole har kr 666 i årlig investeringsbudsjett, 400 kr til bredbånd, og 1500 til drift. Utstyr, bredbånd og drift = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har >10 ganger mer til IKT

5 Situasjonen i Nittedal våren bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft). Planen var å standardisere på Windows 98 til Etter utprøving av Skolelinux i 2002 ble det besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Kjører Skolelinux på 7 av 10 skoler Kilde:

6 Hva er Skolelinux? En helhetlig dataløsning for skolene nettverksarkitektur «ut av boksen» driftskonsept digital brukerprofil OpenOffice og 75 brukerprogram Laget på norsk med utgangspunkt skolens fagplaner Tilpasset realistiske skolebudsjetter

7 Skolelinux klassisk arkitektur Internett Brannmur F.eks på innsiden Arbeidsstasjon/ tykk klient Tjener Nettverk sskriver Tynnklient tjener mot backbone mot tynnklient nettverket Tynn klient /24

8 Overordnet arkitektur etter råd fra UFD og UNINETT ABC Effektiv bruk av bredbånd LMS (f.eks. Class Fronter) Forenklet innlogging med Cerebrum Sentralisert drift i flere kommuner (Kongsberg, Hurum, Kongsvinger) Sentralisert drift Bredbånd Generisk oppsett (gjenbruk fra 12 år praksis nasjonalt Skole 1 Skole 2 forskningsnett for U&H sektoren) God driftspraksis Tynne/tykke klienter Felles Elektronisk IDEntitet UFD støtter FEIDE og driftskonsepter med Skolelinux

9 Utfordringer knyttet til bredbånd Man står i fare for å betale store beløp for båndbredde uten og hente ut store gevinster knyttet til drift, arkitektur og valg av programvare.

10 Flere kjører sentralisert drift med Skolelinux i dag Hurum kommune Alle Skolelinuxtjenerne på kommunehuset Kongsberg kommune Skolelinux filtjener på kommunehuset AS AS Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 1 Skole 2 AS AS AS tjener tjener 2 Mbit/s pr. klient gir høyere krav til båndbredde om tjener står sentralt Trenger midels til høy båndbredde med filtjener sentralt og -tjener lokalt Støtter til mediarike applikasjoner F.eks. nettbasert eksamen i engelsk våren 2005 Kilde: Med sentralt plasserte tynnklient-tjenere må man ha 100 Mbit/s til skolene

11 Plassering av utstyr med klassisk Skolelinux Sentralisert drift Sentralisert drift Filtjener Sentralisert drift Fil og tjener 0,64-1 Mbit/s 1-2 Mbit/s Mbit/s Mbit/s Fil og tjener på skolen Fil og tjener på skolen tjener på skolen Arb.stasjoner Tynnklienter (+) Laget for å støtte nasjonale prøver i engelsk laget i Macromedia Flash ( ) Krever flere lokale tjenermaskiner enn det UDE ønsker

12 Hamar kommune har regne på bredbåndskostnader Kostnader over 3 år Bredbånd over 3 år Sum investering Sum årlig drift i 3 år Sum totalt over 3 år Sentral tjener (kom) Lokal tjener (kom) Sentral tjener (Skolelinux) Lokal tjener (Skolelinux) Sentraldrift (Skolelinux) Kravet fra UDE om sentralisering av applikasjonstjenere driver bredbåndskostnaden i været Kilde: FLIS rapporten fra Hamar kommune. IKT løsning for 12 skoler

13 Klassisk Skolelinux bryter med kravene fra UDE UDE vil ha sterk sentralisering og færrest mulig tjenermaskiner på skolen (helst ingen) UDE vil ha ekstern driftsoperatør UDE har lempet på kravene Det gjelder plassering av tjenermaskiner med 1 2 maskiner på skolene (som er logisk grunnet krav til båndbredde) Citrix tynnklienter på Windows kjører ikke IKTbasert eksamen med medierike program sier teknikkere på

14 Hva er Skolelinux forslaget Redusere behovet for båndbredde Kjøre en samlende arkitektur framfor to forskjellige strukturer som med Citrix og Windowsarbeidsstasjoner i dag Gjenbruke brukt PC er som halvtykke klienter uten harddisk Redusere antall steder som ting kan gå galt Sikre en pris på ~800 kroner i drift pr. arbeidsplass Gå fra stykkpris pr. bruker til fast stykkpris pr. maskin

15 Brukt-PCer uten harddisk Før var det MHz prosessor og 32 MB minne (Linuxtynnklienter) Nå gjerne MHz prosessor og 256 MB minne Utmerket som halvtykke klienter (Lessdisks)

16 Omforent Skolelinux-løsning for å redusere kravet til bredbånd Sentral FreeNX tjener 2-8 Mbit/s FreeNX klienter Sentralisert drift Sentrale tjenester som e post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s Filtjener Arb.stasjoner Halvtykke PCer FreeNX er en Citrix-erstatning som krever 20-40kbit/s ved tekstorienterte brukerprogram. Dette er en Siemens Business Solution «etterlikning». Kan få problemer med medierike applikasjoner ved IKT-basert eksamen som FreeNX støtter... Må vedlikeholde to forskjellige strukturer for kjøring av brukerprogram (både sentral og lokale driftsmiljøer for kjøring av dataprogrammene) Dette handler kun om økonomi og funksjonalitet Halvtykke klienter (Lessdisks) kan erstatte eller kjøres i parallell med ekte Linux tynnklienter og FreeNX (Citrix-erstatteren). Ingen problemer med å kjøre IKT-basert eksamen og medierike programmer. Får utnyttet nyere bruktmaskiner svært effektivt! Slipper unna med å kjøre en struktur for kjøring av sluttbrukerprogram uten å ekskludere muligheten til og kjøre FreeNX (Citrix-erstatteren)

17 Citrix tjenerpark sentralt e post, Fronter Fil/innlogging lokalt Sentral drift med Windows (forenklet gjengivelse) 2-8 Mbit/s til og fra AS AS AS Oslo kommune Gjerne > 100 arbeidsplasser på hver skole AS AS Liten eller ingen støtte for medierike applikasjoner på Citrix tynnklienter. Nasjonale prøver må kjøres på lokale arbeidsstasjoner Har satt opp 1 2 tjenermaskiner pr. skole for å sikre innlogging og fil på lokale arbeidsstasjoner (ca 20 30% dekningsgrad) «Dobbel» infrastruktur med både lokal og sentral kjøring av sluttbrukerprogram. Øker behov for båndbredde > 3000 kroner i driftskostnad pr arbeidsplass Dobbel struktur for kjøring av brukerprogram

18 Sentrale tjenester e post, Fronter osv. 1 x Fil / H tjener Sentralisert drift med omforent Skolelinux 1-8 Mbit/s til og fra H AS H AS AS AS AS Gjerne > 100 arbeidsplasser på hver skole H = HalvTykk Klient Full støtte for medierike program på halvtykke klienter. Full støtte for nettbaserte eksamner. Holder med 1 eneste tjenermaskin på skolen til støtte for halvtykke klienter (uten harddisk), bærbare PC-er, lokale arbeidsstasjoner og ekte tynnklienter Reduserte krav til båndbredde. Full utnyttelse av nyere bruktmaskiner (som ofte har 1 GHz prosessor) 800 kroner i driftskostnad pr arbeidsplass Enkel struktur for kjøring av brukerprogram

19 Teleplan om Skolelinux levetidskostnader Scenario Windows tykk (A) Windows tynn (B) Skolelinux (C) Skolelinux (TC / InOut) Maskinvare Installasjon Opplæring Sum etablering Lisenskostnad (årlig) Maskinvare (årlig) Driftskostnader (årlig) Årlig Driftskost pr. arb.pl. 6,67 4 2,67 0,8 Sum årskostnader Nåverdi over 6 år Andel av Windows tykk Mange skoler bruker TeleComputring til sentralisert drift av Skolelinux i dag. 800 kroner pr arbeidsplass Alle beløp i 1000 NOK. 60 arb.plasser i nett. Nåverdi over 6 år. Kilde: Teleplan Åpen programvare i Norge nov 2003

20 Økonomi med OpenOffice i Akershus vgs Hindrer piratkopiering grunnet brukervennlig lisens Betydelige omdisponeringer til fordel for primærvirksomheten 3 fylkeskommuner betaler oversettelsene Nåverdi over 5 år MS Office OpenOffice Trenger videre finansiering Kilde: Skoleavtalen med MS i Trondheim kommune 6000 datamaskiner

21 Opplegg for innføring med Skolelinux Opplæring Arbeidsmiljøloven 12.3 = brukermedvirkning Bli kjent med Skolelinux-systemet (20 t) Brukerkurs (6 t) Innføring Oppsett og installasjon (2 t) Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner (20-40 t) Opplæring Brukerkurs for alle lærere (6 t) LærerIKT m/openoffice (40 t) Prosjektering Bygging av datanett om det mangler (320 t) Anskaff bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (8 t) Skaff rimeligste bredbåndsleverandør (8 t) Støtte Veiledning og hjelp (200 t) Systemvedlikehold (250 t)

22 Erfaringer fra skolene selv

23 Brukervennlig «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det» IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole

24 IKT-basert eksamen Det er vel ingen sensasjon, men som IKTansvarlig på en skole uten noen som helst tidligere erfaring med Linux, er det en glede å ha gjennomført eksamen i norsk for en gruppe 10.klassinger uten problemer av noen art (ikke at jeg hadde ventet meg problemer heller, men likevel...) med Skolelinux og OpenOffice på maskinene! Bjarne Nielsen IKT-ansvarlig Hakadal ungdomsskole 19. mai 2003

25 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linux-distribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

26 Skolelinux i hele Norge

27 Skolelinux i hele verden? I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... SAMSON 3 bygger på Skolelinux forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med sentral driftstøtte fra UNINETT videreføring av forskningsnettet for hele universitet og høgskolesektoren. Etablert i 1992 «Skolelinux» i Spania installasjoner på skolene i Extremedura PC-er i offentlig og privat sektor

28 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs Del av Debian miljøet 3 årsverk Medlemsorganisasjon Eget styre 130 aktive utviklere 30 overaktive utviklere 15 oversettere

29 Noen karakteristikker Startet som et dugndsprosjekt 2. July 2001 Over 200 utviklere og oversettere har bidratt med mer enn dugnadstimer fra juli 2001 til mai 2004 Mere enn 15 utviklersamlinger med fra 7 til 350 deltakere 12 i Norge med «lokal» Skolelinux-utvikling 3 Internasjonalt i Norge, Tyskland og Brazil Systemet for versjonshåndtering «er prosjektet vårt»

30 Forbedringer av driften Forenklet oppsett av fast IP (tar ~30 min i dag) Felles Elektronisk IDEntitet (FEIDE) Kun et brukernavn og passord Industriell overvåkning/konfigurasjonsstyring Bruk av grep gjort i SAMSON 3

31 SAMSON Samson ( ) Lenge før Internett var et kjent begrep fikk UNINETT gjennomslag for å utvide nettet fra universitets og nettforskningsmiljøene til hele akademisk sektor i Norge. Siden kompetanse på dette området var mangelvare ble det utviklet en standardisert tjenerløsning som var fleksibel nok til å kunne tilpasses lokale behov, og både kunne oppdateres sentralt og administreres lokalt. Nesten hundre samsonmaskiner ble utplassert i løpet av ett år.

32 SAMSON Samson er en tjenermaskinløsning UNINETT tilbyr sine nettkunder. Tilbudet inkluderer: installasjon av operativsystem og tjenester konfigurasjon av tjenestene etter lokalt behov sentralisert systemdrift utvidelse til nye tjenester tilpasset bruk i utdanningssektoren hurtig sikkerhetsoppdatering ved eventuelt behov fleksibelt samspill mellom lokale og sentrale driftsoppgaver

33 SAMSON 3 Samson (2004 >) For UNINETT som drifter og vedlikeholder Samson maskinene er det ønskelig å komme over på en moderne plattform med gode verktøy for administrasjon og vedlikehold. Den nye plattformen vil være basert på Skolelinux, men i tilfeller hvor det er behov for nyere versjoner av program pakker enn det Skolinux tilbyr vil disse hentes fra andre pakke arkiv.

34 På plass i neste Skolelinux Skolelinux basert på sarge KDE 3.2.X OpenOffice på norsk Snøfrix programmer Sikkerhetsgruppe også for testutgaven av Skolelinux Vedlikeholdsavtale med SDL og operatører Vedlikehold og forbedringer av arkitektur Sikkerhetsfikser av Debian edu pakker

35 Eksterne bidrag FEIDE tilpasningen gjøres av UNINETT ABC Penger er bevilget i 2004 Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Bevilgning på fra UFD. Skolelinux er operatør Medspillere: Utdanningsdirektoratet, Skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner, samt private skoleeiere

36 FEIDE Felles Elektronisk IDEntitet for universiteter, høgskoler, videregående skoler og grunnskoler. Prosjektet lager sektorens system for pålitelige persondata, sikker identifikasjon av brukere av nettjenester og tildeling av rettigheter til systemene. salary syst. FEIDE AD Windows Student syst. LDAP Single sign on LDAP Fronter Skolelinux

37 Hvem samarbeider med Skolelinux? Udannings- og forskningsdepartementet Flere fylkeskommuner og kommuner UNINETT ABC In/Out, Greentech, Alternativ Data, LinuxLabs, LinPro, TeleComputing, Norsk nettskole, IBM, HP, Dell, Fujitsu-Siemens Nest siste

38 Universell utforming

39 Blinde kan «se»

40 Rutetidene til flytoget

41 Rutetidene for blinde

42 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (Stortingsmelding 40) IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. Offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI). Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter.

43 Åpne standarder sikrer fritt valg av leverandør Den omforente løsningen med Skolelinux skal sikre fritt valg av leverandør på samme måte som i telemarkedet. Følger kravene til offentlige IT-anskaffelser fra Nordisk råd Merkelig nok samsvarer dette med kravene i Stortingsmelding 40.

44 Grunnideen Elever med interesse for tekniske ting kan lære gjennom eksempel ved bruk av kildekode laget av dyktige fagfolk Bruk av eget morsmål når man ferdes på den elektroniske landevei Tilby mer datautstyr og programvare for pengene. Mindre tid til vedlikehold. Hindre piratkopiering ved bruk av brukervennlige lisenser